Kommunesektor og europeisk samarbeid

Interreg-prosjekter gir mulighet til strategisk utviklingsarbeid med flere regionale og lokale aktører, som næringsliv, utdannings- og forskningsinstitusjoner og sivilt samfunn. Ved å ta i bruk felles verktøy, som smart spesialisering, kan man forvente økt potensiale for Interreg-samarbeidet mellom norske og europeiske aktører. Gjennom deltakelse i Interreg kan de nye regionene ta på seg en større koordinerende rolle og samle aktører i det internasjonale arbeidet i regionen.

Interreg er et viktig program for kommunesektoren som har fungert godt over lang tid og bidratt til grensenedbygging og styring av nordisk samarbeid. Erfaring viser at deltakelse i Interreg fungerer som opplæringsarena for europeisk samarbeid. Interreg bidrar til å bygge samarbeidskonstellasjoner som senere brukes til å gå inn i mer spesialiserte programmer, som Horistont2020.

Norge deltar i dag i en rekke av EUs programmer i inneværende budsjettperiode. I 2019 skal regjeringen ta beslutning om hvilke av EU-sektorprogrammer Norge skal kjøpe seg inn i for perioden 2021-2027. I tillegg jobbes det med vurdering av norsk deltakelse i Interreg og det nye byprogrammet European Urban Initiative i neste programperiode.

Europakommisjonen har foreslått å redusere antall EU-sektorprogrammer fra 58 til 37 ved bl.a. å slå sammen flere av dagens programmer. Dette vil øke budsjettomfanget for flere av sektorprogrammene hvor Norge deltar som er tenkt videreutviklet. I tillegg åpner ny programperiode for beslutning om norsk deltakelse i nye programmer og/eller i programmer hvor vi ikke tidligere har deltatt. Her bør Norge kjenne sin besøkelsestid.

Deltakelse i EUs sektorprogrammer, Interreg og bypolitiske EU-initaitiv åpner for finansiering, samarbeidsmodeller og tilstrømning av kompetanse som kommuner og fylker ikke har tilgang på gjennom nasjonale ordninger. Regjeringen bør derfor i sin beslutning om deltakelse i EU-programmer ta hensyn til programmenes direkte relevans for fylkeskommuner og kommuner som forvaltere av fellesskapets goder, som tjenestetilbydere og tilretteleggere for innbyggere og næringsliv.

Det er nødvendig å sikre tilstrekkelig og forutsigbar nasjonal finansiering og støtte for å ta ut effekten av norsk deltakelse i EU-programmer. Nasjonale stimulering- og prosjektutviklingsmidler er nødvendige for å øke sannsynligheten for at norske aktører lykkes med å hente tilbake konkurranseutsatte midler i EU. Hensikten med det hele er å gi et bedre tjenestetilbud for våre innbyggere.

 

Forutsetning for effektive og likeverdige tjenester

Det kommunale selvstyret er en viktig verdi i det norske samfunnet og en viktig del av det samlede norske demokrati. Det lokale skjønnet og handlingsrommet er en vesentlig forutsetning for effektive og likeverdige tjenester.

Høsten 2019 er det kommune- og fylkestingsvalg. 60.000 innbyggere står på listene, og om lag 11.000 blir folkevalgte og skal virke til innbyggernes beste, sammen med flere hundre tusen ansatte. Nasjonale, regionale og lokale politikere ønsker at innbyggerne skal ha et godt tjenestetilbud, uavhengig av hvor i landet de bor. Samtidig vet vi at det er variasjoner i tjenestetilbudet, både mellom kommuner og innenfor den enkelte kommune. Mange av disse variasjonene avspeiler et mangfold som alltid vil være til sted i et langstrakt land som Norge, både fordi utfordringene er ulike, og fordi innbyggerne som skal motta tjenestene har svært ulike behov.

Samtidig påpekes det ofte i den nasjonale debatten at variasjonen er uønsket, da offentlige velferdstjenester skal ikke være dårligere i én kommune enn i en annen. Svaret er i mange tilfeller detaljstyring og normering av ressursinnsatsen i kommunene, begrunnet i hensynet til likhet og likeverd. Det siste året har KS gjennomført flere prosjekter om bemanningsnormer og kompetansekrav. Tilbakemeldingene fra kommunene er entydige: Bindende bemanningsnormer og formelle kompetansekrav begrenser det lokale handlingsrommet, de binder opp ressursbruken og er altfor ofte klart underfinansiert.

Kommunene i Norge melder at de konkrete konsekvensene av normene og kravene treffer ulikt fra kommune til kommune, spesielt når det ikke følger med tilstrekkelige midler. Det er fordi normer og krav ikke tar hensyn til at det er store forskjeller kommunene imellom, for eksempel i demografi og sosiale levekår, kostnader, bebyggelse, skole- og barnehagestruktur, arbeidsmarked og tilgang til personell. Normene tar heller ikke hensyn til ulike lokale prioriteringer.

Noen kommuner har for eksempel hatt en tydelig satsing på barnehage, mens andre har vurdert at behovet var større på andre områder.  Noen kommuner har ressursfordelingsmodeller, hvor midler til for eksempel skole og barnehage er ulikt fordelt innad i kommunen ut fra lokale prioriteringer. Bindende bemanningsnormer og formelle kompetansekrav gjør det i det hele tatt vanskelig for dem som kjenner kommunen best å foreta de prioriteringer innbyggerne har valgt dem for å gjøre. 

Vi går inn i en tid der kommunenes evne til omstilling vil være særskilt viktig, jf. Perspektivmeldingens beskrivelse av strammere offentlige finanser og behov for fleksibilitet i løsninger. Da er det spesielt viktig at kommunene og fylkeskommunene har mulighet til å tilpasse tjenestene etter lokale forhold og prioriteringer til innbyggernes beste.  

Den gode Akershusskolen

Akershus fylkeskommune har laget et felles skoledokument som vi kaller «den gode akershusskolen». Målet med denne satsingen er å forbedre elevenes kompetanse gjennom en profesjonalisering av alle ledd i Akershus. Dette omfatter både skoleeier, skoleledere og lærere. Resultatmålet er at 87 % av elevene fullfører og består videregående opplæring innen 2018.

Den norske skolen oppfyller på mange måter sitt samfunnsoppdrag og videregående opplæring i Akershus er av høy kvalitet. Likevel er det for mange elever som ikke klarer å gjennomføre opplæringen med bestått i alle fag.  Selv om frafall i videregående opplæring lenge har vært diskutert, har de nasjonale tallene har ligget stabilt på ca. 70 prosent av elevene med fullført og bestått fem år etter avsluttet ungdomsskole. Dette er noe vi ønsker å gjøre noe med. Dette har vi lyktes med sakte, men sikkert fra 79,3 % i skoleåret 2009/10 til at det i fjor var 83,5 %. Det er svært gledelig at flere fullfører og består videregående i Akershus enn før.  Resultatmålet er at 87 % av elevene fullfører og består videregående opplæring innen 2018.

Det er derfor behov for en tydeligere profesjonsutvikling og en større grad av kapasitetsbygging i alle ledd. Dette kom fram da vårt hovedutvalg for utdanning var i Ontario for å lære av et skolesystem som har lykkes i å drive målrettet forbedringsarbeid i flere hundre skoler. Impulsene fra Ontario, arbeidet med Ny GIV i Akershus, rapporten Mer tid til det som gjelder og KS sin eierstrategi for barnehage og skole har dannet et viktig grunnlag for arbeidet med det som vi etter hvert har valgt å kalle «Den gode akershusskolen». Det har det vært en omfattende prosess og et grundig utviklingsarbeid der mange har deltatt. Dokumentet Den gode akershusskolen framstår i dag som et produkt av mange og grundige innspill.

Satsingen har fire strategiske hovedmål:

1.      Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift.

2.      Alle skal lære mer. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret.

3.      Akershusskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon.

4.      Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser.

Skal vi lykkes med å nå målet om 87 prosent fullført og bestått krever det at vi alle i Akershus arbeider med å institusjonalisere prinsippene i Den gode akershusskolen. Det er et omfattende arbeid som vil ta tid. God utdanning er avgjørende både for den enkelte og ikke minst for samfunnet. Vi må vise utholdenhet, og samhandlingen må baseres på tillit. Nøkkelen til suksess er å omsette dette til handling som kommer den enkelte elev til gode.

 

Gode helsefagarbeidere i Akershus

I dag hadde jeg gleden av å dele ut premien til Akershus beste helsefagarbeider. Konkurranser som å kåre Akershus beste helsefagarbeider er viktig. Vi skjerper oss gjennom konkurranser, kvaliteten øker og konkurranser er med på å heve statusen på helsearbeiderfaget.

Gjennom konkurransen får elevene vist fram sine ferdigheter og kunnskap innen omsorg og helsefagarbeidet. Det er god kvalitet, godt håndverk og god utførelse av et svært viktig arbeid av våre elever. Helsefagarbeidere jobber i nær kontakt med mennesker, dere gir praktisk pleie og omsorg til mennesker som trenger det.

Vi trenger mange dyktige helsefagarbeidere i Akershus, nå og i framtiden og jeg håper at konkurransen i dag virker motiverende for videre karriere og rekruttering. Det kreves hardt arbeid for å bli god. Gleden og stoltheten når man omsider lykkes viser kanskje at det var verdt innsatsen.

Akershus fylkeskommune har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger. Elever og lærlingers kompetanse har førsteprioritet. En grunnleggende idé er å gi best mulige vilkår for mest mulig læring til alle elever og lærlinger.

Vi treger flere helsefagarbeidere. I Akershus er det årlig behov for 250 nye helsefagarbeidere. Det betyr at kommunene i Akershus må ut til ungdommen og si: «Kom til oss og bli lærling, vi trenger deg!». Jeg  vil også utfordre kommunene våre til å ansatte flere fagarbeidere og dem faste og hele stillinger.  

Vinnerne fra Nannestad videregående skole skal representere fylket under yrkes-NM i slutten av oktober i Trondheim. Vinneren i NM kommer på landslaget, yrkeslandslaget og skal representere Norge og helsearbeiderfaget under yrkes-VM i Brasil 2015. La oss håpe Akershus lykkes helt til topp.

Sterkt behov for et samferdselsløft

Sterkt behov for et samferdselsløft

Landsstyret i KS mener at det er behov for en sterkere satsing på samferdsel. Viktige prosjekter må realiseres raskere og til det er dagens plansystemer for byråkratiske. Fylkenes økonomiske forutsetninger til å bygge ut kollektivtrafikken må styrkes, og vedlikeholdsetterslepet på veiene må følges opp i kommunesektorens budsjetter.

Les mer her.

Bompenger et statlig ansvar?

I dag er det i siste instans Stortinget som avgjør om et veiprosjekt skal bompengefinansieres.

Det rare med dette systemet er at Stortinget sier ja til slike prosjekter hvis det er lokal enighet om det.Samtidig sier man ja til bompenger lokalt fordi regjering og Stortinget ikke klarer å prioritere nødvendige investeringer. Resultatet er at kommune- og fylkespolitikerne som må ta den politiske beslutningen med å fatte de vanskelige og kanskje ofte upopulære beslutningene som vedtak om bompenger er.

Jeg støtter derfor den debatten som KS tar opp. Bompenger på fylkesveier må avgjøres lokalt. De mener at forslag om bompengefinansiering av fylkesveier må avgjøres av fylkeskommunen, mener kommunenes interesseorganisasjon KS.

Hovedstyret i KS sender nå et brev til Samferdselsdepartementet og partigruppene på Stortinget der det foreslås at fylkeskommunene bør ha endelig beslutningsrett ved bompengeprosjekter på eget veinett. KS viser også til at det vil spares både tid og administrative ressurser dersom sakene avgjøres lokalt