Større og sterkere regioner

Nye og mer komplekse utfordringer, knyttet til bl.a. kompetanseutvikling, bærekraftig utvikling, klimatilpasning og folkehelse, krever mobilisering og stor innsats på tvers av sektorer. Større, sterkere og mer funksjonelle regioner vil gi bedre grunnlag for gode strategiske valg og økte samordningsgevinster.

Regjeringens arbeid med kommune- og regionreformen har åpnet for større og sterkere folkevalgte regioner. Våren 2016 legges det fram en stortingsmelding om regionreform.  Akershus ønsker at man vurderer sammenslåing av fylker til større og sterkere regioner.  Rollen som regional samfunnsutvikler krever politiske avveininger og må ivaretas av det folkevalgte nivå som står direkte til ansvar overfor innbyggerne. Dette vil sikre en åpen og involverende saksbehandling og bidra til at regionreformen også blir en demokratireform.

Større regioner vil gjennom regional planlegging kunne øve innflytelse over og se større helhet i løsning av oppgaver som strekker seg over større geografiske områder, eksempelvis innen arealbruk, samferdsel og kompetansebehov i arbeidslivet. Større regioner er likevel neppe et tilstrekkelig grunnlag for en styrket rolle som samfunnsutvikler, hvis dette ikke følges opp med oppgaver, makt og myndighet. Overføring av utviklingsoppgaver fra fylkesmannen til regionene vil kunne sikre mer demokrati og effektivitet. Det vil tydeliggjøre folkevalgte regioner i rollen som samfunnsutvikler. Det bør også vurderes om de nye regionene skal overta økonomiske stimuleringsmidler og sentrale veiledningsoppgaver.

I arbeidet med regionreformen utreder Akershus to alternativer; Østfold/Akershus og Østfold/Buskerud/Akershus. For begge alternativer åpnes det for å inkludere Oslo, dersom Oslo skulle ønske det.  Det er naturlig å se Oslo og Akershus i sammenheng og vil ta kontakt med Oslo for å diskutere sammenslåing.  Med så mange felles oppgaver som Oslo og Akershus har, er et fylke kanskje den beste løsningen. Befolkningsveksten krever gode felles løsninger både innen samferdsel, boligbygging, skoler og arbeidsplasser for å nevne noe.

Oslos er i utgangspunktet negative til å danne et felles fylke.  Uansett hvordan det går med Oslo vil vi fortsette prosessen for å se på om Akershus kan slå seg sammen med Østfold og Buskerud.  Vi kan samarbeide nært med Oslo, selv om de ikke blir felles fylke. Regionene rundt hovedstaden bør uansett finne sammen i felles utfordringer. Det vil også gjøre samarbeidet med hovedstaden lettere. 

Et samlet Storting og regjering har sagt at færre og større regioner er en forutsetning for at regionalt folkevalgt nivå skal fa nye oppgaver og vi er villige til a å ta ansvar og gjøre endringer for a styrke rollen som samfunnsutvikler. Samtidig har vi påpekt at det er nødvendig med endringer i rammebetingelsene for at regionene skal bli mer effektive i rollen. Større sterkere og mer funksjonelle regioner vil gi bedre strategiske valg og økte samordningsgevinster for nasjonen.

Planer for utbedring av Fv 33

De siste dagers rasutfordringer på fv. 33 har igjen vist for oss alle at det viktig å utbedre vegen. Siden det sikkert ikke er alle som har samme gleden av å lese samferdselsplaner kan jeg opplyse om at Akershus vil utbedre vegen. På tross av manglende vedlikehold og fokus fra tidligere regjeringer, da denne vegen var statlig, har Akershus satt trykk på dette når vegen ble fylkeskommunal i 2010. Målet er at Stortinget skal behandle dette til neste år når planene er klare.

Det er gjennomført en mulighetsstudie for fv. 33 Minnesund – Bjørgo samt utarbeidet en skisse for en finansieringsløsning basert på delvis bompengefinansiering av tiltak på strekningen Skreifjella – Totenvika. Hovedutvalget for samferdsel sluttet seg til forslaget om finansieringsløsning. Aktuelle tiltak i området er Byrudberga tunnel, Skreikampen sør tunnel, tiltak for gående og syklende på strekningen Torgunrud – Hasselbakken og miljøtiltak i Feiring sentrum. 

Arbeid med reguleringsplan for strekningen ved Byrudberga pågår. Reguleringsplanen forventes oversendt til kommunen i slutten av januar og lagt ut til høring. Framdriften på arbeidet med reguleringsplanen er noe forsinket på grunn av utredninger knyttet til vanskelige grunnforhold. Basert på tekniske- og geologiske undersøkelser og vurderinger anbefales det at tunnelen blir 800 meter lang, som er lengre enn antatt i forprosjektet, grunnet fare for steinsprang, ras, og for å unngå dagsone forbi strekningen. Total lengde på vegstrekning, inkludert strekning i tunnel, er ca. 2,4 km. 

Foreløpig kostnadsoverslag for delprosjekt Byrudberga, basert på omlegging og oppgradering av 1 km veg og ca. 500 m tunnel er om lag 194,5 millioner. kr. Nytt anslag basert på teknisk plan, som også vil ta hensyn til anbefalingen om å øke tunnelens lengde.

Det er startet opp arbeid med et forprosjekt/mulighetsstudie for gang- og sykkelveg som skal ferdigstilles våren 2015. Det er tidligere lagt til grunn som et alternativ i prosjektet at det skal bygges sammenhengende gang- og sykkelveg fra Bålsrudvegen til Torgunrud, ca. 8 km. I foreløpig kostnadsoverslag er det lagt til grunn en løpemeterpris på 30 000 på grunn av mange avkjørsler og bratt sideterreng. Kostnaden for å bygge ut gang-/sykkelveg på hele strekningen er foreløpig grovt anslått til 240 millioner kroner.

For Skreikampen foreligger det forprosjekt. Foreløpig anslått kostnad for tunnelen er om lag 170 millioner kroner. Med andre ord må det gjøres mer planarbeid før den strekningen skal utbedres.

Det må også utredes nærmere hvilke miljøtiltak som skal gjennomføres i Feiring sentrum. Inntil videre er det lagt til grunn en kostnad på ca. 25 mill. kr til miljøtiltak. Omfanget på de to investeringspakkene må tilpasses ut fra hvor stor statlig rastilskudd man får fra Regjeringen.

Akershus har fått tildelt planleggingsramme på 55,6 mill. kr (54 mill. 2014-kr) i statlige rassikringsmidler for perioden 2014 – 2017. Rassikringsmidlene er øremerket fv. 33. I tillegg er ca. 2 mill. kr i ubrukt rassikringsramme 2010 – 2013 foreslått overført til fv. 33. Over fylkesvegbudsjettet foreslås en oppstartsbevilgning til byggeplan på 5 mill. kr i 2016, 29,2 mill. kr i 2017 og 21,8 mill. kr i 2018. Restbehovet etter 2018 er anslått til 214 mill. kr. Det er forutsatt at bompengeandelen finansieres av en egen bompengepakke for fv. 33. Vi ønsker at Regjeringens skal gi stor statlig tilskudd som mulig slik at satsen blir så lav som mulig.

For å få benyttet de statlige rasmidlene i 2017 bør proposisjon til Stortinget omfatte Byrudberga-tunnelen, tiltak i Feiring sentrum og en begrenset gang-/sykkelvegbygging sør og nord for Feiring sentrum. Videre framdrift tilsier lokal behandling av bompengeopplegget våren 2015. Et utkast til bompengeproposisjon til Stortinget skal foreligge høsten 2015.  

Velkommen som norsk statsborger

Er du ny norsk statsborger? Alle nye statsborgere som har fylt 12 år innviteres til statsborgerseremoni. Målet med statsborgerseremonien er å ønske nye statsborgere velkommen og markere at nye medlemmer tas opp i det norske fellesskapet.

På søndag var jeg på en flott høytidelig seremoni i Oslo Rådhus for de i Oslo og Akershus som nå får norsk statsborgerskap.  Møte er i regi av fylkesmannen i Oslo og Akershus. 319 nye statsborgere fra Oslo og Akershus har takket ja til å markere dette. Seremonien er en festdag, og man bestemmer selv om man vil delta eller ikke.

Et statsborgerskap handler om plikter, rettigheter, verdier og tilhørighet. De som i dag ble norske statsborgere tar et stort skritt. De sier farvel til sitt gamle hjemland og får et nytt. Å være norsk statsborger betyr at vi tar på oss visse plikter samtidig som vi får visse rettigheter.

Med gjester var det ca 800 personer som skal være med på markeringen. De nye statsborgerne kommer opprinnelig fra 77 ulike land. Med statsborgerseremonien vil den norske stat ønske nye borgere velkommen, og markere at nye medlemmer tas opp i det norske fellesskapet.

På programmet står taler, musikk og sang, avlegging av troskapsløfte og utdeling av gavebok om Norge ”Velkommen som ny statsborger”.

Stortinget har bestemt at seremonien er frivillig, men i Oslo og Akershus opplever vi at stadig flere takker jo til invitasjonen og det er en stor glede å være med å gratulere folk med deres nye statsborgerskap.

Velkommen skal dere være!

Vannforvaltningen i Norge bør styrkes.

Denne uken var jeg på høring i Stortingets Energi- og miljøkomité.  Arbeidet med godt vann og rent vann er grunnleggende for fylkenes- og kommunenes attraksjon for bosetning og utvikling av friluftsliv. Det er etterslep i de statlige bevilgningene til vannovervåking, uklarhet i ansvarsforhold for tiltaksovervåking innen landbruk, manglende oppfølging av system for kost-/nyttevurderinger fra Miljødirektoratet, samt oppfølging av sektormyndigheter. Det er derfor viktig at vannforvaltningen styrkes og at det legges inn tilstrekkelige ressurser i statsbudsjettet for 2014.

Jeg har gleden av å arbeide med vannregionen Glomma som er en stor vannregion som omfatter 101 kommuner og ni fylker. Vannregionen har mange utfordringer i forhold til å oppnå god vannkvalitet i vassdrag og kystnære områder. Innsatsen i vannområdene må trappes betydelig opp dersom vannområdene og vannregionen skal kunne nå sine mål innen utgangen av 2015.

Gjennom dette arbeid har vi erfart at det er stort etterslep i de statlige bevilgningene til vannovervåking. I regjeringen Stoltenbergs forslag til Statsbudsjett for 2014 var det ikke foreslått tilfredsstillende ressurser til arbeidet. Forslag til budsjett ligger på tilsvarende nivå som for 2013. Dette gir et akkumulert etterslep på 300 millioner kroner i forhold til Stortingets vedtak i februar 2009 om å styrke ressurstilgangen til vannforvaltning i forbindelse med innlemmelsen av EUS vanndirektiv i EØS- avtalen.

Mange kommuner har veldig gamle ledningsnett. Standarden på avløpsledningen er for dårlig. Ledninger tilbake til 50 tallet. Dette bør det gjøres noe med i et raskere tempo enn det som er planlagt. Mange kommuner har ikke mulighet til å følge dette opp da det er kostnadskrevende. Det vil heller ikke bli høyt prioritet i tiltaksprogrammet da det er dyrt. Det er altså slik at gamle rør ikke er dimensjonert eller i stand til å håndtere dagens vannmengder. Dette fører til at urenset kloakk i perioder renner rett ut elvene og dette problemet blir ikke bedre med befolkningsveksten.

Det gjøres en god jobb innenfor landbruket og at de tiltak som settes inn blir bedre og mer miljørettet, men i dag har vi uklarhet i ansvarsforhold for tiltaksovervåking innen landbruk. Vannregionen har mange vassdrag som er påvirket av landbruksaktivitet og avrenning fra arealer. Avrenning fra landbruk utgjør den største påvirkningen i vannregionen. Den tiltaksorienterte overvåkingen finansieres i dag av kommuner og statlige midler fra Miljøverndepartementet. Her burde sektormyndigheten bidra.  

Vi har også manglende oppfølging av system for kost-/nyttevurderinger fra Miljødirektoratet. I Kgl. Resolusjon av 11. 06. 2010 legger til grunn at tiltak som er samfunnsøkonomiske lønnsomme, skal gjennomføres. Det er fortsatt fravær av nasjonale føringer og verktøy for beregning av økonomiske og administrative kostnader, herunder også ikke kvantifiserbare nyttevirkninger for samfunnet. Dette er verktøy som skulle vært plass i arbeidet med utarbeidelse av tiltaksanalyser som nå gjennomføres.

Helt til slutt er det også manglende oppfølging fra sektormyndighetene. Oppfølgingen av forvaltningsplanen og vannforskriften krever betydelige ressurser, og dette må gjenspeiles i sektormyndighetenes prioriteringer og budsjetter. Vannområdenes rapportering viser at den statlige innsatsen må trappes vesentlig opp. Det haster å få dette på plass dersom vannområdene og vannregionen skal kunne nå sine mål innen utgangen av 2015.

Skal man lykkes med det brede folkelige engasjement som vi har i dagens arbeid med vannforvaltningen kreves det statlig innsats ellers vil dagens engasjement føles lite givende og Norge vil ikke klare sine forpliktelser i forhold til EUs krav om rent vann.

 

Bompenger et statlig ansvar?

I dag er det i siste instans Stortinget som avgjør om et veiprosjekt skal bompengefinansieres.

Det rare med dette systemet er at Stortinget sier ja til slike prosjekter hvis det er lokal enighet om det.Samtidig sier man ja til bompenger lokalt fordi regjering og Stortinget ikke klarer å prioritere nødvendige investeringer. Resultatet er at kommune- og fylkespolitikerne som må ta den politiske beslutningen med å fatte de vanskelige og kanskje ofte upopulære beslutningene som vedtak om bompenger er.

Jeg støtter derfor den debatten som KS tar opp. Bompenger på fylkesveier må avgjøres lokalt. De mener at forslag om bompengefinansiering av fylkesveier må avgjøres av fylkeskommunen, mener kommunenes interesseorganisasjon KS.

Hovedstyret i KS sender nå et brev til Samferdselsdepartementet og partigruppene på Stortinget der det foreslås at fylkeskommunene bør ha endelig beslutningsrett ved bompengeprosjekter på eget veinett. KS viser også til at det vil spares både tid og administrative ressurser dersom sakene avgjøres lokalt

Akershus - vekst og utfordringer

I denne uken har Stortingets transportkomite vært på befaring i Akershus. Utfordring til Stortinget er at man må planlegge for den befolkningsveksten som kommer og de utfordringer som kommer.

Dagens system er sprengt:
– Bilkø hver morgen og ettermiddag
– Fulle eller forsinkete tog og busser

400.000 mennesker til Oslo og Akershus de neste 20 årene. Veksten kan gi over 30 prosent vekst i biltrafikk. Målet må være å ta all veksten kollektivt

Ruter har i dag 250 millioner passasjerer årlig.
– Av disse 26 millioner lokaltogreiser, dvs 50% av samtlige togreiser i Norge.
– Over 60 prosent av Norges kollektivtrafikanter
– Stort potensial for at langt flere velger kollektivt

Dagens finansiering gir kun rom for at halvparten av veksten kan tas kollektivt. Skal all veksten tas kollektivt betyr det en dobling av tilbudet. Dette krever en ny finansieringsordning