Ja til idrett og yrkesfag

Mange unge ønsker å kombinere utdanningen med en skikkelig satsing på sine idrettskarrierer. I dag eksisterer denne muligheten nesten utelukkende kun innen studiespesialisering - men det finnes unntak. Dette bør være mulighet for flere. Flere skoler bør kombinere idrett og yrkesfag. Dette er noe for Viken fylkeskommune.

Det bør være mulig å velge idrettslinje for de som vil gå videre som tømrere, rørleggere, elektrikere eller andre praktiske yrker. Dette bør vi få til i nye Viken fylkeskommune. Jeg vil derfor be om å få en sak om omhandlet mulighetene for å kombinere en satsing både på idrett og en yrkesfaglig utdanning i Viken.

Tidligere storhopper Anders Jacobsen gikk nylig ut i Byggeindustrien og etterlyste dette tilbudet blant landets videregående skoler. Han savnet en slik mulighet da han skulle ta sin utdanning. Jeg kjenner flere som kan bekrefte dette behovet.

Nå viser det seg at det finnes et slikt tilbud i Norge. Dette har ikke vært kjent for alle, men Re videregående skole tilbyr faktisk, som eneste skole i landet, en mulighet der man har et idrettstilbud for bygg- og anleggselever. Dette har de faktisk hatt i flere år allerede, og dette også noe de har gode erfaringer fra, og interessen skal være økende.

Dette er selvsagt et tilbud langt flere elever rundt om i landet burde få mulighet til å gå på. Jeg er overbevist om at ungdom som satser på idrett vil være interessert i dette, og en slik satsing kan da bli en viktig tilvekst som yrkesfagutdanningen i Norge virkelig trenger. Det er ikke alle som verken har mulighet eller lyst til å flytte for langt for å kunne benytte seg av et slikt tilbud, så i det minste burde det finnes i alle landsdeler. Dette burde kunne etableres på ulike nivåer - også for de som satser på toppidretten og som ønsker å bli best.

 

Kommunesektor og europeisk samarbeid

Interreg-prosjekter gir mulighet til strategisk utviklingsarbeid med flere regionale og lokale aktører, som næringsliv, utdannings- og forskningsinstitusjoner og sivilt samfunn. Ved å ta i bruk felles verktøy, som smart spesialisering, kan man forvente økt potensiale for Interreg-samarbeidet mellom norske og europeiske aktører. Gjennom deltakelse i Interreg kan de nye regionene ta på seg en større koordinerende rolle og samle aktører i det internasjonale arbeidet i regionen.

Interreg er et viktig program for kommunesektoren som har fungert godt over lang tid og bidratt til grensenedbygging og styring av nordisk samarbeid. Erfaring viser at deltakelse i Interreg fungerer som opplæringsarena for europeisk samarbeid. Interreg bidrar til å bygge samarbeidskonstellasjoner som senere brukes til å gå inn i mer spesialiserte programmer, som Horistont2020.

Norge deltar i dag i en rekke av EUs programmer i inneværende budsjettperiode. I 2019 skal regjeringen ta beslutning om hvilke av EU-sektorprogrammer Norge skal kjøpe seg inn i for perioden 2021-2027. I tillegg jobbes det med vurdering av norsk deltakelse i Interreg og det nye byprogrammet European Urban Initiative i neste programperiode.

Europakommisjonen har foreslått å redusere antall EU-sektorprogrammer fra 58 til 37 ved bl.a. å slå sammen flere av dagens programmer. Dette vil øke budsjettomfanget for flere av sektorprogrammene hvor Norge deltar som er tenkt videreutviklet. I tillegg åpner ny programperiode for beslutning om norsk deltakelse i nye programmer og/eller i programmer hvor vi ikke tidligere har deltatt. Her bør Norge kjenne sin besøkelsestid.

Deltakelse i EUs sektorprogrammer, Interreg og bypolitiske EU-initaitiv åpner for finansiering, samarbeidsmodeller og tilstrømning av kompetanse som kommuner og fylker ikke har tilgang på gjennom nasjonale ordninger. Regjeringen bør derfor i sin beslutning om deltakelse i EU-programmer ta hensyn til programmenes direkte relevans for fylkeskommuner og kommuner som forvaltere av fellesskapets goder, som tjenestetilbydere og tilretteleggere for innbyggere og næringsliv.

Det er nødvendig å sikre tilstrekkelig og forutsigbar nasjonal finansiering og støtte for å ta ut effekten av norsk deltakelse i EU-programmer. Nasjonale stimulering- og prosjektutviklingsmidler er nødvendige for å øke sannsynligheten for at norske aktører lykkes med å hente tilbake konkurranseutsatte midler i EU. Hensikten med det hele er å gi et bedre tjenestetilbud for våre innbyggere.

 

Behov for flere fagarbeidere!

Det utdannes for få fagarbeidere i Norge. Derfor er det viktig å styrke rekrutteringen til yrkesfag. Fag og svennebrev er et bevis på oppnådd kompetanse. Det er et ettertraktet bevis. Arbeidslivet har behov for flere fagarbeidere i tiden framover, så deres kunnskap er og blir en verdsatt kunnskap.

I 2018 ble det avlagt 2056 fag/-og svenneprøver i Akershus fylkeskommune. Av disse var det 1120 lærlinger og 935 praksiskandidater. Det er en økning på 473 fra 2014 som er en økning vi i Akershus fylkeskommune er svært stolt av.

Vi hadde i en periode en nedgang til søking på yrkesfag over hele fylket. Vi utdannet ikke nok fagarbeidere til samfunnets behov. Da bestemte vi oss for å lage vårt eget yrkesfagløft. Et yrkesfagløft med mål om å øke interessen for yrkesfag, om at flere valgte yrkesfag og at flere gikk ut i lære og tok fagbrev eller svennebrev. I tillegg hadde vi et mål om at flere jenter valgte yrkesfag og lære for en bedre kjønnsbalanse i fagopplæringen.

Vi ser nå at flere søker yrkesfag, flere går ut i lære og flere tar fag eller svenneprøve. Men vi er ikke i mål, og skal jobbe hardt fremover for å nå målene våre. Da er de som tar fag- eller svennebrev viktige ambassadører for oss. Et av tiltakene vi gjør er å lage rollmodellteam som drar rundt til ungdomsskoler for å informere om yrkesvalgene sine. Da bruker vi lærlinger og unge fagarbeidere. Ungdom lærer ungdom. Målet er også her å bruke rollemodeller som har valgt på tvers av det som er vanlig. For eksempel telekommunikasjonslærling Tora eller barn- og ungdomsarbeider Marius. Forskning sier at rollemodeller er viktig når en skal velge yrke. Gi oss et hint dersom du har lyst å bli rollemodell.

I fjor sommer startet vi opp med sommerbyggskole. Her var elever fra 8. og 9. klasse som fikk prøve å bygge gapahuk, å mure, snekre verktøykasse og kjøre anleggsmaskin. Dette er ett eksempel på godt samarbeid mellom skole og opplæringskontor og bransje. Skolen stilte med lærer og lokaler, bransjen stilte med instruktører. Elevene på sommerskolen vil bli invitert tilbake til bygg- og anleggslinja både i 9. og 10. klasse, og de blir invitert til møte med bransjen i 10. klasse. Dette prosjektet vil bli videreført for denne sommeren også, og vi vil også vurdere å starte opp sommerskole i andre fag.

En annen satsing vi gjør i Akershus fylkeskommune er skolekonkurranser. I disse dager foregår fylkesmesterskapene på skolene, og i april skal vi for første gang arrangere skole-NM. Det er i helsefagarbeider, barn- og ungdomsarbeider, og møbelsnekker. Dette er en viktig arena for framtidas fagarbeidere.

Det er veldig viktig å ha mange gode lærebedrifter i fylket vårt, noe vi også har. Derfor har yrkesopplæringsnemnda bestemt at vi i år skal hedre lærebedriftene med å dele ut prisen for årets lærebedrift. Vi er så takknemlige for det gode samarbeidet vi har med både opplæringskontor og lærebedrifter. I flere fag / bransjer har vi også samarbeidet og fått på plass en læreplassgaranti. Vi jobber for at alle kvalifiserte skal få læreplass.

Velger ungdom yrkesfag i utgangspunktet, kan de ved senere påbygging velge og vrake mellom en lang rekke forskjellige retninger. Mulighetene er uendelige, og framtiden vil garantert by på en rekke nye jobber vi ikke kjenner i dag, men som på grunn av den akselererende teknologiske utviklingen vil tvinge seg fram. Da kan en yrkesfagsbakgrunn være like relevant som allmennfag.

Forutsetning for effektive og likeverdige tjenester

Det kommunale selvstyret er en viktig verdi i det norske samfunnet og en viktig del av det samlede norske demokrati. Det lokale skjønnet og handlingsrommet er en vesentlig forutsetning for effektive og likeverdige tjenester.

Høsten 2019 er det kommune- og fylkestingsvalg. 60.000 innbyggere står på listene, og om lag 11.000 blir folkevalgte og skal virke til innbyggernes beste, sammen med flere hundre tusen ansatte. Nasjonale, regionale og lokale politikere ønsker at innbyggerne skal ha et godt tjenestetilbud, uavhengig av hvor i landet de bor. Samtidig vet vi at det er variasjoner i tjenestetilbudet, både mellom kommuner og innenfor den enkelte kommune. Mange av disse variasjonene avspeiler et mangfold som alltid vil være til sted i et langstrakt land som Norge, både fordi utfordringene er ulike, og fordi innbyggerne som skal motta tjenestene har svært ulike behov.

Samtidig påpekes det ofte i den nasjonale debatten at variasjonen er uønsket, da offentlige velferdstjenester skal ikke være dårligere i én kommune enn i en annen. Svaret er i mange tilfeller detaljstyring og normering av ressursinnsatsen i kommunene, begrunnet i hensynet til likhet og likeverd. Det siste året har KS gjennomført flere prosjekter om bemanningsnormer og kompetansekrav. Tilbakemeldingene fra kommunene er entydige: Bindende bemanningsnormer og formelle kompetansekrav begrenser det lokale handlingsrommet, de binder opp ressursbruken og er altfor ofte klart underfinansiert.

Kommunene i Norge melder at de konkrete konsekvensene av normene og kravene treffer ulikt fra kommune til kommune, spesielt når det ikke følger med tilstrekkelige midler. Det er fordi normer og krav ikke tar hensyn til at det er store forskjeller kommunene imellom, for eksempel i demografi og sosiale levekår, kostnader, bebyggelse, skole- og barnehagestruktur, arbeidsmarked og tilgang til personell. Normene tar heller ikke hensyn til ulike lokale prioriteringer.

Noen kommuner har for eksempel hatt en tydelig satsing på barnehage, mens andre har vurdert at behovet var større på andre områder.  Noen kommuner har ressursfordelingsmodeller, hvor midler til for eksempel skole og barnehage er ulikt fordelt innad i kommunen ut fra lokale prioriteringer. Bindende bemanningsnormer og formelle kompetansekrav gjør det i det hele tatt vanskelig for dem som kjenner kommunen best å foreta de prioriteringer innbyggerne har valgt dem for å gjøre. 

Vi går inn i en tid der kommunenes evne til omstilling vil være særskilt viktig, jf. Perspektivmeldingens beskrivelse av strammere offentlige finanser og behov for fleksibilitet i løsninger. Da er det spesielt viktig at kommunene og fylkeskommunene har mulighet til å tilpasse tjenestene etter lokale forhold og prioriteringer til innbyggernes beste.  

Region Viken

Den beste løsningen ville vært å slå sammen Oslo og Akershus. Det er ikke politisk mulig. Det verste løsningen må ha vært å splitte Akershus med de konsekvenser det ville fått. Det betyr at Viken var det beste alternativet som man kan få flertall for på Stortinget. Den norske stat er god på kontroll, men ikke på tjenesteproduksjon. Alternativet til regionreform ville vært forvitring av dagens folkevalgte fylker og mer statlig byråkrati på regionalt nivå.

Uten folkevalgt regionnivå blir det mer statlig styring. Det trengs det både et regionalt folkevalgt nivå for å unngå at oppgaver som er for store for kommunene, blir overtatt av staten, men også for at en standardisering av tjenester ikke passer inn i hele landet.  Når staten i det kommende året skal gå gjennom sin oppgaveportefølje, bør en overføring av oppgaver fra statlig til regionalt nivå være naturlig. Norge som stat er ikke annerledes enn andre europeiske land ved at man har tre folkevalgte nivåer.  

Akershus tilnærming er at vi ønsker en større hovedstadsregion der man tenker helhetlig. Dette er svært viktig for blant annet bolig- og arealplanlegging, infrastruktur og samferdsel og næringsutvikling. Områder der det er stort press i dag. Dette er vesentlig både for innbyggernes hverdag og livskvalitet - og for klima- og miljø. Et eksempel på det er at når Oslo og Akershus i fellesskap fikk på plass en felles og strømlinjeformet kollektivløsning, nemlig Ruter, har kollektivtrafikken bare i Akershus økt med 70 %.

Akershus beklager at Oslo ikke ønsker å være med i en felles region, når vi ser hvor viktig det er med samarbeid. Jeg vil imidlertid understreke at vi har fått på plass viktige brikker sammen med Oslo. Ruter, som er nevnt, Oslopakke 3 og felles areal- og transportplan. Jeg mener naturlige fylker i en slik hovedstadsregion primært ville vært Oslo, Østfold og Akershus.

Det kom som et sjokk på oss i Akershus at forslaget om å dele fylke til fordel for Østre og Vestre Viken, sånn over bordet uten noen form for utredning. Det er også underlig at det er representanter fra et nabofylke som foreslår denne delingen. I kommune- og regionreformen, som er vedtatt, har man med hensikt valgt ikke å gå for noen delinger av verken kommuner eller fylker når man tegnet kartet. Det er kun grensejusteringer.  Man innførte derfor nå en helt ny praksis og tankegang rundt reformen når man kan begynne å dele fylker for å skape nye regioner.

Samarbeidet med Oslo trenger ikke å fragmenteres, men å gjøres tettere. Å dele Akershus inn i to fylker, som fort får ulike agendaer og ulik politisk flertall og styring, vil demontere muligheten til å se på helheten sammen med Oslo. Så blir det konkurranse om ressursene i Ruter og Oslopakke 3 mellom Oslo og to fylker på hver sin side av fjorden som gir mer krangling, mindre handling og færre resultater.

Viken blir faktisk bare et middels stort fylke fra 1. januar 2020. Trøndelag, fylkene i Nord-Norge, Innlandet og Vestlandet blir større. Folketallet blir høyt, men heller ikke høyere enn om Akershus hadde gått sammen med Oslo. Store deler av Akershus, Buskerud og Østfold henger sammen i bolig- og arbeidsmarkedet. Kommunikasjonene går inn mot Oslo. Derfor er det fornuftig og riktig å slå sammen fylkene. Jeg finner det naturlig at en større hovedstadsregionen er i en særstilling, både når det gjelder størrelse og antall innbyggere, slik du finner i andre sammenlignbare land.

Vi må også være klar over at vi som regionen konkurrerer med andre hovedstadsregioner og større byregioner i naboland om investeringer og om etablering av nye arbeidsplasser. Diskusjonen er større enn bare interne norske forhold.

 

Sterk vekst i Akershus

I 2016 økte befolkningen i Akershus med nesten 10 000 innbyggere, som var mest av alle fylkene medregnet Oslo. Veksten er positiv og vitner om en region i utvikling, men gir også økt press på arealer, økt transportbehov og behov for utbygging av fylkeskommunens tjenester innen blant annet utdanning og tannhelse. Heldigvis er vi ikke uforberedt. Vi vedtatt viktige planer for å løse disse utfordringene som nå går inn i en gjennomføringsfase - blant annet regionale planer for areal og transport og idrett, og for fysisk aktivitet og friluftsliv, samt plan for utbygging av videregående skoler fram mot 2030.

Det er gledelig at veksten i antall passasjerer i kollektivtrafikken fortsetter, og er større enn veksten i biltrafikken. Framtidig vekst vil være avhengig av økte investeringer, da eksisterende kapasitet i stor grad er utnyttet. Revidert avtale om Oslopakke 3 skal sikre de nødvendige inntektene og samtidig bidra til at personbiltransporten i Oslo og Akershus ikke øker. Store deler av klimautslippene i Akershus kommer fra transport. Vi har som mål å være et foregangsfylke når det gjelder å innføre utslippsfrie kjøretøyer. Vi må fortsette arbeidet for bedre kapasitet og framkommelighet, og legge til rette for å velge alternativer til bilen der det er mulig. Å sykle til toget er for mange effektivt. I 2016 bidro vi til sykkelhotell ved Asker og Lillestrøm stasjon.

Akershusskolen kommer stadig nærmere målet om at 87 prosent skal fullføre og bestå innen 2018 på videregående skole. Resultatet i skoleåret 2015-16 var 85,4 prosent. Framgangen innen yrkesfagene, som har vært stor de siste årene, har imidlertid stoppet opp. En utfordring vi stadig må jobbe videre med, er at for få elever oppnår yrkeskompetanse. Andelen av elevene på andre trinn som har søkt seg til lære har imidlertid økt betraktelig de siste ti årene, fra 37 til 49 prosent.

Flertallspartiene på Stortinget er blitt enige om hovedtrekkene i en ny regionstruktur fra 2020, hvor Akershus vil inngå i en ny region Viken, sammen med Østfold og Buskerud. Det er ventet beslutning om dette i Stortinget før sommeren 2017, med en viss usikkerhet knyttet til om dette vil være robust ved et eventuelt regjeringsskifte høsten 2017. Det er viktig at vi i Akershus i en eventuell region Viken benytter dette som en positiv mulighet for å gi innbyggerne bedre tjenester, styrke kompetansemiljøene, ta ut effektivitetsgevinster og kunne få tilført nye og interessante oppgaver.

Som følge av befolkningsøkningen står vi som kjent overfor store utfordringer med hensyn til å bygge ut kapasiteten i videregående skole og innen samferdsel. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med å sikre økonomisk handlefrihet nå for å kunne finansiere framtidige behov. En stor takk rettes også til fylkeskommunens nesten 5 000 medarbeidere for de gode resultatene som er oppnådd. Veksten bekrefter Akershus som en attraktiv og dynamisk region. Det gir muligheter!

Varsko til mobbere!

Mobbeofrene skal tas ytterligere på alvor.  Akershus Høyre, Frp, Venstre, KrF og Senterpartiet har bevilget penger til mobbeombud som skal jobbe forebyggende, men også ta sak i de sakene der eleven og foreldrene ikke blir hørt. Dette skal nå bli vedtatt i Akershus fylkeskommunes årsbudsjett.

Det er en viktig verdisak for oss å sikre det psykososiale miljøet for elever og lærlinger og det aktive arbeidet mot mobbing. Det skal nå iverksettes en prøveordning med mobbeombud som kan være en klageinstans for foreldre og barn som opplever mobbing i Akershus.

Vi har ikke gjort nok i kampen for en mobbefri skole. Barn skal være trygge når de er på skolen, men mange barn blir mobbet jevnlig. Mange opplever også at de ikke blir hørt, og at skolen og skoleeier ikke tar det ansvaret de er pålagt.

Vi vil at skolen skal være fri fra aller typer mobbing. Det må være nulltoleranse for mobbing i skolene, og alle mobbesaker skal gripes fatt i og få konsekvenser. Det må være et soleklart mål at ingen skal grue seg til å gå på skolen.

Vi oppretter nå et mobbeombud i Akershus. Dette ombudet skal være uavhengige av skoleeierne og ha hovedsakelig to funksjoner gjennom å være et sted å henvende seg for barn og foreldre når de opplever at mobbesaker ikke blir grepet fatt i og gjort noe med fra skolens side. I tillegg skal det være en inspirator og faglig pådriver for godt forebyggende arbeid mot mobbing på skolene.

Mobbeombudene skal altså både være en ressurs for skolene og en instans der man kan få hjelp i konkrete fastlåste saker. Mobbeombudet skal være et felles ombud for alle barn og ungdom under opplæring og utdanning på videregående nivå. Dette kan skje i samarbeid med aktuelle kommuner og ette vil styrke det forebyggende arbeidet som allerede eksisterer på skolene i Akershus.

Lars Salvesen (KrF), fylkesvaraordfører, Lise Hagen Rebbestad (H), Arne-Rune Gjelsvik (Frp) , Solveig Schytz (V) og Morten Vollset (Sp).

Gratulerer til Ski vidergående!

Nylig markerte vi at nytt skolebygg til 86 millioner på Ski videregående skole. Tilbygget består av auditorium med 150 plasser, elevkantine med 230 plasser, kjøkken til kantine, fire klasserom, ett biologirom og arbeidsrom for lærere. Videre pågår det full rehabilitering av uteområdet og parkeringsplassen ved hovedinngangen. Skolen fremstår i dag som en flott skole med moderne fasiliteter for elever og ansatte.

Skolen som institusjon har endret seg en god del siden jeg selv gikk på videregående. Dagens samfunn har andre krav til skolehverdagen enn det man hadde for 30 år siden. Men på lik linje med den gamle skolen, skal også dagens skole forberede elevene på videre studieløp.

For å kunne forberede elever på veien videre til studier og jobb må også skolene modernisere seg. De må kunne tilby studieretninger som følger utviklingen og lokaler med utstyr som tilfredsstiller dagens standard. Dette krever en god del arbeid på de skolene som har eksistert lenge.

Ski videregående har gjennomgått oppgraderinger i flere omganger. Den seneste har de levd med siden byggestart i mai 2015. Det er krevende å skulle yte sitt beste under provisoriske forhold, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Her er det så mye bra: man har fått mere plass til flere elever, kantine med eget produksjonskjøkken, et moderne biologirom og et flott auditorium. 

De kan samtidig glede seg over bedre luft, plass og lys som gir økt trivsel og bedre forutsetninger for læring. Dette legger igjen grunnlag for bedre resultater og godt utgangspunkt for videre studier og på sikt, for innovasjon og nyskaping. Resultater kommer når man jobber bra. Og forskning forteller at omgivelsene påvirker måten vi jobber på. Når man har et godt miljø å jobbe i så vil også resultatene bære preg av dette.

Fylkeskommunen har ansvaret for den videregående skolen i Akershus. Målet vårt er å lage den beste skolen, både for elever og lærere. Det er helt avgjørende å legge til rette for dere slik at grunnlaget for videre studier og senere jobb blir best mulig ivaretatt.

Vi ønsker å gi elevene muligheten til å yte maksimalt og det tror vi dere gjør i det gode arbeidsmiljøet som dere er med på å skape i skolebyggene dere bruker hver dag. Bruk skolen aktivt og ta samtidig godt vare på den for de som skal gå her når dere er ferdige. Vær stolte over den fine skolen deres.

 

Større og sterkere regioner

Nye og mer komplekse utfordringer, knyttet til bl.a. kompetanseutvikling, bærekraftig utvikling, klimatilpasning og folkehelse, krever mobilisering og stor innsats på tvers av sektorer. Større, sterkere og mer funksjonelle regioner vil gi bedre grunnlag for gode strategiske valg og økte samordningsgevinster.

Regjeringens arbeid med kommune- og regionreformen har åpnet for større og sterkere folkevalgte regioner. Våren 2016 legges det fram en stortingsmelding om regionreform.  Akershus ønsker at man vurderer sammenslåing av fylker til større og sterkere regioner.  Rollen som regional samfunnsutvikler krever politiske avveininger og må ivaretas av det folkevalgte nivå som står direkte til ansvar overfor innbyggerne. Dette vil sikre en åpen og involverende saksbehandling og bidra til at regionreformen også blir en demokratireform.

Større regioner vil gjennom regional planlegging kunne øve innflytelse over og se større helhet i løsning av oppgaver som strekker seg over større geografiske områder, eksempelvis innen arealbruk, samferdsel og kompetansebehov i arbeidslivet. Større regioner er likevel neppe et tilstrekkelig grunnlag for en styrket rolle som samfunnsutvikler, hvis dette ikke følges opp med oppgaver, makt og myndighet. Overføring av utviklingsoppgaver fra fylkesmannen til regionene vil kunne sikre mer demokrati og effektivitet. Det vil tydeliggjøre folkevalgte regioner i rollen som samfunnsutvikler. Det bør også vurderes om de nye regionene skal overta økonomiske stimuleringsmidler og sentrale veiledningsoppgaver.

I arbeidet med regionreformen utreder Akershus to alternativer; Østfold/Akershus og Østfold/Buskerud/Akershus. For begge alternativer åpnes det for å inkludere Oslo, dersom Oslo skulle ønske det.  Det er naturlig å se Oslo og Akershus i sammenheng og vil ta kontakt med Oslo for å diskutere sammenslåing.  Med så mange felles oppgaver som Oslo og Akershus har, er et fylke kanskje den beste løsningen. Befolkningsveksten krever gode felles løsninger både innen samferdsel, boligbygging, skoler og arbeidsplasser for å nevne noe.

Oslos er i utgangspunktet negative til å danne et felles fylke.  Uansett hvordan det går med Oslo vil vi fortsette prosessen for å se på om Akershus kan slå seg sammen med Østfold og Buskerud.  Vi kan samarbeide nært med Oslo, selv om de ikke blir felles fylke. Regionene rundt hovedstaden bør uansett finne sammen i felles utfordringer. Det vil også gjøre samarbeidet med hovedstaden lettere. 

Et samlet Storting og regjering har sagt at færre og større regioner er en forutsetning for at regionalt folkevalgt nivå skal fa nye oppgaver og vi er villige til a å ta ansvar og gjøre endringer for a styrke rollen som samfunnsutvikler. Samtidig har vi påpekt at det er nødvendig med endringer i rammebetingelsene for at regionene skal bli mer effektive i rollen. Større sterkere og mer funksjonelle regioner vil gi bedre strategiske valg og økte samordningsgevinster for nasjonen.

Plan for masseforvaltning i Akershus

Antall innbyggere i Akershus er økende. Det samme gjelder byggeaktiviteten. Det fører til et økende behov for byggeråstoff som pukk og grus, samt økte mengder overskuddsmasser.   Dette legger press på arealer for uttak av ikke fornybare byggeråstoffer og arealer for mottak av overskuddsmasser. I tillegg fører uttak og transport av disse massene til økt miljø- og samfunnsbelastning.

Utkast til Regional plan for masseforvaltning i Akershus skal nå sendes på høring. Den er svar på en etterspørsel etter en langsiktig plan for forvaltning av byggeråstoff og overskuddsmasser i regionen. Akershus fylkeskommune er den første fylkeskommunen som lager en plan både for uttak av byggeråstoff og håndtering av overskuddsmasser.

Mengden med overskuddsmasser som skal håndteres på forsvarlig vis, øker også. De skal håndteres forsvarlig. Samtidig er det et mål å øke gjenbruken av disse massene. Det gjelder særlig rene, naturlige masser, men også ulike typer forurensede masser som ved riktig håndtering kan gjenbrukes i større grad enn i dag. Det vil alltid være behov for arealer til mellomlager, behandling og deponi av overskuddsmasser. Dette behovet må møtes med et regionalt perspektiv i et nært samarbeid med den enkelte kommunen i fylket.

Behovet for planen er oppstått utfra et økende behov for byggeråstoff og arealer for plassering av overskuddsmasser i et fylke med stor befolkningsøkning. Planen skal bidra til å sikre

forekomstene av pukk og grus som er en ikke-fornybar ressurs.

Videre skal den bidra til å sikre at forurensede masser håndteres best mulig, og til økt gjenbruk av ulike overskuddsmasser med vekt på rene, naturlige masser. Miljø- og samfunnsbelastning ved uttak, håndtering og transport av byggeråstoff og overskuddsmasser ivaretas av planen. Et viktig mål med planen er at den skal bidra til enhetlig saksbehandling i kommunene og til å gjøre arbeidet med disse sakene enklere og mer effektivt.

 

Kampen mot frafall

Å sørge for at flest mulig elever i videregående opplæring fullfører og består er en av våre viktigste satsingsområder. Selv om Akershusskolen er ledende på nasjonalt nivå når det gjelder fullført og bestått bør enda flere i Akershus bør fullføre og bestå videregående opplæring. 

Tidlig innsats i barnehage og grunnskole er viktig for å ruste elevene til å fullføre videregående.I tillegg til innsats tidlig, må vi også legge til rette for en videregående opplæring som er best mulig tilpasset elevenes behov og en kompetanse samfunnet trenger.

Den videregående opplæring i Akershus er i god utvikling. Andelen som fullfører og består har økt jevnt dei siste 10-15 årene, og for skoleåret 2014-15 var den på 82,8 prosent. Likevel er det utfordringer når det gjelder å få flere ungdommer til å fullføre og bestå. Elev- og lærlingeundersøkelsen viser at vi har en positiv utvikling innen læringsmiljø. Dette er en svært viktig indikator som viser at vi evner å støtte elevenes og lærlingenes læringsarbeid.

Elevene som går på studieforberedende utdanningsprogram har generelt mindre frafall enn elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Andel elever som fullførte og besto skoleåret 2014–2015 på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene var 81,0 prosent. Å gi elevene mulighet til en mer praksisnær opplæring skal bidra til at flere gjennomføre en yrkesfaglig utdanning, som for eksempel tilbudet «Skole på byggeplass». I vekslingsmodellen veksler ungdommene mellom å være elever og lærlinger gjennom hele opplæringsløpet. Dette er noen av mange tiltak i yrkesfagløftet. Vi ønsker å lette overgangen fra skole til arbeidsliv, og gjøre utdanningen mer relevant for arbeidsgivere. Å etablere avtaler med bransjene som garanterer læreplass er et annet eksempel på tiltak for at elever på yrkesfag gjennomfører hele utdanningsløpet.

Regjeringens nasjonale planer er omsatt i fylkets egen plan for yrkesfagløftet, som nylig er vedtatt i fylkestinget. Dette er en viktig satsing for både å styrke yrkesfagene og bidra til at enda flere gjennomfører det 13-årige opplæringsløpet.

Kunst på blå resept

Nylig var jeg på et seminar om kunst og psykisk helse. Erfaringen er at aktiv bruk av kunst i psykiatrien gir brukerne en økt selvfølelse og følelse av mestring. De får et friminutt fra hverdagen, som kan består av ulike sorter behandling og lediggang.

Gjennom 30 år har Akershus fylkeskommune finansiert initiativet Kunstvisitten, som viser kunst på helse- og sosialinstitusjoner i fylket. Kunstvisitten har samarbeid med Akershus fylkeskommune om kunstformidling i form av fire årlige utstillinger, og nå i senere tid også kurs i kunstneriske teknikker.

Vi  har hatt et nært samarbeid med Akershus Kunstsenter om utviklingen av dette tilbudet, og så vidt meg bekjent er vi det eneste fylket i Norge som tilbyr fersk samtidskunst skreddersydd til dette formålet. Det gjør arbeidet unikt.

På disse kursene får beboere på helse- og sosialinstitusjoner opplæring i grafikk, maleri, tegning og kunsthåndverk. Kunsten blir med andre ord skapt av beboerne selv, i dialog med kunstnere. I tillegg til en økt kunstforståelse, gir kunstkursene en ny og sterkere motivasjon, evne til konsentrasjon og en forsterket skaperglede.

Befolkningen i sosial- og helseinstitusjoner er like mangfoldig som i samfunnet for øvrig. Mens noen er ivrige brukere av kunst- og kulturtilbud, kanskje til og er utdannet innen fagfeltet, er dette for andre kanskje et første møte med samtidskunst. Nettopp fordi erfaringen er så forskjellig er det viktig at de får tilgang til kunst av høy kvalitet.

Jeg er opptatt av at kunstformidlingen skal nå alle innbyggerne i fylket, uavhengig av livssituasjon. Det å få muligheten til å stimulere kreativiteten gjennom nye ytringer er viktig for livskvaliteten vår. Det å få tilgang til ulike kunstuttrykk har positive effekter på sinnet, på selvfølelsen og opplevelsen av mestring.

Akershus fylkeskommune har i lengre tid samarbeidet med kunstinstitusjoner og frivillige organisasjoner om formidling av visuell kunst, for eksempel ved Henie Onstad Kunstsenter, TRAFO Kunsthall, Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon og Akershus Kunstsenter. Gjennom samarbeidet vårt med 19 kunstforeninger i 19 kommuner dekker vi nesten hele Akershus.

Jeg er stolt av at vi har et bredt og godt tilbud innen kunst i Akershus.

Større og sterkere

En regionreform for større og sterkere regioner vil ha en stor betydning for samfunnsutviklingen. Fylkeskommunen fyller avgjørende samfunnsfunksjoner i dag. Den er en pådriver og tilrettelegger for løsninger på regionalt nivå, med samferdsel, videregående utdanning, miljøvern og regional utvikling som de viktigste tjenesteområdene.

 

Nye og komplekse utfordringer har oppstått på samfunnsområder som bærekraftig utvikling, klimagassutslipp og folkehelse. De økte asylankomstene og tilhørende integrering er en annen formidabel utfordring. Større og mer slagkraftige regioner er en del av løsningen på flere av disse komplekse problemstillingene vi i dag står ovenfor.

Det bygges ny infrastruktur og bedre kollektivtilbud som skal binde sammen bygder, byområder og regioner. Det bør vurderes å la regionene få en større del av ansvaret for areal- og transportplaner med tanke på kunnskapen disse sitter med om lokale og regionale forhold. Det felles administrasjonsselskapet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, Ruter, er et godt eksempel på at samarbeid i større regioner gir gode resultater.

De folkevalgte på regionalt nivå står direkte til ansvar overfor innbyggerne. Rollen som regional samfunnsutvikler sikrer en åpen og involverende saksbehandling. Mer ansvar og myndighet må overføres til et regionalt folkevalgt nivå. Større, sterkere og mer funksjonelle regioner kan gi bedre grunnlag for gode strategiske valg og økte samordningsgevinster.

Statlige direktorater, tilsyn og etater har økt betraktelig i antall de siste 10 - 15 årene. Slik har oppgaver og ansvar blitt flyttet fra departementene til spissede fagmiljøer. Resultatet kan bli sterkere statlig styring og en økt fragmentering av statlig forvaltning, som i mindre grad er underlagt politisk kontroll. Det er en fare for at denne utviklingen kan føre til et demokratiunderskudd. For at det regionale folkevalgte nivået skal bli en suksess, er det avgjørende at flere samfunnsoppgaver legges til dette nivået. Slik kan Regjeringens regionreform bli en demokratireform.

Det er viktig med en klar rollefordeling mellom stat og regioner. Fylkeskommunene utfører i dag oppgaver som det kan være vanskelig å se for seg at kommuner eller staten skal ta seg av.. Organisering av statlig sektor må tilpasses den geografiske inndelingen i regioner, og flere virkemidler overført fra statlig til regionalt nivå må ses i sammenheng. Vi mener det må vurderes om regionale planer kan danne grunnlag for forhandlinger mellom framtidige regioner og regjeringen om helhetlige og forpliktende utviklingsprogrammer. En overføring av utviklingsoppgaver fra fylkesmannen til regionene vil kunne sikre mer demokrati og effektivitet. Det vil også tydeliggjøre folkevalgte regioner i rollen som samfunnsutvikler.

Det bør også vurderes om de nye regionene skal overta økonomiske stimuleringsmidler og sentrale veiledningsoppgaver. Regionen bør også overta oppgaver knyttet til landbruk, miljø, klimapolitikk, vannforvaltning og videre utvikling av friluftslivspolitikken. I tillegg mener vi at det nye regionale folkevalgte nivået kan få ansvaret for samordning av statlige og regionale innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven.

En organisering i større og mer handlekraftige regioner ikke vil begrense kommunenes spillerom, men tvert imot spille kommunene gode, skape viktige samarbeidsarenaer og bidra til at alle kommunene blir sterkere sammen. Organisering i større regioner gjør at det folkevalgte regionale nivået kan spille en enda viktigere rolle i fremtiden.

 

 

Ungt entreprenørskap i Akershus

Jeg er stolt av hvordan de videregående skolene i Akershus jobber med entreprenørskap. Det er viktig for å øke regionens andel av landets verdiskaping og fordi det gjør regionen bedre til å utvikle eksisterende næringsliv og å starte nye bedrifter.

Jeg var nylig på Mailandsmesterskapet Mailand videregående skole utmerket seg positivt gang på gang: Mailand har også blitt fyrtårnskole for entreprenørskap i Akershus, sammen med Frogn og Sandvika videregående skoler. Så at entreprenørskap er en prioritert undervisningsform er tydelig.

Entreprenørskap er i vinden, det er noe de aller fleste har fått med seg, men spørsmålet er kanskje heller: Hvorfor? Fordi dette er en måte å lære på som bare blir mer og mer samfunnsrelevant. Gjennom å samarbeide på tvers av klasser og utdanningsprogram får man et nytt perspektiv på det dere lærer i klasserommet. De lærer å være innovative og finne nye løsninger, ikke minst er det sosialt. I stedet for å være passive mottakere av et budskap tar de aktiv del i egen læring.

Ungdomsbedrifter styrker også kontakten mellom skole og arbeidsliv, ved at man veiledes av mentorer fra lokalt næringsliv, og tilegner måter å jobbe på som dere kommer til å bruke i senere yrkesliv. Ikke minst knytter de kontakter som kan vise seg å være svært verdifulle når dere senere skal søke læreplass eller jobb.

Erfaringen elevene får med seg kommer både dem selv, samfunnet og framtiden til gode. Vi ser gang på gang at entreprenørskap gir mer skolemotivasjon og tryggere elever. I tillegg er det viktig at morgendagens arbeidstakere og arbeidsgivere møter arbeidslivet allerede på skolen

Ved å drive en ungdomsbedrift viser man engasjement og stå på-vilje, egenskaper arbeidsgivere merker seg som positive. De fleste ungdomsbedrifter har jobbet i hele høst for å utarbeide gode forretningsideer. De skal dere profilere bedriften deres, selge varer, konkurrere med andre bedrifter og kanskje til og med få med dere en pris hjem.

Helt uavhengig av om man vinner priser eller ikke, så er det viktigste er de erfaringene man lærer underveis i denne prosessen, de læringsteknikkene og den kunnskapen man tar med seg videre. Veien er målet.

Bedre skolehelsetjeneste

Livet går opp og ned for oss alle. De fleste ungdommer opplever å være deppa i en periode, men slipper det ikke taket bør du ta en prat med noen man stoler på. På skolen kan det være skolehelsetjenesten.

En viktig sak for meg er god skolehelsetjeneste. Det er et viktig lavterskeltilbud for å verne om unges psykiske helse og forebygge frafall i videregående opplæring. Et styrket tilbud på de videregående skolene i Akershus har de senere årene resultert i økt bruk av tjenesten, særlig for elever som har utfordringer knyttet til psykisk helse. Denne satsingen skal følge opp øvrige tiltak skolen igangsetter for å ivareta miljøet, opplæringen og trivselen for den enkelte elev.

Det vil i løpet av våren 2016 bli utredet hvorvidt det i samarbeid med kommunene er mulig å styrke skolehelsetjenesten ytterligere, slik at samtlige videregående skoler i Akershus har skolehelsetjeneste i 100 prosent stilling.

Skolehelsetjenesten er ikke et lavterskeltilbud når det er høy terskel for å få hjelp og tilbudet er stengt store deler av uka. I budsjettforliket på Stortinget fikk KrF  gjennomslag for 100 ekstra millioner øremerket til stillinger i skolehelsetjenesten og helsestasjonene, mens ytterligere 200 millioner bevilges over kommunerammen.

Ifølge Helsedirektoratets norm for skolehelsetjenesten mangler det omkring 1000 stillinger. Barneombudet beskriver tjenesten mange steder som direkte uforsvarlig. Dette bekymrer KrF som ønsker en kvalitetsnorm for skolehelsetjenesten og å styrke kapasiteten på helsestasjonene. Vi må ansette flere for å kunne fange opp utfordringer blant barn og unge der de er.

Ja til trafikksikker Kompvei

I Indre Akershus Blad 14. desember ber Leif Taaje om at man får romelfelt på Kompeveien. Det er hele Akershus fylkesting enig i.  

Fylkestinget vedtok samme dag om at «det snarest legges fram en sak som både viser kortsiktige og langsiktige tiltak for bedre trafikksikkerhet og framkommelighet på Kompveien. Punktvise tiltak som midtdeler, vurdering av fartsgrense, bedre belysning, romlefelt, samt andre aktuelle tiltak må vurderes omgående.»

Streknings-ATK, fotobokser som måler gjennomsnittsfart på en gitt strekning, er under oppføring, og kommer i februar 2016.

Vegen er ulykkesutsatt og midtdeler langs hele strekningen må på plass. Det krever en veiutvidelse og vil derfor koste nærmere en halv milliard kroner. Dette er en stor sum som fylkeskommunen ikke vil ha kapasitet til å finansiere på kort sikt. Det jobbes likevel med planer for å få det på plass.

Det er derfor viktig at vi nå ser på løsninger som er mulig å igangsette mye før, og uavhengig av byggingen av ny bru over Glomma.

Åpning av nytt dobbeltspor på Dovrebanen

I dag markerte vi åpning av nytt dobbeltspor på Dovrebanen. Det var en veldig god jernbanedag for innbyggerne og næringslivet i hele regionen. Vi er alle stolte i dag, og jeg vil gratulere Jernbaneverket og alle som har gjort denne utbyggingen mulig.

Dette er et svært viktig prosjekt, ikke bare for Akershus og  Hedmark , men også nasjonalt for nord-syd forbindelsene på vei og jernbane i Sør Norge. At man har bygget både vei og jernbane samtidig har vært effektivt og kortet ned utbyggingstiden. Man har utnyttet og koordinert planleggingskapasitet hos Statens vegvesen og jernbaneverket på en god måte. Det har vært viktig for oss å få bygget jernbane og vei samtidig, for å nå det overordnede målet i Akershus om å ta veksten med kollektiv, sykkel og gange.

Det er imponerende hvor raskt og effektivt begge parsellene har blitt bygget. Det har også vært en god og inkludere planprosess med grunneiere og berørte myndigheter. Vi ser også hvor fint både jernbane og vei er tilpasset inn i terrenget.

Strekningen er en del av den store Inter-City utbyggingen vil nå Hamar i 2024 og Lillehammer i 2030. En ny og moderne E6 vil bli bygget videre fram til Hamar og videre til Lillehammer. Initiativet for å se på utbygging av E6 og jernbanen i sammenheng har kommet fra Hedmark og Akershus fylkeskommuner. Gjennom etableringen av bompengeselskapet Gardermoen-Moelv ønsket man å forsere utbyggingen av denne viktige riksveistrekningen mellom Oslo og Trondheim.

Ny og moderne jernbane er noe innbyggerne og næringslivet vil ha stor glede av. Vi har fått en framtidsrettet, miljøvennlig og rask togforbindelse mellom Hamar-region og Oslo, med hyppigere avganger.  Og ikke minst er dette et viktig bidrag i arbeidet med å få mer gods fra vei til jernbane, ved at man utvikler en sammenhengende og moderne jernbane.

 

Jeg ser fram til den videre jernbaneutbyggingen på Østlandet.

 

Ny organisering av MAGO

Fylkesutvalget i Akershus har nylig sagt ja ny organisering av Mago til et ideelt aksjeselskap. Dette vedtaket ble vedtatt enstemmig og er et svært gledelig vedtak for både Eidsvoll og for kulturtilbudet i Akershus. 

Jeg har stor tro på Mago som et senter for samtidskunst, scenekunst og musikk.  Dette vedtaket legger grunnlaget for å videreutvikle Mago til det kulturelle fyrtårnet det var ment å være på Øvre Romerike gjennom dette legges til rette for ekstern finansiering. Nå må Eidsvoll kommune følge opp.

MAGO er et nyetablert produksjons- og visningsrom i den gamle kraftstasjonen på Eidsvoll Verk som skal være en nasjonal kraftstasjon for nyproduksjon av verk ikke bare av billedkunstnere, men også komponister, kuratorer, scenekunstnere og skribenter.

Aktivitet i Mago B og i traktorstallen gir muligheter for Eidsvoll Verk som en flott kulturarena.  Det som er unikt med Eidsvoll Verk er at publikum kan ta del i fortid, nåtid og framtid innenfor en radius på noen minutters gange.  Det kan skje mye spennende fremover på Verket.

Vedtaket er at MAGO etableres som et ideelt aksjeselskap eid med 50 prosent av Eidsvoll kommune og 50 prosent av Akershus fylkeskommune. De overordnede prinsippene for eierstyring i Akershus fylkeskommune legges til grunn for etableringen, og skal sammen med eierstrategi for selskapet være omforent med øvrige eiere.

Det skal fortsatt være åpent for at flere aktører kan komme inn på eiersiden i MAGO på sikt, i tråd med gjeldende partnerskapsavtale. Dette momentet må framgå av vedtektene. Kostnader som påløper som følge av etableringen tas fra allerede bevilgede midler til prosjektet.  Fremforhandlet avtale og vedtekter forelegges hovedutvalget og fylkesutvalget før MAGO AS registreres og etableres.

Vedtaket gjør det mulig å få plass en annen organisering som gir rom for at vi kan få på plass privat finansiering og muligheter til mer spennende aktivitet. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Velkommen til Innovasjonscamp!

I dag hadde jeg glede av å ønske velkommen til Akershus fylkesfinale "Energi for fremtiden».  Det var ca. 100 elever fordelt på 20 lag, som alle er vinnere fra sine respektive videregående skoler: Dønski, Frogn, Lillestrøm, Mailand, Nes, Sandvika, Ski, Valler, Vestby og Ås som skal konkurrere om å finne gode energiløsninger for fremtiden.  I fylkesfinalen kåres hvilke to lag som skal representere Akershus i den nasjonale finalen i Trondheim 8. til 10. februar.

I samarbeid med Ungt Entreprenørskap har Akershus fylkeskommune vært vertskap for denne konkurransen, som nå har fått nytt navn og heter Innovasjonscamp, i en årrekke. Dette gjør vi fordi vi, som skoleeier av de videregående skolene i Akershus, har troen på konkurranse som læremetode.

Innovasjonscamp stimulerer til økt kreativitet, dere blir flinkere til å samarbeide og fordele arbeidsoppgaver mellom dere. De lærer å innhente informasjon og fremføre et budskap på en måte som overbeviser mottakeren. Ikke minst lærer dere å prøve og feile, det er viktig læring i dét også.

Alle elevene som deltar i fylkesfinalen har allerede vist at de har disse egenskapene, ved å konkurrere med medelever på skolene de kommer fra, og kvalifisere seg videre til fylkeskonkurransen. Dagens tema for oppgaven var «energi for fremtiden».

Det å finne nye og mer miljøvennlige måter å produsere og bruke energi på er utrolig viktig for at vi skal kunne takle de klimautfordringer vi nå står overfor, nasjonalt og internasjonalt. Enova, som står bak dagens oppdrag, har jobbet med omlegging til miljøvennlige energiløsninger i Norge siden 2001. I dag møter dere også jurymedlemmer som jobber innenfor feltet fornybar energi i Akershus.

Hvem vet om ikke noen av dagens elever også kommer til å jobbe med dette i fremtiden? En ting er i alle fall sikkert: Dette er et fremtidsrettet og samfunnsnyttig tema, og de som velger å utdanne seg innen denne retningen vil få spennende karrieremuligheter.

 

Åpning av KunstSkansen

Nylig markerte vi åpningen av KunstSkansen. Tanken bak etableringen i 2012 var et ønske om å gjøre noen av bygningene på Blaker Skanse om til et atelier og produksjonsfelleskap for profesjonelle kunstnere. Dette er flott sted som jeg håper at flere vil oppleve.

Fire og et halvt år senere har over tyve kunstnere sin arbeidsplass på skansen i tillegg til kulturskolen. KunstSkansen på Blaker har mange fortrinn. Den har en idyllisk beliggenhet i et flott kulturlandskap. Her er det nærhet til Guttorm Guttormsgaard samlinger og atelier, her arrangeres det årlige Romeriksspillene, rockekonserter med kjente norske artister og band og mye mer. Dette vil kunne bli et attraktivt sted for publikum og befolkningen på Romerike, i Akershus og hovedstadsregionen.

I arbeidet med Kunstpolitisk plan for Akershus ønsket flere såkalte «kunstfabrikker» der kunstnere og kunsthåndverkere kunne dele kunnskap og kompetanse i et større felleskap til gjensidig nytte for hverandre. Timingen på arbeidet med etablering av KunstSkansen var derfor svært god og et svar på denne utfordringen.

Akershus fylkeskommune er positive til utviklingen av KunstSkansen og vil bidra til en vellykket etablering av dette produksjons- og formidlingsfelleskapet. I løpet av den tiden KunstSkansen har eksistert, har det vært arbeidsplass for mange kunstnere i Akershus, og fylkeskommunen er spesielt positive til at det er gitt plass til kunsthåndverkere og kunstnere som arbeider i store formater. Blaker var tidligere en lærerskole der sløydlærerne i Norge har blitt utdannet. Det er svært gledelig å se at verksteder og redskaper kommer til nytte gjennom både trekunst, keramikk, smia og ulike former for design.

Jeg vil rette en takk til Statsbygg. De har som eier og forvalter av stedet stilt det til disposisjon for kulturelle aktiviteter. Dette muliggjør en flott kombinasjon av kunstproduksjon og formidling, kulturminnevern, historie og mulighet for friluftsliv. 

Både Sørum kommune og Akershus fylkeskommune er i gang med å lage en ny kulturplan. Målet for både kommunen og fylkeskommunen bør være å utvikle visjoner og ambisjoner for KunstSkansen. Vi bør sammen bidra til en videre positiv utvikling av KunstSkansen og hele området rundt Blaker Skansen.