Imponert over Energy Camp 2013

I dag hadde jeg gleden av å besøke Energy Camp på Hvam videregående skole i Nes kommune i Akershus. Hovedmålet for Energy Camp er å styrke ungdommenes motivasjon for realfag og bidra med metoder for å gjøre undervisningen mer praktisk rettet.

Energy Camp er et unikt tilbud til ungdom som har lyst til å forske på bioenergi og lære om nye energikilder. Klimaspørsmålene er kanskje de viktigste globale utfordringene vi står overfor og kompetanse på dette området er avgjørende for at vi skal kunne håndtere disse på en bærekraftig måte. 

Dette representerer et fremtidsrettet læringsperspektiv, med den globale innfallsvinkelen til arbeidet med den teoretiske delen av naturfaget.Forståelsen av at vi lever i en verden der vi er gjensidig avhengige av hverandre for å bevare levegrunnlaget og finne løsninger på det som faktisk er felles globale problemer er et svært relevant perspektiv, kanskje spesielt i naturfaglige emner.

Den gode relasjonen mellom lærer og elev er fortsatt noe som best oppnås i det fysiske møtet, noe Hvam vgs har fått til på Energy Camp, der ungdommene har direkte tilgang på internasjonale eksperter på energi-feltet en hel uke. Dette motiverer og man gir et tydelig signal om at deltakernes læring er det som står i sentrum.Dette er et samarbeid med University of Alberta i Canada, der lærere på internasjonalt toppnivå gir deltakerne økt kunnskap om energi, ny teknologi, klimaspørsmål og miljø. I år var det også gledelig at den kanadiske ambassadøren til Norge David Sproule besøkte campen og fikk et førstehåndsinntrykk av samarbeidet.

Energy Camp ble gjennomført i 2011 og 2012 med stor suksess, og det er derfor gledelig å se at arrangementet videreføres i 2013. Tidligere deltakere kommer tilbake for mer kunnskap, nye kommer til og i år omfatter Energy Camp 50 ungdommer. Ungdommene får gjøre ulike praktiske forsøk som på en konkret og motiverende måte viser de teoretiske faglige prinsippene som ligger til grunn. Dette sammen med at ungdommene bor sammen på skolen og har sosiale aktiviteter på kveldstid, gjør Energy Camp til et flott og helhetlig tilbud som gir deltakerne erfaringer og minner på mange nivåer.

Like viktig arrangeres det også et 3-dagers kurs for lærere på barneskolen, ungdomsskolen og i videregående skole, der målet er å gi kompetanse om problembasert – og aktivitetsbasert læring, entreprenørskap, innenfor målene i de ulike læreplanene. 

Rammene for Energy Camp er gode på Hvam videregående skole og understreker hva det hele handler om: Best mulig kunnskap for en skånsom utnyttelse og ivaretakelse av naturressursene våre i et globalt perspektiv.

Store kutt av CO2 i Akershus

Det nye fjernevarmeanlegget i Lørenskog reduserer utslipp av CO2 med 18.000 tonn og er et betydelig miljøtiltak. Anlegget er del av omfattende satsning på fjernvarme og bioenergi i Akershus . I løpet av de nærmeste årene skal det i alt bygges anlegg for en milliard kroner. Slik skal miljøet i Akershus spares for med 120.000 tonn årlige utslipp av CO2 Dessuten satses det et tilsvarende beløp på å oppgradere selskapets vannkraftverk

Jeg er derfor glad for at Siri Hov Eggen nylig i RB berømmer KrF for sterk satsning på fjernvarme og bioenergi. Jeg er opptatt at vi har en jobb å gjøre for å fremme gode miljøvennlige løsninger i Norge og jeg tror vi skal få til, men Regjeringens politikk er for passiv til å få dette til. Dette var også tema for åpningen i Lørenskog. Ellers er jeg forbauset at Eggen mener at ønske om å få til mer miljøvennlig utvikling av fjernvarmeutbygging er det samme som salg.

Drastisk kutt av CO2 i Lørenskog

Nylig åpnet fjernevarmeanlegget i Lørenskog. Anlegget vil fullt utbygd redusere det lokale utslippet av CO2 med 18.000 tonn og er et betydelig miljøtiltak. Olje- og Energidepartementet berømmer Akershus fylkeskommune for sterk satsning på fjernvarme og bioenergi.

Anlegget er også betydelig som energileverandør. Fullt utbygd vil fjernvarmeanlegget årlig levere 60 GWh med varmeenergi. Dette tilsvarer årsforbruket til rundt 3000 eneboliger. Varmeenergien ledes ut til brukerne gjennom sirkulasjon av varmt vann. Fullt utbygd skal det legges ut 11 kilometer. Da er det i alt investert 200 millioner kroner. Via Enova bidrar staten med 35 millioner kroner i tilskudd.

I fjernvarmeanlegget i Lørenskog er det bioenergi som gjelder. Bioenergien er kortreist. Den hentes fra Akershus egne skoger hvor det er mye ubrukt energi. Tilveksten er den dobbelte av hva som tas ut. Lokale skogeiere lever sitt virke til terminalen for flishugging på Gardermoen. Når det er som kaldest, vil anlegget i Lørenskog daglig trenge tre store trailerlass med flis.

Anlegget i Lørenskog er del av omfattende satsning på fjernvarme og bioenergi i Akershus . I løpet av de nærmeste årene skal det i alt bygges anlegg for en milliard kroner. Slik skal miljøet i Akershus spares for med 120.000 tonn årlige utslipp av CO2 Dessuten satses det et tilsvarende beløp på å oppgradere selskapets vannkraftverk.

Den neste store satsningen kommer i Lillestrøm med Akershus Energipark. Dette anlegget skal dekke varmebehovet til 15.000 husstander og spare miljøet for 60.000 tonn CO2. Der investerer Akershus Energi en halv milliard kroner. Ellers har Akershus fylkeskommunes selskap tidligere i år åpnet et fjernevarmeanlegg i Eidsvoll. Dessuten planlegges det et anlegg på Skedsmokorset og et i Asker.

Åpning av fjernvarmeanlegg i Lørenskog

I dag hadde jeg gleden av å være med åpning av fjernvarmeanlegg i Lørenskog. Det er et stort fjernvarmeannlegg som er basert på flis som oppvarming. Skog er en fornybar energikilde.

Akershus fylkeskommune har arbeidet med klimaproblemet siden slutten av 1900-tallet, og har vedtatt ambisiøse klimamål for Akershus. I arbeidet har det vært satset innen tre områder: OPPVARMING, AVFALL og TRANSPORT.

Innen oppvarming har fjernvarme vært det viktigste satsingsområdet, fordi: Fjernvarme er den raskeste, enkleste og billigste teknologien vi har i dag, for å redusere klimautslipp. I Norge har vi mye elektrisitet, og bruker den i stor grad til oppvarming - til forskjell fra alle andre land i Europa. Den norske elektrisiteten er basert på utslippsfri vannkraft, mens el-produksjonen i Europa i hovedsak er basert på fossile kilder som slipper ut store mengder klimagasser.

Norge kan derfor gi et viktig europeisk bidrag til å redusere klimautslipp ved å eksportere elektrisitet, og heller varme opp norske bygg med andre, klimanøytrale varmekilder. Her vil bruk av fjernvarme gi et viktig bidrag. Oslo og Akershus har med sin befolkningstetthet, særlig gode forutsetninger for fjernvarmeutbygging.

Selv om elektrisitet er den viktigste varmekilden, bruker vi i regionen også mye fyringsolje til oppvarming. Når denne varmekilden erstattes med fjernvarme, bidrar dette til en betydelig reduksjon av klimautslippene fra regionen.

Derfor vedtok Akershus fylkeskommune allerede i 2003 en kraftig forsering av fjernvarmeutbyggingen, og som ene-eier av Akershus Energi bruker fylkeskommunen dette selskapet som et viktig klimapolitisk virkemiddel. De siste årene har følgelig bioenergi og fjernvarme vært Akershus Energis viktigste satsingsområde.

Dette har resultert i at selskapet har bygd opp solid kompetanse på området, og er i rask utvikling som fjernvarme-leverandør. Fra de første fjernvarmeprosjektene startet i 2005, tar Akershus Energi sikte på å levere 500 GWh (gigawattimer) innen 2020. Dette vil alene årlig redusere klimautslippet fra Akershus med 120.000 tonn CO2-ekvivalenter!

Vi er nå inne i en periode med klimaendringer, endringer som vil fortsette i mange hundre år. Det ventes oftere og sterkere uvær i Akershus i løpet av dette hundreåret, og elektrisitetsnettet er sårbart. Her vil omlegging til fjernvarme innebære økt leveringssikkerheten for energi.

Miljøvennlige videregående skoler

På fylkesutvalgets møte i dag hadde vi rapport om miljøstatus på våre videregående skoler. I fjor reduserte de videregående skolene i Akershus energiforbruket med 2,5 mill kWh. I år blir det enda mer.

I Akershus brukes det mye fyringsolje til oppvarming. Når denne varmekilden erstattes med fjernvarme, bidrar dette til en betydelig reduksjon av klimautslippene fra regionen. Derfor vedtok Akershus fylkeskommune en forsering av fjernvarmeutbyggingen.

Det er viktig at vi reduserer energiforbruket og bytter ut oljefyring med mer miljøvennlige alternativer, og energiforbruket i 2010 vil reduseres med ca. 3 millioner kWh sammenlignet med 2009.

Akershus fylkeskommune er i gang med en rekke energitiltak i de videregående skolene. I 2009 ble ca. 40 tiltak gjennomført, og vi begynner allerede å se effekten. I 2010 blir det flere tiltak. I alt skal rundt 100 tiltak gjennomføres fram til 2012.

Det skjer også en omfattende omlegging fra olje og strøm til fornybar energi på skolene. I løpet av 2010 vil ca. 4 millioner kWh bli lagt om til fornybar energi. I tillegg til energitiltakene, bruker Akershus fylkeskommune store summer på rehabilitering av de videregående skolene.

Mer miljøvennlige skoler

Nå starter arbeidet med å utfase oljefyringsanlegg ved Kjelle vgs, Nesbru og Rælingen vgs. Kjelle, Nesbru og Rælingen hadde et samlet oljeforbruk på ca 163 000 liter olje i 2009. Disse skolene vil være et godt bidrag til å nå målsettingen om reduksjon av eget forbruk av fyringsolje.

Disse skolene har i dag olje som primær energibærer. Dette ønsker hovedutvalget for samferdsel og miljø å gjøre noe med og vil bevilge 4,7 millioner til konvertering til klimanøytral oppvarming. Disse midlene tas fra miljøfondet som H, FrP, V og KrF har vedtatt for å gjennomføring tiltak som vil gi en dokumenterbar reduksjon i utslipp av klimagasser. Akershus fylkeskommune har som målsetting at bruk av fyringsolje ved de videregående skolene skal erstattes med fornybar energi og at energibruken skal reduseres betydelig.

Rælingen vgs ligger innenfor området hvor Viken Skog BA nylig ble tildelt fjernvarme-konsesjon. Viken Skog BA har ved direkte kontakt orientert om at de jobber ut fra en målsetting om å begynne å bygge anlegget i løpet av inneværende år, og at fjernvarme kan være tilgjengelig allerede i 2011. Skolen har pr i dag vannbåren varme, men anlegget er felles med kommunens rådhus. Det kan være mest hensiktsmessig at skolen tilknyttes som et eget anlegg, og det vil da være behov for midler til en endring av røropplegg mm.

For Nesbru vgs er vi kjent med at det foreligger planer om å søke fjernvarmekonsesjon for området hvor skolen ligger. Eventuell tilgang til fjernvarme vil imidlertid ligge mange år frem i tid, og for nybygget som skal være ferdig høsten 2011 må det etableres en fyringsløsning basert på fornybar energi i ht. Til krav i byggeforskriftene. Det er derfor behov for midler til å utrede/etablere en slik løsning, og det vil jo da være nærliggende å etablere en fyringsløsning som kan dekke hele skolen.

Det foreligger heller ingen kjente planer for utbygging av fjernvarme i området som dekker Kjelle vgs. Hvis oljekjelene ved skolen skal utfases må det derfor etableres andre løsninger enn fjernvarme, og da er det nærliggende å tenke flisfyringsanlegg. Skolen har egen skog lett tilgjengelig, og med det undervisningsopplegget og driftsorganisasjonen som er ved skolen burde det ligge godt til rette for å drifte eget flisfyringsanlegg, hvor man også produserer egen flis. I første omgang bør det utarbeides et forprosjekt for dette slik at omfang og kostnader blir klarlagt. Skolen har pr i dag 5 oljekjeler plassert på ulike steder, slik at det er nærliggende å se for seg en trinnvis utfasing av disse.

Det er god miljøpolitikk å benytte ytterligere 4,7 millioner kroner til miljøvennlige tiltak på våre videregående skoler. Ved utløpet av 2013 vil det kun gjenstå 1-3 av 36 fylkeskommunale skoler som ikke har fullført konvertering til miljøvennlig oppvarming.