Varsko til mobbere!

Mobbeofrene skal tas ytterligere på alvor.  Akershus Høyre, Frp, Venstre, KrF og Senterpartiet har bevilget penger til mobbeombud som skal jobbe forebyggende, men også ta sak i de sakene der eleven og foreldrene ikke blir hørt. Dette skal nå bli vedtatt i Akershus fylkeskommunes årsbudsjett.

Det er en viktig verdisak for oss å sikre det psykososiale miljøet for elever og lærlinger og det aktive arbeidet mot mobbing. Det skal nå iverksettes en prøveordning med mobbeombud som kan være en klageinstans for foreldre og barn som opplever mobbing i Akershus.

Vi har ikke gjort nok i kampen for en mobbefri skole. Barn skal være trygge når de er på skolen, men mange barn blir mobbet jevnlig. Mange opplever også at de ikke blir hørt, og at skolen og skoleeier ikke tar det ansvaret de er pålagt.

Vi vil at skolen skal være fri fra aller typer mobbing. Det må være nulltoleranse for mobbing i skolene, og alle mobbesaker skal gripes fatt i og få konsekvenser. Det må være et soleklart mål at ingen skal grue seg til å gå på skolen.

Vi oppretter nå et mobbeombud i Akershus. Dette ombudet skal være uavhengige av skoleeierne og ha hovedsakelig to funksjoner gjennom å være et sted å henvende seg for barn og foreldre når de opplever at mobbesaker ikke blir grepet fatt i og gjort noe med fra skolens side. I tillegg skal det være en inspirator og faglig pådriver for godt forebyggende arbeid mot mobbing på skolene.

Mobbeombudene skal altså både være en ressurs for skolene og en instans der man kan få hjelp i konkrete fastlåste saker. Mobbeombudet skal være et felles ombud for alle barn og ungdom under opplæring og utdanning på videregående nivå. Dette kan skje i samarbeid med aktuelle kommuner og ette vil styrke det forebyggende arbeidet som allerede eksisterer på skolene i Akershus.

Lars Salvesen (KrF), fylkesvaraordfører, Lise Hagen Rebbestad (H), Arne-Rune Gjelsvik (Frp) , Solveig Schytz (V) og Morten Vollset (Sp).

Bedre skolehelsetjeneste

Livet går opp og ned for oss alle. De fleste ungdommer opplever å være deppa i en periode, men slipper det ikke taket bør du ta en prat med noen man stoler på. På skolen kan det være skolehelsetjenesten.

En viktig sak for meg er god skolehelsetjeneste. Det er et viktig lavterskeltilbud for å verne om unges psykiske helse og forebygge frafall i videregående opplæring. Et styrket tilbud på de videregående skolene i Akershus har de senere årene resultert i økt bruk av tjenesten, særlig for elever som har utfordringer knyttet til psykisk helse. Denne satsingen skal følge opp øvrige tiltak skolen igangsetter for å ivareta miljøet, opplæringen og trivselen for den enkelte elev.

Det vil i løpet av våren 2016 bli utredet hvorvidt det i samarbeid med kommunene er mulig å styrke skolehelsetjenesten ytterligere, slik at samtlige videregående skoler i Akershus har skolehelsetjeneste i 100 prosent stilling.

Skolehelsetjenesten er ikke et lavterskeltilbud når det er høy terskel for å få hjelp og tilbudet er stengt store deler av uka. I budsjettforliket på Stortinget fikk KrF  gjennomslag for 100 ekstra millioner øremerket til stillinger i skolehelsetjenesten og helsestasjonene, mens ytterligere 200 millioner bevilges over kommunerammen.

Ifølge Helsedirektoratets norm for skolehelsetjenesten mangler det omkring 1000 stillinger. Barneombudet beskriver tjenesten mange steder som direkte uforsvarlig. Dette bekymrer KrF som ønsker en kvalitetsnorm for skolehelsetjenesten og å styrke kapasiteten på helsestasjonene. Vi må ansette flere for å kunne fange opp utfordringer blant barn og unge der de er.

Samarbeid om folkehelse

I dag hadde jeg gleden av å ønske velkommen  velkommen til HPH-konferansen om tema psykisk helse og folkehelse. Det er viktig tema. Akershus fylkeskommune skal gjennom fokus på helse i alt vi gjør, bidra til å fremme god helse i hele Akershus.  Fylkeskommunen skal arbeide for et helsevennlig lokalsamfunn, forebygge sykdom og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller.

Som regional aktør innenfor folkehelseområdet har fylkeskommunen flere viktige roller:

• Vi skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket. Dette gjør vi gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommunenes folkehelsearbeid.
• Vi skal være en «regional kunnskapsbank» på feltet, og understøtte kommunenes arbeid også på denne måten.
• Samtidig skal vi, både gjennom våre virksomheter innen videregående opplæring og tannhelse, og vår rolle som regional utviklingsaktør, arbeide konkret med å bedre folkehelsa i Akershus.

Tematikken «Psykisk helse» deles også av oss – ikke minst i forhold til barn og unge. I flere år har fylkeskommunen bevilget betydelige midler til styrking av helsesøsterordningen på de videregående skolene i samarbeid med kommunene i Akershus. Fylkeskommunen har også et pågående forskningssamarbeid med Høyskolen i Vestfold og Buskerud rettet mot lærernes relasjonskompetanse og hvilke forhold som styrker denne.Når det gjelder samhandling med Ahus er fylkeskommunens tannhelsetjeneste et viktig kontaktpunkt. Tannhelsetjenesten har siden 2011 vært medlem av det norske nettverket for helsefremmende sykehus og helsetjenester. Det vet jeg de setter stor pris på. Tannhelsetjenesten er jo - i likhet med sykehusene - i nær kontakt med sine brukere og har gjennom denne en-til-en kontakten god mulighet for å jobbe helsefremmende og tenke forebyggende i hvert enkelt møte. I tillegg til å være med på markeringen av verdens vanndag bl.a. på Ahus samt verdens tobakksfrie dag på tannklinikkene, representerer de også en viktig ressurs for oss i forhold til helsedatainnsamling og kompetanse. Det siste er viktig i forhold til det ansvaret vi nå har fått gjennom Folkehelseloven.

Vårt fylkeskommunale folkehelseengasjement og gode samarbeid med Ahus, strekker seg flere tiår tilbake. Et konkret eksempel er vår deltakelse i etableringen av «Senter for helsefremmende arbeid» på 1980-tallet. Det har gjennom årene resultert i omlag 30 prosjekter i regi av senteret - enten i samarbeid med oss eller andre kommuner, organisasjoner, og frivilligheten. Folkehelsearbeid handler i stor grad om samfunnsutvikling. Det fordrer tverrsektorielt samarbeid både på tvers av forvaltningsnivåer og i forhold til frivillig, privat og offentlig sektor.

Alene oppnår man svært lite - samarbeid og samhandling er viktig hvis vi skal lykkes.

En ny tradisjon i Akershus

Litteraturfestivalen i Akershus har nå blitt en tradisjon. Det er fjerde året den arrangeres. Gjennom hele uke 43 kan du få med deg små og store arrangementer i alle folkebibliotekene i hele fylket vårt. Det er gledelig stor aktivitet under festivalen som har tilbud for alle målgrupper og de fleste arrangementene er gratis. 

Festivalen er et samarbeid mellom fylket og kommunene. I fokus står de gode opplevelser med utgangspunkt i litteratur. Best mulige bibliotektjenester til innbyggerne i Akershus er et mål, og festivalen er med på å bygge opp under dette ved å vise spennet i tilbudet. Gjennom utarbeidelsen av felles profilerings - og  av markedsføringsmateriell og samt blogg blir dette gjort kjent.

Festivalen viser fram bibliotekene våre. Målet er å spre leseglede og åpne for at flere skal oppdage hva de kan oppleve på et moderne folkebibliotek i tillegg til gratis lån av bøker. Gjennom denne festivalen synliggjør vi biblioteket og mangfoldet i biblioteket. Bibliotekene er et sted hvor alle kan møtes, og hvor det er lav terskel.

Folkebibliotekene har egne lokale program under festivalen, men noen forfattere og forestillinger blir sendt på turné av Fylkesbiblioteket. I år kan man bl.a. møte Trude Teige, Torkil Damhaug, Sigbjørn Mostue og Thomas Enger på turné. Alle disse forfatterne bor i Akershus fylke.

Bibliotekene er viktige kunnskapsbaser og en kilde til aktivitet og opplevelse for den enkelte. Vi må styrke og videreutvikle bibliotekene våre. Det er derfor gledelig å se den nye eBokBib-app som er kommet. og jeg anbefaler den på det varmeste. Det er mange fine bibliotek i Akershus. De kan fungere som litteraturhus,  kunnskapshus og debattarena der hvor vi bor.  Disse funksjonene er med på å opprettholde og videreutvikle  demokratiet vårt.

Nesodden bibliotek åpnet i nye , flotte og moderne Tangenten mai 2012, de skriver på sine hjemmesider: «På de første 12 mnd. i det nye biblioteket har de hatt et besøk på rundt 144.000 og et utlån på 137.000.Til sammenligning hadde de i 2011, det siste hele driftsåret på Skoklefall, besøk på rundt 77.500 og utlån på 122.000.»

Slike lokaler er med på å gi bibliotekene bedre utgangspunkt for å være den møteplassen Bibliotekloven sier de skal være. Formålsparagrafen i bibliotekloven er endret slik at bibliotekenes formidlingsansvar og møteplassfunksjon nå er lovfestet. Folkeopplysningstanken lever med andre ord i beste velgående i folkebibliotekene.

Jeg har lyst til å berømme den innsatsen som gjøres bak slike arrangementer. Det er stort engasjement og mye arbeidsinnsats bak festivalen. I møte med den store befolkningsveksten som Akershus har, er det viktig å skape gode lokale samfunn. Der har biblioteket en viktig funksjon. Det gode samfunn handler ikke bare om noe å leve av, men også noe å leve for.

Les mer her: http://litteraturfestivaleniakershus.blogspot.no

Flink, men også ulykkelig

Nylig skrev NOVA-forskere i Aftenposten om en rapport som viser at dagens unge er flinkere og mer fremtidsrettet, men at det også det er grunn til bekymring for deres psykiske helse.

Det er gledelig at rapporten også forteller om en svært aktiv norsk ungdomsgenerasjon med stor tro på egen framtid, men samtidig har vi et ansvar for å gjøre hverdagen bedre for de som sliter. Altfor mange hunge opplever psykiske utfordringer i hverdagen. Helsedirektoratet regner med at mellom 15 og 20 prosent av alle barn mellom tre og 18 år til enhver tid har psykiske lidelser. Det at mange unge sliter er også en viktig samfunnsutfordring.

Det er mange myter rundt psykisk helse som må avlives. Psykisk sykdom er vanlig. Halvparten av oss vil i løpet av livet vil oppleve å få psykiske helseutfordringer.
Det må derfor være like naturlig å snakke om psykiske utfordringer som fysiske. Ingen synes det er rart å søke hjelp hos fysioterapeut for muskel- og leddplager når ungdom er i den mest krevende vokseperioden. Det er nok mange som ikke er like fristet til å fortelle til naboen at man har psykiske utfordringer.

Det er viktig vi klarer å gi god hjelp og støtte når psykisk sykdom rammer.  I tillegg til den ordinære tilbudet har Akershus fylkeskommune satset på skolehelsetjenesten slik at vi kan bidra til å ivareta unges behov for psykisk helsehjelp i deres hverdag. Skolehelsetjenesten er et viktig tilbud for elever i skolen. Tjenesten er lite stigmatiserende og er lett å oppsøke. Den representerer trygge, nøytrale fagpersoner med taushetsplikt. De gjør med andre ord en særdeles viktig jobb.

Skolehelsetjenesten er i utgangspunktet kommunenes oppgave, men fylkestinget har gjort dette til en permanent ordning. Dette har vært en viktig sak for KrF, da det var store forskjeller i skolehelsetjenesten på de videregående skolene i Akershus. For eksempel åpningstidene varierte fra alle skoledager til bare én dag i uken. Vi har derfor satset derfor på skolehelsetjenesten ved økt tilgjengelighet til tjenesten. Dette har blitt godt mottatt av ungdommene.

Å styrke det psykososiale arbeidet blant elevene er viktig i seg selv og ikke minst for å forebygge drop-out fra videregående skole. Det er selvsagt mange og sammensatte årsaker til at ungdommer velger å avslutte sin utdannelse på videregående skole, men betydelig andel sluttere oppgir psykiske problemer som en av årsakene til bortvalg.

Forskning i de senere årene viser at mange ungdommer har psykiske problemer og at dette må tas på alvor. Det er «de som er for svake til at de kan klare seg helt på egen hånd, men tilsynelatende for velfungerende til at det tunge hjelpeapparatet med psykiatri og barnevern må kobles inn», altså «sliterne» som i hovedsak må fanges opp dersom skolen skal kunne jobbe reelt med å redusere frafall.

Novaforskere inviterer til en kollektiv dugnad for å ta tak i et individualisert problem og det er en invitasjon man bør si ja til.

Lisa gikk til skolen

Men flere enn Lisa bør gå til skolen. Å gå til skolen er bra for folkehelsa og god klimapolitikk. Men skal barna gå til skolen, må vi være sikre på at de komme trygt frem. 

For å få flere elever til å bruke beina eller sykle til skolen har Akershus fylkesting vedtatt at alle skoleveier langs fylkesveier skal være trygge i løpet av 2015. Men før man kan gjøre skoleveiene tryggere, må man finne ut hvilke skoler og veier det gjelder rundt om i kommunene i Akershus. Dette kartlegges nå av statens vegvesen. For at vi skal få gjort noe med farlige skoleveier må også kommunene regulere ferdig prosjektene slik at man vet hvor mye de koster og slik at man vet at prosjektene kan gjennomføres.

I dag har alle grunnskolelever rett til gratis skoleskyss dersom de bor over en viss avstand fra skolen. For 1.-klassinger er avstanden to kilometer, mens den for 2.- til 10.-klassinger er fire kilometer. Vi håper at tryggere skoleveier vil gjøre det enklere å velge beina eller sykkelen. Det vil også før til redusert behov for skoleskyss innenfor gangavstand til skolene.

Det er også med særlig med tanke på å øke den fysiske aktiviteten hos barn at man mener det er viktig å gå til skolen. En kartlegging Norges idrettshøgskole har gjort for Helsedirektoratet viser at om lag 40 prosent av seksåringene og 65 prosent av niåringene og 15-åringene går eller sykler til skolen. Hver fjerde førsteklassing blir kjørt til skolen selv om avstanden er mindre enn 500 meter, har Transportøkonomisk institutt tidligere påvist. Kommunene bør vurdere å legge begrensninger på kjøring rundt og i nærheten av skolene. Det må bygges sammenhengende gang- og sykkelveier for at skolebarna kan få en trygg skolevei. Det er både sunnere, tryggere og mer miljøvennlig at barna går til skolen.

KrF har foreslått en egen Barnas transportplan som en del av Nasjonal Transportplan.  Trygg skolevei, sikre soner med redusert fart og restriksjoner for biltrafikk rundt skolene, flere gang- og sykkelveier, underganger, sikre holdeplasser med fysiske tiltak og systematisk trafikkopplæring i skole og barnehage er tiltak som ligger i forslaget.

Det er også foreslått økte bevilgninger slik at det kan bygges flere gang- og sykkelveier. Vi vil ha en statlig belønningsordning for gang- og sykkelvei. Dette skal være en ordning der staten bevilger ekstra penger til de kommuner og fylker som øker sykkelandelen.

Mange foreldre kjører barna sine selv om det ikke er nødvendig. Foreldre må selvsagt gjøre det de mener er best for barna, men vi håper at tryggere skoleveier vil gjøre det lettere å sende barna på skolen på egen hånd.

Barnas beste må være fokus

Jeg mener det bør innføres en maksimaltid for barn i barnehage tilsvarende arbeidsmiljølovens bestemmelser for voksne i arbeidslivet. Som voksne har vi rett til fastsatt arbeidstid, men for barn finnes det få retningslinjer. Jeg mener at også barn trenger minimumsrettigheter.

I den anledning har KrF-byråd i Bergen, Filip Rygg, ment at barn bør ikke være mer enn ni timer i barnehagen daglig. Dette mener Sps Else Marie Stuenæs er for rigid og gammeldags og utfordrer Akershus KrF. Jeg er glad for engasjement om denne saken og kanskje er det unødvendig å sette en maksgrense per dag, men jeg tror derimot at det er lurt å innføres en maksimaltid for barn i barnehage tilsvarende arbeidsmiljølovens bestemmelser for voksne.

Et slikt forslag vil ikke påvirke åpningstidene til barnehagene, og slok at de må stenge tidligere. Det er ønskelig med et fleksibelt system for barnehagene, men at det er barnets beste som bør være i fokus.

For mange foreldre et det et press fra arbeidslivet til å jobbe mer og i tilegg er slik mange barnehagene konkurrerer om barna, og reklamerer med lengre åpningstider. Det fører til at barna blir lengre i barnehagen - i enkelte barnehager opptil elleve timer. Når en toåring sover 12 timer om natten, og er 11 timer i barnehagen, blir det ikke mye tid sammen med foreldrene. Jeg mener at man barn har det bra i barnehagen, men at de fleste ikke har godt av å være for lenge i barnehagen.

Jeg tror at mange foreldre opplever at det er vanskelig å få tid nok til å være sammen med barn sine og finne en god balanse mellom arbeidsliv og familieliv. Vi må derfor gjøre hverdagen enklere for foreldre. Et annet godt forslag vil være å innføre en fleksibel foreldrepermisjon på 68 uker som kan benyttes innen barnet fyller 10 år. Permisjonen deles fritt, med unntak av 10 uker som er forbeholdt mor og 10 uker som er forbeholdt far. Det kan være en løsning for mange foreldre som sliter med tidsklemma.

I Akershus fylke er det mange som reiser langt for å komme seg på jobb. Det gjør at samspillet mellom jobb, kollektivreise og barnehage må fungere godt for foreldrene og at man kan stole på at man kommer frem i tide. Dette jobbes det med kontinuerlig med slik at både foreldre og alle andre kan reise kollektivt. Til beste for de reisende, miljøet og barna våre.

LNU er 30 år i dag!

LNU feirer 30 år i dag. 30åringen er medlemsorganisasjonenes politiske interesseorgan og en kompetansebank og premissleverandør for barne- og ungdomspolitikken.

LNU har røtter tilbake til etterkrigstida, og statlige institusjoner som Statens ungdoms- og idrettskontor (STUI), som ble til ved et Stortingsvedtak i 1950, og Nasjonalkomiteen for internasjonalt ungdomsarbeid (NIU), som også ble etablert på 1950-talet.

LNU fikk dagens form 7. juni 1980 og tok da over det internasjonale arbeidet drevet av NIU, og fikk dessuten nasjonalt ungdomsarbeid, nordisk samarbeid og u-landsinformasjon som arbeidsfelt. Gjennom 1980-tallet fungerte LNU parallelt med Statens barne- og ungdomsråd (STABUR) inntil det ble nedlagt i 1987. STABURs oppgaver ble da delt mellom LNU og STUI.

Som tidgigere leder av LNU vil jeg gjerne oppfordre til å legge inn en hilsen på LNUs blogg.

Snusforbud på videregående skoler?

I dag kan det bli avgjort om snus blir forbudt i videregående skoler i Stavanger. Det er i opplæringsutvalget i Rogaland fylkeskommune avgjørelsen blir tatt.

Det er ingen tvil om at røyking er skadelig. Beskyttelsesmotivet er særlig viktig, siden vi snakker om ungdom, samt lærere som rollemodeller for barn og unge. Det er også en markant økning av snusbruken. Men kan man gå for langt i slike saker?

For det første tror jeg at elevene alltid vil finne en måte å røyke og snuse på, uansett hvilke regler som finnes. Det andre er at man ikke har kapasitet til å løpe etter elevene utenfor skolens område for å sjekke om de røyker. Men for det tredje – er det riktig?

Svært mange elever på videregående skoler er myndige Det som skjer utenfor skolens område bør være hver enkelt sin sak. Karl Erik Lund, som er forskningsleder ved Statens Institutt for rusmiddelforskning sier til TV 2 at han er kritisk til å sette snus i samme kategori som røyk, og peker på at snus er rundt 90 prosent mindre skadelig enn røyking. Snus gir heller ikke skader på andre, slik passiv røyking gjør.

Han frykter at et snusforbud bidrar til at vi nå nærmer oss en grense for overformynderi, og at et altfor strengt regime kan virke mot sin hensikt. Det prinsipielle er at vi rykker stadig nærmere grensen for hvor langt det er tilrådelig for myndighetene å gå for å hindre andre mennesker i å gjøre dumme ting. Det er ikke det samme legitimeringsgrunnlaget i å forby snus som røyking, og et snusforbud kan i verste fall føre til flere røykere.

Det paradoksale er at videregående skoler kan faktisk også forby snus på skoleveien. Klargjøringen av hva skolene har mulighet til å forby av tobakksbruk kom etter at Sogn og Fjordane fylkeskommune tok kontakt med Helse og omsorgsdepartementet . Departementet mener at skolene kan bruke ordensreglementet til lage regler mot bruk av både røyk og snus. I brevet kommer det frem at friminuttene og skoleveien er å se på som skoletid, men ikke fritimene.