Tilbud om skolepsykolog

Svært mange ungdommer sliter i hverdagen. Tilgjengelig skolehelsetjenesten er viktig for å gi elever gode råd for takle negative følelser og tanker. For noen elever er det også behov for psykologhjelp. Om elever i videregående som sliter psykisk, kan få en bedre hverdag med psykolog på skolen, skal nå undersøkes nærmere.

Dette er et område jeg har jobbet lenge med og jeg er derfor glad for at en god ide i KrF partiprogream går til vedtak og så til slutt blir en realitet. Akershus fylkeskommune har nå vedtatt å styrke skolehelsetjenesten med et nytt pilotprosjekt, der en dedikert skolepsykolog skal være tilgjengelig for elever på videregående skoler. I første omgang er det elever i Romerike som får nyte godt av at man kjøper en 120 prosent stillingsressurs øremerket psykologi.

Prøveordningen med skolepsykolog er en videreutvikling av fylkets økte satsing på skolehelsetjenesten de siste årene. Det er tidligere bevilget penger slik at alle videregående skoler i Akershus kan ha helsesøster og miljøarbeider.

Jeg mener at dersom elevene har tilgang på en miljøarbeider eller helsesøster, vil de ha bedre forutsetning for å møte opp og fullføre opplæringen sin selv om de har det psykisk tøft. Ordningen med psykolog skal fungere i to år før den blir evaluert. Da blir det klart om tilbudet skal gis utvides til også å gjelde elever i hele Akershus.

Bedre skolehelsetjeneste

Livet går opp og ned for oss alle. De fleste ungdommer opplever å være deppa i en periode, men slipper det ikke taket bør du ta en prat med noen man stoler på. På skolen kan det være skolehelsetjenesten.

En viktig sak for meg er god skolehelsetjeneste. Det er et viktig lavterskeltilbud for å verne om unges psykiske helse og forebygge frafall i videregående opplæring. Et styrket tilbud på de videregående skolene i Akershus har de senere årene resultert i økt bruk av tjenesten, særlig for elever som har utfordringer knyttet til psykisk helse. Denne satsingen skal følge opp øvrige tiltak skolen igangsetter for å ivareta miljøet, opplæringen og trivselen for den enkelte elev.

Det vil i løpet av våren 2016 bli utredet hvorvidt det i samarbeid med kommunene er mulig å styrke skolehelsetjenesten ytterligere, slik at samtlige videregående skoler i Akershus har skolehelsetjeneste i 100 prosent stilling.

Skolehelsetjenesten er ikke et lavterskeltilbud når det er høy terskel for å få hjelp og tilbudet er stengt store deler av uka. I budsjettforliket på Stortinget fikk KrF  gjennomslag for 100 ekstra millioner øremerket til stillinger i skolehelsetjenesten og helsestasjonene, mens ytterligere 200 millioner bevilges over kommunerammen.

Ifølge Helsedirektoratets norm for skolehelsetjenesten mangler det omkring 1000 stillinger. Barneombudet beskriver tjenesten mange steder som direkte uforsvarlig. Dette bekymrer KrF som ønsker en kvalitetsnorm for skolehelsetjenesten og å styrke kapasiteten på helsestasjonene. Vi må ansette flere for å kunne fange opp utfordringer blant barn og unge der de er.

Økt bruk av skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten er et viktig lavterskeltilbud for ungdom med psykiske helseproblemer. De er viktige i det forebyggende arbeidet knyttet til unges psykiske helse, og forebygging mot frafall i videregående opplæring.

Skolehelsetjenesten ved de videregående skolene i Akershus har i de siste årene blitt styrket med 10 millioner årlig. En statusrapport for de to siste år viser gode erfaringer med økte åpningstider og bedre tilgjengelighet for elevene.

Skolehelsetjenesten ved de videregående skolene i Akershus har hatt en økning i antall henvendelser knyttet til psykisk helse. Elevene henvender seg til skolehelsetjenesten med et bredt spekter av problemstillinger, og det er særlig en økning i antall henvendelser knyttet til psykisk helse. I denne sammenheng er det spesielt viktig å skille mellom skolehelsetjenesten som et lavterskeltilbud for ungdom med fokus på forebyggende arbeid og spesialhelsetjenesten.

En sterk økning i antall henvendelser til skolehelsetjenesten relatert til psykisk helse blant ungdom er nødvendigvis ikke ensbetydende med at det står dårligere til med ungdommenes psykiske helse. Snarere kan en økning i antall henvendelser indikere at ungdom har større bevissthet om muligheten for å få hjelp til å takle små og store problemer. At ungdom benytter tjenesten forebyggende er i så måte et uttrykk for god psykisk helse blant ungdom og godt anvendte penger.

Rapporten peker på at det må jobbes videre med å forankre skolehelsetjenestens arbeid hos skoleledelsen, for å kunne sikre en enda bedre oppfølging av elever med høyt fravær og risiko for frafall.

I NIFU rapporten  «Å redusere bortvalg –bare skolens ansvar?» slås det fast at en vesentlig andel «sluttere» i den videregående skole oppgir psykiske problemer som en av årsakene til at de slutter i skolen. God skolehelsetjeneste er viktig for KrF. Jeg har hatt gleden av å følge opp saken fra jeg tok opp dette i interpellasjon, til forsøksprosjekt og så fast ordning fra og med skoleåret 2012-13.

Flink, men også ulykkelig

Nylig skrev NOVA-forskere i Aftenposten om en rapport som viser at dagens unge er flinkere og mer fremtidsrettet, men at det også det er grunn til bekymring for deres psykiske helse.

Det er gledelig at rapporten også forteller om en svært aktiv norsk ungdomsgenerasjon med stor tro på egen framtid, men samtidig har vi et ansvar for å gjøre hverdagen bedre for de som sliter. Altfor mange hunge opplever psykiske utfordringer i hverdagen. Helsedirektoratet regner med at mellom 15 og 20 prosent av alle barn mellom tre og 18 år til enhver tid har psykiske lidelser. Det at mange unge sliter er også en viktig samfunnsutfordring.

Det er mange myter rundt psykisk helse som må avlives. Psykisk sykdom er vanlig. Halvparten av oss vil i løpet av livet vil oppleve å få psykiske helseutfordringer.
Det må derfor være like naturlig å snakke om psykiske utfordringer som fysiske. Ingen synes det er rart å søke hjelp hos fysioterapeut for muskel- og leddplager når ungdom er i den mest krevende vokseperioden. Det er nok mange som ikke er like fristet til å fortelle til naboen at man har psykiske utfordringer.

Det er viktig vi klarer å gi god hjelp og støtte når psykisk sykdom rammer.  I tillegg til den ordinære tilbudet har Akershus fylkeskommune satset på skolehelsetjenesten slik at vi kan bidra til å ivareta unges behov for psykisk helsehjelp i deres hverdag. Skolehelsetjenesten er et viktig tilbud for elever i skolen. Tjenesten er lite stigmatiserende og er lett å oppsøke. Den representerer trygge, nøytrale fagpersoner med taushetsplikt. De gjør med andre ord en særdeles viktig jobb.

Skolehelsetjenesten er i utgangspunktet kommunenes oppgave, men fylkestinget har gjort dette til en permanent ordning. Dette har vært en viktig sak for KrF, da det var store forskjeller i skolehelsetjenesten på de videregående skolene i Akershus. For eksempel åpningstidene varierte fra alle skoledager til bare én dag i uken. Vi har derfor satset derfor på skolehelsetjenesten ved økt tilgjengelighet til tjenesten. Dette har blitt godt mottatt av ungdommene.

Å styrke det psykososiale arbeidet blant elevene er viktig i seg selv og ikke minst for å forebygge drop-out fra videregående skole. Det er selvsagt mange og sammensatte årsaker til at ungdommer velger å avslutte sin utdannelse på videregående skole, men betydelig andel sluttere oppgir psykiske problemer som en av årsakene til bortvalg.

Forskning i de senere årene viser at mange ungdommer har psykiske problemer og at dette må tas på alvor. Det er «de som er for svake til at de kan klare seg helt på egen hånd, men tilsynelatende for velfungerende til at det tunge hjelpeapparatet med psykiatri og barnevern må kobles inn», altså «sliterne» som i hovedsak må fanges opp dersom skolen skal kunne jobbe reelt med å redusere frafall.

Novaforskere inviterer til en kollektiv dugnad for å ta tak i et individualisert problem og det er en invitasjon man bør si ja til.