Sunn og rimelig mat på skolen

En god skolehverdag avhenger av et friskt og klart hode. For KrF er det avgjørende at skolekantinenes tilbud er sunt og rimelig slik at elevene får best mulig forutsetning for en god læring.

Skolemåltidet er sentralt i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt læringsmiljø for elever. Et sunt og godt kosthold er vesentlig for å fremme helse på kort og lang sikt. Skolen er en viktig arena for å skape gode vaner, også når det kommer til folkehelse.

Sunne produkter må være tilgjengelige til en konkurransedyktig pris. Samtidig er det avgjørende at produktene som tilbys i kantinene gjenspeiler det elevene etterspør. I tillegg er Akershus fylkesting har nylig vedtatt en egen sak om skolekantiner hvor det skal utredes om nye retningslinjer og revidering av rammeavtaler kan bidra til et bedre tilbud i våre kantiner. Det skal også stilles krav om at det skal være vegetariske alternativer tilgjengelig i fylkeskommunens kjøkken og kantiner. I tillegg skal tilbudet i fylkeskommunens kjøkken og kantiner være tilpasset matintolerante.

Det er viktig at vi stiller krav til kantinedriften, både i nye anbudsrunder og i eksisterende avtaler. Sunn mat er viktig for elevene våre. Gjennom tilrettelegging for velorganiserte og sunne måltider som inkluderer alle, kan skolen bidra til at unge får gode muligheter til å etablere et helsefremmende og godt kosthold som de tar med seg videre i livet. Sunne og rimelige kantiner er således en viktig investering i elevenes helse, miljø og opplæring.

Astrid-Therese Theisen (KrF), hovedutvalgsmedlem utdanning

Lars Birger Salvesen (KrF), fylkesvaraordfører
Akershus fylkeskommune

 

 

Et viktig lavterskeltilbud

Den videregående skole er arbeidsplass for elevene i viktige ungdomsår hvor også elevenes helse er viktig. Jeg mener at skolehelsetjenesten spiller en viktig rolle i det forebyggende helsearbeidet. De kan oppdage psykiske lidelser og andre plager på et tidlig tidspunkt.

 

Dette arbeidet har vi vært viktig for Akershus KrF i lang tid. KrF har sammen med V, H og Frp styrket skolehelsetjenesten i de videregående skoler i Akershus med 10 millioner årlig. I Akershus tar fylkeskommunen på seg ansvaret for helsesøstertilbudet ved de videregående skolene. Det har ført til at samtlige videregående skoler har utvidet tilbudet betydelig. I tillegg til dette har vi satset på bruk av miljøarbeidere på våre skoler. Neste sak ut er å kunne ha tilgjengelig psykolog på skolen.

 

Skolehelsetjenesten skal være en forebyggende helsetjeneste. Den skal bidra til å forebygge sykdom og fremme psykisk og fysisk helse blant ungdom. Tjenesten skal være et lett tilgjengelig tilbud, som tidlig kan oppdage problemer og sørge for henvisning til PPT, spesialisthelsetjenesten eller andre helsetjenester. Tjenesten skal være inkludert i skolemiljøet for å kunne samarbeide med elever, lærere, foreldre og andre om å identifisere og ivareta elever med helseproblemer.

 

Det kan være til stor hjelp for dem som har problemer, og det vil spare samfunnet for store utgifter senere. Derfor er det langsiktig politikk å ha et godt helsetjenestetilbud for ungdom.

 

Evalueringene viser gode resultater. De vil vi fortsette med. Vi mener at tilbudet er så avgjørende at dette ikke kun er en kommunal oppgave. Det er nettopp det at tilbudet er på skolen hvor elevene er og at det er et viktig lavterskeltilbud som gjør dette til en suksess.

Vandring med historisk sus

RBs leder 25. januar er opptatt av «den ekte pilegrimsleden». Det er nok sannsynlig at folk gikk den letteste veien til Nidaros. Like viktig som hva man gjorde før er det man gjør nå.  Pilegrimsleden på Romerike fortjener større oppmerksomhet. Jeg har derfor hatt stor glede av å lese reportasjene som har vært i Romerikes Blad om pilegrimsleden på Romerike. Det har absolutt vært en «vandring med historisk sus».

Regionen har stor vekst og vår felles kulturarv bidrar til å styrke særpreg og kvaliteter i lokalsamfunnet. De bygger opp følelsen av tilhørighet for både gamle og nye innbyggere. Slik bidrar den rike kulturarven vi har til at lokalsamfunnene våre er gode steder å bo, arbeide og besøke.

Pilegrimsledene i Norge er viktige historiske kulturminner. Disse bevares best ved at det brukes. Ved å styrke kulturopplevelsen, vil vi gjøre dem interessante for flere grupper, og sikre at ledene blir tatt vare på.

KrF har styrket dette arbeidet i Akershus og det har vært arbeidet godt med Pilegrimsleden.. Det er sikret kvalitet på infrastrukturen ved merking og rydding. Et økende antall lokale ildsjeler har gitt et uvurderlig bidrag. Dette arbeidet bør også få større betydning lokalt og regionalt i Akershus. Vi vil ha flere turgåere langs ledenene gjennom Romerike, Follo og Asker og Bærum. På veien skal de få med seg mer enn mosjon og frisk luft. De får innblikk i vår egen kulturarv. Mange av våre kirker i Akershus har en levende tradisjon og kunnskap tilbake til middelalderen.

Det må være et mål at de som vandrer på en enkel måte kan få den samme informasjonen. Turene må kunne tilpasses den enkelte sine ønskede dagsmarsjer, og derfor må merkingen er så tydelig at en kan vandre uten detaljert beskrivelse av hvor leden går. Når bedre merking er på plass må vi forsterke det kulturelle tilbudet langs leden. Et naturlig utgangspunkt er kulturminnene langs leden. De er oftest markert med en navnestolpe, men uten videre informasjon. Ved å gi dem utfyllende presentasjon på informasjonstavler, vil de løftes fram i bevisstheten til mange flere enn pilegrimene.

Pilgrimsvandring er en interessant renessanse for en gammel ordning og tradisjon, med tilførsel av moderne interesser. Pilegrimsvandring appellerer til en enklere livsstil og til sterkere fokus på andre verdier enn de rent materielle. Dette blir stadig viktigere i vår tid, med økende kjøpepress. Pilegrimsleden kan kanskje være en god vaksine mot dette.

Samarbeid om folkehelse

I dag hadde jeg gleden av å ønske velkommen  velkommen til HPH-konferansen om tema psykisk helse og folkehelse. Det er viktig tema. Akershus fylkeskommune skal gjennom fokus på helse i alt vi gjør, bidra til å fremme god helse i hele Akershus.  Fylkeskommunen skal arbeide for et helsevennlig lokalsamfunn, forebygge sykdom og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller.

Som regional aktør innenfor folkehelseområdet har fylkeskommunen flere viktige roller:

• Vi skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket. Dette gjør vi gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommunenes folkehelsearbeid.
• Vi skal være en «regional kunnskapsbank» på feltet, og understøtte kommunenes arbeid også på denne måten.
• Samtidig skal vi, både gjennom våre virksomheter innen videregående opplæring og tannhelse, og vår rolle som regional utviklingsaktør, arbeide konkret med å bedre folkehelsa i Akershus.

Tematikken «Psykisk helse» deles også av oss – ikke minst i forhold til barn og unge. I flere år har fylkeskommunen bevilget betydelige midler til styrking av helsesøsterordningen på de videregående skolene i samarbeid med kommunene i Akershus. Fylkeskommunen har også et pågående forskningssamarbeid med Høyskolen i Vestfold og Buskerud rettet mot lærernes relasjonskompetanse og hvilke forhold som styrker denne.Når det gjelder samhandling med Ahus er fylkeskommunens tannhelsetjeneste et viktig kontaktpunkt. Tannhelsetjenesten har siden 2011 vært medlem av det norske nettverket for helsefremmende sykehus og helsetjenester. Det vet jeg de setter stor pris på. Tannhelsetjenesten er jo - i likhet med sykehusene - i nær kontakt med sine brukere og har gjennom denne en-til-en kontakten god mulighet for å jobbe helsefremmende og tenke forebyggende i hvert enkelt møte. I tillegg til å være med på markeringen av verdens vanndag bl.a. på Ahus samt verdens tobakksfrie dag på tannklinikkene, representerer de også en viktig ressurs for oss i forhold til helsedatainnsamling og kompetanse. Det siste er viktig i forhold til det ansvaret vi nå har fått gjennom Folkehelseloven.

Vårt fylkeskommunale folkehelseengasjement og gode samarbeid med Ahus, strekker seg flere tiår tilbake. Et konkret eksempel er vår deltakelse i etableringen av «Senter for helsefremmende arbeid» på 1980-tallet. Det har gjennom årene resultert i omlag 30 prosjekter i regi av senteret - enten i samarbeid med oss eller andre kommuner, organisasjoner, og frivilligheten. Folkehelsearbeid handler i stor grad om samfunnsutvikling. Det fordrer tverrsektorielt samarbeid både på tvers av forvaltningsnivåer og i forhold til frivillig, privat og offentlig sektor.

Alene oppnår man svært lite - samarbeid og samhandling er viktig hvis vi skal lykkes.

Fylkesmesterskap for helsefagarbeidere

Nylig hadde jeg gleden av å være med på å kåre Akershus beste helsefagarbeider.  Det var en strålende innsats under konkurransen hvor tema var MS, hjernerystelse og lårhalsbrudd. En typisk oppgave som helsefagarbeider møter i hverdagen.

Befolkningen i Norge blir stadig eldre, mange av de som jobber i helse- og omsorgssektoren i dag er snart pensjonister. Dette gjør at vi trenger mange nye helsefagarbeidere – ifølge Statistisk Sentralbyrå 4500 hvert år frem til 2035 for å kunne opprettholde den samme tjenesten i helse- og omsorgssektoren som i dag.  I Akershus alene trenger vi 250 nye helsefagarbeidere årlig. Med andre ord vi har et stort samfunnsmessig behov for den kompetansen de er i ferd med å tilegne seg.

Til tross for det store behovet for helsefagarbeidere, er det for få ungdommer som i dag velger dette yrket. Det er faktisk slik at det er flere elever på helse- og oppvekstfag som velger allmennfaglig påbygning (3. påbygg) enn det er elever som søker læreplass som helsefagarbeider.

Det betyr at kommunene i Akershus må ut til ungdommen og si: «Kom til oss og bli lærling, vi trenger deg!». Det er mange ungdommer som ikke tenker over at kommunen er og kommer til å bli en enda mer spennende arbeidsplass. Store endringer kommer til å skje etter at samhandlingsreformen er på plass, noe som vil skje i løpet av 2014.

De som velger helsearbeiderfaget vil i alle fall oppleve to ting; en spennende arbeidshverdag og den gode følelsen av å bety noe for og å kunne glede andre mennesker. I tillegg vil du utføre et samfunnsmessig svært viktig og nødvendig yrke

 

 

 

Gratulerer til Malin Kolstad Evensen og Emma Lia fra Strømmen videregående skole vant årets fylkesmesterskap i helsefaget og takk til Strømmen videregående skole og Akershus fylkeskommune for bilder.

Ungdom og psykisk helse

Nylig hadde jeg gleden av å ønske ungdomsnettverket ØstsamUng velkommen til Akershus-. Nettverket holder samlinger to ganger i året der opptil fem ungdommer fra ungdomsmedvirkningsorganer fra hvert av østlandsfylkene. Tema for møte var psykisk helse og ungdom.

Et svært aktuelt område.  UngData-undersøkelsen 2013 viser en veltilpasset og hjemmekjær ungdomsgenerasjon. Men: omfanget av psykiske helseplager øker. Stress.

Dette er også løftet fram den 10. oktober på Verdensdagen for psykisk helse. Tema i år er «Hverdagsstress og psykisk helse. Se hverandre - senk skuldrene». 

Jeg mener at skolehelsetjenesten er en svært viktig aktør i å forebygge psykiske problemer hos ungdom, lavterskel, til stede.  Det er en kommunal oppgave, men i Akershus vedtok Fylkestinget at fylkeskommunen skal samarbeide med kommunene for å styrke skolehelsetjenesten ved de videregående skolene. Det ble tilført 10 millioner kroner pr. år for å gjennomføre dette. Fast ordning fra og med skoleåret 2012-13.

I tillegg vil jeg nevne miljøarbeidere som er nyttig for å fange opp og følge opp de elevene som ikke selv oppsøker hjelp. Trygghet. Redusere frafall. I samarbeid med skolens øvrige ansatte og skolehelsetjenesten. I Akershus setter vi av 7 millioner i året til miljøarbeidere.

Sist, men ikke minst VIP-prosjekt: «Veiledning og informasjon om psykisk helse».  De fleste skolene i Akershus har gjennomført VIP-prosjekt: «Hensikten med VIP er å øke VG1-elevenes kompetanse og bevisstgjøring i forhold til psykisk helse».

Vi trenger gode tilbud for våe ungdommer og jeg er glad for at Akershus fylkeskommune er opptatt av dette.

Folkehelse i Akershus

Folkehelse framholdes i mange sammenhenger som politikernes viktigste oppgave. Bakgrunnen for dette ligger i den enkle sannhet at alt vi foretar oss har konsekvenser for folkehelsen. Det handler kort sagt om det gode liv og hvordan vi legger til rette for en utvikling som fremmer helse, en utvikling som gjør at vi holder oss friske, en utvikling som gjør oss bedre i stand til å leve et godt liv.

Nylig markerte vi Romeriksløftet på en et folkehelseseminar i forbindelse med friidretts NM på Jessheim. Fylkeskommunen skal tenke folkehelse i alt vi gjør, og vi skal bidra til å fremme god helse i hele Akershus. Vi skal understøtte kommuner og frivillige organisasjoners folkehelsearbeid med mål om at Akershus skal være et godt sted å bo og leve for alle!

Vi er opptatt av å koble kommunale og regionale planer, slik at disse i større grad bygger opp under hverandre i arbeidet med å utvikle attraktive lokalsamfunn. Vi tar et særskilt ansvar for å utarbeide statistikk over helsetilstanden i befolkningen i Akershus, og vi tilrettelegger for erfaringsutveksling og dialog mellom alle som jobber med folkehelse i fylket vårt.
Folkehelsearbeid handler i stor grad om samfunnsutvikling. Dersom vi skal lykkes må vi arbeide på tvers av sektorer, og ta et felles ansvar på tvers av forvaltningsnivåer, i både frivillig, privat og offentlig sektor. Alene oppnår vi svært lite - samarbeid og samhandling er viktig hvis vi skal lykkes.

Som regional aktør innenfor folkehelseområdet har fylkeskommunen flere viktige roller. Vi skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket. Dette gjør vi gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommunenes folkehelsearbeid. Vi skal være en «regional kunnskapsbank» på feltet, og understøtte kommunenes arbeid også på denne måten.Samtidig skal vi arbeide konkret med å bedre folkehelsa i Akershus, både gjennom våre virksomheter innen videregående opplæring og tannhelse, og vår rolle som regional utviklingsaktør.

Folkehelseloven er tydelig på at lokale forhold og utfordringer skal brukes som grunnlag for å sette mål og planlegge tiltak. Statistisk sett skårer Akershus gjennomgående godt både når det gjelder levekår og helsetilstand i befolkningen. Vi har eksempelvis mindre frafall fra videregående skole, generelt høyt utdanningsnivå, få arbeidsledige, færre uføretrygdede under 45 år og mindre problemer relatert til hjerte- og karsykdommer enn i landet som helhet.

Det dette overordnede tallmaterialet derimot ikke viser, og som er det er viktig å være bevisst, er de store helseforskjellene vi har mellom fylkets ulike regioner og kommuner, og også store ulikheter innad i de enkelte kommunene. I det positive overordnede bildet vi ser for Akershus skjuler det seg til dels store sosioøkonomiske ulikheter.

For eksempel når det gjelder utdanningsnivået i befolkningen ser vi regionale forskjeller i Akershus. I Asker og Bærum har nesten dobbelt så mange høyere utdanning enn på Romerike.

De største forskjellene mellom folk internt i samme kommune når det gjelder inntektsnivå, finner en imidlertid ikke på Romerike men i Asker og Bærum. Og Gjerdrum og Nittedal har de laveste arbeidsledighetstallene i fylket sammen med Oppegård og Asker. Nes og Hurdal topper statistikken når det gjelder ungdomsledighet, mens flest voksne uten arbeid bor i Skedsmo og Eidsvoll. Romerikskommunene, med unntak av Nittedal, topper også den negative statistikken når det gjelder psykiske lidelser, kols, diabetes og fysisk inaktivitet. På Øvre Romerike og i Aurskog-Høland finner man dessuten flest barn og unge med hull i tennene.

Akershus fylkeskommune har gjennom flere år bevilget betydelige midler til styrking av skolehelsetjenesten i de videregående skolene,  gjennom et samarbeid med kommunene om forsterking av helsesøstertjenesten. Vi har nå i tillegg igangsatt et 3-årig forskningsprosjekt i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold, med sikte på å bedre relasjonskompetansen til lærere i den videregående skolen. Vi har en egen tilskuddsordning for utvikling av gode skolemiljø på de videregående skolene våre, og vi har styrket budsjettrammene til miljøarbeiderstillinger på de ulike videregående skolene.

Fylkeskommunen forvalter også en rekke tilskuddsordninger knyttet til folkehelse som frivillige lag og foreninger i Akershus kan søke på. Noen eksempler er:

•                    Tilskudd til fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv som Skal fremme fysisk aktivitet blant inaktive og jevne ut sosiale forskjeller i levevaner og helse.

•                    Tilskudd til skilting og merking av stier og løyper i Akershus. Informasjon, skilting og merking skal øke ferdsel i friluft der folk bor.

•                    Tilskudd til integreringsfremmende tiltak i lokalsamfunnet. Skal bidra til å skape møteplasser og aktiviteter i lokalsamfunn på tvers av ulike etniske grupper i befolkningen.

•                    Utviklingsmidler til folkehelseprosjekter. Skal understøtte gode og nyskapende tverrsektorielle folkehelseprosjekter i fylket. Det er gjennom denne siste tilskuddsordningen at fylkeskommunen i år har gitt tilskudd til prosjektet Romeriksløftet.

 

Gode helsefagarbeidere i Akershus

I dag hadde jeg gleden av å dele ut premien til Akershus beste helsefagarbeider. Konkurranser som å kåre Akershus beste helsefagarbeider er viktig. Vi skjerper oss gjennom konkurranser, kvaliteten øker og konkurranser er med på å heve statusen på helsearbeiderfaget.

Gjennom konkurransen får elevene vist fram sine ferdigheter og kunnskap innen omsorg og helsefagarbeidet. Det er god kvalitet, godt håndverk og god utførelse av et svært viktig arbeid av våre elever. Helsefagarbeidere jobber i nær kontakt med mennesker, dere gir praktisk pleie og omsorg til mennesker som trenger det.

Vi trenger mange dyktige helsefagarbeidere i Akershus, nå og i framtiden og jeg håper at konkurransen i dag virker motiverende for videre karriere og rekruttering. Det kreves hardt arbeid for å bli god. Gleden og stoltheten når man omsider lykkes viser kanskje at det var verdt innsatsen.

Akershus fylkeskommune har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger. Elever og lærlingers kompetanse har førsteprioritet. En grunnleggende idé er å gi best mulige vilkår for mest mulig læring til alle elever og lærlinger.

Vi treger flere helsefagarbeidere. I Akershus er det årlig behov for 250 nye helsefagarbeidere. Det betyr at kommunene i Akershus må ut til ungdommen og si: «Kom til oss og bli lærling, vi trenger deg!». Jeg  vil også utfordre kommunene våre til å ansatte flere fagarbeidere og dem faste og hele stillinger.  

Vinnerne fra Nannestad videregående skole skal representere fylket under yrkes-NM i slutten av oktober i Trondheim. Vinneren i NM kommer på landslaget, yrkeslandslaget og skal representere Norge og helsearbeiderfaget under yrkes-VM i Brasil 2015. La oss håpe Akershus lykkes helt til topp.

God utdanning gir bedre folkehelse

Folkehelsen i Akershus er god, men forskjellene mellom kommunene er betydelige. Dette gjenspeiler seg i levekår og levevaner.

Det er et viktig politisk mål å redusere årsaker til tidlig død og helseforskjeller som skyldes sosiale ulikheter. Helseforskjeller har blant annet sammenheng med ulikheter i oppvekstvilkår, helseatferd, helsetilbud, utdanning, arbeid, bosted og inntekt.

Det er betydelige helseforskjeller mellom befolkningsgrupper i Akershus, som skyldes inntekt, utdanningslengde, yrkestilknytning eller en kombinasjon av dette. Ulikt utdanningsnivå skaper sosiale forskjeller som gjenspeiler seg i levekår og levevane. Akershus fylkeskommune har et ansvar for å hjelpe flest mulig gjennom videregående opplæring, for å sikre best mulig folkehelse for våre innbyggere. 

Ifølge folkehelseloven § 21 «skal fylkeskommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Folkehelsen i Akershus i 2013 viser et gjennomgående positivt bilde. Akershus har lenge vært, og er, et av de fylkene som kommer best ut på indikatorer som har betydning for folkehelsen. Frafallstallene i videregående skole er lavere i Akershus enn i landet forøvrig, andelen uføretrygdede under 45 år er lavere enn landsnivået, og hjerte- og karsykdommer er mindre utbredt i Akershus enn ellers i Norge. Samtidig finnes det betydelige forskjeller mellom kommunene i Akershus, som er bekymringsverdige. Her har vi en jobb å gjøre for å motvirke en negativ utvikling.

Forskning viser at det er en sammenheng mellom utdanning og senere helse i livsløpet og helseulikheter i befolkningen. Utdanning kan gi en form for kompetanse som gjør oss bedre i stand til å mestre utfordringer, og gi et livsløp som fører til bedre levekår og helse. Utdanningsnivå gir faktisk tydelige sosiale forskjeller, hvor de med videregående skole har bedre helse enn de med kun grunnskoleutdanning, og de med høyere utdanning har bedre helse enn de med kun videregående.

Det er et uttalt mål å få flere til å fullføre og bestå videregående opplæring. Andelen som fullfører og består videregående opplæring i Norge har vært stabil siden Reform 94. I tillegg til sosioøkonomisk status er det først og fremst skoleprestasjonene fra grunnskolen som synes å påvirke hvorvidt man fullfører og består videregående opplæring. Svake skoleresultater er også, ved siden av mobbing, en viktig risikofaktor for psykiske vansker blant ungdom.

Foreldrenes utdanningsbakgrunn er den enkeltfaktoren som har størst betydning for hvordan barn presterer på skolen. Det er dessverre lite som tyder på at dagens skole virker sosialt utjevnende, men samtidig har foreldrenes utdanningsnivå mindre å si på skoler hvor elevene har en positiv opplevelse av læringsmiljøet sitt.

Det viktigste enkelttiltaket er å få flest mulig til å fullføre og bestå videregående skole. Selv om andelen som består videregående opplæring i Akershus i dag er høy – rundt 80 prosent – kan vi ennå bli bedre. Målsetningen er 86 prosent innen utgangen av neste skoleår

Møteplasser og god folkehelse

Fysisk aktivitet er en kilde ikke bare til god fysisk helse, men også til god psykisk helse. God helse er ikke bare en individutfordring. Det er knyttet til å være akseptert, å bli respektert og å ha samkvem med andre mennesker i lokalsamfunnet. Med en litt bred tilnærming er det innbyggernes liv man skal forsøke å gi best mulige rammer for, da Akershus viktigste ressurs er innbyggerne.

Det er i hverdagens daglige gjøremål, arbeid, skole og fritid at god helse og livskvalitet bygges. Helse er noe alle kan være med å skape, både for seg selv og for andre. God helse er også lett å ta for gitt, helt til helsen og livskvaliteten uteblir. Potensialet i systematisk innsats for å bevare god helse fremfor å reparere sykdom er fortsatt enormt. Tilrettelegging av gode nærmiljø, grønt areal og fritidsaktiviteter, sikring av utdanning og arbeid for alle vil gi fremtidige økonomiske besparelse for akershussamfunnet. I tillegg økes livskvaliteten for innbyggerne.

Sammen skal vi forme fremtidens næringsliv og lokalmiljøer, frivillige organisasjoner og fritidsaktiviteter, og forvalte felles ressurser og offentlige tjenester. Alt fra utvikling av bostedsstruktur til hva slags arbeidsplasser vi skal ha og hvor de skal ligge er med på å påvirke våre relasjoner.

Arbeidslivet krever mye av oss og kanskje mer enn tidligere. En del av de uformelle koblingene mellom mennesker er ikke der på samme måte som tidligere. Det sosiale livet er preget av organiserte aktiviteter for mange av oss.  Dermed er potensialet for ensomhet hvor enkelte faller utenfor og ikke klarer å opprette gode og langvarige relasjoner stort.Det er derfor viktig at vi utvikler arenaer hvor man kan møtes i lokalmiljøene, også utenfor profesjonelle sammenhenger. Samtidig er det ikke slik at fylkeskommunen eller kommuner kan stå ansvarlig for alt. Akershus-innbyggerne skal leve sine liv, men gjennom beslutninger vi og kommunene tar påvirker vi valgmulighetene de har.

Et interessant eksempel er fylkeskommunens spennende satsing på sykling og gange. Ved behandling av økonomiplanen for 2013-2016 ble det vedtatt en offensiv satsing på bygging av nye gang- og sykkelveier på skoleveien og vi arbeider nå med en strategi for hvordan vi skal få flere av innbyggerne våre til å foretrekke sykkel og gange som fremkomstmidler, gjerne sammen med kollektivtrafikk der det er nødvendig. Det er viktig at vi sammen med offensiv utbygging av infrastruktur bidrar til å gjøre innbyggerne oppmerksomme på de mulighetene som ligger i å endre reisevaner både til arbeid og i fritiden.

Hovedstadsregionen sannsynligvis vil vokse med flere hundre tusen mennesker de neste tiårene og gode møteplasser vil bli enda viktigere. Innbyggernes ønsker og behov trolig vil endre seg i takt med den økte innvandringen til Akershus. Det å være med på å forme fremtidens byer og tettsteder slik at de gir rom for verdens høyeste livskvalitet er en fantastisk mulighet. Og vi har potensial for det: De naturgitte forutsetningene er der. Vi har arealer, ressurssterke mennesker og sammenlignet med mange andre land en velstand som gjør dette mulig. 

Imponert over Hurdal!

I dag har jeg hatt gleden av å være med på Spark VM utfor i Hurdal. Jeg er imponert over den folkefesten de har skapt. I dag var det masse folk, høy stemning, vinter og sol i Hurdal.

Verdensmesterskapet i spark utfor gikk av stabelen for tredje år på rad. I fjor stilte 700 personer til start, og 4000 deltok på folkefesten i Hurdal sentrum. Jeg tror det var enda flere i dag. De siste årenes oppslutning rundt arrangementet har åpnet øynene til lokalbefolkning og å sette kommunen på dagsorden på en fantastisk måte. Ringvirkningene av dette må man ikke kimse av.

Et arrangement som spark-VM i Hurdal knytter profilering av kommunen, kultur, folkehelse og idretten sammen på en helt unik måte. Jeg tror at de vil få mye igjen for å arrangere et slikt VM. Dere er med på å lage kultur og et miljø  og stolthet over Hurdal. Det er en kjempeverdi som ikke kan måles i kroner i øre.

Dette minner meg også om ”Fristaten Lucky Næroset” som er basert på verdiene humor, fantasi og  galskap har gjort at de har blitt kjent både i inn- og utland for sin måte å tenke annerledes på.

Personlig må jeg si at følelsen av å suse ned Minneåsen på spark var skikkelig moro.  Et kick!

Friluftslivspolitikk for Akershus

Akershus er et variert fylke med spredt bosetning i noen områder, mens andre områder er blant landets tettest befolkede. Befolkningen i Akershus og Oslo er forventet å øke med inntil 360 000 innen 2030, hvor litt under halvparten av disse beregnes å komme til Akershus. Disse nye innbyggerne vil også ha behov for rekreasjonsområder på tvers av kommune- og fylkesgrenser.

Fylkeskommunen er en vesentlig bidragsyter til fysisk aktivitet og friluftsliv i Akershus. Årlig fordeles fylkeskommunale og statlige midler til ulike friluftslivsformål. Fylkeskommunen er også en viktig aktør innen regional planlegging og ivaretakelse av regionale interesser, gjennom veiledning, innspill og som en høringsinstans for kommunale planer.

En aktiv friluftslivspolitikk er en god investering i folkehelsa og det er derfor viktig å stimulere til og tilrettelegge for at fysisk aktivitet i natur og nærmiljø for folk flest. Det har derfor vært behov for å definere politikk og satsningsområder for friluftsliv. I 2010 fikk fylkeskommunene også et utvidet ansvar for friluftsliv og overtok de fleste av friluftslivsoppgavene fra fylkesmannen. I tillegg var den eksisterende fylkesdelplan for friluftsliv vedtatt i 1996, vurdert som utdatert og lite relevant for dagens situasjon.

Friluftsliv og fysisk aktivitet er et svært viktig virkemiddel i folkehelsearbeidet. Flertallet av befolkningen som oppgir at de er i fysisk aktivitet har friluftsliv som hovedaktivitet, men mange av dagens tiltak er tilpasset de som allerede er aktive friluftslivsutøvere. Dette er ofte personer med ferdigheter og kompetanse som ikke trenger ytterligere stimuli for å bruke naturen.

Fremover ønsker Akershus fylkeskommune derfor å stimulere bredere grupper av befolkningen, som småbarnsfamilier, eldre, innvandrere, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive mennesker. Tilbud og tiltak må ha lav terskel for deltakelse, slik at personer stimuleres til å bruke naturen av egen lyst og vilje.

Barn og ungdom er også viktige grupper som det fortsatt bør arbeides for og stimulere til aktivitet. Nye aktiviteter og trender innen friluftsliv blir ofte introdusert og praktisert av ungdom og unge voksne. Dette er ofte spennende aktiviteter som kan bidra til å få flere i aktivitet. I flere tilfeller kan dette kreve nye tilretteleggingsformer. Dette skal ivaretas gjennom målrettet tildeling av tilskudd og uttalelser til kommunale planer.

Flere byer og tettsteder er definert som pressområder der det er en «kamp» om arealene mellom boligutbygging, næringsområder, infrastruktur, landbruk osv. I denne sammenhengen er det helt avgjørende å ha et sterkt fokus på områder for friluftsliv og fysisk aktivitet.  Vi må derfor arbeide aktivt for etablering og ivaretakelse av grøntstruktur i bo- og nærområder slik at man kan være i fysisk aktivitet i nærheten av der en bor, og at man enkelt og fortrinnsvis uten bruk av bil, skal ha tilgang til grønne aktivitetsområder.

Pris til tannhelsetjenesten i Akershus

Tannhelsetjenesten fikk i dag tobakksfriprisen for arbeidet med å redusere bruk av tobakk blant unge.

I Akershus er tobakksforebygging en integrert del av fylkesdelplanen. Tannhelsetjenesten har kontakt med mange og har en unik mulighet til å møte alle samfunnsgrupper. At så mange av tannhelsepersonellet er opptatt av dette, vil kunne gi ringvirkninger til flere innen tjenesten

Tannhelsetjenesten i Akershus fylkeskommune og tannhelsetjenesten i Oslo kommune fikk prisen sammen. Innsatsen tannhelsetjenesten både i Akerhus og Oslo har gjort for å redusere bruk av tobakk er lagt merke til.

Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeid har som mål å redusere andelen av befolkningen som røyker og snuser. Tannhelsetjenesten er en viktig helsepersonellgruppe her og har tatt tak i utfordringene på en god måte, heter det i begrunnelsen for prisen.

På verdens tobakksfrie dag de tre siste årene, har de ansatte ved tannklinikkene lagt ned mye arbeid for at dagen skal markeres på en god måte. Flere steder har personellet stått på stand og delt ut infomateriell . I enkelte kommuner har de samarbeidet med helsesøstre på de videregående skolene og Kreftforeningen. I møtet med pasientene spør tannpleierne om røyking, og tilbyr informasjon om hjelp til å slutte å røyke.

Les mer om dette på her.