Vekst og matjord

Jordbruksarealet går stadig ned, og er nå under 10 millioner dekar. Kun 3 prosent av Norges totalareal er dyrket jord, noe som er vesentlig lavere enn de fleste land det er naturlig å sammenlikne seg med.

Befolkningsveksten er stor og utbyggingstakten øker mer enn noen gang. Omdisponeringstakten ligger høyere enn det som er fastslått i de politiske målsettingene, er lite viktigere enn å verne om det mest verdifulle vi har, nemlig neste generasjoners matsikkerhet. De siste 50 årene er det blitt omdisponert over en million dekar matjord i Norge. Hvert år de siste 20 årene har i snitt 16 000 mål med matjord årlig blitt bygget ned. Dette tilsvarer et område på nær 2 500 fotballbaner.

 Arealpresset oppleves ofte sterkest der de mest verdifulle jordressursene ligger. Det er dessverre slik at matjorden er den beste jorden å bygge på, både for infrastruktur og nybygg, da jorden ofte allerede er plan. Derfor blir stadig næringsinteresser satt opp mot hverandre, og dyrka mark er gjerne taperen. I de tilfeller der jordvernet må vike for nasjonalt viktige samfunnsinteresser, og der man har minimert omdisponering av matjorda, er det viktig å hindre at mengden matjord totalt sett reduseres. Her kan nydyrking være en viktig forutsetning.

I et samfunn i stadig utvikling blir forvalteransvaret en viktig grunnpilar. Forvalteransvaret handler om å sikre fremtidige generasjoner de mulighetene og rettighetene som vi har nå. Det handler om miljø og klima. Det handler om verdiskaping. Det handler om matsikkerhet.

Vi må i større grad legge til rette for at maten vi får på bordet er produsert her hjemme. For å øke matproduksjonen er det avgjørende å bygge opp under den aktive bonden. Det er også bred politisk enighet om at matproduksjonen skal økes. Men hvis vi skal ivareta vårt ansvar for å produsere mat, kan vi ikke fortsette å ødelegge den viktigste forutsetningen for matproduksjonen, nemlig matjorda.

Nedbygging av matjord er en irreversibel prosess. Matjord som har blitt bygget ned kan ikke tas i bruk igjen til matproduksjon. Denne jorden er det fruktbare jord- og eller moldlaget på åkrer og enger som er grunnlaget for verdens matproduksjon. Dannelsen av noen få centimeter med matjord kan ta fra flere hundre til tusenvis av år.

Samtidig øker verdens behov for mat sterkere enn veksten i produksjonen. Rask økonomisk vekst i folkerike land som Kina og India gir økt etterspørsel etter matvarer. På tilbudssiden bidrar klimaendringer til tørke eller flom i viktige jordbruksområder, noe som begrenser produksjonen.

Beregninger viser at Oslo og Akershus vil få 400.000 nye innbyggere i løpet av de kommende 30 årene. 84 prosent av arealet i Akershus er noe annet enn matjord. Det må være mulig å bruke disse arealene til å takle befolkningsveksten og ta vare på matjorda.