Større og sterkere regioner

Nye og mer komplekse utfordringer, knyttet til bl.a. kompetanseutvikling, bærekraftig utvikling, klimatilpasning og folkehelse, krever mobilisering og stor innsats på tvers av sektorer. Større, sterkere og mer funksjonelle regioner vil gi bedre grunnlag for gode strategiske valg og økte samordningsgevinster.

Regjeringens arbeid med kommune- og regionreformen har åpnet for større og sterkere folkevalgte regioner. Våren 2016 legges det fram en stortingsmelding om regionreform.  Akershus ønsker at man vurderer sammenslåing av fylker til større og sterkere regioner.  Rollen som regional samfunnsutvikler krever politiske avveininger og må ivaretas av det folkevalgte nivå som står direkte til ansvar overfor innbyggerne. Dette vil sikre en åpen og involverende saksbehandling og bidra til at regionreformen også blir en demokratireform.

Større regioner vil gjennom regional planlegging kunne øve innflytelse over og se større helhet i løsning av oppgaver som strekker seg over større geografiske områder, eksempelvis innen arealbruk, samferdsel og kompetansebehov i arbeidslivet. Større regioner er likevel neppe et tilstrekkelig grunnlag for en styrket rolle som samfunnsutvikler, hvis dette ikke følges opp med oppgaver, makt og myndighet. Overføring av utviklingsoppgaver fra fylkesmannen til regionene vil kunne sikre mer demokrati og effektivitet. Det vil tydeliggjøre folkevalgte regioner i rollen som samfunnsutvikler. Det bør også vurderes om de nye regionene skal overta økonomiske stimuleringsmidler og sentrale veiledningsoppgaver.

I arbeidet med regionreformen utreder Akershus to alternativer; Østfold/Akershus og Østfold/Buskerud/Akershus. For begge alternativer åpnes det for å inkludere Oslo, dersom Oslo skulle ønske det.  Det er naturlig å se Oslo og Akershus i sammenheng og vil ta kontakt med Oslo for å diskutere sammenslåing.  Med så mange felles oppgaver som Oslo og Akershus har, er et fylke kanskje den beste løsningen. Befolkningsveksten krever gode felles løsninger både innen samferdsel, boligbygging, skoler og arbeidsplasser for å nevne noe.

Oslos er i utgangspunktet negative til å danne et felles fylke.  Uansett hvordan det går med Oslo vil vi fortsette prosessen for å se på om Akershus kan slå seg sammen med Østfold og Buskerud.  Vi kan samarbeide nært med Oslo, selv om de ikke blir felles fylke. Regionene rundt hovedstaden bør uansett finne sammen i felles utfordringer. Det vil også gjøre samarbeidet med hovedstaden lettere. 

Et samlet Storting og regjering har sagt at færre og større regioner er en forutsetning for at regionalt folkevalgt nivå skal fa nye oppgaver og vi er villige til a å ta ansvar og gjøre endringer for a styrke rollen som samfunnsutvikler. Samtidig har vi påpekt at det er nødvendig med endringer i rammebetingelsene for at regionene skal bli mer effektive i rollen. Større sterkere og mer funksjonelle regioner vil gi bedre strategiske valg og økte samordningsgevinster for nasjonen.

Bedre tannhelse?

Stortinget skal i disse dager behandle stortingsmelding om kommunereform hvor Regjeringen blant annet foreslår den offentlige tannhelsetjenesten flyttes fra fylkeskommunene til kommunene. Dette er et forslag som faktisk ikke er utredet. Jeg er også usikker på om det vil gi bedre tjenester.

Det er faktisk den offentlige tjenesten som befolkningen er aller best fornøyd med i dag (EPSI Norge 2014). Tannhelsetjenesten slik den er i dag, får en rating på 84, og en rating over 75 indikerer at befolkningen er meget tilfreds/begeistret. Til sammenligning ligger leger på 75, sykehus og videregående skole på 72, flyselskaper på 66 og politi på 56.

Hvis kommunene får det samme beløpet til fordeling som fylkeskommunene bruker i dag er jeg redd at kommunene snart vil oppdage at det ikke kommer til å dekke deres utgifter. Fylkeskommunene har nemlig stordriftsfordeler på ledelse, innkjøp, vedlikeholdstjenester og rekruttering/ansettelser.

Fylkeskommunene kan drive med større kvalitet og effektivitet på grunn av at et stort miljø kan drive med kvalitetskontroll, kvalitetsutvikling og kostnadskontroll. Ressurser kan overføres mellom tannklinikker i fylket slik at vakanser i stillingene blir mindre avgjørende for tilbudet.

Erfaringene fra forrige gang vi hadde offentlig kommunal tannhelsetjeneste var ikke de aller beste, og i 1984 ble hele den offentlige tannhelsetjenesten flyttet over til fylkeskommunene. Så sent som i 2005 kom NOU 11: Det offentlige engasjement på tannhelsefeltet, hvor utvalget kom med følgende tilråding: Utvalget mener det er et nasjonalt ansvar å sørge for en rimelig behandlingsdekning over hele landet. Det kan vanskelig oppnås med mindre tannhelsetjenesten fortsatt organiseres i robuste enheter under statlig, alternativt fylkeskommunal forvaltning. Ingen i utvalget anbefalte en kommunal modell.

Målet med reformen må ikke være dårligere kvalitet og høyere priser i offentlig tannhelsetjeneste.