Akershus i vekst

Akershus er det fylket i landet som, bortsett fra Oslo, har raskest voksende befolkning. Akershus passerte 600 000 innbyggere i august 2016. Akershus vil i 2030 vil kunne ha om lag 760 000 innbyggere. Vekst er positivt, og det vitner om en region i utvikling, men også en utfordring med økt press på arealbruk, økt transportbehov og utbygging av fylkeskommunens tjenester.

Regional plan for areal og transport legger rammene for hvordan akershussamfunnet skal vokse og utvikles. Planens prioritering av vekstområder gir en retning som danner grunnlag for muligheter og livskvalitet, samt gode miljøløsninger for arealbruk og transport. Dette medvirker også til å styrke utviklingen av attraktive byer og tettsteder, preget av identitet og tilhørighet.

Den jevne veksten Akershus har hatt i kollektivtrafikken de siste årene er svært gledelig. Satsingen på kollektivtransport gir resultater. Å bygge ut kollektivtilbudet gir bedre miljø, reduserer bilbruken og et enda bedre transporttilbud til kollektivkundene.

Fra 2010 til 2015 har antall arbeidsplasser i Akershus økt med 7,2 prosent (+17 200). Veksten har faktisk vært størst i privat sektor. Arbeidsplassveksten i Akershus har vært høyere enn i Oslo, Buskerud, Østfold og Vestfold i samme periode.

Akershus fylkeskommune har siden 1990-tallet vært en klimapådriver i nasjonal og internasjonal sammenheng. Klimautslippene skal reduseres til 50 prosent av 1991-nivået innen 2030. Befolkningsveksten skal ikke føre til økt veitrafikk. Dette skal skje dels gjennom planlegging av arealbruk og infrastruktur og dels gjennom tilrettelegging av kollektivtilbudet. Fylkets sykkelstrategi for 2015–2030 har mål om å øke dagens sykkelandel fra 3,5 til 8 prosent. I tillegg er det gjort viktige grep for å sikre en rask overgang til utslippsfri og klimanøytral biltransport og kollektivtrafikk i regionen. Målet er at alle fylkets innbyggere innen 2025 skal ha et utslippsfritt alternativ til fossildrevet bilbruk, i form av hydrogen- og elbiler. Dette vil på sikt begrense klimagassutslippene betydelig, ettersom transportsektoren i dag står for rundt 70 prosent av utslippene i Akershus.  

Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier innen videregående opplæring med over 22 200 elever og nær 4 000 ansatte. Det forplikter oss til å være nasjonalt ledende innenfor videregående opplæring. Vi skal være en pådriver i arbeidet med å gi elever og lærlinger og en fremtidsrettet kompetanse og det brukes 4 milliarder kr til videregående opplæring i 2017. Vi er ledende på nasjonalt nivå når det gjelder å få flere ungdommer til å fullføre og bestå. Et hovedmål for Akershus fylkeskommune er at 87 prosent fullfører og består videregående opplæring innen 2018.  Fylkestinget vedtok i år «Fremtidens skolestruktur mot 2030 – fase 2». Det innebærer en solid skolestruktur med brede og robuste fagmiljøer. Framskrivinger av befolkningstall tilsier et behov for ca. 4 600 flere elevplasser i løpet av de neste 15 år.  

Det er med andre ord ikke kjedelig å være folkevalgt i Akershus. Jeg ønsker dere alle en riktig fin juletid!

Vi trenger fagarbeidere

Vi har et underskudd på fagarbeidere her i landet. Med flere dyktige fagarbeidere vil vi som samfunn stå bedre rustet til å møte framtida. Derfor har Akershus fylkeskommune utarbeidet en strategi for et yrkesfagløft og følger opp den nasjonale satsingen på dette området. Vi har høye ambisjoner på vegne av våre elever og lærlinger og et stolte av de mange talentene vi finner i skolene og lærebedriftene i Akershus.

Nylig hadde jeg derfor gleden av å ønske velkommen til årskonferansen for opplæringskontorene. Dette er en viktig møteplass for alle dere som gjør en god jobb for yrkesopplæringen og lærlingene våre.

I yrkesfagløftet ønsker vi å forsterke fag- og yrkesopplæringens omdømme. Vi skal framsnakke yrkesfagene, både i vår egen organisasjon og blant våre samarbeidspartnere. Vi ønsker å opprettholde det engasjementet og den interessen rundt yrkesfagene som vi ser i samfunnsdebatten.

Blant våre samarbeidspartnere står opplæringskontorene helt sentralt. Deres arbeid og innsats er helt avgjørende for at vi skal få flere lærlinger og læreplasser og få fagkompetansen dimensjonert etter arbeidslivets behov. Av de ca. 2 500 løpende lærekontraktene i Akershus er ca. 1 500 gått gjennom opplæringskontorene. Vi ønsker oss flere.

 Rekruttering av dyktige fagarbeidere er et ansvar som hviler både på partene i arbeidslivet, politikere og skoleeierne.  Rekrutteringen til yrkesfagene starter allerede på ungdomsskolen. Yrkesfagløftet berører dermed også grunnskolen i kommunene.

 
Lærebedriftene gjør en god jobb. Av de elevene som får læreplass, består de fleste fag- eller svenneprøve. Gjennomføringsprosenten har ligget på mellom 93 og 95 prosent de siste fem årene.
Likevel har ikke dette ført til flere fagarbeidere. Derfor skal vi stille tydelige krav til at elevene, lærlingene og lærekandidatene våre får en praksisnær opplæring som er relevant for arbeidslivet og foregår i et godt læringsmiljø, slik at flere ønsker å fullføre med fag- eller svennebrev.

En strategi og tiltaksplan i yrkesfagløftet betyr ikke at jobben er gjort. Vi skal fortsette arbeidet med den gode akershusopplæringen. En fag- og yrkesopplæring med høy kvalitet både i skole og bedrift er en forutsetning for å utdanne godt kvalifiserte fagarbeidere som kan møte behovene for kompetanse i morgendagens arbeidsliv. På den måten kan yrkesfagene få sin rettmessige status og respekt, slik at flere søker seg til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

    

Sunn og rimelig mat på skolen

En god skolehverdag avhenger av et friskt og klart hode. For KrF er det avgjørende at skolekantinenes tilbud er sunt og rimelig slik at elevene får best mulig forutsetning for en god læring.

Skolemåltidet er sentralt i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt læringsmiljø for elever. Et sunt og godt kosthold er vesentlig for å fremme helse på kort og lang sikt. Skolen er en viktig arena for å skape gode vaner, også når det kommer til folkehelse.

Sunne produkter må være tilgjengelige til en konkurransedyktig pris. Samtidig er det avgjørende at produktene som tilbys i kantinene gjenspeiler det elevene etterspør. I tillegg er Akershus fylkesting har nylig vedtatt en egen sak om skolekantiner hvor det skal utredes om nye retningslinjer og revidering av rammeavtaler kan bidra til et bedre tilbud i våre kantiner. Det skal også stilles krav om at det skal være vegetariske alternativer tilgjengelig i fylkeskommunens kjøkken og kantiner. I tillegg skal tilbudet i fylkeskommunens kjøkken og kantiner være tilpasset matintolerante.

Det er viktig at vi stiller krav til kantinedriften, både i nye anbudsrunder og i eksisterende avtaler. Sunn mat er viktig for elevene våre. Gjennom tilrettelegging for velorganiserte og sunne måltider som inkluderer alle, kan skolen bidra til at unge får gode muligheter til å etablere et helsefremmende og godt kosthold som de tar med seg videre i livet. Sunne og rimelige kantiner er således en viktig investering i elevenes helse, miljø og opplæring.

Astrid-Therese Theisen (KrF), hovedutvalgsmedlem utdanning

Lars Birger Salvesen (KrF), fylkesvaraordfører
Akershus fylkeskommune

 

 

Bedre skolehelsetjeneste

Livet går opp og ned for oss alle. De fleste ungdommer opplever å være deppa i en periode, men slipper det ikke taket bør du ta en prat med noen man stoler på. På skolen kan det være skolehelsetjenesten.

En viktig sak for meg er god skolehelsetjeneste. Det er et viktig lavterskeltilbud for å verne om unges psykiske helse og forebygge frafall i videregående opplæring. Et styrket tilbud på de videregående skolene i Akershus har de senere årene resultert i økt bruk av tjenesten, særlig for elever som har utfordringer knyttet til psykisk helse. Denne satsingen skal følge opp øvrige tiltak skolen igangsetter for å ivareta miljøet, opplæringen og trivselen for den enkelte elev.

Det vil i løpet av våren 2016 bli utredet hvorvidt det i samarbeid med kommunene er mulig å styrke skolehelsetjenesten ytterligere, slik at samtlige videregående skoler i Akershus har skolehelsetjeneste i 100 prosent stilling.

Skolehelsetjenesten er ikke et lavterskeltilbud når det er høy terskel for å få hjelp og tilbudet er stengt store deler av uka. I budsjettforliket på Stortinget fikk KrF  gjennomslag for 100 ekstra millioner øremerket til stillinger i skolehelsetjenesten og helsestasjonene, mens ytterligere 200 millioner bevilges over kommunerammen.

Ifølge Helsedirektoratets norm for skolehelsetjenesten mangler det omkring 1000 stillinger. Barneombudet beskriver tjenesten mange steder som direkte uforsvarlig. Dette bekymrer KrF som ønsker en kvalitetsnorm for skolehelsetjenesten og å styrke kapasiteten på helsestasjonene. Vi må ansette flere for å kunne fange opp utfordringer blant barn og unge der de er.

Velkommen til Innovasjonscamp!

I dag hadde jeg glede av å ønske velkommen til Akershus fylkesfinale "Energi for fremtiden».  Det var ca. 100 elever fordelt på 20 lag, som alle er vinnere fra sine respektive videregående skoler: Dønski, Frogn, Lillestrøm, Mailand, Nes, Sandvika, Ski, Valler, Vestby og Ås som skal konkurrere om å finne gode energiløsninger for fremtiden.  I fylkesfinalen kåres hvilke to lag som skal representere Akershus i den nasjonale finalen i Trondheim 8. til 10. februar.

I samarbeid med Ungt Entreprenørskap har Akershus fylkeskommune vært vertskap for denne konkurransen, som nå har fått nytt navn og heter Innovasjonscamp, i en årrekke. Dette gjør vi fordi vi, som skoleeier av de videregående skolene i Akershus, har troen på konkurranse som læremetode.

Innovasjonscamp stimulerer til økt kreativitet, dere blir flinkere til å samarbeide og fordele arbeidsoppgaver mellom dere. De lærer å innhente informasjon og fremføre et budskap på en måte som overbeviser mottakeren. Ikke minst lærer dere å prøve og feile, det er viktig læring i dét også.

Alle elevene som deltar i fylkesfinalen har allerede vist at de har disse egenskapene, ved å konkurrere med medelever på skolene de kommer fra, og kvalifisere seg videre til fylkeskonkurransen. Dagens tema for oppgaven var «energi for fremtiden».

Det å finne nye og mer miljøvennlige måter å produsere og bruke energi på er utrolig viktig for at vi skal kunne takle de klimautfordringer vi nå står overfor, nasjonalt og internasjonalt. Enova, som står bak dagens oppdrag, har jobbet med omlegging til miljøvennlige energiløsninger i Norge siden 2001. I dag møter dere også jurymedlemmer som jobber innenfor feltet fornybar energi i Akershus.

Hvem vet om ikke noen av dagens elever også kommer til å jobbe med dette i fremtiden? En ting er i alle fall sikkert: Dette er et fremtidsrettet og samfunnsnyttig tema, og de som velger å utdanne seg innen denne retningen vil få spennende karrieremuligheter.

 

Et viktig lavterskeltilbud

Den videregående skole er arbeidsplass for elevene i viktige ungdomsår hvor også elevenes helse er viktig. Jeg mener at skolehelsetjenesten spiller en viktig rolle i det forebyggende helsearbeidet. De kan oppdage psykiske lidelser og andre plager på et tidlig tidspunkt.

 

Dette arbeidet har vi vært viktig for Akershus KrF i lang tid. KrF har sammen med V, H og Frp styrket skolehelsetjenesten i de videregående skoler i Akershus med 10 millioner årlig. I Akershus tar fylkeskommunen på seg ansvaret for helsesøstertilbudet ved de videregående skolene. Det har ført til at samtlige videregående skoler har utvidet tilbudet betydelig. I tillegg til dette har vi satset på bruk av miljøarbeidere på våre skoler. Neste sak ut er å kunne ha tilgjengelig psykolog på skolen.

 

Skolehelsetjenesten skal være en forebyggende helsetjeneste. Den skal bidra til å forebygge sykdom og fremme psykisk og fysisk helse blant ungdom. Tjenesten skal være et lett tilgjengelig tilbud, som tidlig kan oppdage problemer og sørge for henvisning til PPT, spesialisthelsetjenesten eller andre helsetjenester. Tjenesten skal være inkludert i skolemiljøet for å kunne samarbeide med elever, lærere, foreldre og andre om å identifisere og ivareta elever med helseproblemer.

 

Det kan være til stor hjelp for dem som har problemer, og det vil spare samfunnet for store utgifter senere. Derfor er det langsiktig politikk å ha et godt helsetjenestetilbud for ungdom.

 

Evalueringene viser gode resultater. De vil vi fortsette med. Vi mener at tilbudet er så avgjørende at dette ikke kun er en kommunal oppgave. Det er nettopp det at tilbudet er på skolen hvor elevene er og at det er et viktig lavterskeltilbud som gjør dette til en suksess.

Best skole i Norden

Den videregående skolen i Akershus er blant de aller beste i Norge. For å sørge for et enda sterkere fokus på kvalitet, godt skolemiljø og økt læringsutbytte for elevene, er det nødvendig å legge listen høyere. Ambisjonen er å bli best i Norden.                                                

Akershusskolen har i de senere årene hatt en meget positiv resultatutvikling på fullført og bestått. Parallelt har det vært satset mye på kompetanseheving av både ledere, lærere og veiledere i bedrift. Viktige tiltak for å få et enda bedre læringsmiljø har også vært gjennomført, eksempelvis ordningen med skolehelsetjeneste og miljøarbeider ved de videregående skolene.

Den videregående opplæringen i Akershus holder høy kvalitet, forankret i et bredt kunnskaps- og læringssyn. Best mulig opplæring for våre egne elever, lærling og lærekandidat er målet i den gode akershusopplæringen.

Visjonen om å bli best i Norden innebærer at det jobbes målrettet for å løfte kvalitetene i Akershusskolen ytterligere. Profesjonalisering av ledere og lærere er et satsningsområde som skal få økt oppmerksomhet, også utover det arbeidet som foregår i forbindelse med Yrkesfagløftet.

 Vi må både videreføre det vi lykkes med, samtidig som vi må være mer innovative. Det tilsier at vi må sørge for at alle elever mestrer utfra sitt ståsted. Dette vil øke motivasjonen til lærere og elever, administrasjon og ledelse. Ambisjonen tilsier en ytterligere satsing på videregående og yrkesfagløftet. Fellesnevneren er økt kompetanse, tilpasset undervisning hvilket tilsier at de dyktigste skal utfordres ytterligere og de som oppleves svakere skal få mindre teori og mer praksis gjennom en bedre tilpasset undervisning.

Akershus fylkeskommune står ovenfor en betydelig utbygging av de videregående skolene i fylket. Det gir oss som skoleeiere en svært god anledning til å samarbeide med de berørte kommunene. Vi kan sammen bygge skoler som kan omfatte både ungdomsskoler og videregående skoler. Slike 8-13 skoler vil innebære et tett samarbeid med kommunene, og kunne gi et bedre tilbud samt bedre økonomi. Overgangen mellom grunnskolen og videregående skole blir enklere og bedre tilpasset elevene.

En god utdanning er avgjørende både for den enkelte, men også for samfunnet. Vi trenger kloke hoder for å lykkes med å skape nye arbeidsplasser og for å trygge vårt velferdssamfunn.

Den gode Akershusskolen

Akershus fylkeskommune har laget et felles skoledokument som vi kaller «den gode akershusskolen». Målet med denne satsingen er å forbedre elevenes kompetanse gjennom en profesjonalisering av alle ledd i Akershus. Dette omfatter både skoleeier, skoleledere og lærere. Resultatmålet er at 87 % av elevene fullfører og består videregående opplæring innen 2018.

Den norske skolen oppfyller på mange måter sitt samfunnsoppdrag og videregående opplæring i Akershus er av høy kvalitet. Likevel er det for mange elever som ikke klarer å gjennomføre opplæringen med bestått i alle fag.  Selv om frafall i videregående opplæring lenge har vært diskutert, har de nasjonale tallene har ligget stabilt på ca. 70 prosent av elevene med fullført og bestått fem år etter avsluttet ungdomsskole. Dette er noe vi ønsker å gjøre noe med. Dette har vi lyktes med sakte, men sikkert fra 79,3 % i skoleåret 2009/10 til at det i fjor var 83,5 %. Det er svært gledelig at flere fullfører og består videregående i Akershus enn før.  Resultatmålet er at 87 % av elevene fullfører og består videregående opplæring innen 2018.

Det er derfor behov for en tydeligere profesjonsutvikling og en større grad av kapasitetsbygging i alle ledd. Dette kom fram da vårt hovedutvalg for utdanning var i Ontario for å lære av et skolesystem som har lykkes i å drive målrettet forbedringsarbeid i flere hundre skoler. Impulsene fra Ontario, arbeidet med Ny GIV i Akershus, rapporten Mer tid til det som gjelder og KS sin eierstrategi for barnehage og skole har dannet et viktig grunnlag for arbeidet med det som vi etter hvert har valgt å kalle «Den gode akershusskolen». Det har det vært en omfattende prosess og et grundig utviklingsarbeid der mange har deltatt. Dokumentet Den gode akershusskolen framstår i dag som et produkt av mange og grundige innspill.

Satsingen har fire strategiske hovedmål:

1.      Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift.

2.      Alle skal lære mer. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret.

3.      Akershusskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon.

4.      Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser.

Skal vi lykkes med å nå målet om 87 prosent fullført og bestått krever det at vi alle i Akershus arbeider med å institusjonalisere prinsippene i Den gode akershusskolen. Det er et omfattende arbeid som vil ta tid. God utdanning er avgjørende både for den enkelte og ikke minst for samfunnet. Vi må vise utholdenhet, og samhandlingen må baseres på tillit. Nøkkelen til suksess er å omsette dette til handling som kommer den enkelte elev til gode.

 

Velkommen til Akershusskolen!

I dag er det skolestart for over 22 000 elever i videregående opplæring i Akershus og jeg fikk gleden av å ønsker nye elever på Nesodden videregående skole hjertelig velkommen til skolestart og Akershusskolen.

Akershus fylkeskommune er landets aller største skoleeier på videregående nivå. Vi har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger. Elever og lærlingers kompetanse har førsteprioritet. Det er få saker som engasjerer mer enn skolesaker. Alle politikere fra alle partier er opptatt av at Akershusskolen skal være best mulig og tar dine forventninger og drømmer på alvor. Det er viktig at hver enkelt elev føler seg sett. Skolen skal inspirere og motivere fra første dag og vi skal hjelpe hver og en til å strekke seg litt lenger. I Akershusskolen skal elevene ha best mulig kompetanse etter endt skolegang.

Resultatene i Akershusskolen er gode. 84 prosent fullførte og besto videregående opplæring i fjor. Det er godt over landsgjennomsnittet. En viktig jobb er å få flere elever til å gjennomføre yrkesfag. Nesodden videregående skole har gode resultater og skolen legger stor vekt på elevmedvirkning. Det bidrar til et godt læringsmiljø. Vi er heldige som lever i et land hvor vi kan være med å bestemme. Det er viktig at dere bruker muligheten dere har til å være med å påvirke.

Vi vet fra forskning og erfaring at profesjonelle lærere og ledere er viktig for læringen. Resultatene fra elevenes evaluering av undervisningen i 2013 viste at elevene opplever lærerne i Akershus som faglig dyktige og engasjerte i fagene sine.

Denne høsten starter et viktig kvalitetsarbeid på alle videregående skoler i Akershus. Satsingen på Den gode akershusskolen har som mål å forbedre elevenes kompetanse. Alle skoler skal jobbe med å utvikle skolen som organisasjon og utvikle opplæringen, og det skal utvikles standard for hva som skal kjennetegne en god undervisningsøkt.

Vår oppgave som skoleeier er å gi faglig støtte og gode rammebetingelser for skoleutvikling. Elevtallet vil vokse i årene framover, som betyr behov for flere elevplasser og nye skoler. Veksten i Akershus gir gode muligheter og inspirasjon til å jobbe med skole- og undervisningsutvikling, både for dagens og framtidens videregående opplæring.

 Jeg ønsker alle elever lykke til og bruk mulighetene!