Samarbeid om folkehelse

I dag hadde jeg gleden av å ønske velkommen  velkommen til HPH-konferansen om tema psykisk helse og folkehelse. Det er viktig tema. Akershus fylkeskommune skal gjennom fokus på helse i alt vi gjør, bidra til å fremme god helse i hele Akershus.  Fylkeskommunen skal arbeide for et helsevennlig lokalsamfunn, forebygge sykdom og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller.

Som regional aktør innenfor folkehelseområdet har fylkeskommunen flere viktige roller:

• Vi skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket. Dette gjør vi gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommunenes folkehelsearbeid.
• Vi skal være en «regional kunnskapsbank» på feltet, og understøtte kommunenes arbeid også på denne måten.
• Samtidig skal vi, både gjennom våre virksomheter innen videregående opplæring og tannhelse, og vår rolle som regional utviklingsaktør, arbeide konkret med å bedre folkehelsa i Akershus.

Tematikken «Psykisk helse» deles også av oss – ikke minst i forhold til barn og unge. I flere år har fylkeskommunen bevilget betydelige midler til styrking av helsesøsterordningen på de videregående skolene i samarbeid med kommunene i Akershus. Fylkeskommunen har også et pågående forskningssamarbeid med Høyskolen i Vestfold og Buskerud rettet mot lærernes relasjonskompetanse og hvilke forhold som styrker denne.Når det gjelder samhandling med Ahus er fylkeskommunens tannhelsetjeneste et viktig kontaktpunkt. Tannhelsetjenesten har siden 2011 vært medlem av det norske nettverket for helsefremmende sykehus og helsetjenester. Det vet jeg de setter stor pris på. Tannhelsetjenesten er jo - i likhet med sykehusene - i nær kontakt med sine brukere og har gjennom denne en-til-en kontakten god mulighet for å jobbe helsefremmende og tenke forebyggende i hvert enkelt møte. I tillegg til å være med på markeringen av verdens vanndag bl.a. på Ahus samt verdens tobakksfrie dag på tannklinikkene, representerer de også en viktig ressurs for oss i forhold til helsedatainnsamling og kompetanse. Det siste er viktig i forhold til det ansvaret vi nå har fått gjennom Folkehelseloven.

Vårt fylkeskommunale folkehelseengasjement og gode samarbeid med Ahus, strekker seg flere tiår tilbake. Et konkret eksempel er vår deltakelse i etableringen av «Senter for helsefremmende arbeid» på 1980-tallet. Det har gjennom årene resultert i omlag 30 prosjekter i regi av senteret - enten i samarbeid med oss eller andre kommuner, organisasjoner, og frivilligheten. Folkehelsearbeid handler i stor grad om samfunnsutvikling. Det fordrer tverrsektorielt samarbeid både på tvers av forvaltningsnivåer og i forhold til frivillig, privat og offentlig sektor.

Alene oppnår man svært lite - samarbeid og samhandling er viktig hvis vi skal lykkes.

Styrking av lavterskeltilbudene for ungdom

Det er et viktig mål å gi best mulig kvalitet for alle som får utdanningen av Akershus fylkeskommune. Vi vet at god helse er en forutsetning for god læring, og at læringsmiljøet påvirker elevenes helse. Lavterskeltilbudene for ungdom vedrørende psykisk helse og rus i Akershus bør derfor styrkes.

I de senere år har vi vært opptatt av også å styrke kapasiteten for psykososiale tjenester i skolene våre ved at det er satset på skolehelsetjeneste og miljøarbeider. Det er viktig at det arbeides videre med å gjøre tiltakene som allerede finnes både innenfor og utenfor skolens rammer mer effektive og tilgjengelige. Det må jobbes aktivt og kontinuerlig med å gjøre hele kjeden av tjenestetilbud kjent for alle som mottar opplæring. Vi må både øke kunnskapen om tilbudet samt øke tilgjengelighetet til elevtjenestene.

En styrking av lavterskeltilbudene for elevene våre vil derfor primært være å legge til rette for at tjenestene er tilgjengelig der ungdommene befinner seg. Relasjonen lærer og elev er en nøkkelfaktor i et positivt læringsmiljø. Lærernes unike mulighet til å fange opp signaler hos elever som sliter med psykiske vansker og rusproblematikk bør vektlegges, nettopp fordi læreren kan være i posisjon til å sikre tidlig innsats hos utsatte elever. Lærerne er således «førstelinje-leddet» for alle elevforhold– herunder forhold som omhandler psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer. I et slikt perspektiv er lærernes kompetanse og ferdigheter i møte med elever med psykiske vansker eller rusproblemer et viktig satsningsområde.

Skolens kapasitet og kompetanse innenfor rådgivningstjenesten er av stor betydning for å forebygge frafall i videregående skole. I tillegg til de elever som trenger oppfølging og tilrettelegging på grunn av psykiske, sosiale eller emosjonelle forhold, er det også mange elever som faller fra på grunn av feilvalg. Disse elevene trenger betydelig oppfølging og veiledning i forhold til karrierevalg, men også egne forutsetninger for å oppnå kompetanse. Skolens kapasitet og kompetanse knyttet til rådgivingstjenestene må derfor være i tråd med skolens behov.

Akershus vil derfor gjennomføre kompetanseheving for lærerne og sosialpedagogiske rådgivere med vekt på områdene relasjonskompetanse og kommunikasjonsteknikker inn mot elever med psykiske helseproblemer og rusproblematikk.

I tillegg til å styrke lavterskeltilbudene ønsker vi å opprette tilrettelagt tilbud for elever med psykiske vansker. Tilbudet som per i dag gis i våre lokaler på Lurud ved Romerike er et eksempel på et slikt forsterket tilbud som har vist seg vellykket.  Mange av elevene har kommet tilbake i ordinær skole etter en periode med 1 til 1 undervisning eller undervisning i små grupper med lærere med god kompetanse på denne elevgruppen. Dette tilbudet om skjermet opplæring, etter samme modell som per i dag tilbys på Romerike i alle de tre regionene i Akershus.

Flink, men også ulykkelig

Nylig skrev NOVA-forskere i Aftenposten om en rapport som viser at dagens unge er flinkere og mer fremtidsrettet, men at det også det er grunn til bekymring for deres psykiske helse.

Det er gledelig at rapporten også forteller om en svært aktiv norsk ungdomsgenerasjon med stor tro på egen framtid, men samtidig har vi et ansvar for å gjøre hverdagen bedre for de som sliter. Altfor mange hunge opplever psykiske utfordringer i hverdagen. Helsedirektoratet regner med at mellom 15 og 20 prosent av alle barn mellom tre og 18 år til enhver tid har psykiske lidelser. Det at mange unge sliter er også en viktig samfunnsutfordring.

Det er mange myter rundt psykisk helse som må avlives. Psykisk sykdom er vanlig. Halvparten av oss vil i løpet av livet vil oppleve å få psykiske helseutfordringer.
Det må derfor være like naturlig å snakke om psykiske utfordringer som fysiske. Ingen synes det er rart å søke hjelp hos fysioterapeut for muskel- og leddplager når ungdom er i den mest krevende vokseperioden. Det er nok mange som ikke er like fristet til å fortelle til naboen at man har psykiske utfordringer.

Det er viktig vi klarer å gi god hjelp og støtte når psykisk sykdom rammer.  I tillegg til den ordinære tilbudet har Akershus fylkeskommune satset på skolehelsetjenesten slik at vi kan bidra til å ivareta unges behov for psykisk helsehjelp i deres hverdag. Skolehelsetjenesten er et viktig tilbud for elever i skolen. Tjenesten er lite stigmatiserende og er lett å oppsøke. Den representerer trygge, nøytrale fagpersoner med taushetsplikt. De gjør med andre ord en særdeles viktig jobb.

Skolehelsetjenesten er i utgangspunktet kommunenes oppgave, men fylkestinget har gjort dette til en permanent ordning. Dette har vært en viktig sak for KrF, da det var store forskjeller i skolehelsetjenesten på de videregående skolene i Akershus. For eksempel åpningstidene varierte fra alle skoledager til bare én dag i uken. Vi har derfor satset derfor på skolehelsetjenesten ved økt tilgjengelighet til tjenesten. Dette har blitt godt mottatt av ungdommene.

Å styrke det psykososiale arbeidet blant elevene er viktig i seg selv og ikke minst for å forebygge drop-out fra videregående skole. Det er selvsagt mange og sammensatte årsaker til at ungdommer velger å avslutte sin utdannelse på videregående skole, men betydelig andel sluttere oppgir psykiske problemer som en av årsakene til bortvalg.

Forskning i de senere årene viser at mange ungdommer har psykiske problemer og at dette må tas på alvor. Det er «de som er for svake til at de kan klare seg helt på egen hånd, men tilsynelatende for velfungerende til at det tunge hjelpeapparatet med psykiatri og barnevern må kobles inn», altså «sliterne» som i hovedsak må fanges opp dersom skolen skal kunne jobbe reelt med å redusere frafall.

Novaforskere inviterer til en kollektiv dugnad for å ta tak i et individualisert problem og det er en invitasjon man bør si ja til.