Infrastruktursatsing på hydrogen

Tilrettelegging for infrastruktur for alternative drivstoff er politisk prioritert i fylkeskommunen. I budsjettet for 2012 ble det bevilget 20 millioner kr til dette formålet. I tillegg har man vedtatt at fylkeskommunen skal bidra økonomisk til å sikre driften av de eksisterende hydrogenstasjonene i en overgangsfase.

Det er viktig å videreutvikle vårt energisystem slik at vi får en sikker og miljøvennlig energiforsyning i fremtiden og at folk får anledning til å skaffe seg energi til en fornuftig pris. Vannkraft og olje har vært fundament for utviklingen av det norske velferdssamfunnet. Norge kan bli en viktig aktør i utviklingen av fornybare energiressurser hvor hydrogen er en energibærer i tillegg til elektrisitet. Min oppfordring til næringslivets aktører er å være med å bidra til å videreutvikle Norge som en fremtidsrettet energinasjon med stor verdiskaping.

Statoil ASA har dessverre valgt å avslutte sitt engasjement innen hydrogen og hydrogenstasjoner, og det nyopprettede Hydrogen Operations AS (HYOP) har overtatt stasjonene for å sikre videre drift, etter avtale med Statoil.  Den vanskelige situasjonen som har oppstått etter at Statoil har trukket seg fra sin hydrogensatsing har skapt behov for å finne nye løsninger, både på kort og lang sikt. Akershus fylkeskommune vil derfor bidra til at det nye selskapet HYOP blir i stand til å gjennomføre etableringsfasen. Alternativet vil være at den infrastrukturen som Statoil har skapt må avvikles. Skjer dette vil det bare være 2 stasjoner tilgjengelig for persontransport (Gaustad og Lillestrøm).

Situasjonen innebærer en risiko for at finansieringsplanen for driften ikke vil bli gjennomført, men situasjonen tilsier at man bør strekke seg langt for å sikre at det ikke skjer brudd i driften av distribusjonen for hydrogen.

Videre prosess for den regionale hydrogenstrategien pågår og vil bli lagt frem til behandling på i fylkestinget i 2013. Strategien vil være grunnlaget for en sak om fylkeskommunen langsiktige engasjement i tilretteleggingen for hydrogen som drivstoff.

Mindre salt på veiene i Akershus

Fylkestinget har i dag behandlet tiltak for å begrense saltbruk på fylkesveiene. Denne strategien vil redusere saltbruken med 20 til 30 %. Strategien er et nødvendig første skritt i arbeidet for å redusere saltbruken på veiene våre.

Bakgrunn for saken er at saltforbruket på norske vinterveier har eksplodert de siste årene. Sist vinter ble det brukt 240.000 tonn salt på landets veier, mens tallet for fem år siden var 165.000 tonn. Bare på Romerike ble det strødd over 18.000 tonn salt sist vinter.

Den viktigste grunnen til at vinterveier saltes, er hensynet til trafikksikkerheten. Men saltet har fått mye pepper de siste årene. Forurensing av vann og vegetasjon, skader på bruer og tunneler, bil- og bremseskader og trafikkfarlig saltsørpe er noe av det saltet får skylden for.  Det er derfor behov for innstramminger. I dag kan det virke som om det saltes også når det ikke er nødvendig å salte. Saltforbruket kan halveres hvis det settes inn begrensninger og innføres nye tiltak på ulike veistrekninger.

Fylkestinget er derfor glad for at Statens vegvesen setter i gang flere tiltak som vil redusere saltforbuket.  Det vil bli bedre mekanisk fjerning av snøen. Det gjennomføres også en overgang til lavere vinterdriftsstandard uten salting på veier med ÅDT under 3000. Samt iverksettes den nye saltinstruksen med tydelige krav til når og hvordan det skal saltes.

Fylkestinget ber også fylkesrådmannen komme tilbake med en ny sak som redegjør nærmere for hvordan SaltSMART sine anbefalinger om krav til driftskontrakter som belønner god vinterdrift med lavt saltforbruk kan implementeres i Akershus og hvilke økonomiske konsekvenser dette vil ha. Samme saken bør ha en oversikt over når driftskontraktene skal fornyes. Det bes om at saken også belyser hvordan nye kontrakter sikrer at naturmangfoldsloven overholdes.

For øvrig vil man at man vurderer om det på enkelte gang- og sykkelveger ikke skal strøs på deler av vegen slik at det blir mulig å benytte spark.

Miljøvennlig transport

Akershus er ett av de ledende fylkene i landet i elektrifisering av vegtransport. Vi har flest forhandlere som selger elbiler (26 st.), flest ladbare biler blant alle fylker (2170 st.), flest etablerte hurtigladepunkter (8 st.) og over 600 etablerte ladepunkter per oktober 2012. Kun Oslo har flere etablerte ladepunkter enn Akershus. Gjennom satsingen vår legger vi til rette for at elbiler skal kunne brukes som et reelt alternativ til fossilbiler i vår region.

Regional planstrategi slår fast at klima og miljø skal være en premiss for all planlegging og utvikling i Akershus fylkeskommune. Klimaplan 2011-2014 har vedtatt ambisiøse mål for utslippskutt. Blant disse har vi satt som mål å være et foregangsfylke innen klima og miljø, og dette implementeres blant annet i klimaplaner i kommunene i fylket. Vi setter også i verk mange tiltak for reduksjon av klimautslipp. Det er derfor viktig at dette også skal gjelde for egen virksomhet.

Utslipp fra transportsektoren er vår største utfordring i Akershus, og tiltak for å substituere fossile tjenestereiser med kollektivtransport, sykkel og gang, og overgang til nullutslippskjøretøy er sentrale tiltak. Fylkeskommunen ønsker derfor å stimulere til redusert klimagassutslipp blant sentraladministrasjonens ansatte. Det legges til grunn at ansatte i størst mulig utstrekning reiser kollektivt på tjenestereiser. Der det er lite hensiktsmessig å reise kollektivt ønsker vi å stimulere til fossilfri transport ved tjenestereiser. Ved å benytte nullutslippsbiler i egen virksomhet, sammen med eksisterende satsing på utvikling av infrastruktur og økt tilrettelegging for bruk av alternative drivstoff, viser vi at vi ønsker å gå foran med et godt eksempel ovenfor både egne ansatte og innbyggere i fylket.

I tråd med politiske føringer og retningslinjer for reduksjon av klimagasser i transportsektoren vil Akershus fylkeskommune etablere en ordning med el-biler til bruk som tjenestebiler for ansatte. Det vil sørge for å gi fylkeskommunens ansatte økt kunnskap om praktisk bruk av fossilfrie bilalternativer, noe som vil være positivt for å øke bevisstheten og engasjementet rundt konkrete praktiske tiltak for Akershus fylkeskommunes vedtatte foregangsrolle på klima og miljø. I første runde går man for innkjøp av to el-biler i første omgang. Ordningen vil bli vurdert utvidet ut fra fremtidig behov.

Kollektiv og utdanning prioriteres

I dag la fylkesrådmannen i Akershus fram forslag til årsbudsjett for 2013 og økonomiplan fram til og med 2016. Dokumentet er et grunnlag videre for et krevende, men godt busjettarbeid til beste for innbyggerne i Akershus.

Forslaget til økonomiplan har en budsjettramme på ca 6,8 mrd. kr i 2013. Investeringene i perioden 2013-2016 er på 1,8 mrd. kr. Investeringer er prioritert både innenfor utdanning og fylkesveier.

Det er et godt forslag økonomiplan på nesten 7 milliarder som fylkesrådmannen legger fram. Viktig og riktig at skole og kollektiv prioriteres.

Det er 1,8 milliard på investeringer til gode samferdsel i samferdselsplan 2013-16 legges fram. I tillegg er det totalt 1 milliard til kollektiv. Det er en historisk milepæl. Vi får også 1740 nye innfartsparkeringer. I de fremtidige forhandlingene ønsker jeg å styrke gang- og sykkelutbyggingen videre.  

Norges største kjøpesenter

I dag hadde jeg gleden av å være med på nyåpningen av Strømmen Storsenter som nå ble Norges største kjøpesenter. Strømmen Storsenter blir nesten dobbelt stå stort når den nye delen og med sine 203 butikker fordelt på 65 000 kvadratmeter vil senteret være Norges største i antall butikker.

Over 800 nye hel- og deltidsstillinger skapes med utvidelsen av senteret, og totalt vil mer enn 2000 mennesker jobbe på Strømmen Storsenter etter den 25. oktober. Det er også viktig at det nå å skape nye arbeidsplasser akkurat her som Strømmen Stål og Strømmens Værksted i sin tid holdt til med alle sine industriarbeidsplasser.

Strømmen Storsenter er et etablert begrep på Romerike, og med utbyggingen tror senterledelsen at senteret skal bli en handelsdestinasjon for folk fra Oslo, og egentlig hele Østlandet. De ønsker også å stoppe noe av handelslekkasjen fra Romerike til både Oslo og Sverige, blant annet ved at Strømmen Storsenter får størst utvalg på mote, interiør og sport. 

Noe som vil skille Strømmen Storsenter fra en rekke andre kjøpesentra i landet er at det satses stort på små nisjebutikker. De ønsker å skape et populært møtested for hele familien, og vil blant annet ha en egen handlegate bestående av en rekke nisjebutikker. Dette i tillegg både til nasjonale og internasjonale kjeder. Denne kombinasjonen med små og store butikker har man stor tro på. 

Flere lokale kremmere med blant annet interiørbutikken. I tillegg skal nye og flotte lekerom, ammerom, hyggelige fellesarealer og en scene tilrettelagt for større arrangementer gjøre Strømmen Storsenter til en handelsdestinasjon for hele Østlandet. Pågangen fra butikkeiere har vært stor og se sier at kunne sikkert ha leid ut senteret tre ganger. Senterledelsen innrømmer at de har vært kresne når det gjelder hvilke butikker de ønsker å ha på senteret for å få den rette miksen av de internasjonale kjedene og de lokale nisjebutikkene.

Akershus a leading county

Akershus County Council contributes to make Akershus a leading county regarding environmental policy for minimizing climate emissions and energy use. Our ambition is by 2030 to reduce the climate gas emissions from Akershus to half of what was emitted in 1990. This is a very ambitious goal, as we are expecting a population growth of between 150 and 200 000 citizens in Akershus County throughout this time period.

The County Council has worked actively with climate issues for the past 15 years, our main efforts being put into reducing CO2 emissions caused by transportation – as almost 80 per cent of the county’s emissions derive from transportation alone. Therefore, we are using substantial resources to help increase the amount of people travelling by public transportation, bicycle and by foot. In addition it is our aim to contribute to the early implementation of electro-mobility in the Oslo and Akershus region.

An important part of these endeavors is early introduction of battery and fuel cell electric vehicles as an alternative to fossil fuels. To achieve this the County Council support a program to expand the number of charging points for battery electric vehicles, and the council is one of the driving forces behind the ambitious initiatives that have resulted in six hydrogen stations in the greater Oslo region area, and, in the CHIC-Oslo demonstration project. By the end of September we had about 5.500 (five and a half thousand) battery electric vehicles on the roads in South East Norway, half of them in Akershus, some 20 fuel cell electric vehicles, and five fuel cell buses.

Fuel cell buses is an important part of our hydrogen strategy and therefore we want to use the CHIC-Oslo project as the first step to develop a bigger fleet of hydrogen buses run by Ruter. It is the owner´s common aim that the vehicles operated by Ruter within 2020 are driven solely by sustainable energy carriers – mainly based on bio-waste gas, hydrogen and electric based solutions with electricity from guaranteed sustainable sources.

I will also congratulate Ruter with the set up and management of CHIC-Oslo. It has so far been run as an excellent project with a very dedicated project leadership, and this is promising for the future contribution to the electro mobility society. I look forward to follow the commitments of Ruter on further development. 

Flere nye passasjerer gir økt tilskuddsbehov

Det er forventet en betydelig transportvekst i de største byområdene i årene som kommer, spesielt i Oslo og Akershus da man vil få 400.000 nye innbyggere de neste 30 år. Økt frekvens på kollektivtransporten vil føre til økt tilskuddsbehov. Det har sammenheng med at prisen på kollektivtransporten er lavere enn kostnadene ved å øke tilbudet, ikke minst i rushperioden.

Beregninger fra flere aktører viser et behov på rundt 10 kr i økt offentlige tilskudd for hver ny kollektivpassasjer. Økt tilbud på kollektivtransporten vil føre til økt tilskuddsbehov. Det har sammenheng med  at prisen på kollektivtransporten er lavere enn kostnadene ved å øke tilbudet, ikke minst i rush. Dermed vil det være bedriftsøkonomisk ulønnsomt å øke antall avganger, og vanskelig å gjennomføre innenfor stramme offentlige budsjetter. Samtidig vil økt frekvens også gi gevinster for dagens passasjerer og bidra til redusert biltrafikk, slik at det ofte vil være svært samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Det er også mye billigere å bruke mer penger på kollektivtrafikk enn mer bil. Beregningene som ble gjort i forbindelse med rapporten «Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos?» viser at det bare i de 9 største byområdene er forventet 2,1 millioner flere reiser hver dag, noe som vil kreve en investering på 292 mrd. kroner de neste 20 årene hvis køproblemene  på vegnettet ikke skal øke (Norheim m fl 2011). Disse beregningene er basert på at  vegkapasiteten bygges ut i takt med trafikkveksten.

Alternativet til økte veginvesteringer vil være at kollektivtransport og sykkel tar trafikkveksten. En slik løsning vil kreve omtrent halvparten så store investeringer som en satsing på veginvesteringer og spare samfunnet for store ressurser. I følge beregningene fra denne  analysen vil hver ny rushtidstrafikant koste 64 kr per tur i økte investeringskostnader hvis de  benytter bil, og 33 kr hvis de reiser kollektivt/sykler.

Forbedrede rammebetingelser for kollektivtransport vil bidra til mer effektiv drift og økt passasjergrunnlag for kollektivtransport. For eksempel kan en mer målrettet arealplanlegging og effektiviseringstiltak bidra til å utnytte «motstrømstrafikken» bedre, noe som kan gi flere passasjerer uten at kostnaden for kollektivtransporten øker. Den forventede trafikkveksten gir store finansielle utfordringer på transportsektoren, både for  å finansiere investeringer og drift.  Det må derfor større finansiell bidrag enn det som er tilfelle i dag hvor bompenger fra biler er viktigere enn statens bidrag via statsbudsjett.

Jernbaneverket bommer på målet

Jernbaneverket ønsker å innføre ny sms-oblat fordi de vil prioritere togpendlerne på parkeringen ved Eidsvoll og Eidsvoll Verk stasjon fra og med 1. november. Intensjonen var sikkert god, men det blir feil medisin å straffe de som reiser kollektivt når man ønsker å få flere til å reise. Å gjøre det vanskeligere å sette fra seg bilen for dem som reiser med toget uten å være fast pendler er heller ikke noe godt miljøtiltak. Det er bedre å bygge flere plasser. 

Begrunnelsen fra jernbaneverket er "at mange opplever at parkeringsplassen er full, og flere steder brukes pendlerparkeringen av bilister som ikke skal ta toget." Jeg stiller meg tvilende til at mangel på parkeringsplasser på Eidsvoll skyldes at folk som ikke tar toget, parkerer der. Hvorfor skulle noen ha interesse av å sette fra seg bilen der uten å ta toget? Det er hverken butikker eller boliger rundt Eidsvoll stasjon, så hvorfor parkere der da dersom man ikke skal ta toget?

Jeg tror en full parkeringsplass først og fremst er en refleks av at flere mennesker tar toget, og de tar bilen til stasjonen. Vi har sett en kraftig vekst i folks togbruk de siste årene, og det er rimelig at det også vil gi flere biler på parkeringsplassene. 

Jeg ønsker at flest mulig skal bruke toget, både til jobbreiser, og til andre turer. Da kan vi ikke gjøre det vanskeligere å parkere på stasjonsområdet for dem som ikke har en periodebillett. Det er klart at gratis pendlerparkeringsplassene kan bli brukt av kunder på kjøpesentre og lignende, men dette er ikke tilfelle ved disse togstasjonene. Jeg opplever også at det er en manglende politisk forståelse som ligger bak dette forslaget. Jernbaneverket bør derfor avstå fra å innføre dette inntil man har behandlet dette politisk.

Aktiv rekrutteringsstrategi

De ansatte er Akershus fylkeskommunes viktigste ressurs. Den enkeltes kompetanse, innsats og samhandling med andre er en forutsetning for at fylkeskommunen skal kunne ivareta sitt ansvar og utføre sine oppgaver best mulig.

I forbindelse med overordnet arbeidsgiverpolitikk for fylkeskommunen vedtok fylkestinget å utvikle en egen rekrutteringsstrategi. Det er nå utarbeidet et forslag til en overordnet strategi som skal være retningsgivende for det videre rekrutteringsarbeidet i fylkeskommunen.

Å rekruttere kompetente arbeidstakere til de 46 ulike virksomhetene i fylkeskommunen er en viktig utfordring. I offentlig sektor er det flere eldre og færre yngre ansatte enn i privat sektor, noe som vil innebære rekrutteringsutfordringer når en stor andel går av med pensjon. Innenfor enkelte sektorer er disse utfordringene spesielt store, mens andre yrkesgrupper blir det et overskudd av. Analyser viser at det blir mangel på arbeidskraft totalt sett . Stor tilflytting til hovedstadsregionen kan imidlertid virke positivt inn på tilgangen på arbeidskraft for fylkeskommunen.

Formålet med rekrutteringsstrategien er å bidra til å gjøre Akershus fylkeskommune i stand til å opprettholde og videreutvikle en mangfoldig arbeidsstyrke med den kompetanse og de kvalifikasjoner som skal til for å levere god kvalitet på tjenestene, og til å nå de overordnede målene vi har satt oss.At fylkeskommunen til enhver tid skal ha tilgang på nødvendig kompetanse, forutsetter mer enn rekruttering av nye arbeidstakere. Kompetanseutvikling, lønnspolitikk og et inkluderende arbeidsliv er andre arbeidspolitiske insentiver som også har stor betydning.

Med utgangspunkt i overordnet målsetning og avgrensninger mot øvrige arbeidspolitiske strategier som tar for seg kompetanseutvikling, lederutvikling og livsfasepolitikk, samt lokal lønnspolitikk for Akershus fylkeskommune, beskriver strategien følgende fem innsatsområder som skal bidra til at overordnet mål nås:

1.            Vi skal gjennomføre profesjonelle rekrutteringsprosesser på alle nivåer 

2.            Vi skal profilere oss som en attraktiv arbeidsgiver

3.            Vi skal definere målgrupper for rekrutteringsarbeidet

4.            Vi skal ha særlig fokus på tiltak for nytilsatte

5.            Samarbeidet med universitets- og høyskolesektoren skal styrkes

Målet er å rekruttere og beholde ansatte som leverer gode tjenester for innbyggerne våre. 

Viktig miljøarbeid i skolen

Miljøarbeidere i den videregående skole er et viktig supplerende tiltak i skolens arbeid med å redusere frafall. De har mulighet til å følge opp enkeltelever på en annen måte enn både skole og skolehelsetjenesten, gjennom et fleksibelt, proaktivt og oppsøkende arbeid i og utenfor klasserommet. Akershus fylkeskommune fortsetter derfor ordningen med 4 millioner.

Det er et stort fokus på å styrke elevenes læringsmiljø i Akershus fylkeskommune. Øremerkede midler til ansettelse av miljøarbeidere ved utvalgte skoler er således et av flere viktige tiltak i arbeidet med å redusere frafall i den videregående skole. Miljøarbeideren skal være en trygg og stabil voksenperson som ikke skal vurdere elevene faglig, men som skal være synlig i skolemiljøet. Hensikten er å støtte opp om eleven, slik at forholdene legges til rette for at elevene skal kunne fullføre og bestå med best mulig resultat.

Miljøarbeideren skal være en støttespiller for elevene slik at de klarer å stå i skolehverdagen uansett hvilke faglige- og/eller sosiale problemer de måtte ha. Miljøarbeideren skal ha direkte kontakt med enkeltelever, stimulere og motivere dem til å møte på skolen og delta i undervisningen. Vedkommende skal også jobbe for å bedre elevens fysiske og psykiske helse i samråd med skolehelsetjenesten, samt jobbe aktivt for å bedre skolemiljøet både for den enkelte elev som trenger litt ekstra oppfølging og for elevgruppen totalt.

Det er selvsagt mange og sammensatte årsaker til at ungdommer velger å avslutte sin utdannelse på videregående skole, men betydelig andel sluttere oppgir psykiske problemer som en av årsakene til bortvalg. Forskning i de senere årene viser at mange ungdommer har psykiske problemer/-lidelser, og at dette må tas på alvor i arbeidet med å øke andelen fullført og bestått i videregående opplæring. Det er «de som er for svake til at de kan klare seg helt på egen hånd, men tilsynelatende for velfungerende til at det tunge hjelpeapparatet med psykiatri og barnevern må kobles inn», altså «sliterne» som i hovedsak må fanges opp dersom skolen skal kunne jobbe reelt med å redusere bortvalg, jamfør en NIFU rapport.

Det er også særlig denne gruppen elever som kan tjene på tiltak som miljøarbeidere i den videregående skole, da miljøarbeidere har mulighet til å følge opp enkeltelever på en annen måte enn både skole og skolehelsetjenesten, gjennom et fleksibelt, proaktivt og oppsøkende arbeid i og utenfor klasserommet.

Samlet sett viser tilbakemeldingene fra skolene at prosjekt med miljøarbeider har vært positivt for å skape trygghet i skolemiljøet, ved f.eks. å hindre fremmede i å oppholde seg på skolens område, men også gjennom å skape ro og orden inne i skolebygget. Motivere elever til å følge undervisning. Redusere forekomst av kriminalitet på skolens område. Gi tettere oppfølging til elever med «risikoatferd». Hindre at elever møter ruset på skolen og å veilede elever til riktig instans, f.eks. ved behov for samtale med sosialrådgiver, skolehelsetjenesten o.l.

Det er bred enighet blant skolene som har deltatt i prosjektet, om at miljøarbeidere i den videregående skole er et viktig supplerende tiltak til f. eks fylkeskommunens satsing på skolehelsetjenesten. Samtlige skoler som har deltatt i prosjektet i andre periode, stiller seg positive og melder om bedring av skolemiljø. 7 av 10 skoler melder våren 2012, om at skolen har en positiv utvikling i forhold til reduksjon av frafall. 

skrevet av Ingunn Ulfsten og Lars Salvesen, fylkespolitikere Akershus KrF 

Å planlegge for fremtiden

400.000 nye innbyggere i Oslo og Akershus de neste 30 år trenger et sted å bo. Denne utviklingen kan vi heldigvis planlegge, men vi kommer nok til å måtte bo tettere og høyere i framtida.

Akershus og Oslo skal utarbeide en felles areal- og transportplan på tvers av kommunegrensene for å avgjøre hvilke områder som skal få størst bosetningsvekst fram mot 2040. Prognoser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at Akershus og Oslo vil få over 400.000 flere innbyggere fram mot 2040.

Målet er å få til denne veksten som gir gode bosteder som ivaretar folks behov. Samtidig er gode transportløsninger nøkkelen for å hindre kø, kork og kaos. Veksten i transporten må derfor skje med kollektiv transport. Derfor vil det meste av boligutbyggingen legges langs etablerte kollektivtraseer og knutepunkter for T-bane, jernbane og busstraseer.

Samarbeidet som nå igangsettes, skal avgjøre hvilke bydeler i Oslo og hvilke byer og tettsteder i de 22 kommunene i Akershus som skal få den største veksten. Det foreligger flere foreløpige alternativer, og et av dem går ut på å konsentrere veksten til noen få tettsteder i Akershus, slik at Minnesund med 500 innbyggere i dag, Sørumsand med 4.400 innbyggere og Fetsund med 7.000 innbyggere kan vokse til byer på størrelse med Drammen og få 50-60.000 innbyggere i løpet av 30 år. I Oslo peker man på Ensjø, Hasle, Løren, Økern, Ulven og Vollebekk som vekstområder, områder som i dag har mye gammel industribebyggelse.  Her er mye av infrastrukturen på plass.

Jeg må presisere at dette er planer for hva man skal utrede. Målet er at utviklingen skal skje på en bærekraftig måte, men foreløpig er det ikke utelukket det ikke at det kan bli nødvendig å bruke skogs- og jordbruksarealer. Hvis det hele tatt skal være aktuelt må det være svært tungtveiende argumenter for dette.

Man trenger ikke være en stor spåmann for å spå at man får mange spennende diskusjoner i det videre arbeidet.  Vi må ha som mål at vi lager gode planer for fremtida slik at man om 30 år konkluderer at det var bra at man tenkte langsiktig for våre innbyggere.  

Ny plan for innovasjon og nyskaping

Akershus fylkeskommune har startet opp arbeidet med en regional plan for innovasjon og nyskaping. Planen skal utarbeides som en regional plan etter reglene i Plan- og bygningslovens kapittel 8, og skal erstatte den gamle fylkesdelplanen for Akershus fylkeskommune på områder. I den forbindelse sender vi nå forslag til planprogram regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 ut på høring.

Den nye regionale planen skal være et styringsgrunnlag for stat, fylke, kommuner og næringsliv. Hensikten med planen er å utvikle helhetlige, oppdaterte strategier som omfatter hovedstadsregionen og som bidrar til koordinering, rolledeling og samordning mellom alle aktørene på regionalt og lokalt nivå. En regional plan for innovasjon og nyskaping skal også gi et oppdatert grunnlag for prioritering av fylkenes egne virkemidler, og for virkemidler forvaltet av statlige aktører.

Den regionale planen for innovasjon og nyskaping skal erstatte fylkesplanen fra 2004-2009. Det er derfor ønskelig at flest mulig av aktører i det regionale partnerskapet får eierforhold til prosess og plandokument. Derfor legges det opp til en planprosess med stor grad av involvering av næringsaktører, organisasjoner og offentlige myndigheter. Kvalitet på prosess og involvering tillegges også stor vekt som kvalitet på endelig plandokument.

I forbindelse med oppstarten av planarbeidet skal det utarbeides et eget planprogram. Hensikten med planprogrammet er å klargjøre rammene for det påfølgende planarbeidet. Et forslag til planprogram, det vil si hva man skal utrede, ble behandlet av fylkesutvalget i Akershus i september 2012 og ble sendt ut på høring.

Man bør uttalelser knyttet til alle deler av forslaget til planprogram for en regional plan for innovasjon og nyskaping, men ber særlig om tilbakemeldinger på:  
- forslaget til formål med den regionale planen
- hva slags ambisjoner skal planen ha forutviklingen av  innovasjon og nyskaping i Akershus
- forslaget til innhold og tematiske avgrensninger i planen.
- kunnskapsgrunnlaget– hva vet vi, og hva mangler vi kunnskap om
- forslaget til medvirkningsprosesser – hvordan sikre at alle relevante interesser blir hørt?

Forslaget til planprogram for regional plan for innovasjon og nyskaping  kan hentes elektronisk fra fylkeskommunens hjemmesidefor regional planlegging. Høringsfristen er satt til syv uker. Merknader til forslaget til planprogram sendes skriftlig innen til: postmottak@akershus-fk.no

Ønsker mer kollektivsatsing

Det er en manglende satsing på kollektivtrafikk i årets statsbudsjett. Bra med togsatsing dobbeltspor Oslo-Ski og mellom Eidsvoll og Hamar, men det mangler mer til buss, båt og bane i Akershus. Belønningsordningen for kollektivtrafikken gir heller ikke i år økte kollektivmidler til Akershus og Oslo. Oppfølgingen av vei og jernbane i statsbudsjettet er imidlertid bra.

Det er bra at statsbudsjettet følger opp Oslopakke 3, som er den viktigste finansieringen av samferdsel i fylket, og andre viktige vei- og jernbaneprosjekter i Oslo og Akershus. Regjeringen vil bevilge 827 millioner kroner til dobbeltspor mellom Oslo og Ski. Prosjektet omfatter bygging av om lag 22 kilometer nytt dobbeltspor mellom Oslo S og Ski stasjon med innføring av Follobanen til Oslo. Follobanen blir dobbelt så dyr som regjeringen varslet i 2009 og er nå oppe i 23,5 milliarder kroner. Bare siden InterCity-utredningen ble lagt fram i februar i år er kostnadssprekken på over fem milliarder kroner.

Alle er enige om at vi trenger å få på plass intercitystrekningene, men med den investeringssatsingen som er nå vil det ta mange tiår før vi kan oppfylle det.  På jernbane så har vi investeringer på i overkant av fire milliarder kroner. Hvis vi skulle ha fått hele intercity på plass i løpet av 10 år, trenger vi faktisk 13 milliarder hvert eneste år.

I årets statsbudsjett får Akershus bruke bompengene som er innkrevd i fylket. I Akershus vil regjeringen bruke 2 milliarder på E6 og dobbeltspor nordover fra Minnesund, i tillegg til å starte arbeidet på riksvei 22 mellom Lillestrøm og Fetsund som kommer fra Oslopakke 3.

Jeg er glad for at budsjettforslaget er midler til å starte bygging av gang- og sykkelveg på fylkesveg 454, parallelt med E6 mellom Kløfta og Jessheim. Dette er en viktig del av det regional gang- og sykkelveinettet i Akershus som finansieres over riksveimidlene til Staten.

Men det er svært skuffende at belønningsordningen for kollektivtrafikk fremdeles kun belønner de virkemidlene som regjeringen ønsker vi skal bruke for å redusere biltrafikk. Det er også et stort paradoks at man i et av landets største fylker ikke får egne belønningsmidler.  Mitt håp er at Stortinget ser det dypt urettferdige i dette.

Det er skuffende at selv med 8 prosent kollektivvekst i Akershus at man ikke får mer midler. En ny passasjer gir i realiteten 10 kroner mer i utgifter. Det er derfor viktig at man i statsbudsjettet følger opp med mer midler til drift av kollektiv. Akershus har oppnådd mye ved å bruke egne midler på kollektivtrafikken, men kunne oppnådd enda mer dersom vi hadde fått midler fra belønningsordningen. Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett økt belønningsordningen med rundt 250 millioner kroner.

Det burde i stedet legges vekt på hvor pengene hadde gjort størst nytte for å oppnå målene i klimaforliket, uavhengig av hvilke virkemidler som brukes. I hovedstadsområdet er det mest biltrafikk og størst miljøgevinst med kollektivsatsing. 

Endelig gjenåpning av Gjønnes

I dag hadde jeg gleden av å være med på gjenåpningen av Gjønnes stasjon for første gang siden 2006. Fra og med idag vil Gjønnes være endestasjon på Kolsåsbanen.

Den gamle T-banen til Bekkestua og Kolsås hadde et skrikende behov for oppgradering.  Begrenset kapasitet og svak punktlighet hadde store ringvirkninger for hele T-banenettet, men nå har blitt en tradisjon å møtes en gang i året for å åpne en ny stasjon på Kolsåsbanen. Siden man åpnet Bekkestua i fjor er det bygget 800 meter nærmere det endelige målet på Kolsås.

Kostnaden ved denne nye parsellen er ca. 120 millioner kroner og dette er dekket inn gjennom den opprinnelige kostnadsrammen for Jar – Bekkestua. Kolsåsbanen er av de høyt prioriterte prosjektene innenfor Oslopakke 3 og Akershus fylkeskommune har lagt vekt på tilføre prosjektet de økonomiske midlene det til en hver tid har vært behov for. Fylkeskommunen har også prioriterer etablering av innfartsparkeringsplasser langs banen og på Gjønnes har man fått etablert 200 plasser.

Med den gode tilpasning til hovedvegsystemet og med muligheten til å reise videre med T-banen med «Oslotakst», gjør at man har god grunn til å være optimistisk med hensyn til det fremtidige belegget på disse plassene. Det er nok ikke lenge til vi må sette oss ned sammen med Bærum kommune for å planlegge en utvidelse av parkeringskapasiteten – f.eks. gjennom å etablere parkering i 2 etasjer.

Vi ser også fram til at utbyggingen av boliger på Gjønnes gård kan starte. Det er ingen hemmelighet at mange hadde sett at området ble utbygd med en høyere utnyttelsesgrad, men utbygging nær stasjonene er uansett viktig og vi ønsker de fremtidige beboerne velkommen som trafikanter på T-banen.Utvikling av de stasjonsnære områdene vil i tiden fremover bli helt vesentlig hvis vi skal løse de problemene som den store forventende befolkningsøkningen stiller oss overfor.

Ros til alle dem som har vært med å planlegge å bygge dette flotte anlegget og ikke minst takk til Bærum kommune for et utmerket plansamarbeid om hele Kolsåsbaneprosjektet.

Jeg gleder meg allerede til neste etappe på Kolsåsbanen som er stasjonene Haslum og Avløs.

Bli med i Akershus

Årets tv-aksjon går til Amnesty Internationals arbeid for menneskerettigheter. Søndag 21. oktober står man sammen opp mot urett. Ved å gå to timers søndagstur kan man være med på verdens største dugnad og bidra til å gjøre en forskjell.

Amnesty sitt tema om rettferdighet og menneskerettigheter er grunnleggende viktig. Nylig eksempel er fra hele verden viser det. Pengene som samles inn skal gå til Amnestys arbeid med å styrke de grunnleggende rettighetene til millioner av mennesker over hele verden. Under parolen «stå opp mot urett» skal det samles inn penger blant annet til å etterforske overgrep, undervise i menneskerettigheter, fremme rettighetene til kvinner og minoriteter og å jobbe for å få løslatt ulovlig fengslede i en rekke land.

TV-aksjonen har også en annen verdi ved at man knytter flere sammen, man gjør noe sammen og man bygger nettverk. Vi ser også at lokalt eierskap gir større engasjement. Aksjonen er verdens største gruppearbeid.

Målsettingen er at alle husstander i Akershus skal få besøk av en bøssebærer. For å nå dette målet må vi ha full bøssebærerdekning. Det vil si 6200 bøssebærere. Den store suksessfaktoren til TV-aksjonen er full bøssebærerdekning. Det klarte vi i fjor. Det syntes på resultatet. Alle kommunene økte sitt bøssebeløp.  Samtidig så har de fortsatt en vei å gå, sammen med Eidsvoll som sammenlignet med de andre kommunene i fylket ligger nederst på lista.Akershus har også et annet stort potensial til å gjøre det bedre når det kommer til totalbeløpet. Her kan næringslivet spille en viktig rolle, sammen med andre innsamlingskanaler utenom bøssene.

Flere har meldt seg, men fremdeles mangler vi om lag en tredjedel. Jeg vil derfor oppfordre alle til å registrere seg på www.blimed.no eller ringe 02025. Mer informasjon finner dere også hos  http://www.amnesty.no og bli gjerne med i "TV-aksjonen Akershus" facebook gruppe også.

Målet er at vi alle skal sitte igjen med at vi gjør noe stort sammen. Jeg håper på stort lokalt engasjement og full bøssebærerdekning i Akershus søndag den 21. oktober.