Kunnskapsfylket Akershus

Akershus er ledende nasjonalt. Andelen som fullførte og besto økte fra 86,0 prosent i 2015-16 til 86,5 prosent i 2016-17. Dette er det beste resultatet siden retten til videregående opplæring ble innført i 1994.

Langsiktig arbeid gir resultater. Vi planlegger for en videregående opplæring som møter framtidens kompetansebehov og skal møte behovet for økt antall elevplasser. Arbeidsmarkedet trenger alle typer kompetanse, og det er behov for flere med yrkeskompetanse. Det er viktig for oss å tilby en videregående opplæring av høy kvalitet og at flest mulig elever og lærlinger fullfører og består videregående opplæring i skole og bedrift.

Elever, lærlinger og lærekandidater i Akershus skal få en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette ambisiøse mål for egen læring og utvikling. Alle skal oppleve å bli løftet faglig og menneskelig og bli møtt med høye forventinger. Andelen elever som fullfører og består videregående opplæring skal økes til 87 prosent innen 2018.

Akershus er landets største skoleeier innen videregående opplæring. Skoleåret 2017-18 hadde fylkeskommunen 21 893 elever og ca. 3 200 lærere. Ved utgangen av 2017 hadde fylkeskommunen ansvar for 2 909 lærlinger i bedrifter. Fram mot 2030 er det beregnet et behov for ca. 4 700 nye elevplasser. Utbygging av nye skoleanlegg ses i sammenheng med vekst i kommunene, trafikale knutepunkt, by- og tettstedsutvikling og mulighet for samarbeid med kompetansemiljøer som universitetet i Ås og forskningsmiljøene på Fornebu og Kjeller.

I perioden 2018-2021 vil det ferdigstilles større utbygginger av Eikeli, Bleiker, Ås og Sørumsand videregående skoler, med ca. 1 400 nye elevplasser. Utbyggingen av Rud videregående skole prosjekteres og bygges ut med ferdigstillelse til 2022, og nødvendige tomteavklaringer og prosjektering for ny videregående skole på Fornebu gjennomføres med sikte på ferdigstillelse til 2024-2025. Planlegging av ny skole i Ski sentrum er startet, med sikte på ferdigstillelse til 2023, og eksisterende elevplasser på Drømtorp videregående skole integreres i skolen. Ny skole sentralt i Lillestrøm vil bli utredet, og dette blir sett i sammenheng med utbygging av Skedsmo og Lørenskog videregående skoler. Utbyggingene er vedtatt gjennomført i perioden 2017-2024 og er kostnadsberegnet til 5 milliarder kr fram til 2026.

Fylkeskommunens skolestruktur i videregående opplæring skal dekke behovet for økt antall elevplasser, og skal møte framtidens behov for kvalifisert arbeidskraft. Næringsstrukturen har endret seg i regionen, og det stilles stadig større krav om høyere utdanning. Samtidig er det behov for flere med fagbrev, og et stadig mindre behov for ufaglærte. I denne forbindelse er den største utfordringen at for få gjennomfører videregående fagutdanning. I framtidig struktur for skolene, vektlegges en balanse mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsløp.

Åpningstale til GründerExpo 2018

Hjertelig velkommen til GründerExpo 2018! Siden august 2017 har dere som elever fra ungdoms – og videregående skole lagt ned masse arbeid i bedriften. Dere har jobbet med ideer, produsert varer, laget forretningsplan, reklamert, markedsført, og solgt varer og tjenester.

Ungdomsbedriftselevene har også vært med på forskjellige kurs som regnskap, markedsføring, personal og ledelse. Dette ble gjennomført av Ungt Entreprenørskaps samarbeidspartnere Skatt Øst og NAV Arbeidslivssenter med flere.

Vi i Akershus fylkeskommune er veldig stolte over å få være med på å medvirke til Ungt entreprenørskap. Jeg er imponert over innsatsviljen som dere legger ned her.

Det å løse utfordringer i et konkurranserettet miljø er noe dere lærer mye av, det gjør dere bedre rustet til både skolehverdagen og til senere arbeidsliv. Skapergleden, samarbeid og å ta et skikkelig ansvar for det dere er opptatt av er viktig. Det er heller ikke farlig å feile, så lenge man lærer av det. Jeg er overbevist om at næringslivet vil ha stor glede av elever som dere, med slik erfaringen og kompetansen.

Det er bruk for dere i framtiden. Satsing på innovasjon og nyskaping er avgjørende for å sikre bærekraftig vekst i Akershus. Det er også en forutsetning for å lykkes med omstillingen Norge er inne i. Vårt mål er at Akershus skal være en bærekraftig, smart, innovativ og nyskapende region.

Ungt Entreprenørskap i Akershus gjør en formidabel innsats for at dere skal få testet ut kunnskap og ideer. Og ikke minst stå for dette flotte arrangementet.

Fem ungdomsbedrifter vil bli kvalifisert til NM, som vinnere av de ulike konkurransene her på fylkesmesterskapet. Jeg er sikker på at juryen vil få en spennende og utfordrende jobb. Ungt Entreprenørskap Akershus har håndplukket folk fra arbeids- og næringsliv, og alle jurymedlemmene er spesielt utvalgt på bakgrunn av kompetanse og forståelse for den kategorien de vurderer.

Jeg ønsker dere all lykke til med konkurransen, og husk: dere er alle vinnere!

 

Den gode skolen i Akershus

Elever, lærlinger og lærekandidater i Akershus skal få en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette ambisiøse mål for egen læring og utvikling. Alle skal oppleve å bli løftet faglig og menneskelig og bli møtt med høye forventninger. Andelen elever som fullfører og består videregående opplæring skal økes til 87 prosent.

Akershus fylkesting behandlet nylig «Plan for videregående opplæring 2018». Den forplikter. Alle involverte i akershusopplæringen må bidra for å realisere planen og hovedmålene i den. Dette krever at vi reflekterer over hvordan våre beslutninger og væremåte påvirker elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes trivsel og læring. Planen må også sees i sammenheng med strategiplan for yrkesfagløftet og Den gode akershusskolen.

Forrige skoleår gav oss fullført og bestått for studieforberedende utdanningsprogram på 89,3 prosent og 83,6 prosent for yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette er svært gode resultater og helt i toppsjiktet nasjonalt. Det er imidlertid ikke slik at det er gjennom målinger og resultatfokus vi utvikler kvaliteten i akershusopplæringen. Vi kan ikke kontrollere oss til kvalitet.

Et velfungerende profesjonsfelleskap i skole og bedrift må leite like mye som å konstatere hva som har god innvirkning på den enkeltes læring og utvikling. Vi må motvirke en instrumentell tilnærming og en endimensjonal tiltaksstyring av videregående opplæring. Gjennom å utvikle en felles profesjonskultur basert på våre visjoner og etiske bevissthet vil vi opprettholde medarbeidernes engasjement i et arbeid med svært stor betydning for den enkeltes og samfunnets kompetanse.

Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier innen videregående opplæring med over 23 000 elever og nær 4 000 ansatte. Vår posisjon forplikter oss til å være nasjonalt ledende innenfor videregående opplæring. Gjennom utvikling og innovasjon skal Akershus fylkeskommune være en pådriver i arbeidet med å gi elever, lærlinger og lærekandidater en framtidsrettet kompetanse. Videregående opplæring skal gi faglige utfordringer tilpasset den enkelte elev og bidra til utjevning av sosiale forskjeller.

Astrid-Therese Theisen (KrF), medlem av hovedutvalg for utdanning

Lars Birger Salvesen (KrF),  fylkesvaraordfører

Velkommen til skolestart

I dag er det skolestart for de videregående skolene i Akershus. Vi ønsker 23000 nye og gamle elever vel møtt til et nytt skoleår!

I dag var det ekstra gledelig å ønske alle nye elever på Lillestrøm videregående skole hjertelig velkommen til skolestart og Akershusskolen. Det er starten på tre viktige år, både gjennom skolearbeid og det sosiale. De neste tre årene skal dere få mange nye venner og bekjentskaper. Alle vil komme i en klasse med mange nye ansikter, og kanskje noe kjente. Grip muligheten de første ukene med å bli kjent med hverandre.

 Vær åpen for at andre er forskjellig enn deg selv. Vi har alle ulik bakgrunn, ulikt utseende, og ulike interesser. Ikke la ulikhetene stoppe deg fra å finne en venn for livet. Folk er forskjellige, og man skal behandle alle med like stor respekt.

De neste tre årene vil elevene kjenne at nivået på læringen vil bli høyere. De blir kanskje nødt til å legge ned mer tid i skolearbeidet enn man har gjort tidligere. Se viktigheten i selvdisiplin, og lag gode rutiner for hvordan man jobber med oppgaver og innleveringer. Karakterene dine vil være det viktigste de har, når man skal søke videre utdanning eller jobb.

Det vil dukke opp mange spennende og nye muligheter i årene som kommer. Få muligheten til å stemme, ta førerkort og ikke minst russetid. Det er mange ting i livet som vil rope om oppmerksomheten din. Det er mange valg som man skal ta stilling til. Tenk deg alltid godt om før du tar en avgjørelse.

Akershus fylkeskommune er landets aller største skoleeier på videregående nivå med over 22 000 elever. Vi har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger. Elever og lærlingers kompetanse har førsteprioritet. Det er få saker som engasjerer mer enn skolesaker. Vi tar dine forventninger og drømmer på alvor. Det er viktig at hver enkelt elev føler seg sett. Skolen skal inspirere og motivere fra første dag og vi skal hjelpe hver og en til å strekke seg litt lenger.

Resultatene i Akershusskolen er gode. 85,4 prosent fullførte og besto videregående opplæring i fjor. Det er godt over landsgjennomsnittet. På Lillestrøm videregående skole fullførte og bestod 90 prosent av elevene i fjor – det er veldig bra! En viktig jobb er å få flere elever til å gjennomføre yrkesfag.

Vår oppgave som skoleeier er å gi faglig støtte og gode rammebetingelser for skoleutvikling. Akershus gir gode muligheter og inspirasjon til å jobbe med skole- og undervisningsutvikling, både for dagens og framtidens videregående opplæring.

Jeg ønsker alle elever lykke til og bruk mulighetene!

Gratulerer til Ski vidergående!

Nylig markerte vi at nytt skolebygg til 86 millioner på Ski videregående skole. Tilbygget består av auditorium med 150 plasser, elevkantine med 230 plasser, kjøkken til kantine, fire klasserom, ett biologirom og arbeidsrom for lærere. Videre pågår det full rehabilitering av uteområdet og parkeringsplassen ved hovedinngangen. Skolen fremstår i dag som en flott skole med moderne fasiliteter for elever og ansatte.

Skolen som institusjon har endret seg en god del siden jeg selv gikk på videregående. Dagens samfunn har andre krav til skolehverdagen enn det man hadde for 30 år siden. Men på lik linje med den gamle skolen, skal også dagens skole forberede elevene på videre studieløp.

For å kunne forberede elever på veien videre til studier og jobb må også skolene modernisere seg. De må kunne tilby studieretninger som følger utviklingen og lokaler med utstyr som tilfredsstiller dagens standard. Dette krever en god del arbeid på de skolene som har eksistert lenge.

Ski videregående har gjennomgått oppgraderinger i flere omganger. Den seneste har de levd med siden byggestart i mai 2015. Det er krevende å skulle yte sitt beste under provisoriske forhold, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Her er det så mye bra: man har fått mere plass til flere elever, kantine med eget produksjonskjøkken, et moderne biologirom og et flott auditorium. 

De kan samtidig glede seg over bedre luft, plass og lys som gir økt trivsel og bedre forutsetninger for læring. Dette legger igjen grunnlag for bedre resultater og godt utgangspunkt for videre studier og på sikt, for innovasjon og nyskaping. Resultater kommer når man jobber bra. Og forskning forteller at omgivelsene påvirker måten vi jobber på. Når man har et godt miljø å jobbe i så vil også resultatene bære preg av dette.

Fylkeskommunen har ansvaret for den videregående skolen i Akershus. Målet vårt er å lage den beste skolen, både for elever og lærere. Det er helt avgjørende å legge til rette for dere slik at grunnlaget for videre studier og senere jobb blir best mulig ivaretatt.

Vi ønsker å gi elevene muligheten til å yte maksimalt og det tror vi dere gjør i det gode arbeidsmiljøet som dere er med på å skape i skolebyggene dere bruker hver dag. Bruk skolen aktivt og ta samtidig godt vare på den for de som skal gå her når dere er ferdige. Vær stolte over den fine skolen deres.

 

93 prosent fikk førstevalg

I år søkte 23 900 elever videregående opplæring i Akershus, 9400 av dem til vg1. Totalt fikk 92, 9 prosent av fylkets elever innvilget sitt førstevalg. En enorm arbeidsinnsats ligger bak tilbudet om skoleplass til de om lag 23 000 elevene som nå er i gang med skoleåret i akershusskolen.

Mange har en forestilling om at inntak bare handler om å trykke på en knapp. Men dette er et arbeid som varer gjennom hele året – det er ikke sesongarbeid, Det jobbes for at flest mulig skal komme inn på det utdanningsprogrammet og den skolen de ønsker. Ut over dette har vg1-søkerne rett til inntak på ett av tre prioriterte utdanningsprogram, mens vg2-søkerne har rett til inntak til et fag som bygger på kompetansen fra vg1.

Søkerne i de tre regionene er noe forskjellige. I Asker og Bærum velger 51, 5 prosent av søkerne studiespesialiserende fag. På Romerike er yrkesfag mer populært, og her velger 36, 7 prosent av søkerne studiespesialisering. I år har akershusskolen fått to endrete studieprogram, som også har påvirket årets søkertall. Søkingen til kunst, design og arkitektur har økt etter at utdanningsprogrammet endret navn fra studiespesialisering med formgivning. Videre har medier og kommunikasjon nå blitt endret til et studiespesialiserende program. Dette har gjort at årets søking til den «gamle» yrkesfaglige varianten, som nå heter medieproduksjon, er liten.

Akershusskolen er ikke bare landets største, men også Norges beste videregående skole. I Akershusopplæringen skal eleven bli godt ivaretatt. Skoleåret 2014-2015 fullførte og besto 84 prosent videregående opplæring, dette er godt over landsgjennomsnittet. Med andre ord har man veldig gode forutsetninger for å lykkes i Akershus.

Vi har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger, og det er få saker som engasjerer oss mer enn skolesaker. Det at alle elever skal ha det best mulig på skolen, og at hver enkelte elevs forventinger og drømmer blir tatt på alvor, er noe som samler alle politikere - uavhengig av parti. Vi er opptatte av at hver enkelte elev føler seg sett.

Skolen skal inspirere og motivere, og dyktige og engasjerte lærere skal hjelpe hver og en til å strekke seg litt lenger. Målet er at elevene skal fullføre skoleløpet med best mulig kompetanse for den enkelte. 

 

Å forebygge radikalisering og ekstremisme

Akershus fylkeskommune styrker de videregående skolenes arbeid med å forebygge radikalisering og ekstremisme. Utdanning er ingen garanti mot ekstremisme, men skolen er blant de viktigste institusjonene for å sikre inkludering i samfunnet. Derfor er det spesielt viktig for Akershus å fremme en egen handlingsplan for bekjempelse av radikalisering og voldelig ekstremisme rettet inn mot skolen.

Skolens forebyggende rolle går først og fremst ut på å gi elevene faglig kunnskap og å ruste dem til å møte livet og mestre utfordringer sammen med andre. Elevene skal bli møtt med krav og utfordringer som stimulerer til motivasjon for videre læring. Dette er skolens viktigste oppgave, men det er også svært viktig for å forebygge marginalisering som kan føre til at ungdommer havner i kriminelle miljøer av ulik art. Skolen skal lære elevene å omgås hverandre med respekt og utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse. Den skal også utvikle elevenes evne til demokratisk forståelse og deltagelse i samfunnet forøvrig. Det fellesskap som bygges og de verdier som blir formidlet i skolen kan ha betydning for en effektiv forebygging av radikalisering.

I Akershus har vi 34 videregående skoler og litt over 22 000 elever. Målet er at flest mulig skal oppnå best mulig kompetanse og gjennomføre videregående skole og gjennomføringen skal derfor økes til 87 prosent innen 2018. Foreløpige tall viser at det for skoleåret 2014/15 er om lag 16 prosent av 22 000 elever, det vil si ca. 3500 ungdommer, som hvert år dropper ut av videregående opplæring.  Økt gjennomføring er viktig, fordi kunnskap og utdanning er det fremste forebyggende tiltaket vi har mot utenforskap og således også mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Skolene har på bakgrunn av dette et sterkt mandat i å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.

Skolenes samarbeid med kommunene, skolehelsetjenesten og politi, er svært viktig for å kunne imøtekomme de utfordringene økt mangfold og generell samfunnsutvikling medfører. Det er gjennom samarbeid med andre viktige samfunnsaktører at skolen best kan ivareta sitt mandat i det forebyggende arbeidet.

Terror er den ytterste konsekvens av radikalisering og voldelig ekstremisme. I Norge er terrorhandlingene den 22. juli 2011 de mest dramatiske voldshandlingene vi har vært utsatt for siden andre verdenskrig. Terrorisme må derfor ikke betraktes som noe som foregår fjernt fra Norges grenser.

Sunn og rimelig mat på skolen

En god skolehverdag avhenger av et friskt og klart hode. For KrF er det avgjørende at skolekantinenes tilbud er sunt og rimelig slik at elevene får best mulig forutsetning for en god læring.

Skolemåltidet er sentralt i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt læringsmiljø for elever. Et sunt og godt kosthold er vesentlig for å fremme helse på kort og lang sikt. Skolen er en viktig arena for å skape gode vaner, også når det kommer til folkehelse.

Sunne produkter må være tilgjengelige til en konkurransedyktig pris. Samtidig er det avgjørende at produktene som tilbys i kantinene gjenspeiler det elevene etterspør. I tillegg er Akershus fylkesting har nylig vedtatt en egen sak om skolekantiner hvor det skal utredes om nye retningslinjer og revidering av rammeavtaler kan bidra til et bedre tilbud i våre kantiner. Det skal også stilles krav om at det skal være vegetariske alternativer tilgjengelig i fylkeskommunens kjøkken og kantiner. I tillegg skal tilbudet i fylkeskommunens kjøkken og kantiner være tilpasset matintolerante.

Det er viktig at vi stiller krav til kantinedriften, både i nye anbudsrunder og i eksisterende avtaler. Sunn mat er viktig for elevene våre. Gjennom tilrettelegging for velorganiserte og sunne måltider som inkluderer alle, kan skolen bidra til at unge får gode muligheter til å etablere et helsefremmende og godt kosthold som de tar med seg videre i livet. Sunne og rimelige kantiner er således en viktig investering i elevenes helse, miljø og opplæring.

Astrid-Therese Theisen (KrF), hovedutvalgsmedlem utdanning

Lars Birger Salvesen (KrF), fylkesvaraordfører
Akershus fylkeskommune

 

 

Velkommen til Innovasjonscamp!

I dag hadde jeg glede av å ønske velkommen til Akershus fylkesfinale "Energi for fremtiden».  Det var ca. 100 elever fordelt på 20 lag, som alle er vinnere fra sine respektive videregående skoler: Dønski, Frogn, Lillestrøm, Mailand, Nes, Sandvika, Ski, Valler, Vestby og Ås som skal konkurrere om å finne gode energiløsninger for fremtiden.  I fylkesfinalen kåres hvilke to lag som skal representere Akershus i den nasjonale finalen i Trondheim 8. til 10. februar.

I samarbeid med Ungt Entreprenørskap har Akershus fylkeskommune vært vertskap for denne konkurransen, som nå har fått nytt navn og heter Innovasjonscamp, i en årrekke. Dette gjør vi fordi vi, som skoleeier av de videregående skolene i Akershus, har troen på konkurranse som læremetode.

Innovasjonscamp stimulerer til økt kreativitet, dere blir flinkere til å samarbeide og fordele arbeidsoppgaver mellom dere. De lærer å innhente informasjon og fremføre et budskap på en måte som overbeviser mottakeren. Ikke minst lærer dere å prøve og feile, det er viktig læring i dét også.

Alle elevene som deltar i fylkesfinalen har allerede vist at de har disse egenskapene, ved å konkurrere med medelever på skolene de kommer fra, og kvalifisere seg videre til fylkeskonkurransen. Dagens tema for oppgaven var «energi for fremtiden».

Det å finne nye og mer miljøvennlige måter å produsere og bruke energi på er utrolig viktig for at vi skal kunne takle de klimautfordringer vi nå står overfor, nasjonalt og internasjonalt. Enova, som står bak dagens oppdrag, har jobbet med omlegging til miljøvennlige energiløsninger i Norge siden 2001. I dag møter dere også jurymedlemmer som jobber innenfor feltet fornybar energi i Akershus.

Hvem vet om ikke noen av dagens elever også kommer til å jobbe med dette i fremtiden? En ting er i alle fall sikkert: Dette er et fremtidsrettet og samfunnsnyttig tema, og de som velger å utdanne seg innen denne retningen vil få spennende karrieremuligheter.

 

Best skole i Norden

En god videregående opplæring er avgjørende. Gjennomføringsprosenten for elever i videregående skole i Akershus er på sitt høyeste på over 20 år. Forrige skoleår fullførte 83, 5 prosent av Akershuselevene videregående opplæring. Det betyr at vi i er best i Norge på dette, men målet er at enda flere skal fullføre.

Vi er ambisiøs på elevenes vegne. Målet er at 87 prosent skal fullføre innen 2018, og at vi ikke bare skal hevde oss nasjonalt, men også i Norden.  Det at 83, 5 prosent fullfører og består videregående opplæring er veldig bra, men det betyr også at det er noen som ikke gjør det. Vi har et mål om at 87 prosent skal fullføre og med flinke lærere og gode skoleledere har jeg tro på at vi skal klare dette.

Det er svært bra at de aller fleste elevene nå kommer gjennom videregående opplæring. Ekstra gledelig er det at det er yrkesfagene som hevder seg mest. I plan for videregående opplæring 2015 viser statistikken at yrkesfagene har hatt størst økning i andel elever som fullfører og består videregående opplæring i Akershus.

Samfunnet vårt trenger mange forskjellige typer kompetanse for at samfunnet skal utvikle seg. Vi skal bygge boliger til opp mot 200 000 flere innbyggere i løpet av noen tiår, og vi trenger pleie- og omsorgsmedarbeidere til å ta seg av oss når vi blir syke eller eldre. Dette er bare noen eksempler på hvorfor yrkesfagkompetanse er utrolig viktig for oss alle.

For at flere skal ønske å velge yrkesfag må de også ha nok læreplasser å velge mellom. Vi skal gjøre vårt. Vi har forpliktet oss til å tilby 70 læreplasser i egne virksomheter i år. Neste år skal vi oppjustere dette til 100.

Akershus vokser, og vi trenger opp til 4500 nye elevplasser innen 2030. Vi planlegger derfor en betydelig vekst i kapasiteten. Vi skal derfor bygge ut en del skoler, og vi skal også bygge nye skoler. Eksempelvis planlegger vi en ny videregående skole på Fornebu, som er et spennende prosjekt hvor vi blant annet ser på muligheten for å lage videregående skole med private aktører.

Vi har gått gjennom alle våre 34 videregående skoler og sett på hvilken tilstand de er i, og hvilke muligheter for utvidelse som finnes på akkurat den skolen. Vi har sett dette i sammenheng med befolkningsprognoser for å se på hvordan vi bør bygge ut.

Ambisjonen vår nå er ikke bare at vi skal være Norges beste videregående skole, men at vi skal være på topp i Norden.

Best skole i Norden

Den videregående skolen i Akershus er blant de aller beste i Norge. For å sørge for et enda sterkere fokus på kvalitet, godt skolemiljø og økt læringsutbytte for elevene, er det nødvendig å legge listen høyere. Ambisjonen er å bli best i Norden.                                                

Akershusskolen har i de senere årene hatt en meget positiv resultatutvikling på fullført og bestått. Parallelt har det vært satset mye på kompetanseheving av både ledere, lærere og veiledere i bedrift. Viktige tiltak for å få et enda bedre læringsmiljø har også vært gjennomført, eksempelvis ordningen med skolehelsetjeneste og miljøarbeider ved de videregående skolene.

Den videregående opplæringen i Akershus holder høy kvalitet, forankret i et bredt kunnskaps- og læringssyn. Best mulig opplæring for våre egne elever, lærling og lærekandidat er målet i den gode akershusopplæringen.

Visjonen om å bli best i Norden innebærer at det jobbes målrettet for å løfte kvalitetene i Akershusskolen ytterligere. Profesjonalisering av ledere og lærere er et satsningsområde som skal få økt oppmerksomhet, også utover det arbeidet som foregår i forbindelse med Yrkesfagløftet.

 Vi må både videreføre det vi lykkes med, samtidig som vi må være mer innovative. Det tilsier at vi må sørge for at alle elever mestrer utfra sitt ståsted. Dette vil øke motivasjonen til lærere og elever, administrasjon og ledelse. Ambisjonen tilsier en ytterligere satsing på videregående og yrkesfagløftet. Fellesnevneren er økt kompetanse, tilpasset undervisning hvilket tilsier at de dyktigste skal utfordres ytterligere og de som oppleves svakere skal få mindre teori og mer praksis gjennom en bedre tilpasset undervisning.

Akershus fylkeskommune står ovenfor en betydelig utbygging av de videregående skolene i fylket. Det gir oss som skoleeiere en svært god anledning til å samarbeide med de berørte kommunene. Vi kan sammen bygge skoler som kan omfatte både ungdomsskoler og videregående skoler. Slike 8-13 skoler vil innebære et tett samarbeid med kommunene, og kunne gi et bedre tilbud samt bedre økonomi. Overgangen mellom grunnskolen og videregående skole blir enklere og bedre tilpasset elevene.

En god utdanning er avgjørende både for den enkelte, men også for samfunnet. Vi trenger kloke hoder for å lykkes med å skape nye arbeidsplasser og for å trygge vårt velferdssamfunn.

Den gode Akershusskolen

I dag ønsket jeg kunskapsministeren velkommen til Akershus og Valler videregående skole. En av våre mange gode skoler på realfag. Akershus er naturlig valg da vi er landets største skoleier og gjør det godt i nasjonal sammenheng.

I den forbindelse løftet jeg fram hva vi som skoleier gjør med den gode Akershusskolen. I Akershus skal elever og lærlinger daglig oppleve en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. Elever og lærlinger i Akershus fylkeskommune skal gjennomføre videregående opplæring med best mulig resultat ut fra sine forutsetninger og vi skal være nasjonalt ledende på faglige resultater.

Videregående opplæring i Akershus har en positiv utvikling. Vi ligger på i toppen nasjonalt når det gjelder fullført og bestått i videregående skole. Dette skyldes godt daglig arbeid i alle ledd, sammen med et forsterket fokus på resultatoppnåelse kombinert med utvikling innen prioriterte innsatsområder. Imidlertid er det, fremdeles til dels store kvalitetsutfordringer med tilhørende muligheter for forbedringer.  Det handler om å sikre at kvaliteten på opplæringen elever og lærlinger får ikke bli tilfeldig og dette påpeker på behovet for en tydeligere profesjonsutvikling og en større grad av kapasitetsbygging i alle ledd.

Vi har lært av Canada og Ontario som har lykkes i å drive målrettet forbedringsarbeid i flere hundre skoler og vår satsing den gode akershusskolen er i stor grad tuftet på tankegodset fra nettopp Ontario.

Med Yrkesfagløftet løftet frem på den nasjonale agendaen har vi et godt utgangspunkt for å kunne arbeide like målrettet med de utfordringene vi har på dette området, og den nasjonale satsingen er i ferd med å finne sin form i Akershus. Å øke statusen for yrkesfagene, øke rekrutteringen til yrkesfagene og øke andelen som fullfører og består i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er store og viktige oppgaver som fordrer godt arbeid i og mellom skolenivåene og ikke minst med arbeidslivet og de viktige medaktørene her.

Det handler om at alle skal dra i samme retning, og denne retningen er formulert i fire strategiske hovedmål for arbeidet i opplæring i skole og opplæring i bedrift i Akershus:

•           Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå opplæringen

•           Alle skal lære mer. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag skal være betydelig forbedret

•           Bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon.

•           Et godt lærings- og arbeidsmiljø for alle preget av ro og orden, fritt for mobbing og  krenkelser

Skal vi lykkes i å forbedre oss på enkelt områder og samtidig opprettholde høy kvalitet på andre områder, ligger nøkkelen i oppfølgingen av de strategiske hovedmålene gjennom systematisk kvalitetsarbeid som politikere, forvaltning, skoleledere, lærere, elever og foresatte samhandler om.  Stikkord er få og tydelige mål, utholdenhet, og samhandling basert på tillit som omsettes til handlinger som kommer den enkelte elev og lærling til gode.

 

 

Energi for fremtiden

I dag hadde jeg gleden av å ønske velkommen til Gründercamp Akershus fylkesfinale "Energi for fremtidem".

Før finalen deltok 1600 elever på fra Bjertnes, Dønski, Frogn, Mailand, Nadderud, Nes, Sandvika, Ski, Valler og Vestby videregående skoler. 100 elever fordelt på 20 lag gikk videre til finalen. Av de 20 lagene skal to lag  representere Akershus i den nasjonale finalen i Trondheim i februar 2015.

Akershus fylkeskommune er veldig stolte over å få være med på å medvirke til Ungt entreprenørskap. Jeg er også imponert over innsatsviljen til elevene som har kvalifisert seg til fylkesfinale i konkurranse med flere hundre medelever.

Det å løse utfordringer i et konkurranserettet miljø lærer man mye av. Det gjør man bedre rustet til både skolehverdagen og til senere arbeidsliv. Skapergleden, samarbeid og å ta et skikkelig ansvar for det man er opptatt av er viktig. Det er heller ikke farlig å feile, så lenge man lærer av det. Jeg er overbevist om at næringslivet vil ha stor glede av elever som får med seg denne erfaringen og kompetansen. 

Gründercamp er en treningskamp i kreativitet og nyskaping. Ungt Entreprenørskap i Akershus, som står bak campen, gjør en formidabel innsats for at elever skal få testet ut deres kunnskaper. Eleven får gjennom en slik deltakelse et reelt oppdrag med en definert problemstilling som skal løses.

Oppdragsgiver er Enova og tema er «Energi for fremtiden». Er det noe vi politikere i Akershus er opptatt av så er det nettopp energi for fremtiden. Den sterke veksten i innbyggertallet i Akershus de kommende tiårene gjør det helt nødvendig å tenke offensivt når det gjelder fornybar energi og miljøvennlige energiløsninger.

 

Gode ideer som kommer fra disse grunder campene formidles til videre og kan være med på å skape nye ideer til energiløsninger for fremtiden.

 

 

Skolestruktur i et 20-års perspektiv

Akershus vokser kraftig. Allerede i dag er vi Norges største innenfor videregående. Veksten gir oss muligheter til å tenke langsiktig og ikke minst planlegge for hvordan vi kan gi et best mulig ti bud for elever og samfunnet. Skolestrukturen må sees i en 20- års perspektiv hvor det legges vekt på kapasitet, fagmiljøer, regional utvikling, næringslivets behov og reiseavstand.

Fra 2003 til 2013 har Oslo og Akershus vokst med ca 190000 innbyggere. I samme periode har antall elevplasser i videregående opplæring i Akershus økt med 6600. Prognosene viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med ytterligere 350.000 innbyggere i løpet av de neste 20 årene.  Sammenliknet med skoleåret 2013-14, er det et behov for 4500 flere elevplasser i videregående opplæring i 2033 (et 20 års perspektiv).  Allerede i 2022, om åtte år, er det behov for ca 1800 flere elevplasser.

Veksten er i hele Akershus fylke, men fordeler seg noe ujevnt på regionnivå og med noe ulikt tempo.  Fylkestinget vedtok derfor følgende i forbindelse med økonomiplan 2012: «I lys av den oppvurderte elevtallsveksten fylket står ovenfor, er det behov for å se på skolestrukturen i fylket på nytt. Skolestrukturen må sees i en 20- års perspektiv hvor det legges vekt på kapasitet, fagmiljøer, regional utvikling, næringslivets behov og reiseavstand. Det fremmes en sak om hvordan man kan organisere dette arbeidet, også sett i lys av areal- og transportplanlegging.»

Planarbeidet vil kreve et bredt tverrfaglig samarbeid med kommuner, partene i arbeidslivet og ulike kompetansemiljø.  Utover at saken omfatter opplæring i vid forstand, vil forhold knyttet til samferdsel, kultur, folkehelse og by og tettstedsutvikling settes i fokus.

Eksisterende videregående skoler er i stor grad høyt utnyttet, og for å skaffe det nødvendige antall elevplasser vil det være behov for ombygginger, utbygginger av eksisterende skoler og eventuelt nye skoler. Arbeidet med kartlegging av eksisterende bygningsmasse og gjennomgang av reguleringsplaner er igangsatt.  Høsten 2014 vil fylkestinget bli forelagt sak om skolebruksanalyse med vurdering av utbyggingsmuligheter samt en vurdering av og behov for nye tomter for skolebygg.  Endelig sak om ny skolestruktur fremmes for fylkestinget sommeren 2015.

Det er et stort fokus i videregående opplæring på at elevene skal fullføre og bestå. Opplæringen må tilpasses den enkelte elevs forutsetninger, evner og interesser. Alle elever har lovfestet rett til ett av tre valg.  Elevenes valg samsvarer ikke nødvendigvis med næringslivets og samfunnets behov.  I disse sammenhengene er fokus på samarbeid med kommunene viktig for blant annet å sikre god og rett rådgiving, og på denne måten påvirke elevens valg og minske feilvalg. 

Utover å være elevenes opplæringsarena er videregående skoler en viktig ressurs for samfunnet i forbindelse med folkehelse og næringsutvikling.  Det er et ønske at skolebyggene gir muligheter for sambruk/flerbruk, og at skolene kan benyttes større deler av døgnet/året.  Ved planlegging av nye elevplasser er det ønskelig å samarbeide med kommunen om behov for idrettshaller og områder for fysisk aktivitet.  Skolebyggene skal også være arena for kulturelle aktiviteter og frivillige organisasjoner. Transport og skoleskyss må vektlegges og ivaretas også i et miljøperspektiv.

I arbeidet med planlegging av nye elevplasser, må utdanningsinstitusjonenes rolle som lokale og regionale utviklingsaktører vektlegges i sterkere grad.  Skolestruktur må sees i sammenheng med regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling, og bidra til å styrke konkurransekraften i regionenes næringsliv. Næringslivet bør tettere inn i skolen på alle nivå, og elever må i enda større grad få mulighet til hospitering på ulike arbeidsplasser.

Det er viktig med samarbeid med kommunene og regionen på følgende problemstillinger:

•                    Kommunenes utbyggingsplaner, bolig og skole

•                    byggingsmuligheter på både eksisterende skoler og evt nye tomter

•                    Fremtidens næringslivsstruktur og kompetansebehov

•                    Samarbeid om utvikling og sambruk av idrettsanlegg

•                    Mulig sambruk av skolebygg

•                    Lærlingeplasser

Follomesterskap for ungdomsbedrifter

I dag hadde jeg den stor glede å åpne det andre Follomesterskapet for ungdomsbedrifter. Ungdomsbedrift handler om kunnskaper og ferdigheter, om å lære og samarbeide, men også om å bruke kreativitet, om å ha det gøy og om å konkurrere.

Fjorårets arrangement ble en stor suksess. Folloregionen og ikke minst næringslivet i Follo har satt Ungt entreprenørskap høyt på sin dagsorden. Fylkeskommunen er glad for å kunne være en samarbeidspartner og  jeg tror dette arbeidet lover bra for fremtidig nyskaping og vekst i Follo.

Follomesterskapets mål er at Follo skal bli den beste region på Ungdomsbedrifter. Det er et ambisiøst mål, men like fullt mulig. Ikke minst på grunn av det arbeidet som legges ned i Follomesterskapet, og fra næringslivets sterke engasjement. Jeg vil berømme Follo Næringsråd som har tatt initiativet til Follomesterskapet og som også gjennom andre entreprenørskapstiltak hjelper ungdommene til å forberede seg i konkurransen.  Ungdomsbedriftene i Follo har gjennom høsten hatt tilbud om å delta på Kick-off, Grunderidol og har fått hjelp fra mentorer i næringslivet. 

Folloskolene vant i 2013 fylkesmesterskapets hovedpris, nemlig årets Ungdomsbedrift, i konkurranse med 175 andre ungdomsbedrifter i fylket, i tillegg til 9 andre priser. Og ikke minst tok de en sterk 2. pris i Ungdomsbedrifts NM. Til historien hører også at ungdomsbedriften som vant 2. prisen i NM både hadde to mentorer fra næringslivet i Follo,  og fikk hjelp fra næringslivet til å utvikle en prototype.  Også i 2013 er disse tiltakene videreført, slik at flere ungdomsbedrifter har fått produsert flere prototyper her i Follo.  Folloregionen  utmerker seg i Akershus som den eneste regionen hvor alle de videregående skolene har aktivitet innen Ungdomsbedrift.  Nasjonalt ligger Frogn videregående skole på 3. Plass når det gjelder entreprenørskapsaktiviteter totalt. Dette er veldig bra.

I 2013 var det hele 28 000 unge som var engasjert i Ungt Entreprenørskap sine aktiviteter, en økning på 5000 elever fra 2012. Akershus har både flest elever og størst aktivitet blant fylkene, og har de siste to årene vunnet flest priser i NM for ungdomsbedrifter.  I NM i fjor var det Ski bedriften ProSleeve som tok en sterk 2. plass som årets Ungdomsbedrift. I tillegg fikk Akershus 3 førstepriser, 3 andrepriser og 2 tredjepriser.  3 av disse prisene gikk til videregående skoler i Follo. 2 lærere på Mailand vg. fikk også den nasjonale prisen som årets entreprenørskapslærere.

Samarbeidet mellom fylkeskommunen og Ungt Entreprenørskap har bidratt til at flere tusen barn og unge har fått større kjennskap til sitt lokalmiljø og fått lære om bedriftsetableringer. Ungdomsbedrift- konseptet står sterkt i de videregående skolene og Ungdomsbedrift er også foreningens flaggskip. Men for at elevene skal ha maksimal utbytte er samarbeidet både med lokalmiljøet og næringslivet viktig.

I Follo er dette samarbeidet godt utviklet. Follo Næringsråd har sørget for at det har blitt erfaringsutveksling på tvers av generasjoner, bransjer, offentlig og privat sektor. Ikke minst har næringslivet i Follo blitt kjent og synliggjort for ungdommene og skoleverket.

Forskning viser at «Ungdomsbedriftselever vet hvordan de skal sette ideer ut i livet, og at de gjør noe med dem». Disse elevene velger i større grad å satse på grundervirksomhet og søker seg også oftere til jobber med lederansvar.

Follomesterskapet bidrar til at Ungdomsbedriftene i Follo får konkurrere seg imellom. Alle som deltar i konkurransen får konkrete og gode tilbakemeldinger på hva de må forbedre. Dette er viktig for å hevde seg i den videre konkurransen i fylket og nasjonalt. 

Elevene som forsvinner

For å redusere frafallet i videregående opplæring kreves helhetlig og systematisk arbeid. Fullført videregående opplæring er avgjørende for å få til en vellykket inngang og senere karriere i arbeidslivet. Bestått videregående opplæring har også stor betydning for en aktiv deltakelse i samfunnslivet.

KrF ønsker at den videregående opplæringen skal være preget av kvalitet og tilpassing og at undervisningen må gis av kvalifiserte lærere som kan støtte og motivere elevene. I Norge er det relativt mange unge som begynner på videregående opplæring som ikke fullfører. I gjennomsnitt fullfører 70 prosent av elevene i videregående opplæring på normert tid i OECD-landene, tilsvarende tall for Norge er 57 prosent. Etter to år øker gjennomføringsgraden til 85 prosent i gjennomsnitt for OECD og til 72 prosent i Norge. De norske tallene blir relativt sett enda bedre når også voksne som fullfører videregående opplæring trekkes inn i sammenlikningen.

Vi vet mye om hvem som ikke fullfører: Frafallet er klart størst innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Nesten tre av ti elever som starter på videregående kurs innenfor yrkesfag slutter underveis i utdanningsløpet. Det er også store forskjeller i frafall mellom ulike program i yrkesfagene. Jenter fullfører i større grad enn gutter, og majoritetsungdom klarer seg bedre enn minoritetsungdom.

Personer som ikke har fullført videregående har gjennomsnittlig lavere inntekt, høyere arbeidsledighet og benytter seg oftere av offentlige stønader og trygd enn de som har fullført. Senter for økonomisk forskning har beregnet at samfunnet vil spare mellom 5,4 og 8,8 milliarder kroner årlig hvis andelen som fullfører økes fra 70 til 80 prosent.

Det finnes ingen revolusjonerende enkelttiltak for å forhindre frafall. Langt viktigere er fokusering og bevisstgjøring, og ikke minst helhet og systematikk. Drop-out-problematikken må først og fremst forebygges på grunnskolenivå, blant annet ved å sikre basisferdigheter i de viktigste fagene.

Relevans og motivasjon er nøkkelfaktorer for å oppnå gode resultater og for å unngå at elever dropper ut av skolen. Vi har derfor forslag om mer praktisk, relevant og yrkesrettet tilnærming i teoretiske fag som matematikk, norsk og engelsk. Det utredes hvordan eksamen i de teoretiske fagene kan tilpasses den yrkesrettede opplæringen.

Det er viktig at det legges vekt på å ta vare på hele mennesket, også det psykososiale, som er viktig for trivsel på skolen. Vi har derfor styrket skolehelsetjenesten på videregående med 10 millioner årlig. Dette kan også gjøres ved å ansette flere miljøarbeidere som kan hjelpe elever som ikke finner seg til rette i den videregående skolen. I den forbindelse har man i årets budsjettarbeid fremmet forslag om økt tilskuddet til miljøarbeidere med ytterligere 3 millioner kroner årlig. Det vurderes også om en del av disse midlene kan brukes til et mindre forsøk med skolepsykolog. 

For dem som ønsker å lese mer om dette vil jeg anbefale RB som har tatt opp dette: http://www.rb.no/meninger/ledere/article7020136.ece

Bleiker videregående åpnet praktbygg

I går hadde jeg gleden av å markere innvielsen av nybygg for tilrettelagt avdeling ved Bleiker videregående skole til 55 millioner. Dette er Akershus fylkeskommune nyeste skolebygg som det er all grunn til å være stolt av. I tillegg kommer det 10 millioner til oppussing av den eksisterende skolen. Bygget passer også godt inn med Bleiker sin visjon: Rom for alle - blikk for den enkelte.

Det er viktig at Akershus fylkeskommune gir alle elever et godt tilbud. Dette gjelder også dem som trenger tilrettelagt undervisning. Dette er et viktig verdspørsmål og jeg er derfor glad for Akershus satser med dette nybygget for å gi et godt tilbud. Klarer vi ikke å gi dem et godt tilbud klarer vi ikke å gi alle et godt tilbud. Målet er et meningsfylt og innholdsrikt opplæringstilbud der faglig og sosial utvikling forbereder og kvalifiserer til ordinært eller tilrettelagt arbeid/aktivitet.

Det har vært en lang prosess med å få bygget på plass. I forbindelse med Investerings og rehabiliteringsplanen som ble laget i 2006 for Bleiker videregående skole ble det avdekket et behov for flere elevplasser for elever med behov for tilrettelagt opplæring. For å løse situasjonen på kort sikt ble det oppført en midlertidig paviljong for 12 elever til skolestart 2007. Våren 2007 ble det utarbeidet et byggeprogram for et permanent nybygg for tilrettelagt avdeling ved Bleiker videregående skole. Men prosjektering og gjennomføring ble utsatt på grunn av for dyre kostnader.

Våren 2009 ble det igangsatt en revidering av byggeprogrammet som følge av økt behov vedrørende elevtall og opplæringstilbud ble det i tillegg bestilt en gjennomgang av planen og i Fylkesutvalget vedtok totalkostnad på prosjektet til 65,55 millioner i 2011 og bygget sto ferdig til skolestart 2013. Det har med andre ord tatt lang tid fra 2006 til i år, men desto mer gledelig når det nå er  på plass.

Nybygget ivaretar opplæring for 14 elever samt arbeidsplass for 18-21 undervisningspersonell. I 1. etasje er delt opp i baserom Videre er det verksted, musikkrom, trimrom, fysioterapi, sanserom og grupperom.I 2.etasje er det undervisningskjøkken og allrom for elever. Lærerarbeidsplasser, møterom og kontorer for de ansatte. I tillegg er det et flott tilrettelagt uteområde for elevene.

Jeg håper at dette bygget vil bli brukt med glede av både elever og lærere.

Imponert over Energy Camp 2013

I dag hadde jeg gleden av å besøke Energy Camp på Hvam videregående skole i Nes kommune i Akershus. Hovedmålet for Energy Camp er å styrke ungdommenes motivasjon for realfag og bidra med metoder for å gjøre undervisningen mer praktisk rettet.

Energy Camp er et unikt tilbud til ungdom som har lyst til å forske på bioenergi og lære om nye energikilder. Klimaspørsmålene er kanskje de viktigste globale utfordringene vi står overfor og kompetanse på dette området er avgjørende for at vi skal kunne håndtere disse på en bærekraftig måte. 

Dette representerer et fremtidsrettet læringsperspektiv, med den globale innfallsvinkelen til arbeidet med den teoretiske delen av naturfaget.Forståelsen av at vi lever i en verden der vi er gjensidig avhengige av hverandre for å bevare levegrunnlaget og finne løsninger på det som faktisk er felles globale problemer er et svært relevant perspektiv, kanskje spesielt i naturfaglige emner.

Den gode relasjonen mellom lærer og elev er fortsatt noe som best oppnås i det fysiske møtet, noe Hvam vgs har fått til på Energy Camp, der ungdommene har direkte tilgang på internasjonale eksperter på energi-feltet en hel uke. Dette motiverer og man gir et tydelig signal om at deltakernes læring er det som står i sentrum.Dette er et samarbeid med University of Alberta i Canada, der lærere på internasjonalt toppnivå gir deltakerne økt kunnskap om energi, ny teknologi, klimaspørsmål og miljø. I år var det også gledelig at den kanadiske ambassadøren til Norge David Sproule besøkte campen og fikk et førstehåndsinntrykk av samarbeidet.

Energy Camp ble gjennomført i 2011 og 2012 med stor suksess, og det er derfor gledelig å se at arrangementet videreføres i 2013. Tidligere deltakere kommer tilbake for mer kunnskap, nye kommer til og i år omfatter Energy Camp 50 ungdommer. Ungdommene får gjøre ulike praktiske forsøk som på en konkret og motiverende måte viser de teoretiske faglige prinsippene som ligger til grunn. Dette sammen med at ungdommene bor sammen på skolen og har sosiale aktiviteter på kveldstid, gjør Energy Camp til et flott og helhetlig tilbud som gir deltakerne erfaringer og minner på mange nivåer.

Like viktig arrangeres det også et 3-dagers kurs for lærere på barneskolen, ungdomsskolen og i videregående skole, der målet er å gi kompetanse om problembasert – og aktivitetsbasert læring, entreprenørskap, innenfor målene i de ulike læreplanene. 

Rammene for Energy Camp er gode på Hvam videregående skole og understreker hva det hele handler om: Best mulig kunnskap for en skånsom utnyttelse og ivaretakelse av naturressursene våre i et globalt perspektiv.

92,5 prosent får første ønske

Resultatet av første inntaket til videregående opplæring i Akershus er nå klart. I disse dager får 21 106 elever tilbud om plass på et av de utdanningsprogrammer de har søkt. 92,5 prosent har fått plass på sitt første ønske.

Det er svært gledelig at flere har fått tilbud om skoleplass i år enn på samme tid i fjor. Det er heller ikke mindre positivt at det også er noen færre som står uten plass. Inntaket avsluttes ikke før alle søkerne har fått et tilbud i tråd med sine rettigheter.

Ikke alle elever vet selvsagt hva de skal bli ennå, men uansett kan valget av videregående skole bli retningsgivende. Det er viktig at vi foreldre støtter og hjelper de unge med valget. Dette er viktige valg som skal gjøres i en allerede krevende tid i livet. Akershus fylkeskommune har klare ambisjoner om å være blant landets beste på videregående utdanning.

Det er viktig at alle søkerne svarer innen fristen 17. juli. For å kunne være med videre i prosessen, må også de søkerne som kun mottar tilbud om plass på venteliste, svare innen fristen. De som ikke svarer innen fristen, mister skoleplassen. Viktig at også de som takker nei til skoleplass svarer innen fristen slik at plassen også kan frigjøres for andre. Resultatet av andre inntaksrunde vil foreligge 27. juli og svarfristen for andre inntaket er 3. august

Selv om mange nå får tilbud om skoleplass, er det også i år en del som må vente til senere inntaksrunder før de får tilbud om en skoleplass. I år gjelder det 1 519 søkere eller 6,6 prosent av søkerne. Det er på Romerike det prosentvis står flest uten tilbud. Her er det foreløpig 7 prosent som bare får tilbud om plass på venteliste i denne første inntaksrunden.

Opplæringslovens § 3-1 gir rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på Vg1-nivå. I utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Idrettsfag og Musikk, dans og drama har søkere til videregående trinn (Vg2 og Vg3) fortrinnsrett til plassene på den skolen der de var elev siste skoleår. Søkerne rangeres etter poengsum, og det kjøres to inntaksrunder. Etter andre inntak fryses ventelistene, og de som ikke har fått noe tilbud har nå forrang til alle ledige plasser.

Lykke til med valget og videre med studiene på den skoleplassen man velger. En god videregående utdanning er viktig for videre valg!

Den viktige utdanning

Utdanning er noe av det aller viktigste offentlig virksomhet befatter seg med. Det å sørge for at så mange som mulig består videregående opplæring, med gode resultater, er et av de største tiltakene Akershus fylkeskommune kan gjøre for å sørge for at befolkningen kan få seg en god jobb.

Det er dessverre slik at det er stor forskjell mellom hvordan det går dem som fullfører og dem som ikke gjør det. Det aller viktigste er likevel ikke papiret man får med seg, men den grunnleggende kunnskapen man tilegner seg, som man kan nyte godt av resten av livet.

Ifølge Tilstandsrapporten 2011-2012 ligger gjennomføringsprosenten i Akershus over det nasjonale gjennomsnittet. Dette skyldes først og fremst at vi har en dyktig lærerstokk. Den siste tiden har vi også rekruttert mange nye lærere. Dette er et av mange positivt tiltak som sørger for at vi fornyer oss og holder tritt med utviklingen. Det skal være attraktivt å søke jobb i Akershusskolen.

I tillegg er det mange flinke rektorer som legger til rette og sørger for at lærerne deres trives og lykkes med undervisningen til beste for elevene våre. Dette viser også resultatene fra Undervisningsevalueringen 2012-2013. Funnene viser at elevene opplever lærerne som faglig dyktige, engasjerte i fagene og at de stiller godt forberedt til undervisningen. Flere av skolene har også opplevd fremgang på områder hvor de tidligere har hatt utfordringer, som elevenes motivasjon og egeninnsats, ro og orden og klasseledelse.

Vi er heldige med å ha mange flinke lever og det er imponerende hvor mye innsats elevene selv legger i utdanning. Det er mange som har et klart bilde av at det grunnlaget de legger i ungdomstiden er noe de kan ha glede av resten av livet. Ut fra den situasjonen vi er i både når det gjelder lærere, ledere og elever er det ingenting som skulle hindre oss i å være helt i toppen når det gjelder skoleresultater.

Fra neste skoleår av skal utdanningstilbudet ved de videregående skolene i fylket spisses. Dette innebærer at de videregående skolene generelt sett vil få opplæringstilbudet konsentrert om færre utdanningsprogrammer. For noen vil dette bety nedleggelse av utdanningsprogrammer, for andre utvidelse. Hensikten er først og fremst å skape større fagmiljøer med mer faglig bredde og tyngde, slik at vi kan gi enda bedre og mer robust undervisning innenfor de spesialiserte studieretningene vi har.  Dette vil skape et mer stimulerende samarbeidsmiljø for lærerne som gjør at det blir enda mer attraktiv å jobbe i at Akershusskolen. I tillegg vil elevene få enklere og bedre valgmuligheter. De vil få helt forskjellig undervisningstilbud avhengig av hvilken skole de velger. Uansett hvilken skole man velger skal vi sørge for at det blir høyere kvalitet ved undervisning og veiledning frem til eksamen.

Teknologi gir økte muligheter og kan gjøre undervisningstilbudet ved skolene i Akershus enda bedre og mer rustet for fremtiden. Det er en spennende utvikling når det gjelder bruk av informasjonsteknologi i undervisningssammenheng. Funn fra forsknings- og utviklingsprosjektet som SMIL viser at lærerens digitale kompetanse er avgjørende for lærerens evne til god klasseledelse. Samtidig viser funnene at lærernes digitale kompetanse løfter elevenes læringsutbytte. En høy faglig digital kompetanse er derfor helt vesentlig for at lærerne skal lykkes med undervisningen i dagens skolesamfunn.

Målet er at både teknologiske hjelpemidler og annen undervisning skal lage et solid undervisningsopplegg slik at elevene kan lære mest mulig til beste for elvene selv og samfunnet.