Velkommen til skolestart

I dag er det skolestart for de videregående skolene i Akershus. Vi ønsker 23000 nye og gamle elever vel møtt til et nytt skoleår!

I dag var det ekstra gledelig å ønske alle nye elever på Lillestrøm videregående skole hjertelig velkommen til skolestart og Akershusskolen. Det er starten på tre viktige år, både gjennom skolearbeid og det sosiale. De neste tre årene skal dere få mange nye venner og bekjentskaper. Alle vil komme i en klasse med mange nye ansikter, og kanskje noe kjente. Grip muligheten de første ukene med å bli kjent med hverandre.

 Vær åpen for at andre er forskjellig enn deg selv. Vi har alle ulik bakgrunn, ulikt utseende, og ulike interesser. Ikke la ulikhetene stoppe deg fra å finne en venn for livet. Folk er forskjellige, og man skal behandle alle med like stor respekt.

De neste tre årene vil elevene kjenne at nivået på læringen vil bli høyere. De blir kanskje nødt til å legge ned mer tid i skolearbeidet enn man har gjort tidligere. Se viktigheten i selvdisiplin, og lag gode rutiner for hvordan man jobber med oppgaver og innleveringer. Karakterene dine vil være det viktigste de har, når man skal søke videre utdanning eller jobb.

Det vil dukke opp mange spennende og nye muligheter i årene som kommer. Få muligheten til å stemme, ta førerkort og ikke minst russetid. Det er mange ting i livet som vil rope om oppmerksomheten din. Det er mange valg som man skal ta stilling til. Tenk deg alltid godt om før du tar en avgjørelse.

Akershus fylkeskommune er landets aller største skoleeier på videregående nivå med over 22 000 elever. Vi har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger. Elever og lærlingers kompetanse har førsteprioritet. Det er få saker som engasjerer mer enn skolesaker. Vi tar dine forventninger og drømmer på alvor. Det er viktig at hver enkelt elev føler seg sett. Skolen skal inspirere og motivere fra første dag og vi skal hjelpe hver og en til å strekke seg litt lenger.

Resultatene i Akershusskolen er gode. 85,4 prosent fullførte og besto videregående opplæring i fjor. Det er godt over landsgjennomsnittet. På Lillestrøm videregående skole fullførte og bestod 90 prosent av elevene i fjor – det er veldig bra! En viktig jobb er å få flere elever til å gjennomføre yrkesfag.

Vår oppgave som skoleeier er å gi faglig støtte og gode rammebetingelser for skoleutvikling. Akershus gir gode muligheter og inspirasjon til å jobbe med skole- og undervisningsutvikling, både for dagens og framtidens videregående opplæring.

Jeg ønsker alle elever lykke til og bruk mulighetene!

Hilsen til Elevorganisasjonen i Akershus

Tidligere i denne måned hadde jeg gleden av å møte Elevorganisasjonen i Akershus. Her følger min hilsen til dem:

"Akershus fylkeskommune er svært opptatt av ungdommene våre. Fremtiden til det norske samfunn avhenger av den innsatsen dere skal gjøre.

Det er en stor glede å se hvor godt våre ungdommer lykkes. Samtidig er ambisjonene våre enda større. Elevene i Akershus lykkes i dag best i landet, og vi har vedtatt at vi skal strekke oss enda litt lengre, og har satt mål om at vi skal bli best i Norden.

Etter å ha sjekket nettsidene til Elevorganisasjonen ser jeg at vi har noe ambisiøst felles. Og dere som er litt yngre oss er enda mer ambisøse. Jeg ser at dere har et mål om at vi skal ha verdens beste skole – på deres premisser. Dette lover bra for fremtiden. Vi trenger å ha ambisiøse mål som driver oss fremover hvis vi skal kunne bevare og videreutvikle det norske samfunnet.

Det er alltid spennende å være sammen med ungdom. Dere gjør en viktig innsats for fellesskapet og er et viktig talerør både opp mot oss politikere, men også overfor alle de flotte medarbeiderne som står på hver dag for dere i klasserom og administrasjon. Arbeidet deres skjer på mange arenaer, i elevråd, fylkeslag og i sentralleddet.

I tillegg til at dette er svært viktig for utviklingen av Nordens beste – eller skulle jeg tørre å si – verdens beste – skole. Vi trenger deres synspunkter og innspill for å lykkes.

Dessuten har jeg lyst til å si at dere som har valgt å engasjere dere og bruke tid på organsisasjonsarbeid får mange hyggelige effekter selv også. Dere treffer andre ambisøse og forhåpentligvis hyggelige andre unge. Dere får masse erfaring i forhandlinger og å finne løsninger i fellesskap. Dere lærer litt om hva som gir resultater og hva som ikke fungerer like godt. Dette er kompetanse jeg er sikker på at dere vil få stor glede og nytte av videre i livet."

 

Akershus i vekst

Akershus er det fylket i landet som, bortsett fra Oslo, har raskest voksende befolkning. Akershus passerte 600 000 innbyggere i august 2016. Akershus vil i 2030 vil kunne ha om lag 760 000 innbyggere. Vekst er positivt, og det vitner om en region i utvikling, men også en utfordring med økt press på arealbruk, økt transportbehov og utbygging av fylkeskommunens tjenester.

Regional plan for areal og transport legger rammene for hvordan akershussamfunnet skal vokse og utvikles. Planens prioritering av vekstområder gir en retning som danner grunnlag for muligheter og livskvalitet, samt gode miljøløsninger for arealbruk og transport. Dette medvirker også til å styrke utviklingen av attraktive byer og tettsteder, preget av identitet og tilhørighet.

Den jevne veksten Akershus har hatt i kollektivtrafikken de siste årene er svært gledelig. Satsingen på kollektivtransport gir resultater. Å bygge ut kollektivtilbudet gir bedre miljø, reduserer bilbruken og et enda bedre transporttilbud til kollektivkundene.

Fra 2010 til 2015 har antall arbeidsplasser i Akershus økt med 7,2 prosent (+17 200). Veksten har faktisk vært størst i privat sektor. Arbeidsplassveksten i Akershus har vært høyere enn i Oslo, Buskerud, Østfold og Vestfold i samme periode.

Akershus fylkeskommune har siden 1990-tallet vært en klimapådriver i nasjonal og internasjonal sammenheng. Klimautslippene skal reduseres til 50 prosent av 1991-nivået innen 2030. Befolkningsveksten skal ikke føre til økt veitrafikk. Dette skal skje dels gjennom planlegging av arealbruk og infrastruktur og dels gjennom tilrettelegging av kollektivtilbudet. Fylkets sykkelstrategi for 2015–2030 har mål om å øke dagens sykkelandel fra 3,5 til 8 prosent. I tillegg er det gjort viktige grep for å sikre en rask overgang til utslippsfri og klimanøytral biltransport og kollektivtrafikk i regionen. Målet er at alle fylkets innbyggere innen 2025 skal ha et utslippsfritt alternativ til fossildrevet bilbruk, i form av hydrogen- og elbiler. Dette vil på sikt begrense klimagassutslippene betydelig, ettersom transportsektoren i dag står for rundt 70 prosent av utslippene i Akershus.  

Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier innen videregående opplæring med over 22 200 elever og nær 4 000 ansatte. Det forplikter oss til å være nasjonalt ledende innenfor videregående opplæring. Vi skal være en pådriver i arbeidet med å gi elever og lærlinger og en fremtidsrettet kompetanse og det brukes 4 milliarder kr til videregående opplæring i 2017. Vi er ledende på nasjonalt nivå når det gjelder å få flere ungdommer til å fullføre og bestå. Et hovedmål for Akershus fylkeskommune er at 87 prosent fullfører og består videregående opplæring innen 2018.  Fylkestinget vedtok i år «Fremtidens skolestruktur mot 2030 – fase 2». Det innebærer en solid skolestruktur med brede og robuste fagmiljøer. Framskrivinger av befolkningstall tilsier et behov for ca. 4 600 flere elevplasser i løpet av de neste 15 år.  

Det er med andre ord ikke kjedelig å være folkevalgt i Akershus. Jeg ønsker dere alle en riktig fin juletid!

Tilbud om skolepsykolog

Svært mange ungdommer sliter i hverdagen. Tilgjengelig skolehelsetjenesten er viktig for å gi elever gode råd for takle negative følelser og tanker. For noen elever er det også behov for psykologhjelp. Om elever i videregående som sliter psykisk, kan få en bedre hverdag med psykolog på skolen, skal nå undersøkes nærmere.

Dette er et område jeg har jobbet lenge med og jeg er derfor glad for at en god ide i KrF partiprogream går til vedtak og så til slutt blir en realitet. Akershus fylkeskommune har nå vedtatt å styrke skolehelsetjenesten med et nytt pilotprosjekt, der en dedikert skolepsykolog skal være tilgjengelig for elever på videregående skoler. I første omgang er det elever i Romerike som får nyte godt av at man kjøper en 120 prosent stillingsressurs øremerket psykologi.

Prøveordningen med skolepsykolog er en videreutvikling av fylkets økte satsing på skolehelsetjenesten de siste årene. Det er tidligere bevilget penger slik at alle videregående skoler i Akershus kan ha helsesøster og miljøarbeider.

Jeg mener at dersom elevene har tilgang på en miljøarbeider eller helsesøster, vil de ha bedre forutsetning for å møte opp og fullføre opplæringen sin selv om de har det psykisk tøft. Ordningen med psykolog skal fungere i to år før den blir evaluert. Da blir det klart om tilbudet skal gis utvides til også å gjelde elever i hele Akershus.

Det gode samarbeidet fortsetter i Akershus.

Venstre, Høyre, Krf og Frp har i dag blitt enige om en samarbeidsavtale for de neste fire årene.  Det borgerlige samarbeidet i Akershus fortsetter.

Vi skal fortsette det systematiske arbeidet med arbeidet mot frafall i den videregående opplæringa. Akershus fylkeskommune er best i landet på gjennomført og bestått i videregående opplæring. Vi retter et særlig fokus mot å styrke yrkesfagene.

Andelen elever som fullfører videregående opplæring skal økes til 87 prosent i løpet av perioden, blant annet ved å videreutvikle satsningen på miljøarbeidere og helsesøstre, samt gi tidlig faglig støtte til elever som står i fare for å stryke i et enkelt fag. Øvre Romerike må ha et særskilt fokus.

Det er en viktig verdisak for oss å sikre det psykososiale miljøet for elever og lærlinger og det aktive arbeidet mot mobbing. Det utredes en prøveordning med mobbeombud som kan være en klageinstans for foreldre og barn som opplever mobbing i Akershus. Dette kan skje i samarbeid med aktuelle kommuner.  Dette vil styrke det forebyggende arbeidet som allerede eksisterer på skolene i Akershus.

Oslopakke 3 er helt avgjørende for å sikre finansiering av Fornebubane, Ahusbane og ny T-banetunnell i Oslo. Vi slår også fast at E18-prosjektet gjennom Asker og Bærum skal være et byutviklingsprosjekt som skjermer mot lokalforurensing. E18 skal inneholde separat vei for buss og sykkelekspressvei. Prosjektet skal være i tråd med klimaforliket i stortinget og ikke føre til økte klimautslipp fra biltrafikken eller føre til mer biltrafikk inn og ut av Oslo.

Klima- og miljøpolitikken blir styrket den neste fireårsperioden. Overordnet regional planlegging må sørge for at vern av matjord styrkes og at transportbehovet reduseres, samtidig som vi skal fortsette den sterke veksten i kollektivtrafikken som vi har hatt de siste årene. Akershus skal fortsatt være internasjonal foregangsregion for overgang fra fossil til fornybar energi i transportsektoren.

Denne avtalen sikrer fortsatt framdrift og sikrer finansieringen av trygge skoleveier og sykkelveier i fylket. Vi skal fortsette med å ta igjen etterslepet på vedlikeholdet av fylkesveiene. Dette er svært viktig for å øke trafikksikkerheten.

 

Velkommen til Akershusskolen!

Nylig startet 7000 nye elever som på videregående opplæring i Akershusskolen. Akershus fylkeskommune har et mål om at våre videregående skoler skal bli Nordens beste på opplæring og at 87 prosent skal fullføre og bestå innen 2018. I 2014 fullførte og besto 84 prosent, og vi ligger helt i det nasjonale toppsjiktet. De skal vite at de har en skoleeier i ryggen som er ambisiøs på deres vegne.

De som begynner på videregående nå får muligheten til å være med på en spennende utvikling. I juni kom Ludvigsen-utvalget med en ny rapport som viser at lærere og skoleledere må fornye måten å undervise på om vi skal holde tritt med utviklingen. Dette betyr også at elevene må ta en mer aktiv del i deres egen læring, ved hjelp av tverrfaglige prosjekter og samarbeid. Skolekonkurranser som GründerCamp og Ungt Entreprenørskap er noe av det dere kan være med på, som vil gi en mer samfunns- og yrkesrelevant kompetanse. Målet er at elever i dagens videregående skole skal få kunnskap som sitter lengre enn til neste prøve. Livslang læring må være målet, for selv når man er ferdig på videregående skole er man langt fra utlært.  

Fjorårets elevundersøkelse viser dessuten at mange av elevene våre opplever mestring, får faglige utfordringer og opplever opplæringen som relevant. De trives og opplever skolemiljøet som trygt. Dette er viktig, for et godt skolemiljø er en direkte forutsetning for læring. Her har alle en jobb å gjøre, man har også et ansvar selv for å bidra til et positivt skolemiljø.

Som elever er det mange måter man kan påvirke skolehverdagen på, og Elevundersøkelsen, hvor man uttaler seg om motivasjon og skolemiljø, er én av dem. En annen er Undervisningsevalueringen, hvor dere vurderer kvaliteten på lærerne og undervisningsmetodene.  I tillegg kan dere engasjere dere i elevrådet, eller bli deres skoles representant i fylkeselevrådet, som jobber med saker som angår alle fylkets 34 videregående skoler.

I løpet av de neste tre årene kommer de nye elevene våre til å stå overfor mange veivalg. Mitt beste råd er å ta valg basert på egne premisser og forutsetninger og grip mulighetene.

Jeg ønsker alle våre elever lykke til med et nytt skoleår.

 

 

Best skole i Norden

Den videregående skolen i Akershus er blant de aller beste i Norge. For å sørge for et enda sterkere fokus på kvalitet, godt skolemiljø og økt læringsutbytte for elevene, er det nødvendig å legge listen høyere. Ambisjonen er å bli best i Norden.                                                

Akershusskolen har i de senere årene hatt en meget positiv resultatutvikling på fullført og bestått. Parallelt har det vært satset mye på kompetanseheving av både ledere, lærere og veiledere i bedrift. Viktige tiltak for å få et enda bedre læringsmiljø har også vært gjennomført, eksempelvis ordningen med skolehelsetjeneste og miljøarbeider ved de videregående skolene.

Den videregående opplæringen i Akershus holder høy kvalitet, forankret i et bredt kunnskaps- og læringssyn. Best mulig opplæring for våre egne elever, lærling og lærekandidat er målet i den gode akershusopplæringen.

Visjonen om å bli best i Norden innebærer at det jobbes målrettet for å løfte kvalitetene i Akershusskolen ytterligere. Profesjonalisering av ledere og lærere er et satsningsområde som skal få økt oppmerksomhet, også utover det arbeidet som foregår i forbindelse med Yrkesfagløftet.

 Vi må både videreføre det vi lykkes med, samtidig som vi må være mer innovative. Det tilsier at vi må sørge for at alle elever mestrer utfra sitt ståsted. Dette vil øke motivasjonen til lærere og elever, administrasjon og ledelse. Ambisjonen tilsier en ytterligere satsing på videregående og yrkesfagløftet. Fellesnevneren er økt kompetanse, tilpasset undervisning hvilket tilsier at de dyktigste skal utfordres ytterligere og de som oppleves svakere skal få mindre teori og mer praksis gjennom en bedre tilpasset undervisning.

Akershus fylkeskommune står ovenfor en betydelig utbygging av de videregående skolene i fylket. Det gir oss som skoleeiere en svært god anledning til å samarbeide med de berørte kommunene. Vi kan sammen bygge skoler som kan omfatte både ungdomsskoler og videregående skoler. Slike 8-13 skoler vil innebære et tett samarbeid med kommunene, og kunne gi et bedre tilbud samt bedre økonomi. Overgangen mellom grunnskolen og videregående skole blir enklere og bedre tilpasset elevene.

En god utdanning er avgjørende både for den enkelte, men også for samfunnet. Vi trenger kloke hoder for å lykkes med å skape nye arbeidsplasser og for å trygge vårt velferdssamfunn.

Den gode Akershusskolen

Akershus fylkeskommune har laget et felles skoledokument som vi kaller «den gode akershusskolen». Målet med denne satsingen er å forbedre elevenes kompetanse gjennom en profesjonalisering av alle ledd i Akershus. Dette omfatter både skoleeier, skoleledere og lærere. Resultatmålet er at 87 % av elevene fullfører og består videregående opplæring innen 2018.

Den norske skolen oppfyller på mange måter sitt samfunnsoppdrag og videregående opplæring i Akershus er av høy kvalitet. Likevel er det for mange elever som ikke klarer å gjennomføre opplæringen med bestått i alle fag.  Selv om frafall i videregående opplæring lenge har vært diskutert, har de nasjonale tallene har ligget stabilt på ca. 70 prosent av elevene med fullført og bestått fem år etter avsluttet ungdomsskole. Dette er noe vi ønsker å gjøre noe med. Dette har vi lyktes med sakte, men sikkert fra 79,3 % i skoleåret 2009/10 til at det i fjor var 83,5 %. Det er svært gledelig at flere fullfører og består videregående i Akershus enn før.  Resultatmålet er at 87 % av elevene fullfører og består videregående opplæring innen 2018.

Det er derfor behov for en tydeligere profesjonsutvikling og en større grad av kapasitetsbygging i alle ledd. Dette kom fram da vårt hovedutvalg for utdanning var i Ontario for å lære av et skolesystem som har lykkes i å drive målrettet forbedringsarbeid i flere hundre skoler. Impulsene fra Ontario, arbeidet med Ny GIV i Akershus, rapporten Mer tid til det som gjelder og KS sin eierstrategi for barnehage og skole har dannet et viktig grunnlag for arbeidet med det som vi etter hvert har valgt å kalle «Den gode akershusskolen». Det har det vært en omfattende prosess og et grundig utviklingsarbeid der mange har deltatt. Dokumentet Den gode akershusskolen framstår i dag som et produkt av mange og grundige innspill.

Satsingen har fire strategiske hovedmål:

1.      Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift.

2.      Alle skal lære mer. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret.

3.      Akershusskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon.

4.      Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser.

Skal vi lykkes med å nå målet om 87 prosent fullført og bestått krever det at vi alle i Akershus arbeider med å institusjonalisere prinsippene i Den gode akershusskolen. Det er et omfattende arbeid som vil ta tid. God utdanning er avgjørende både for den enkelte og ikke minst for samfunnet. Vi må vise utholdenhet, og samhandlingen må baseres på tillit. Nøkkelen til suksess er å omsette dette til handling som kommer den enkelte elev til gode.

 

Anbefaler yrkesfag!

Akershus trenger yrkesfagelever. Bekymringen vår er at bare 6 prosent velger yrkesfag.  I 2014 var det 22 888 søkere til skoleplass og 1 247 som søkte seg til læreplass.                                                                                       

Dette vil vi gjøre noe med og vi har derfor oppnevnt en arbeidsgruppe for å utrede hvilke tiltak vi skal iverksette. Vi vil også invitere også bransjene til å være med på å ta et ansvar slik at vi får tilstrekkelig lærlingplasser i fylket.  Vi tror at mange såkalte ”skoleflinke” også ønsker å ta et yrkesfaglig løp. Vi må vise dem hva yrkesfag faktisk innebærer og at det kan være vel så spennende.  Akershus har også et tilbud om studiekompetanse etter yrke fagutdanningen, dersom det er ønskelig.

Vi trenger flere søkere til byggfag og helse- og oppvekstfaget. Når vi nå står over for et nytt kull som skal søke seg til en videregående utdanning i 2015 og flere bør velge en yrkesfaglig utdanning. Akershus opplever at færre søker seg til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Denne trenden kan ikke fortsette og vi har derfor satt av 15 millioner kroner til et yrkesfagløft

Omtrent 90 % av søkerne i Akershus fikk sitt primærønske oppfylt, om program og skole i 2014. Dette er det høyeste tallet vi har hatt, og vi legger til rette for at denne trenden skal fortsette. Det er viktig at elevene får sine ønsker innfridd slik at de fullfører og består sin videregående utdanning. Resultatene i 2014 viser at 83,5 % av elevene i Akershus gjorde det. Vi er på rett vei, men våre ambisjoner er å få enda flere gjennom det videregående løpet. 

Årsmeldingen fra elev- og lærlingombudet bekrefter at vi har en god videregående skole og at elevene trives i skolen. Meldingen forteller oss at ordningen med ombud fungerer godt og har en god hånd om elevrådsskoleringen. Av de totale henvendelsene til ombudet ble 38 tilfeller registrert som saker i 2014. Det som er bekymringsfullt er at de fleste av henvendelsene er fra lærlinger. Det som går igjen fra elever og lærlinger er manglende oppfølging og veiledning. Dette burde det være enkelt å gjøre noe med, men det er dessverre forhold som går igjen år for år. At elever og lærlinger opplever mobbing må det umiddelbart tas tak i.

Flertallspartiene i fylket H, FrP, V og KrF har ambisjoner er å gjøre Akershus videregående skole til den beste i Norden. Vi har landets dyktigste lærere så det ligger vel til rette for at målet kan nås og sammen med dem skal vi gjøre vårt for å oppnå dette

Søknadsfristen til den videregående skolen i Akershus er 1. mars, og vi ønsker alle førstegangssøkere til videregående lykke til med valget. Et yrkesfaglig valg kan anbefales.

Den gode Akershusskolen

I dag ønsket jeg kunskapsministeren velkommen til Akershus og Valler videregående skole. En av våre mange gode skoler på realfag. Akershus er naturlig valg da vi er landets største skoleier og gjør det godt i nasjonal sammenheng.

I den forbindelse løftet jeg fram hva vi som skoleier gjør med den gode Akershusskolen. I Akershus skal elever og lærlinger daglig oppleve en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. Elever og lærlinger i Akershus fylkeskommune skal gjennomføre videregående opplæring med best mulig resultat ut fra sine forutsetninger og vi skal være nasjonalt ledende på faglige resultater.

Videregående opplæring i Akershus har en positiv utvikling. Vi ligger på i toppen nasjonalt når det gjelder fullført og bestått i videregående skole. Dette skyldes godt daglig arbeid i alle ledd, sammen med et forsterket fokus på resultatoppnåelse kombinert med utvikling innen prioriterte innsatsområder. Imidlertid er det, fremdeles til dels store kvalitetsutfordringer med tilhørende muligheter for forbedringer.  Det handler om å sikre at kvaliteten på opplæringen elever og lærlinger får ikke bli tilfeldig og dette påpeker på behovet for en tydeligere profesjonsutvikling og en større grad av kapasitetsbygging i alle ledd.

Vi har lært av Canada og Ontario som har lykkes i å drive målrettet forbedringsarbeid i flere hundre skoler og vår satsing den gode akershusskolen er i stor grad tuftet på tankegodset fra nettopp Ontario.

Med Yrkesfagløftet løftet frem på den nasjonale agendaen har vi et godt utgangspunkt for å kunne arbeide like målrettet med de utfordringene vi har på dette området, og den nasjonale satsingen er i ferd med å finne sin form i Akershus. Å øke statusen for yrkesfagene, øke rekrutteringen til yrkesfagene og øke andelen som fullfører og består i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er store og viktige oppgaver som fordrer godt arbeid i og mellom skolenivåene og ikke minst med arbeidslivet og de viktige medaktørene her.

Det handler om at alle skal dra i samme retning, og denne retningen er formulert i fire strategiske hovedmål for arbeidet i opplæring i skole og opplæring i bedrift i Akershus:

•           Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå opplæringen

•           Alle skal lære mer. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag skal være betydelig forbedret

•           Bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon.

•           Et godt lærings- og arbeidsmiljø for alle preget av ro og orden, fritt for mobbing og  krenkelser

Skal vi lykkes i å forbedre oss på enkelt områder og samtidig opprettholde høy kvalitet på andre områder, ligger nøkkelen i oppfølgingen av de strategiske hovedmålene gjennom systematisk kvalitetsarbeid som politikere, forvaltning, skoleledere, lærere, elever og foresatte samhandler om.  Stikkord er få og tydelige mål, utholdenhet, og samhandling basert på tillit som omsettes til handlinger som kommer den enkelte elev og lærling til gode.

 

 

Vil ha mer gang- og sykkelvei

I Akershus har vi en felles politisk enighet om at alle farlige skoleveger skal trygges de neste 10 årene. Det er derfor et betydelig press for bygging av gang- og sykkelveier. Akershus fylkeskommune er i den forbindelse helt avhengig av Statens vegvesens prosjekt- og byggherrekapasitet.

Etter trykk fra oss har Statens vegvesen nå fått økt sin byggherrekapasitet i 2014, og vil opprettholde denne kapasiteten framover. Det gjør at vi i 2014 bruker årets bevilgning, samt at vi er godt i gang med å ta igjen etterslep. Prognosen typer på at ca. 120 millioner kroner av etterslepet vil bli tatt igjen i 2014.  

I september ble 10 årsplanen for trygging av skoleveier vedtatt, og det er denne som legges til grunn for videre arbeid med trygging av skoleveger i Akershus. Endelig prioritering av skolevegprosjekter for perioden 2015 – 2018 vedtas i Samferdselsplanens handlingsprogram 2015 – 2018.  I praksis betyr vedtaket en økt, strukturert og langsiktig satsing på utvikling av gang- og sykkelveger i Akershus, noe som er i tråd med både tidligere vedtak i Akershus fylkeskommune og Nasjonal transportplan 2014 – 2023 med målet om at «veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.

Det kommer til å bli foreslått investeringer på kr 218 mil. for 2015, kr 275 mil. for 2016, kr 157 mil. for 2017 og kr 108 mil. for 2018 til gjennomføring av konkrete prosjekter langs med fylkesveier eller i forbindelse med bygging av fylkesveier. Gjennom den årlige rulleringen av Samferdselsplanens handlingsprogram kan disse tallene endre seg i forbindelse med at vedtatte prosjekter kan bli forsinket eller nye prosjekter kan bli vedtatt i 2015 og fremover.

I tillegg til dette kommer også kr 10 mil. i ekstrabevilgninger gjennom Oslopakke 3-midler til planlegging av gang- og sykkelvegtiltak. Rapporten «Trygging av skoleveger» viser blant annet 78 høyt prioriterte strekninger med en totallengde på 90 km på fylkesveinettet i Akershus med behov for tryggingstiltak, som er fordelt på Romerike med 50 strekninger, Follo med 24 og Asker/Bærum med 4 lenker. Kostnaden ved å bygge ut alle de røde lenkene er grovt beregnet til kr 2,3 mrd.

Med andre ord; vi følger opp med mer penger til gang- og sykkelvei noensinne og har en systematisk plan for utbyggingen.

Fremtidas skole

De tre siste årene har har jeg besøkt EnergyCamp. Det er alltid et morsomt oppdrag. Vi lever i en verden som er stadig skiftende, og behovet for fornybare energikilder som solceller og vindkraft vil øke i årene som kommer. Energy Camp er en fin måte for ungdom å oppleve magien i vitenskapen og prøve å løse dagens energiproblemer og ikke minst teste dem ut i virkeligheten.

De siste fire årene har man i slutten av skoleferien gjennomført Energy Camp på Hvam Videregående skole.  Energy Camp er for 14- og 15 åringer er interessert i å lære mer om energi og klimaspørsmål Målet er økt kunnskap om energi, ny teknologi, klimaspørsmål og miljø. Dette lærer man ved blant annet å bygge biogassanlegg, lage solcellebåt, bygge vindmølle, utvinne olje fra oljesand og mye mer.

På årets camp var det over 60 ungdommer som deltok fra hele Akershus, men også andre fylker. Dette betyr en dobling av antall deltakere siden den første energileiren ble arrangert i 2011. Energy Camp er et godt initiativ, og jeg vil berømme alle de som har jobbet mot denne leiren. Dette er et flott samarbeid mellom lærere, kommuner og ikke minst med Canada da lærerkreftene hentes fra University of Alberta. Canada gjør det svært godt i internasjonale skolemålinger og det er ingen grunn til at ikke vi skal lære av de beste.

Det er også et mål å drive skoleutvikling og til å utvikle framtidas skole. I tillegg til Energy Camp arrangerer man også temadag for skoleledere, lærerkurs og en temadag om bruk av teknologi i undervisningen.

Målet er at campen vil gi deltakerne inspirasjon til å lære mer om realfag, naturfag, klima og miljø. Jeg tror at campen også kan få få betydning for utviklingen av Skole-Norge. Ikke bare for de ungdommene som bruker ei uke av ferien på dette tiltaket, men Norge trenger kloke hoder til å finne gode løsninger for framtida. Vi er nødt til å løse fremtidige problemer og denne type undervisning bidrar til å gi ungdommens kompetanse for fremtiden.

 

 

Styrking av lavterskeltilbudene for ungdom

Det er et viktig mål å gi best mulig kvalitet for alle som får utdanningen av Akershus fylkeskommune. Vi vet at god helse er en forutsetning for god læring, og at læringsmiljøet påvirker elevenes helse. Lavterskeltilbudene for ungdom vedrørende psykisk helse og rus i Akershus bør derfor styrkes.

I de senere år har vi vært opptatt av også å styrke kapasiteten for psykososiale tjenester i skolene våre ved at det er satset på skolehelsetjeneste og miljøarbeider. Det er viktig at det arbeides videre med å gjøre tiltakene som allerede finnes både innenfor og utenfor skolens rammer mer effektive og tilgjengelige. Det må jobbes aktivt og kontinuerlig med å gjøre hele kjeden av tjenestetilbud kjent for alle som mottar opplæring. Vi må både øke kunnskapen om tilbudet samt øke tilgjengelighetet til elevtjenestene.

En styrking av lavterskeltilbudene for elevene våre vil derfor primært være å legge til rette for at tjenestene er tilgjengelig der ungdommene befinner seg. Relasjonen lærer og elev er en nøkkelfaktor i et positivt læringsmiljø. Lærernes unike mulighet til å fange opp signaler hos elever som sliter med psykiske vansker og rusproblematikk bør vektlegges, nettopp fordi læreren kan være i posisjon til å sikre tidlig innsats hos utsatte elever. Lærerne er således «førstelinje-leddet» for alle elevforhold– herunder forhold som omhandler psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer. I et slikt perspektiv er lærernes kompetanse og ferdigheter i møte med elever med psykiske vansker eller rusproblemer et viktig satsningsområde.

Skolens kapasitet og kompetanse innenfor rådgivningstjenesten er av stor betydning for å forebygge frafall i videregående skole. I tillegg til de elever som trenger oppfølging og tilrettelegging på grunn av psykiske, sosiale eller emosjonelle forhold, er det også mange elever som faller fra på grunn av feilvalg. Disse elevene trenger betydelig oppfølging og veiledning i forhold til karrierevalg, men også egne forutsetninger for å oppnå kompetanse. Skolens kapasitet og kompetanse knyttet til rådgivingstjenestene må derfor være i tråd med skolens behov.

Akershus vil derfor gjennomføre kompetanseheving for lærerne og sosialpedagogiske rådgivere med vekt på områdene relasjonskompetanse og kommunikasjonsteknikker inn mot elever med psykiske helseproblemer og rusproblematikk.

I tillegg til å styrke lavterskeltilbudene ønsker vi å opprette tilrettelagt tilbud for elever med psykiske vansker. Tilbudet som per i dag gis i våre lokaler på Lurud ved Romerike er et eksempel på et slikt forsterket tilbud som har vist seg vellykket.  Mange av elevene har kommet tilbake i ordinær skole etter en periode med 1 til 1 undervisning eller undervisning i små grupper med lærere med god kompetanse på denne elevgruppen. Dette tilbudet om skjermet opplæring, etter samme modell som per i dag tilbys på Romerike i alle de tre regionene i Akershus.

Ja til mobbeombud i Akershus

KrF ønsker å opprette mobbeombud i Akershus fylke. Utdanningsdirektoratet har nå lyst ut midler til prøveprosjekt med mobbeombud i flere fylker og fylkestinget i Akershus har enstemmig gått inn for det.

Tall fra elevundersøkelsen for 2010 viser at fem prosent av elevene i skolen fortsatt opplever mobbing en eller flere ganger i uken. Mange elever sliter med psykososiale problemer. Det er viktig at dette sees og fanges opp i skolen, både for den enkelte elevs skyld og for det totale læringsmiljøet. KrF vil styrke dette i arbeidet og ikke minst styrke helsesøsterressursene. Læreren må primært kunne fokusere på å være lærer.

Ombudet kan bidra i forebyggende arbeid på skolene  Mobbeombudene skal altså både være en ressurs for skolene og en instans der man kan få hjelp i konkrete fastlåste saker. Mobbeombudet skal være et felles ombud for alle barn og ungdom under opplæring og utdanning i grunnskole og på videregående nivå.

Dette var et krav fra KrF i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene og Venstre på Stortinget som nå gir  Akershus  fylke muligheten.  Buskerud fylkeskommune har allerede ansatt et mobbeombud for egen regning, og erfaringene har så langt vært positive.Mobbeombudet benyttes som veileder og ressursperson, og gjør lærere og skoleledere i stand til å håndtere mobbeproblematikken på en bedre måte.

Fra neste skoleår kan det være flere mobbeombud rundt om i landet. Fylkeskommunene kan nå søke Utdanningsdirektoratet om penger til prøveprosjekter med mobbeombud. Fylkeskommunene må dekke halvparten av utgiftene selv.

Nå får vi muligheten til å prøve ut ordningen i flere fylker, og vi har tro på at resultatene vil bli positive.

Fylkesleder Ingunn E. Ulfsten og fylkesvaraordfører Lars Salvesen, Akershus KrF

God utdanning gir bedre folkehelse

Folkehelsen i Akershus er god, men forskjellene mellom kommunene er betydelige. Dette gjenspeiler seg i levekår og levevaner.

Det er et viktig politisk mål å redusere årsaker til tidlig død og helseforskjeller som skyldes sosiale ulikheter. Helseforskjeller har blant annet sammenheng med ulikheter i oppvekstvilkår, helseatferd, helsetilbud, utdanning, arbeid, bosted og inntekt.

Det er betydelige helseforskjeller mellom befolkningsgrupper i Akershus, som skyldes inntekt, utdanningslengde, yrkestilknytning eller en kombinasjon av dette. Ulikt utdanningsnivå skaper sosiale forskjeller som gjenspeiler seg i levekår og levevane. Akershus fylkeskommune har et ansvar for å hjelpe flest mulig gjennom videregående opplæring, for å sikre best mulig folkehelse for våre innbyggere. 

Ifølge folkehelseloven § 21 «skal fylkeskommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Folkehelsen i Akershus i 2013 viser et gjennomgående positivt bilde. Akershus har lenge vært, og er, et av de fylkene som kommer best ut på indikatorer som har betydning for folkehelsen. Frafallstallene i videregående skole er lavere i Akershus enn i landet forøvrig, andelen uføretrygdede under 45 år er lavere enn landsnivået, og hjerte- og karsykdommer er mindre utbredt i Akershus enn ellers i Norge. Samtidig finnes det betydelige forskjeller mellom kommunene i Akershus, som er bekymringsverdige. Her har vi en jobb å gjøre for å motvirke en negativ utvikling.

Forskning viser at det er en sammenheng mellom utdanning og senere helse i livsløpet og helseulikheter i befolkningen. Utdanning kan gi en form for kompetanse som gjør oss bedre i stand til å mestre utfordringer, og gi et livsløp som fører til bedre levekår og helse. Utdanningsnivå gir faktisk tydelige sosiale forskjeller, hvor de med videregående skole har bedre helse enn de med kun grunnskoleutdanning, og de med høyere utdanning har bedre helse enn de med kun videregående.

Det er et uttalt mål å få flere til å fullføre og bestå videregående opplæring. Andelen som fullfører og består videregående opplæring i Norge har vært stabil siden Reform 94. I tillegg til sosioøkonomisk status er det først og fremst skoleprestasjonene fra grunnskolen som synes å påvirke hvorvidt man fullfører og består videregående opplæring. Svake skoleresultater er også, ved siden av mobbing, en viktig risikofaktor for psykiske vansker blant ungdom.

Foreldrenes utdanningsbakgrunn er den enkeltfaktoren som har størst betydning for hvordan barn presterer på skolen. Det er dessverre lite som tyder på at dagens skole virker sosialt utjevnende, men samtidig har foreldrenes utdanningsnivå mindre å si på skoler hvor elevene har en positiv opplevelse av læringsmiljøet sitt.

Det viktigste enkelttiltaket er å få flest mulig til å fullføre og bestå videregående skole. Selv om andelen som består videregående opplæring i Akershus i dag er høy – rundt 80 prosent – kan vi ennå bli bedre. Målsetningen er 86 prosent innen utgangen av neste skoleår

Se mulighetene - og gjør noe med dem!

Entreprenørskap er evnen til å se muligheter og gjøre noe med dem. Det handler om å tørre og ville omsette ideer til praktisk handling. Evnen til entreprenørskap kan trenes, og Akershus fylkeskommune jobber sammen Ungt Entreprenørskap (UE) i Akershus for at flest mulig elever skal få entreprenørskapsopplæring.

Det er viktig å gi ungdom med tiltakslyst rammer og muligheter til å starte og lykkes med næringsvirksomhet. For å hindre at man kan gå konkurs er det greit å lage gode arenaer tidlig i livet. Ungt Entreprenørskap er et eksempel på det. Ungdomsbedrift gir elever i videregående skole erfaring med bedriftsetablering innenfor trygge rammer, og det er ingen kunnskap som sitter så godt hos elevene som den de tilegner seg gjennom egne erfaringer.

Nylig ble derfor GründerExpo (fylkeskonkurransen) gjennomført i Akershus. I år deltok 177 ungdomsbedrifter fra Akershus sine videregående skoler og 100 elevbedrifter fra ungdomsskolene. I tillegg deltok 118 jurymedlemmer fra privat næring og offentlig forvaltning. Gjennom slike fylkeskonkurranser lærer elevene hvordan de både skal selge seg selv og sine produkter og ideer inn til næringsliv og framtidige jobber. De kan komme hit og få sine ideer bedømt. 5 av disse ungdomsbedrifter skal representere Akershus fylke under NM for ungdomsbedrifter nå i april.

Jeg blir veldig stolt av det arbeidet som gjøres på våre videregående skoler og vi har flinke lærere og elever. Jeg hadde gleden av å dele ut førsteplassen til ungdomsbedriften Fire Flash UB fra Ski videregående skole. De gjorde et svært godt inntrykk på juryene i flere konkurranseklasser og sikret seg med det velfortjente NM-billetter. Foruten Fire Flash UB, er Spray Fleks UB fra Ski vgs., Go' mix fra Sandvika vgs. og Mailandbedriftene Smør og kjør UB og Vernetuppen UB klare til å representere Akershus i Norgesmesterskapet for Ungdomsbedrifter.

Dette er faktisk 15. gang Akershusmesterskap for elev- og ungdomsbedrifter ble arrangert og det er all grunn til å være imponert over nivået årets ungdomsbedrifter har lagt seg på. Nivået er mye høyere enn for noen år siden og Akershus er blitt landets største og beste fylke. Det er bra for det er disse ungdommen som skal skape verdier og nye arbeidsplasser i framtida.

Trygge skoleveger

Akershus fylkeskommune har bevilget 33 millioner kroner til 101 ulike trafikksikkerhetstiltak langs veiene i fylket. Tildelingen av midlene er basert på søknader fra kommunene i Akershus og det er mange gode tiltak som nå blir realisert.

Tildelingen til «aksjon skoleveg” i 2014 er gjort ut fra kommunenes egne prioriteringer og er et spleiselag mellom kommunene og fylkeskommunen. Kommunenes andel må være på minst 20 prosent. I tillegg må kommunene legge ned en egeninnsats for å gjennomføre tiltakene de får midler til. Før kommunene sender søknad, skal de ha utarbeidet byggeplaner og gjennomført grunnerverv. Videre er det kommunene som gjennomfører de konkrete tiltakene. Lokal eierskap er viktig for resultatet.

Årlig deles det ut midler gjennom ordningen «Aksjon skoleveg». Disse midlene skal gå til fysiske tiltak som bedrer trafikksikkerheten på barns skoleveier og i deres nærmiljø. Det er også åpnet for at midler kan gis til diverse ikke-fysiske tiltak som revisjon av kommunal trafikksikkerhetsplan og lokale trafikksikkerhetskampanjer på skoler. Gjennom budsjettprioriteringer har H, Frp, V og KrF sørget for at denne ordningen har blitt styrket.  

Årets bevilgning er på 22 millioner kroner. I tillegg kommer midler som ikke ble brukt i fjor. Mindreforbruk i 2013 skyldes i hovedsak mangel på ressurser i kommunene. I utgangspunktet gir dette 28,477 mill. kr. til fordeling i 2014, men for å unngå et forventet underforbruk av aksjon skolevegmidler i 2014 er det i tillegg vedtatt en ekstra tildeling på 4,4 millioner kroner. Kommunene får ikke pengene før tiltakene er gjennomført. På slutten av året kontrollerer Statens vegvesen at prosjektene er gjennomført slik at kommunene får utbetalt pengebevilgningen.

Interessen fra kommunene viser at det fortsatt er et stort behov for tiltak langs fylkes- og kommunalvegnettet. Vi har i år mottatt søknader om 116 tiltak fra 19 av de 22 kommunene i Akershus. Hurdal, Frogn og Nannestad kommune har ikke søkt om midler. Jeg håper de kommer med gode søknader til neste år. Å trygge barns skoleveg er viktig.

Velkommen som søker til videregående skole!

I disse dager skal nesten 9000 elever i Akershus ta et viktig valg for fremtida. 1. mars er frist for søknad til videregående skoler. Akershus fylkeskommune ønsker deg velkommen som søker til videregående skole og vi har hele 34 videregående skoler å velge mellom.

Snart skal man ta skrittet over fra ungdomsskolen til en videregående utdanning. For noen er det fremdeles den samme kommunen, men andre må reise ut av kommunen for å ta videregående utdanning.  Videregående opplæring gis vanligvis som 3 år i skole eller som 2 år i skole og 2 år i bedrift. Du kan velge mellom tre ulike studieforberedende og ni ulike yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

For de fleste er valg av utdanningsprogram allerede klart, men for noen er usikkerheten om hvilke utdanningsprogram som skal velges fortsatt stor. Det viktig at ungdommen derfor søker råd fra lærere, veiledere i ungdomsskolen og veiledere fra den videregående skolen

1. mars er også fristen for å søke om læreplass i Akershus. Vi har de siste årene sett at det er færre som velger yrkesfag og læreplass i Akershus for å ta et fagbrev. Det er viktig at flere av Akershusungdommer velger å ta en yrkesfaglig utdanning. Søknad sendes via nettjenesten www.vigo.no. En læreplass blir ikke tildelt slik som en skoleplass, og du har ingen garanti for at du får en læreplass kun gjennom å søke i vigo. Derfor er det viktig at du er aktiv og sender inn jobbsøknader og tar kontakt med mulige lærebedrifter.

Jeg ønsker lykke til med valget. Akershus fylkeskommune og den videregående skolen står klar til å ta i mot dere. Vi tilstreber å gi dere deres ønsker om valg av program og skole. Søknad sendes via nettjenesten www.vigo.no.

På nettstedet vilbli.no vil du finne nyttig informasjon til deg som søker om skoleplass, inkludert informasjon om:

• opplæringstilbudet ved de 34 skolene i Akershus
• inntaksregler og poengberegning
• søknadsfrister og inntakskalender
• hvor du kan søke mer råd og veiledning

 

Bleiker videregående åpnet praktbygg

I går hadde jeg gleden av å markere innvielsen av nybygg for tilrettelagt avdeling ved Bleiker videregående skole til 55 millioner. Dette er Akershus fylkeskommune nyeste skolebygg som det er all grunn til å være stolt av. I tillegg kommer det 10 millioner til oppussing av den eksisterende skolen. Bygget passer også godt inn med Bleiker sin visjon: Rom for alle - blikk for den enkelte.

Det er viktig at Akershus fylkeskommune gir alle elever et godt tilbud. Dette gjelder også dem som trenger tilrettelagt undervisning. Dette er et viktig verdspørsmål og jeg er derfor glad for Akershus satser med dette nybygget for å gi et godt tilbud. Klarer vi ikke å gi dem et godt tilbud klarer vi ikke å gi alle et godt tilbud. Målet er et meningsfylt og innholdsrikt opplæringstilbud der faglig og sosial utvikling forbereder og kvalifiserer til ordinært eller tilrettelagt arbeid/aktivitet.

Det har vært en lang prosess med å få bygget på plass. I forbindelse med Investerings og rehabiliteringsplanen som ble laget i 2006 for Bleiker videregående skole ble det avdekket et behov for flere elevplasser for elever med behov for tilrettelagt opplæring. For å løse situasjonen på kort sikt ble det oppført en midlertidig paviljong for 12 elever til skolestart 2007. Våren 2007 ble det utarbeidet et byggeprogram for et permanent nybygg for tilrettelagt avdeling ved Bleiker videregående skole. Men prosjektering og gjennomføring ble utsatt på grunn av for dyre kostnader.

Våren 2009 ble det igangsatt en revidering av byggeprogrammet som følge av økt behov vedrørende elevtall og opplæringstilbud ble det i tillegg bestilt en gjennomgang av planen og i Fylkesutvalget vedtok totalkostnad på prosjektet til 65,55 millioner i 2011 og bygget sto ferdig til skolestart 2013. Det har med andre ord tatt lang tid fra 2006 til i år, men desto mer gledelig når det nå er  på plass.

Nybygget ivaretar opplæring for 14 elever samt arbeidsplass for 18-21 undervisningspersonell. I 1. etasje er delt opp i baserom Videre er det verksted, musikkrom, trimrom, fysioterapi, sanserom og grupperom.I 2.etasje er det undervisningskjøkken og allrom for elever. Lærerarbeidsplasser, møterom og kontorer for de ansatte. I tillegg er det et flott tilrettelagt uteområde for elevene.

Jeg håper at dette bygget vil bli brukt med glede av både elever og lærere.

Økt bruk av skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten er et viktig lavterskeltilbud for ungdom med psykiske helseproblemer. De er viktige i det forebyggende arbeidet knyttet til unges psykiske helse, og forebygging mot frafall i videregående opplæring.

Skolehelsetjenesten ved de videregående skolene i Akershus har i de siste årene blitt styrket med 10 millioner årlig. En statusrapport for de to siste år viser gode erfaringer med økte åpningstider og bedre tilgjengelighet for elevene.

Skolehelsetjenesten ved de videregående skolene i Akershus har hatt en økning i antall henvendelser knyttet til psykisk helse. Elevene henvender seg til skolehelsetjenesten med et bredt spekter av problemstillinger, og det er særlig en økning i antall henvendelser knyttet til psykisk helse. I denne sammenheng er det spesielt viktig å skille mellom skolehelsetjenesten som et lavterskeltilbud for ungdom med fokus på forebyggende arbeid og spesialhelsetjenesten.

En sterk økning i antall henvendelser til skolehelsetjenesten relatert til psykisk helse blant ungdom er nødvendigvis ikke ensbetydende med at det står dårligere til med ungdommenes psykiske helse. Snarere kan en økning i antall henvendelser indikere at ungdom har større bevissthet om muligheten for å få hjelp til å takle små og store problemer. At ungdom benytter tjenesten forebyggende er i så måte et uttrykk for god psykisk helse blant ungdom og godt anvendte penger.

Rapporten peker på at det må jobbes videre med å forankre skolehelsetjenestens arbeid hos skoleledelsen, for å kunne sikre en enda bedre oppfølging av elever med høyt fravær og risiko for frafall.

I NIFU rapporten  «Å redusere bortvalg –bare skolens ansvar?» slås det fast at en vesentlig andel «sluttere» i den videregående skole oppgir psykiske problemer som en av årsakene til at de slutter i skolen. God skolehelsetjeneste er viktig for KrF. Jeg har hatt gleden av å følge opp saken fra jeg tok opp dette i interpellasjon, til forsøksprosjekt og så fast ordning fra og med skoleåret 2012-13.