Flere nye passasjerer gir økt tilskuddsbehov

Det er forventet en betydelig transportvekst i de største byområdene i årene som kommer, spesielt i Oslo og Akershus da man vil få 400.000 nye innbyggere de neste 30 år. Økt frekvens på kollektivtransporten vil føre til økt tilskuddsbehov. Det har sammenheng med at prisen på kollektivtransporten er lavere enn kostnadene ved å øke tilbudet, ikke minst i rushperioden.

Beregninger fra flere aktører viser et behov på rundt 10 kr i økt offentlige tilskudd for hver ny kollektivpassasjer. Økt tilbud på kollektivtransporten vil føre til økt tilskuddsbehov. Det har sammenheng med  at prisen på kollektivtransporten er lavere enn kostnadene ved å øke tilbudet, ikke minst i rush. Dermed vil det være bedriftsøkonomisk ulønnsomt å øke antall avganger, og vanskelig å gjennomføre innenfor stramme offentlige budsjetter. Samtidig vil økt frekvens også gi gevinster for dagens passasjerer og bidra til redusert biltrafikk, slik at det ofte vil være svært samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Det er også mye billigere å bruke mer penger på kollektivtrafikk enn mer bil. Beregningene som ble gjort i forbindelse med rapporten «Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos?» viser at det bare i de 9 største byområdene er forventet 2,1 millioner flere reiser hver dag, noe som vil kreve en investering på 292 mrd. kroner de neste 20 årene hvis køproblemene  på vegnettet ikke skal øke (Norheim m fl 2011). Disse beregningene er basert på at  vegkapasiteten bygges ut i takt med trafikkveksten.

Alternativet til økte veginvesteringer vil være at kollektivtransport og sykkel tar trafikkveksten. En slik løsning vil kreve omtrent halvparten så store investeringer som en satsing på veginvesteringer og spare samfunnet for store ressurser. I følge beregningene fra denne  analysen vil hver ny rushtidstrafikant koste 64 kr per tur i økte investeringskostnader hvis de  benytter bil, og 33 kr hvis de reiser kollektivt/sykler.

Forbedrede rammebetingelser for kollektivtransport vil bidra til mer effektiv drift og økt passasjergrunnlag for kollektivtransport. For eksempel kan en mer målrettet arealplanlegging og effektiviseringstiltak bidra til å utnytte «motstrømstrafikken» bedre, noe som kan gi flere passasjerer uten at kostnaden for kollektivtransporten øker. Den forventede trafikkveksten gir store finansielle utfordringer på transportsektoren, både for  å finansiere investeringer og drift.  Det må derfor større finansiell bidrag enn det som er tilfelle i dag hvor bompenger fra biler er viktigere enn statens bidrag via statsbudsjett.