Fremtidens miljøvennlige transportløsning?

I dag hadde jeg gleden av å åpne finaledagen på «Miljøuka 2015». I regi av Ungt entreprenørskap i Akershus. Ungdomsskoleelever fra Akershus  hadde fått en veldig viktig oppgave: «Å få til gode og miljøvennlige transportløsninger».

Veitrafikk står for ca. 60 prosent av klimagassutslippene i Akershus, og er den største kilden til luftforurensing. Det må vi alle gjøre noe med. Vi har hatt og vil fortsatt ha en stor befolkningsvekst i Akershus. Nå er det 575 000 innbyggere i Akershus. I 2030 er det forventet at det blir 761 000 innbyggere. Det er omtrent 185 000 flere, det vil si like mye som hele befolkningen i Trondheim.

Flere innbyggere og flere arbeidsplasser betyr mer trafikk. Målet er at veksten i trafikken skal løses med mer kollektivtrafikk, og at flere går og sykler. Vi har fått til mye. Vi har hatt en formidabel vekst i kollektivtrafikken siste årene. Antall passasjerer i kollektivtransporten i Akershus og mellom Oslo og Akershus har økt totalt med 53 prosent siden 2007. Befolkning i Akershus har i samme periode økt med 13 prosent, og biltrafikken med 7 prosent. Det betyr at kollektivtrafikken har klart å stagge veksten i biltrafikken. Det må vi fortsatt få til, og veksten i kollektivtrafikken må bli enda større.

I fjor var det 319 millioner enkeltreiser i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Mot 2060 kan det bli nesten700 millioner reiser, det er nesten en fordobling av antall reiser. Det betyr at vi må ha enda flere tog: T-baner, busser og båter. 25-30 nye busser, 1 seksvogns metro-tog, 2 trikker og 2 doble lokaltogsett hvert år.

Vi må også sørge for at bilene og bussene blir utslippsfrie. Akershus fylkeskommune har som mål å være et foregangsfylke når det gjelder å innføre utslippsfrie kjøretøyer. Ruter har i dag 5 hydrogenbusser som går i rute mellom Oppegård og Oslo. Ruters ambisjon er og kun å kjøre på fornybar energi i 2020.

Andelen av elbiler i Akershus er i verdenstoppen og vi jobber for at hydrogenbiler skal oppnå en tilsvarende suksess som elbilen har. Målet er å ha 10 000 hydrogenbiler og 100 busser på veien i 2025. Da er det viktig at det bygges flere fyllestasjoner for hydrogen rundt om i landet.

Akershus er et fylke i vekst. Byer og tettsteder er i utvikling, det gir spennende muligheter både for jobb og gode steder å bo og leve. Men det gir også noen utfordringer. De må vi løse i felleskap. Derfor er det viktig at ungdommer jobber med med å diksutere fremtidens miljøvennlig transportteknologi og jeg gleder meg til å følge opp dette arbeidet.

For mer info les her: http://www.ue.no/Akershus

 

 

Best skole i Norden

Den videregående skolen i Akershus er blant de aller beste i Norge. For å sørge for et enda sterkere fokus på kvalitet, godt skolemiljø og økt læringsutbytte for elevene, er det nødvendig å legge listen høyere. Ambisjonen er å bli best i Norden.                                                

Akershusskolen har i de senere årene hatt en meget positiv resultatutvikling på fullført og bestått. Parallelt har det vært satset mye på kompetanseheving av både ledere, lærere og veiledere i bedrift. Viktige tiltak for å få et enda bedre læringsmiljø har også vært gjennomført, eksempelvis ordningen med skolehelsetjeneste og miljøarbeider ved de videregående skolene.

Den videregående opplæringen i Akershus holder høy kvalitet, forankret i et bredt kunnskaps- og læringssyn. Best mulig opplæring for våre egne elever, lærling og lærekandidat er målet i den gode akershusopplæringen.

Visjonen om å bli best i Norden innebærer at det jobbes målrettet for å løfte kvalitetene i Akershusskolen ytterligere. Profesjonalisering av ledere og lærere er et satsningsområde som skal få økt oppmerksomhet, også utover det arbeidet som foregår i forbindelse med Yrkesfagløftet.

 Vi må både videreføre det vi lykkes med, samtidig som vi må være mer innovative. Det tilsier at vi må sørge for at alle elever mestrer utfra sitt ståsted. Dette vil øke motivasjonen til lærere og elever, administrasjon og ledelse. Ambisjonen tilsier en ytterligere satsing på videregående og yrkesfagløftet. Fellesnevneren er økt kompetanse, tilpasset undervisning hvilket tilsier at de dyktigste skal utfordres ytterligere og de som oppleves svakere skal få mindre teori og mer praksis gjennom en bedre tilpasset undervisning.

Akershus fylkeskommune står ovenfor en betydelig utbygging av de videregående skolene i fylket. Det gir oss som skoleeiere en svært god anledning til å samarbeide med de berørte kommunene. Vi kan sammen bygge skoler som kan omfatte både ungdomsskoler og videregående skoler. Slike 8-13 skoler vil innebære et tett samarbeid med kommunene, og kunne gi et bedre tilbud samt bedre økonomi. Overgangen mellom grunnskolen og videregående skole blir enklere og bedre tilpasset elevene.

En god utdanning er avgjørende både for den enkelte, men også for samfunnet. Vi trenger kloke hoder for å lykkes med å skape nye arbeidsplasser og for å trygge vårt velferdssamfunn.

Yrkesfagene vokser i Akershus

Det er gledelig at i interessen for yrkesfagene er på vei opp i Akershus. Det synes både på søkingen til yrkesfagene (Vg1) og på antall søkere til læreplass. Det er 290 flere søkere til læreplass i Akershus i år enn i fjor. Akershus er et fylke med mange talenter og høy kompetanse og vi trenger flere dyktige fagfolk både i det offentlige og det private arbeidsliv.

Akershus fylkeskommune har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger i videregående opplæring. Elevenes læring og trivsel har førsteprioritet. En grunnleggende ide er å gi best mulig vilkår for mest mulig læring til alle elever og lærlinger. Vi er stolte over at 1581 lærlinger og praksiskandidater besto fag- eller svenneprøven i 2014. Det vil si at de har dokumentert lang og allsidig praksis i faget, avlagt teorieksamen og bestått den praktiske prøven. Fag og svennebrev er et kvalitetsstempel.

For å få til en god fag- og yrkesopplæring kreves det et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, opplæringskontorene og yrkesopplæringsnemnda. Vi trenger mange dyktige fagarbeidere og i et moderne arbeidsliv er vi helt avhengig av hverandre. Vi lever av hverandres arbeid og vi lever i et samfunn med enorme teknologiske endringer. Over halvparten av NHO bedrifter sier at de har behov for arbeidskraft med yrkes- og fagskoleutdanning. Samfunnet har stor bruk for den kompetansen.

Akershus har en lang tradisjon for fagopplæring og har til enhver tid ca. 2500 lærlinger under opplæring i bedrift. Vi har mange gode lærebedrifter i Akershus og godt motiverte lærlinger. Noen fag er store og kjente og har mange lærlinger. Vi kan nevne elektriker- og tømrerfaget. Mens andre er små, kanskje bare med en eller to lærlinger, slik som smed- og hovslagerfaget. Totalt har vi over 117 lærefag representert i Akershus.

Hvert år er det mange ildsjeler som legger ned en stor innsats for å skaffe bransjene dyktige og yrkesstolte kandidater. Det er blant annet lærere på skolene, veiledere og instruktørene i lærebedriftene, opplæringskontorene og ansatte i fylkeskommunen. I 2014 ble det avlagt hele 1673 fag- og svenneprøver i Akershus og hele 95 % av kandidatene bestod. Dette er svært gode resultater. Stadig flere tar fag- eller svenneprøven som praksiskandidat til samen 629.

Det er en krevende prosess som ligger bak. Det er hardt arbeid, og slik bør det også være. Likevel; gleden og stoltheten når man omsider lykkes viser at det var verdt innsatsen.

 

 

 

Nytt fagskoletilbud: Veiledning av lærlinger

Fra høsten kommer det et nytt fagskoletilbud i Akershus. Fagskolen Oslo Akershus tilbyr i samarbeid med Bjørkelangen videregående skole studiet «Veiledning av lærlinger». Dette tilbudet er det første av sitt slag i Norge.

Fag- og yrkesopplæringen står overfor store utfordringer i årene framover. Økt rekruttering og statusheving for fagarbeidere er nødvendig for å dekke framtidens behov for faglært arbeidskraft. Samtidig er det også behov for kompetanseheving for instruktører og faglige ledere i bedrift for å sikre kvalitet på arbeidsplassbasert opplæring. Nå møtes dette behovet av fagskoleutdanning en «Veiledning av lærlinger – for instruktører og faglige ledere – med ansvar for opplæring i bedrift».

Akershus fylkeskommune har sammen med Fagskolen Oslo Akershus utviklet et fagskolestudium for instruktører som skal veilede lærlinger i bedrift. Hensikten med vårt initiativ er å styrke kvaliteten på opplæringen i bedrift gjennom å heve kompetanse på instruktører og faglige ledere. Det har vært bred representasjon fra bransjehold i arbeidsgruppen, opplæringskontor, lærebedrift og lærling, skal bidra til å sikre at veilederutdanningen for fagarbeidere utarbeides av fagarbeidere.

Finansieringen av studiet dette første året deler Akershus fylkeskommune og Utdanningsetaten Oslo, siden det ikke finnes noen offentlig finansieringsordning for studiet pr i dag. Studentene dekker kostnadene for egne læremidler.

Dette er en etterspurt kompetanse fra bedriftene. Kunnskapsdepartementet og partene i arbeidslivet har undertegnet en samfunnskontrakt for flere læreplasser. Målet er 20 prosent flere læreplasser fra 2011 til 2015. For å nå dette målet, er det også behov for kvalifiserte veiledere/instruktører i bedrift og ytterligere behov for kompetanseheving.

Utdanningen i ”Veiledning av lærlinger – for instruktører og faglige ledere – med ansvar for opplæring i bedrift” er et 38 ukers deltidsstudium som går over to semestre. Studiet er nettbasert, med fire samlinger a tre dager pr samling. Samlingene er på Bjørkelangen videregående skole. Studiet gir 30 fagskolepoeng. Søknadsfrist er 15. april

Kollektivtrafikken øker

Det er en gledelig vekst med 10 millioner flere kollektivreiser i 2014. Kollektivtrafikken øker mer enn biltrafikken.  Vi trenger likevel nye, store investeringer når innbyggertallet dobles innen 2030. Det haster å komme i gang med Ahusbanen, Fornebubanen og bedre framkommelighet for bussen.

Kollektivtrafikken i Oslo og Akershus omfattet 319 millioner enkeltreiser i 2014. Det er en økning på 3,4 prosent og er en større vekst enn i 2013. For Akershus alene var økningen på 3,5 prosent. Siden oppstarten av Ruter i 2008, har kollektivtransporten økt markedsandelene av motorisert trafikk sammenlignet med bilen i hovedstadsregionen. Vi reiser mer kollektivt år for år. Den jevne veksten vi har hatt i kollektivtrafikken de siste årene er svært gledelig. Å bygge ut kollektivtilbudet gir fornøyde kunder, bedre for miljø og klima og det demper veksten i biltrafikken.

Folk velger å reise kollektivt når tilbudet er der, men flere passasjerer gjør at det kan bli trangt om plassen. Nå begynner det å bli så fullt enkelte steder at vi må ha ganske store investeringer. Vi trenger både mer kollektivtrafikk, men også flere folk må gå og sykle mer. Flere må ta bena fatt, når vi nå blir så mange flere innbyggere. Fremover må vi prioritere å få flere til å sykle og gå på de korteste reisene, og så spare kollektivtilbudet for de lange reisene.

Likevel har man enkelte steder i Akershus behov for å kjøre bil. Det er viktig at først og fremst jobbreisene skjer kollektivt, så kan heller turene på butikken eller i barnehagen skje med bil hvor kapasiteten ikke er like sprengt og hvor det ikke r nok kunder til å gi et tilbud som folk vil bruke. Vi tenger både investeringer for å øke framkommeligheten til bussen og vi trenger mer penger til å bedre tilbudet med flere avganger.

Tidligere i mars kom tallene fra Statens vegvesen som viste at også biltrafikken øker i de to fylkene – men ikke med like stor økning som i kollektivtrafikken. Biltrafikken i Oslo økte med én prosent fra 2013 til 2014 I Akershus økte biltrafikken med 1,4 prosent samme periode. Økningen er større enn året før, men fortsatt lavere enn både befolkningsveksten, og altså veksten i kollektivtrafikken.  Det er en kjempegod trend for flere skal vi bli.

Prognoser sier at også Oslo og Akershus står overfor en massiv befolkningsvekst frem til 2060. Målet er at kollektivtrafikken, sammen med sykkel og gange, skal ta all fremtidig transportvekst. Det krever en årlig trafikkvekst på minimum 5 prosent. Skal vi klare å få alle disse til å reise kollektivt, betyr det at vi kommer til å måtte håndtere i underkant av 700 millioner kollektivreiser innen 2060. Det er mer enn en fordobling av antall reiser sammenlignet med i dag.

Ruter har egnet ut at for å kunne møte denne veksten, har kollektivtrafikken i Oslo og Akershus et behov for en årlig kapasitetsøkning tilsvarende 30 leddbusser, 1 seksvogns T-bane tog, 2 fulle trikker og to doble lokaltogsett. De t er med andre ord en formidabel oppgave foran oss.

Biogass er bra for miljøet

Skal Norge bli et lavutslippssamfunn innen 2050, trenger vi en rekke ulike klimatiltak. Biogass er ett av dem. Biogass er et tiltak som reduserer klimagassutslippene i Norge samtidig som det bidrar til å redusere utslipp av lokal luftforurensning og som kan redusere støyplage fra tunge kjøretøy.

Akershus har betydelige klimagassutslipp og miljøbelastninger på grunn av transport, og vi ønsker derfor et tettere regionalt samarbeid om å fremme løsninger med utslippsfrie og klimagassnøytralt drivstoff. Akershus fylke har kommet langt på tilrettelegging av ladeinfrastruktur og innføring av el-biler. Vi har også vedtatt en ambisiøs strategi for tidlig innfasing av hydrogen som drivstoff. I tillegg til el og hydrogen er biogass et viktig alternativt drivstoff i overgang til lavutslippssamfunnet.

Biogass er en fornybar energikilde som kan produseres av ressurser som blir sett på som biprodukter eller avfall og det er positive miljøeffekter knyttet til både produksjon og anvendelse av biogass. Produksjon og anvendelse av biogass i Norge vil derfor redusere utslipp av klimagasser.

Som regional utviklingsaktør, infrastruktureier og kollektivoperatør er fylkeskommunen viktig for å fremme en positiv utvikling av biogassrelaterte næringer. For å få en helhetlig satsing på dette området vil det være nyttig å vurdere samarbeidsprosjekter med biogassinteressenter i regionen, både offentlige aktører, produsenter og forbrukere.

For å utvikle og styrke produksjon og bruk av biogass i regionen foreslås det å etablere et

fylkeskommunalt samarbeid på Østlandet. Arbeidet er todelt ved at det etableres en
samarbeidsplattform mellom fylkeskommunene rundt Oslofjorden (Biogass Oslofjord), og
deltakelse i Interreg ØKS-prosjektet Biogas2020, med deltakere fra Danmark, Sverige og
Norge. Dette vil utløse EU-finansiering på et viktig satsingsområde.

 Å etablere Biogass Oslofjord vil gi oss en helhetlig oversikt over flere regionale initiativ, som legger grunn også for effektiv kunnskapsoverføring og mulige synergier mellom prosjektene.  Et biogassnettverk på Østlandet vil kunne legge til rette for slikt samarbeid.  Ved å gå inn med inntil 400 000 kr årlig til drift av et regionalt biogassnettverk vil man sikre kontinuerlig fokus på produksjon og bruk av biogass og biogjødsel.

 

Flere regionale aktører har allerede uttrykt interesse for å jobbe med biogass gjennom internasjonale og/eller regionale samarbeid. Akershus fylkeskommune har en viktig rolle somstøttespiller for kommuner og næringsliv på denne typen samarbeidsarenaer. Produksjon og distribusjon av biogass vil i kommende femårsperiode øke betydelig og kunne sikre drivstoff til nyttetransport, en betydelig del av Ruters bussflåte, samt enkelte flåtebrukere som Posten/Bring.

Det er viktig med et tett regionalt samarbeid langs de viktige transportkorridorene, og mener at anledningen bør brukes til å bygge videre på et godt utgangspunkt og markere Norge som en global foregangsnasjon for fossilfri transport. Biogass Oslofjord gjør oss bedre i stand til å møte utfordringer og legge til rette for mer miljøvennlig transport i vår region.

 

Økt politisamarbeid på videregående

Akershus Fylkeskommune inngår nå en felles avtale med fylkets politiregioner ved forebyggende enhet. Det er økt bruk av narkotika blant ungdom og et samarbeid mellom skole og lokalt politi vil virke forebyggende.

Ungdomsundersøkelsen viser at det er økt narkotikabruk blant ungdom i Akershus. Tall fra undersøkelsen viser at på selvrapportert bruk av cannabis liggersærlig Asker og Bærum høyt sammenlignet med landsgjennomsnittet.

Av elever i videregående skole så melder 26 % i Asker og 23 % i Bærum at de har brukt cannabis i løpet av det siste året, tilsvarende gjennomsnittstall for landet er 9 %. 32 % av elevene i 3. klasse på videregående skole i Bærum rapporterer at de har brukt cannabis i løpet av det siste året. Tallene for Romerike og Follo viser den samme tendensen selv om problemet ikke er like høyt der, og Akershus ligger gjennomgående over landsgjennomsnittet når det gjelder rusrelaterte forhold. Når det gjelder rapportering av kriminelle forhold er det nedgang i kategoriene vinning og vold, men øking i narkotikarelaterte forhold.

Dette er en utvikling som fortjener et større fokus enn det har i dag. Akershus fylkeskommune har et ansvar for å sikre at de videregående skolene i fylket er rusfrie arenaer. Det er skoleeiers oppgave å tilrettelegge for at opplæringslovens intensjon oppfylles, herunder § 9a-1 om elevenes skolemiljø hvor det blant annet fremkommer at: «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring».

Vi ønsker derfor å inngå et forpliktende samarbeid med politidistriktene i Akershus med mål om å tydeliggjøre skolens og politiets holdninger til narkotika og annen kriminalitet. Vi vil øke bevisstheten rundt konsekvensene ved bruk av narkotika og ikke minst sikre et likeverdig forebyggende arbeid, og likebehandling ved de videregående skolene i fylket.

Narkotikabruken har økt blant ungdom og noe av denne skyldes økt tilgang og manglende kunnskap om farene ved misbruk. Dette gjør vi noe med ved å styrke informasjons- og holdningsskapende arbeid i skolen.