Uten frivilligheten stopper Viken opp

Norsk frivillighet er unik, men kan ikke tas for gitt. Hver dag er det tusenvis av mennesker som bruker flere timer av dagen sin på å jobbe frivillig. Samfunnet vårt er avhengig av frivilligheten. Uten dem vil Viken stoppe opp.

Samfunnet bygges nedenfra og frivilligheten har en viktig egenverdi. Frivilligheten driver for eksempel kor, ungdomsarbeid, integrering og idrett. Det er et inkluderingsprosjekt, og et av de viktigste verktøyene vi har i kampen mot ufrivillig ensomhet.

Det gjøres i dag en stor innsats på frivillighetsfeltet dagens Akershus, Buskerud og Østfold. Dette arbeidet skal vi ta vare på og videreutvikle. Det hadde ikke vært det samme å bo i framtidige Viken uten koret, speideren og idrettslaget. Dette er arbeidsoppgaver staten ikke kan styre, men heller burde styrke. Derfor er KrF stolte av å ha gitt bedre økonomiske rammer til frivilligheten. Videre foreslår vi å gi frivillige organisasjoner fullstendig fritak for moms.

Det er flere tiltak som kan gjøres for å bedre vilkårene for de frivillige organisasjonene. Blant annet må vi sørge for at de har gunstige møtesteder, at det ligger informasjon ute på kommunens nettsted og et godt samarbeid med det offentlige. Frivilligheten kan ikke erstattes, og bør i større grad involveres i inkluderingsarbeid, rus og psykisk helse og eldreomsorgen.

Viken fylkeskommunen har en rolle som støttespiller til frivillige organisasjoner og for sikring, drift og tilrettelegging av viktig arbeid. Jeg vil oppfordre flere til å ta seg tid til å delta i frivillig arbeid. Det finnes noe for alle, og jeg kan garantere at du vil få noe igjen for tiden og energien du legger ned i arbeidet. Til slutt vil jeg takke alle dere som er med og bidrar til et varmere og mer inkluderende samfunn.

Viken KrF anerkjenner det store dugnadsarbeidet som legges ned hver dag. Frivilligheten skaper lokalt engasjement og fellesskap. Gjennom frivilligheten oppnår vi sosial tillit, inkludering og hverdagsintegrering. Økonomisk situasjon og sosial bakgrunn skal ikke være til hinder for deltakelse og frivillig innsats.

 

Enklere for reisende i Viken

En av de naturlige fordelene med Viken fylkeskommune er muligheten til å få til bedre samferdselsløsninger mellom Akershus, Buskerud og Østfold. Det bør bli enklere for kollektivreisende, og første skritt på veien er en harmonisering av dagens prisstruktur mellom de tre fylkene.

Dersom kollektivtrafikken skal ta sin del av veksten i persontransporten, må den oppleves som konkurransedyktig, blant annet på reisetid og frekvens. I tillegg må betalingen av reisen være enkel, også på lengre reiser som krysser tidligere fylkesgrenser og som benytter seg av ulike transportformer, herunder tog. 

Billettkategorier og sonestruktur er i dagens tre fylker til dels svært ulike. Dette må vi gjøre noe med. Betalingen av reisen må være enkel, også på lengre reiser som krysser tidligere fylkesgrenser og som benytter seg av ulike transportformer, herunder tog. Det er veldig mange av innbyggere som pendler ut av fylket på en daglig basis. Da er det viktig når vi skal harmonisere prisene, og skal gjøre tilbudet sømløst, at vi ser på hva som er bra i hvert enkelt fylke. Slik at vi tar med oss det som er bra inn i Viken.

I Akershus og Buskerud er kollektivtrafikken organisert i selskaper (Ruter As og Brakar As), mens den i Østfold er en integrert del av fylkeskommunen (Østfold Kollektivtrafikk). Målet må være at alle reisende skal kunne reise på tvers av de gamle fylkesgrensene med èn og samme billett. Kollektivtrafikantene i Viken (inkludert Oslo) vil i større grad enn i dag kunne forholde seg til de samme kundekategorier/aldersgrenser og billettslag uavhengig av om de reiser med Østfold kollektivtrafikk, Brakar, Ruter eller tog.

De skal samarbeide om å harmonisere forretningsreglene der det er hensiktsmessig for å tilby en sømløs kundeopplevelse i Viken. Harmonisering av prisstrukturen betyr å tilpasse dagens kundekategorier, forretningsregler, rabattordninger og billettslag slik at kunden opplever like vilkår uavhengig av hvor i Viken de kjøper billett.

Fellesnemnda behandlet sak om harmonisering av prisstruktur i kollektivtrafikken i sitt møte 2. mai. For dagens kollektivreisende i Buskerud og Østfold vil det blant annet bety at nedre aldersgrense for når barn skal betale endres fra 4 til 6 år, og det innføres ny 365-dagers billett for voksne og honnør. Fellesnemnda ber i sitt vedtak om at man går i dialog med Oslo for å fjerne kategorien ungdom, og i stedet forlenge kategorien barn til og med 19 år. Kategori voksen vil da starte fra 20 år.

KrF forventer at kollektivbillettkjøp kan gjøres i en enkelt operasjon fra 1.1.2020, slik at kundene opplever mest mulig sømløse reiser. En kunde opplever en sømløs reise når det er få eller ingen hindringer i planlegging og gjennomføring av en reise som går på tvers av ulike prissystemer og transportmidler. En sømløs reise i hele Viken krever takstsamarbeid for tog i Viken og Oslo. Arbeidet med en avtale om takstsamarbeid er i oppstartsfasen.

Når jernbanen krysser grenser

Utbygging av infrastruktur er et virkemiddel for å utvide dagens bo- og arbeidsmarkedsregioner. Strekningen Oslo – Gøteborg er særlig viktig for en helhetlig jernbaneforbindelse til kontinentet, og vil bidra til regional utvikling på tvers av grensen mellom Norge og Sverige.  Vi trenger et tettere samarbeid for å styrke vår konkurransekraft globalt sett.

Vi har ambisiøse klimaplaner om utslippsreduksjon med tidsfrister satt mellom 2020 og 2050, men for å oppnå disse målsettingene kreves det tiltak for å møte den økende trafikkmengden som forventes. Satsing på jernbane er et betydelig klimatiltak. Veitransport er og vil fortsatt være, om ikke noe gjøres, den viktigste bidragsyteren til luftforurensning.

Fraværet at høyhastighets jernbane mellom Norge og Sverige har ført til at jernbanen gradvis har tapt i konkurransen med veitransport, særlig på strekningen Oslo-Gøteborg. Et eksempel på dette er at et godstog i dag bruker dobbelt så lang tid på denne strekningen. En bil ferdes i dag i gjennomsnitt 30 kilometer i timen raskere enn toget. Daglig passerer i gjennomsnitt 2500 lastebiler og 50 000 personer grensen mellom Norge og Sverige langs landeveien.

Det er derfor på tide å få på plass et mer forpliktende og konkret samarbeid mellom Norge og Sverige på nasjonalt nivå. Det trengs en koordinert planlegging og et grensekryssende utredningsarbeid. Det er positivt at jernbanedirektoratet har fått oppdrag å utarbeide en konseptvalgutredning (KVU) om Kongsvingerbanen. Men det må ikke bli en unnskyldning for ikke å opprettholde trykket på strekningen Oslo-Gøteborg. Begge disse strekningene er viktige for grensekryssende jernbane

Jeg er glad for de store jernbaneambisjonene man har nedfelt i Nasjonal transportplan for perioden frem mot 2029. Vi var mange som ble skuffet over at fremdriften er noe redusert i Jernbanedirektoratets handlingsprogram som ble lagt frem i juli. Jeg er likevel glad for at ambisjonen om utbygging av InterCity ligger fast. Og dersom vi skal få gode togforbindelser fra Oslo gjennom Akershus og Østfold mot Sverige og Gøteborg, er utbyggingstrinnene til Fredrikstad, Sarpsborg og Halden nødvendige første skritt.

Jeg savner imidlertid mer forpliktende ambisjoner for en god jernbaneforbindelse mot Gøteborg. I NTP fremgår det at InterCity-utbyggingen skal til Halden skal være ferdigstilt i 2034. Norske og svenske myndigheter bør definere en tidsplan for når en god jernbaneforbindelse Oslo – Gøteborg skal stå ferdig.

Videre forventer jeg at Stortingets flertallsmerknad om en KVU/åtgärdsvalsstudie for grensekryssende gods i samarbeid mellom norske og svenske myndigheter følges opp. Det går i dag svært mange lastebiler daglig over Svinesund og jernbanen er i realiteten ikke et alternativ for mange passasjerer da bussen gjerne er raskere, går oftere og er billigere. Da er det krevende å skulle vente til etter 2034 med tiltak. Det er derfor nødvendig at norske og svenske myndigheter sammen setter seg ned og vurderer hvilke tiltak som på kortere sikt kan gjennomføres for at jernbanen skal bli et mer attraktivt alternativ på strekningen.

Kvinner som våger

Er det fortsatt behov for å fremme kvinnelig deltakelse i norsk næringsliv? Ja, svaret er opplagt.  Den norske økonomien skriker etter innovasjon og nyetableringer.  Fortsatt er kjønnsforskjellene for store blant mange yrkesgrupper, og særlig blant gründere. Sju av ti gründere er menn, og det er for få kvinnelige gründere med vekstambisjoner.

Hvert år etableres det rundt 50 000 selskaper her til lands, men mange av disse selskapene er enkeltpersonforetak der gründerne ikke har ambisjoner utover å skape sin egen arbeidsplass. Blant etablererne av aksjeselskap er det bare tjue prosent kvinner (SSB). Det er jo veldig rart at Norge som nasjon bare skulle bruke 50 prosent av befolkningen for å skape verdier. 

I 2008 la daværende regjering frem en 4 årig-handlingsplan for entreprenørskap for kvinner hvor målsettingen var at «kvinneandelen blant nye entreprenører skal være minst 40 prosent innen 2013».  Dette målet er fortsatt ikke nådd. I 2014 utgjør andelen kvinnelige etableringer av enkeltpersonsforetak i Norge 38,3 prosent, det ligger fortsatt under 40 prosent, - mens tallet for Follo er 40,6 prosent.

Ser en på samtlige selskapsformer ligger også Follo over landsgjennomsnittet med 40, 2 prosent, mens Akershus som fylke har 39,3 prosent og Østfold 35,8 prosent.  Sammenlignes tallet fra 2013-2014 for Akershus viser at det har vært en økning på 1,5 prosent - Dette betyr at vi sakte går riktig vei. 

For å lykkes med vekst må bedriftene i tillegg til å samarbeide også tørre å satse. Fylkeskommunen er opptatt av at Kvinnovasjonsprogrammet skal satse på vekstprogrammer og kompetanseutvikling. Økt kompetanse gir større trygghet til å satse.  Undersøkelser viser at det er menn som står for den største omsetningen, men også oftest går konkurs. Kvinner tar mindre risiko og bruker lengre tid på å vokse. 

Men hvordan skal vi få enda flere kvinnelige gründere?  Utfordringen for kvinnelige entreprenører er å gå fra å være et enkeltmannsforetak til å sette seg mål og å få bedriften til å vokse gjennom nye allianser og samarbeid.

Akershus fylkeskommune har siden slutten av 1990-tallet støttet opp under etableringen av bedriftskvinnenettverk i fylket. Og jeg er stolt over at det i de siste 15 årene har det vært aktive bedriftskvinnenettverk i alle delregionene i fylket - som har gjennomført kurs og kompetanseutvikling i tillegg til møter og nettverksarbeid. 

Satsing på ungdom er et annet viktig område for å øke andelen kvinnelige gründere.  Derfor er jeg veldig glad for at denne konferansen også har fokus på ungdomsbedrifter og studentbedrifter. Akershus har flest ungdomsbedrifter i Norge og her er andelen jenter høy.

Ett tiltak vi benytter er å stimulere jenter som er ledere i ungdomsbedriftene til et eget program i regi av Ungt Entreprenørskap Akershus som heter Jenter og ledelse og som fylkeskommunen finansierer.  Fylkeskommunen bidrar også med midler til et nytt poenggivende studentbedriftskurs ved Universitetet på Ås, NMBU.

Vi planlegger også et pilotprosjekt i Asker og Bærum for å rekruttere flere unge gründere.  Kvinnenettverket i Asker og Bærum, Kvinner i Business har også en satsing på unge kvinnelige gründere – og startet nylig opp en egen ungdomsgruppe.

Siste statistikk fra 2014 viser fortsatt at Follo gjør det bedre enn resten av Akershus når det gjelder andelen kvinnelige grundere – det er veldig bra. Noen av kommunene i Follo viser en liten tilbakegang. Men kommuner som Ski med 46,2 prosent og Ås med 43,1prosent kvinnelige grundere har hatt en bra økning.

Det er viktig at kvinnelige grundere tør å satse videre – og bli større.  Nettverk er veldig viktig når du etablerer ditt eget selskap. Når du starter opp for deg selv, er det mange nok av dem som ikke har tro på deg. Derfor bør man ha folk rundt deg som vil deg vel. Nettverkene for kvinnelige gründere må brukes for å hjelpe og støtte hverandre.

 

 

Veien videre for regionreformen

Stortinget har vedtatt å gjennomføre en kommune- og regionreform. Akershus fylkeskommune har vedtatt å fortsette å jobbe for en regionreform, med sikte på sammenslåing med ett eller flere av våre nabofylker. Forhandlinger starter i høst.

Regionreform vil prege høstens arbeid. Forhandlingsutvalg nå er på plass og består av fylkesordfører Anette Solli, fylkesvaraordfører Lars Salvesen og hovedutvalgsleder Arne-Rune Gjelsvik. Akershus har hittil vært i samtaler med Østfold og Buskerud, og fylkesutvalgene i de tre fylkene møttes i juni for å diskutere hvordan en ny, slagkraftig region rundt Oslofjorden best kan realiseres. Nytt i det siste er at Vestfold også har meldt sin interesse for å delta i forhandlingene.

Med en mulig sammenslåing av fire fylker kan Akershus bli del av en stor og befolkningsrik region. Det byr på muligheter for å ta en mer offensiv samfunnsutviklerrolle. Den regionale strukturen er veldig viktig, vi må ned til 10 regioner i Norge slik regjeringen legger opp til i Stortingsmeldingen. Det er helt nødvendig med en helhetlig region på Østlandet som skaper gode vilkår for næringsutvikling, arbeidsplasser og transportløsninger. Det er svært viktig for en effektive og helhetlig kollektivtrafikk.  Ruter er et godt eksempel hvor Østfold ønsker et sømløst kollektivsystem med Akershus og Oslo.

Det er nødvendig å overføre en rekke oppgaver fra statlig til regionalt nivå hvis regionene skal kunne ivareta en ledende rolle som samfunnsutvikler, blant annet innenfor samferdsel, kultur, miljø/klima og landbruk. Målet må være at makt og myndighet overføres til de nye regionene slik at regionalt folkevalgt nivå får reell mulighet til å kunne styre samfunnsutviklingen i ønsket retning. Fylkestinget i Akershus har allerede fastslått at de ønsker konkrete klima- og miljømål for en eventuell ny storregion.

Akershus omkranser Oslo og inngår i en felles bo- og arbeidsmarkedsregion med Oslo. Dette skaper en gjensidig avhengighet og utfordringer. Akershus er opptatt av at også en ny og større region i samarbeid med Oslo vil måtte skape hensiktsmessige løsninger for befolkningen uavhengig av organiseringen i regioner. Vi har allerede samarbeidsarenaer med Oslo på flere områder og disse vil vi videreutvikle.

Ulempen med en stor region er at det er kan være fare for økt byråkrati og organisering med flere lokasjoner, og behov for mer omfattende forandringsprosesser før beslutninger fattes. Samtidig gir det muligheter for stordriftsfordeler på flere områder.

Det skal legges fram en sak til fylkestinget om status i forhandlingene i oktober med sikte på å gjøre et endelig valg av alternativ basert på forhandlingene så langt. Dersom man kommer til enighet med ett eller flere av våre nabofylker vedtas en sammenslåing i desember. Regjeringen tar sikte på å legge frem forslag til ny kommunestruktur og regionstruktur for Stortinget våren 2017. Sammenslåinger som blir vedtatt av Stortinget vil som hovedregel tre i kraft 2020.

KrF i Akershus ønsker å være en positiv bidragsyter i dette arbeidet.

Større og sterkere regioner

Nye og mer komplekse utfordringer, knyttet til bl.a. kompetanseutvikling, bærekraftig utvikling, klimatilpasning og folkehelse, krever mobilisering og stor innsats på tvers av sektorer. Større, sterkere og mer funksjonelle regioner vil gi bedre grunnlag for gode strategiske valg og økte samordningsgevinster.

Regjeringens arbeid med kommune- og regionreformen har åpnet for større og sterkere folkevalgte regioner. Våren 2016 legges det fram en stortingsmelding om regionreform.  Akershus ønsker at man vurderer sammenslåing av fylker til større og sterkere regioner.  Rollen som regional samfunnsutvikler krever politiske avveininger og må ivaretas av det folkevalgte nivå som står direkte til ansvar overfor innbyggerne. Dette vil sikre en åpen og involverende saksbehandling og bidra til at regionreformen også blir en demokratireform.

Større regioner vil gjennom regional planlegging kunne øve innflytelse over og se større helhet i løsning av oppgaver som strekker seg over større geografiske områder, eksempelvis innen arealbruk, samferdsel og kompetansebehov i arbeidslivet. Større regioner er likevel neppe et tilstrekkelig grunnlag for en styrket rolle som samfunnsutvikler, hvis dette ikke følges opp med oppgaver, makt og myndighet. Overføring av utviklingsoppgaver fra fylkesmannen til regionene vil kunne sikre mer demokrati og effektivitet. Det vil tydeliggjøre folkevalgte regioner i rollen som samfunnsutvikler. Det bør også vurderes om de nye regionene skal overta økonomiske stimuleringsmidler og sentrale veiledningsoppgaver.

I arbeidet med regionreformen utreder Akershus to alternativer; Østfold/Akershus og Østfold/Buskerud/Akershus. For begge alternativer åpnes det for å inkludere Oslo, dersom Oslo skulle ønske det.  Det er naturlig å se Oslo og Akershus i sammenheng og vil ta kontakt med Oslo for å diskutere sammenslåing.  Med så mange felles oppgaver som Oslo og Akershus har, er et fylke kanskje den beste løsningen. Befolkningsveksten krever gode felles løsninger både innen samferdsel, boligbygging, skoler og arbeidsplasser for å nevne noe.

Oslos er i utgangspunktet negative til å danne et felles fylke.  Uansett hvordan det går med Oslo vil vi fortsette prosessen for å se på om Akershus kan slå seg sammen med Østfold og Buskerud.  Vi kan samarbeide nært med Oslo, selv om de ikke blir felles fylke. Regionene rundt hovedstaden bør uansett finne sammen i felles utfordringer. Det vil også gjøre samarbeidet med hovedstaden lettere. 

Et samlet Storting og regjering har sagt at færre og større regioner er en forutsetning for at regionalt folkevalgt nivå skal fa nye oppgaver og vi er villige til a å ta ansvar og gjøre endringer for a styrke rollen som samfunnsutvikler. Samtidig har vi påpekt at det er nødvendig med endringer i rammebetingelsene for at regionene skal bli mer effektive i rollen. Større sterkere og mer funksjonelle regioner vil gi bedre strategiske valg og økte samordningsgevinster for nasjonen.

Hvor er statlig innsats for vannkvalitet?

Vann er en av Norges viktigste naturressurser. Vann er en avgjørende fornybar ressurs, og det er viktig at vi overleverer våre vannressurser i god stand til generasjonene etter oss. Det er press på vannressursene i Akershus på grunn av behov for arealbruksendringer som følge av klimatilpasning blant annet i potensielle kvikkleireområde og opprydning av miljøgifter.

For noen år siden fikk vi nytt europeisk regelverk til å sikre helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning av vannmiljøet. Gjennom EUs vannrammedirektiv har Norge påtatt seg å gjennomføre et betydelig løft for miljøplanlegging innen vannsektoren. Akershus fylkeskommune har derfor nylig behandlet handlingsprogram 2013 for Vannregion Glomma. Akershus Fylkeskommune er vannmyndighet for de fem vannområdene Hurdals-vassdraget/Vorma, Øyeren, Leira-Nitelva, Indre Oslofjord Vest og PURA (Bunnefjorden med vassdrag).  

Økende befolkningsvekst med tilhørende utbygning og infrastruktur vil fort komme i konflikt med ønsket om god vannkvalitet. Vannområdenes rapportering viser at den statlige innsatsen må trappes opp.  Det er selvsagt kommuner, forvaltningsmyndigheter, industri og sektormyndigheter vil måtte bidra med de tiltak som trengs for å få rent vann i vår region, men det må settes spørsmålstegn ved om det er avsatt nok ressurser fra nasjonale myndigheter til å kunne gjennomføre tiltak. Oppfølgingen av forvaltningsplan og vannforskrift krever ekstra ressurser og dette må gjenspeiles i statlige myndighetenes prioriteringer og budsjetter.

Det haster med å få dette på plass skal man kunne nå sine mål innen utgangen av 2015. Det må fortsatt settes fokus på landbruket, hvor miljøtiltak må kombineres med kravet om økt avkastning. Dette krevet tett oppfølging fra sektorene. Det må også nå settes inn sterkere virkemidler og tiltak, innen vann og avløpssektoren. Staten bør samtidig bidra med langt større midler til tiltaksrettet overvåking enn i dag dersom kravene i vannforskriften skal oppfylles.

Nåværende regjerings satsting på vannmiljø er faktisk en tredel av hva den lovet. Og jeg håper at en ny regjering vil følge opp. Jeg etterlyser derfor større bidrag fra staten til å gjennomføre klassifisering og overvåkningsprogram uten betydelige forsinkelser. Dette er viktige verktøy for å målrette tiltak i det kommende arbeidet med tiltaksanalyse og tiltaksprogram for samtlige vannområder. Gode, målrettede tiltak vil virke dempende på målkonflikter

Vi må kombinere rent vann, matproduksjon, kraftproduksjon og befolkningsvekst. Det er mange gode planer, men evnen til å gjennomføre er må styrkes da det er i dag for lang avstand mellom dagens miljøtilstand og målene om å oppnå god vannkvalitet.

ØKS mot Interreg V

Nylig møtes regionspolitikere fra Danmark, Norge og Sverige i Malmö for å diskutere nytt program for interregionalt samarbeid  Interreg Øresund-Kattegat-Skagerrak (ØKS) 2014-2020. Forskning og innovasjon, klima og miljø, infrastruktur og et grenseregionalt arbeidsmarked var blant de foreslåtte prioriteringene i ØKS-programmet for neste periode.

Bakgrunn for møte var et felles ønske fra alle regioner om å starte opp det nye programmet så snart som mulig i 2014. For å få til dette må man jobbe aktivt med utviklingen av det nye programmet slik at man kan få et godt begrunnet forslag til nytt handlingsprogram  som mulig.

Dagens Interreg IVA ØKS 2007-2013 omfatter regioner /fylker i Sverige og Danmark og Norge. I Norge deltar Oslo kommune og  Østfold, Akershus, Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner. Programmene har en kombinert finansiering fra EUs regionale utviklingsfond, danske, svenske og norske myndigheter, regioner og kommuner og har tilgang til ca. 111 millioner Euro fra EU samt ca. 16,5 millioner Euro fra den norske stat. Dertil kommer en tilsvarende sum penger i form av medfinansiering fra de tre landene. Programmet opererer med en støtte på maksimalt 50 % av de støtteberettigede omkostningene.

Akershus fylkeskommune har i internasjonale arbeid et særlig fokus på Norden og ikke minst Skandinavia. I den sammenhengen ser vi på Interreg som det mest sentrale og beste verktøyet for å utvikle et grenseoverskridende regionalt utviklingssamarbeid. Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid.

På møte i Malmø ble det fra en samlet politisk strategigruppe slått fast at man ønsker kontinuitet når det gjelder inndeling i delområder og man ble enige om å prioritere investeringer i forskning og innovasjon, klima- og miljøspørsmål, infrastruktur og et grenseregionalt arbeidsmarked.

Jeg tror derfor det nye ØKS-programmet vil bli et velegnet virkemiddel for oppnå de regionale utviklingsmålene for Akershus. Akershus og Oslo opplever sterk vekst på alle områder. En vekst som ventes å fortsette i årene fremover og fra vår side er det derfor særlig spennende på hvilken måte vi kan få til et utvidet og forbedret samarbeid med de andre storbyområde i ØKS på områder som infrastruktur, arbeidsmarked og innovasjon. I det videre arbeid med programmet bør programmet derfor vurdere følgende:

·         Å fremme ØKS-dimensjonen i programet som grunnlag for flere, bedre og større strategiske prosjekter

·         Viktigheten av å involvere næringslivet i de valgte tematiske prioriteringene o gjøre det enklere og mer motiverende for næringslivet til å delta.

·         Muligheten for synergi mellom temaer, for eksempel miljø og samferdsel/infrastruktur

Det er også satt i gang en tilsvarende prosess for å forberede arbeidet med et nytt Sverige-Norge program som det ØKS allerede har vært i gjennom.

Målet er at den nye ØKS-programmet skal ut på høring i juni og at et komplett programforslag skal oversendes de tre landene innenfor ØKS - Norge, Sverige og Danmark innen 1. november 2013.

Mer fra møtet i strategigruppa her