Vannforvaltningen i Norge bør styrkes.

Denne uken var jeg på høring i Stortingets Energi- og miljøkomité.  Arbeidet med godt vann og rent vann er grunnleggende for fylkenes- og kommunenes attraksjon for bosetning og utvikling av friluftsliv. Det er etterslep i de statlige bevilgningene til vannovervåking, uklarhet i ansvarsforhold for tiltaksovervåking innen landbruk, manglende oppfølging av system for kost-/nyttevurderinger fra Miljødirektoratet, samt oppfølging av sektormyndigheter. Det er derfor viktig at vannforvaltningen styrkes og at det legges inn tilstrekkelige ressurser i statsbudsjettet for 2014.

Jeg har gleden av å arbeide med vannregionen Glomma som er en stor vannregion som omfatter 101 kommuner og ni fylker. Vannregionen har mange utfordringer i forhold til å oppnå god vannkvalitet i vassdrag og kystnære områder. Innsatsen i vannområdene må trappes betydelig opp dersom vannområdene og vannregionen skal kunne nå sine mål innen utgangen av 2015.

Gjennom dette arbeid har vi erfart at det er stort etterslep i de statlige bevilgningene til vannovervåking. I regjeringen Stoltenbergs forslag til Statsbudsjett for 2014 var det ikke foreslått tilfredsstillende ressurser til arbeidet. Forslag til budsjett ligger på tilsvarende nivå som for 2013. Dette gir et akkumulert etterslep på 300 millioner kroner i forhold til Stortingets vedtak i februar 2009 om å styrke ressurstilgangen til vannforvaltning i forbindelse med innlemmelsen av EUS vanndirektiv i EØS- avtalen.

Mange kommuner har veldig gamle ledningsnett. Standarden på avløpsledningen er for dårlig. Ledninger tilbake til 50 tallet. Dette bør det gjøres noe med i et raskere tempo enn det som er planlagt. Mange kommuner har ikke mulighet til å følge dette opp da det er kostnadskrevende. Det vil heller ikke bli høyt prioritet i tiltaksprogrammet da det er dyrt. Det er altså slik at gamle rør ikke er dimensjonert eller i stand til å håndtere dagens vannmengder. Dette fører til at urenset kloakk i perioder renner rett ut elvene og dette problemet blir ikke bedre med befolkningsveksten.

Det gjøres en god jobb innenfor landbruket og at de tiltak som settes inn blir bedre og mer miljørettet, men i dag har vi uklarhet i ansvarsforhold for tiltaksovervåking innen landbruk. Vannregionen har mange vassdrag som er påvirket av landbruksaktivitet og avrenning fra arealer. Avrenning fra landbruk utgjør den største påvirkningen i vannregionen. Den tiltaksorienterte overvåkingen finansieres i dag av kommuner og statlige midler fra Miljøverndepartementet. Her burde sektormyndigheten bidra.  

Vi har også manglende oppfølging av system for kost-/nyttevurderinger fra Miljødirektoratet. I Kgl. Resolusjon av 11. 06. 2010 legger til grunn at tiltak som er samfunnsøkonomiske lønnsomme, skal gjennomføres. Det er fortsatt fravær av nasjonale føringer og verktøy for beregning av økonomiske og administrative kostnader, herunder også ikke kvantifiserbare nyttevirkninger for samfunnet. Dette er verktøy som skulle vært plass i arbeidet med utarbeidelse av tiltaksanalyser som nå gjennomføres.

Helt til slutt er det også manglende oppfølging fra sektormyndighetene. Oppfølgingen av forvaltningsplanen og vannforskriften krever betydelige ressurser, og dette må gjenspeiles i sektormyndighetenes prioriteringer og budsjetter. Vannområdenes rapportering viser at den statlige innsatsen må trappes vesentlig opp. Det haster å få dette på plass dersom vannområdene og vannregionen skal kunne nå sine mål innen utgangen av 2015.

Skal man lykkes med det brede folkelige engasjement som vi har i dagens arbeid med vannforvaltningen kreves det statlig innsats ellers vil dagens engasjement føles lite givende og Norge vil ikke klare sine forpliktelser i forhold til EUs krav om rent vann.