1000års jubileum for Eidsivatinget

Akershus fylkeskommune ønsker å markere Eidsivatinget som ble grunnlagt av Olav den hellige i 1022. Dette prosjektet er viktig for å forstå utviklingen av lovverket og rettstaten i Norge. Dette er relativt ukjent kulturarv som fortjener å bli løftet frem.

Prosjektet er startet og drevet av frivilligheten, nå organisert i foreningen «Eidsivatinget». Organisasjonen «Eidsivatinget» har siden 2016 jobbet aktivt for å løfte fram historien om Eidsivatinget, og planlegger en rekke aktiviteter i perioden fram mot jubileumsåret i 2022. Intensjonen er å dokumentere og formidle kunnskap om, og betydningen av de regionale middelaldertingene og Olav Haraldssons virksomhet på Eid i årene fra 1017-1022.

De regionale tingene og lovverkene er viktig for å forstå utviklingen av rettstaten i Norge. Lagtingene besto av Gulating, Frostating, Eidsivating og Borgarting. Tingets oppgave var å løse konflikter i samfunnet. Eidsivatinget ble grunnlagt av Olav Haraldsson i 1022 og i 2022 feirer Eidsivatinget 1000 år. Eidsivatingloven ble brukt på Eidsivatinget. Fragmenter av denne loven finnes fortsatt bevart, og deler av loven er inkorporert i Magnus Lagabøters Landslov fra 1274.

Akershus opplever sterk by- og tettstedsvekst i hele fylket, og det er viktig å løfte frem kulturarv med særpreg og identitet som kan bidra til å gi tilhørighet og stolthet til steder i rask utvikling. I dette er det vesentlig å ivareta viktige kulturminner og kulturmiljøer. Gjennom å fokusere på kulturarv og å se Eidsivatinget i sammenheng med Pilegrimsleden, Skibladner og Eidsvoll 1814, kan prosjektet bidra til å legge til rette for kulturbasert reiseliv og småskala næringsutvikling.

Fokuset på demokrati, og det at prosjektet i hovedsak er drevet på frivillig basis, gjør det til mer enn et kulturhistorisk prosjekt. Prosjektet har et lokalt, regionalt og nasjonalt fokus, som peker utover Eidsvoll kommune. Ikke minst har det potensial til å skape identitet inn i den nye regionen Viken, fordi lovområdet i middelalder omfattet store deler av Østlandet.

Arbeidet kan også ses i sammenheng med det nasjonale prosjektet «Nasjonaljubileet 2030», som på bakgrunn av stortingsvedtak er under planlegging i regi av Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Her er det lagt opp til en bred markering i årene frem mot 2030, der tingstedsjubileet i 2022 vil være et naturlig element i dette for Akershus og Viken sin del. 

Det er derfor på sin plass å markere vår identitet, tilhørighet, demokrati og medborgerskap basert på kulturarven og utviklingen av folkestyre og rettsstaten.

 

Kunst på blå resept

Nylig var jeg på et seminar om kunst og psykisk helse. Erfaringen er at aktiv bruk av kunst i psykiatrien gir brukerne en økt selvfølelse og følelse av mestring. De får et friminutt fra hverdagen, som kan består av ulike sorter behandling og lediggang.

Gjennom 30 år har Akershus fylkeskommune finansiert initiativet Kunstvisitten, som viser kunst på helse- og sosialinstitusjoner i fylket. Kunstvisitten har samarbeid med Akershus fylkeskommune om kunstformidling i form av fire årlige utstillinger, og nå i senere tid også kurs i kunstneriske teknikker.

Vi  har hatt et nært samarbeid med Akershus Kunstsenter om utviklingen av dette tilbudet, og så vidt meg bekjent er vi det eneste fylket i Norge som tilbyr fersk samtidskunst skreddersydd til dette formålet. Det gjør arbeidet unikt.

På disse kursene får beboere på helse- og sosialinstitusjoner opplæring i grafikk, maleri, tegning og kunsthåndverk. Kunsten blir med andre ord skapt av beboerne selv, i dialog med kunstnere. I tillegg til en økt kunstforståelse, gir kunstkursene en ny og sterkere motivasjon, evne til konsentrasjon og en forsterket skaperglede.

Befolkningen i sosial- og helseinstitusjoner er like mangfoldig som i samfunnet for øvrig. Mens noen er ivrige brukere av kunst- og kulturtilbud, kanskje til og er utdannet innen fagfeltet, er dette for andre kanskje et første møte med samtidskunst. Nettopp fordi erfaringen er så forskjellig er det viktig at de får tilgang til kunst av høy kvalitet.

Jeg er opptatt av at kunstformidlingen skal nå alle innbyggerne i fylket, uavhengig av livssituasjon. Det å få muligheten til å stimulere kreativiteten gjennom nye ytringer er viktig for livskvaliteten vår. Det å få tilgang til ulike kunstuttrykk har positive effekter på sinnet, på selvfølelsen og opplevelsen av mestring.

Akershus fylkeskommune har i lengre tid samarbeidet med kunstinstitusjoner og frivillige organisasjoner om formidling av visuell kunst, for eksempel ved Henie Onstad Kunstsenter, TRAFO Kunsthall, Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon og Akershus Kunstsenter. Gjennom samarbeidet vårt med 19 kunstforeninger i 19 kommuner dekker vi nesten hele Akershus.

Jeg er stolt av at vi har et bredt og godt tilbud innen kunst i Akershus.

Ny organisering av MAGO

Fylkesutvalget i Akershus har nylig sagt ja ny organisering av Mago til et ideelt aksjeselskap. Dette vedtaket ble vedtatt enstemmig og er et svært gledelig vedtak for både Eidsvoll og for kulturtilbudet i Akershus. 

Jeg har stor tro på Mago som et senter for samtidskunst, scenekunst og musikk.  Dette vedtaket legger grunnlaget for å videreutvikle Mago til det kulturelle fyrtårnet det var ment å være på Øvre Romerike gjennom dette legges til rette for ekstern finansiering. Nå må Eidsvoll kommune følge opp.

MAGO er et nyetablert produksjons- og visningsrom i den gamle kraftstasjonen på Eidsvoll Verk som skal være en nasjonal kraftstasjon for nyproduksjon av verk ikke bare av billedkunstnere, men også komponister, kuratorer, scenekunstnere og skribenter.

Aktivitet i Mago B og i traktorstallen gir muligheter for Eidsvoll Verk som en flott kulturarena.  Det som er unikt med Eidsvoll Verk er at publikum kan ta del i fortid, nåtid og framtid innenfor en radius på noen minutters gange.  Det kan skje mye spennende fremover på Verket.

Vedtaket er at MAGO etableres som et ideelt aksjeselskap eid med 50 prosent av Eidsvoll kommune og 50 prosent av Akershus fylkeskommune. De overordnede prinsippene for eierstyring i Akershus fylkeskommune legges til grunn for etableringen, og skal sammen med eierstrategi for selskapet være omforent med øvrige eiere.

Det skal fortsatt være åpent for at flere aktører kan komme inn på eiersiden i MAGO på sikt, i tråd med gjeldende partnerskapsavtale. Dette momentet må framgå av vedtektene. Kostnader som påløper som følge av etableringen tas fra allerede bevilgede midler til prosjektet.  Fremforhandlet avtale og vedtekter forelegges hovedutvalget og fylkesutvalget før MAGO AS registreres og etableres.

Vedtaket gjør det mulig å få plass en annen organisering som gir rom for at vi kan få på plass privat finansiering og muligheter til mer spennende aktivitet. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Åpning av KunstSkansen

Nylig markerte vi åpningen av KunstSkansen. Tanken bak etableringen i 2012 var et ønske om å gjøre noen av bygningene på Blaker Skanse om til et atelier og produksjonsfelleskap for profesjonelle kunstnere. Dette er flott sted som jeg håper at flere vil oppleve.

Fire og et halvt år senere har over tyve kunstnere sin arbeidsplass på skansen i tillegg til kulturskolen. KunstSkansen på Blaker har mange fortrinn. Den har en idyllisk beliggenhet i et flott kulturlandskap. Her er det nærhet til Guttorm Guttormsgaard samlinger og atelier, her arrangeres det årlige Romeriksspillene, rockekonserter med kjente norske artister og band og mye mer. Dette vil kunne bli et attraktivt sted for publikum og befolkningen på Romerike, i Akershus og hovedstadsregionen.

I arbeidet med Kunstpolitisk plan for Akershus ønsket flere såkalte «kunstfabrikker» der kunstnere og kunsthåndverkere kunne dele kunnskap og kompetanse i et større felleskap til gjensidig nytte for hverandre. Timingen på arbeidet med etablering av KunstSkansen var derfor svært god og et svar på denne utfordringen.

Akershus fylkeskommune er positive til utviklingen av KunstSkansen og vil bidra til en vellykket etablering av dette produksjons- og formidlingsfelleskapet. I løpet av den tiden KunstSkansen har eksistert, har det vært arbeidsplass for mange kunstnere i Akershus, og fylkeskommunen er spesielt positive til at det er gitt plass til kunsthåndverkere og kunstnere som arbeider i store formater. Blaker var tidligere en lærerskole der sløydlærerne i Norge har blitt utdannet. Det er svært gledelig å se at verksteder og redskaper kommer til nytte gjennom både trekunst, keramikk, smia og ulike former for design.

Jeg vil rette en takk til Statsbygg. De har som eier og forvalter av stedet stilt det til disposisjon for kulturelle aktiviteter. Dette muliggjør en flott kombinasjon av kunstproduksjon og formidling, kulturminnevern, historie og mulighet for friluftsliv. 

Både Sørum kommune og Akershus fylkeskommune er i gang med å lage en ny kulturplan. Målet for både kommunen og fylkeskommunen bør være å utvikle visjoner og ambisjoner for KunstSkansen. Vi bør sammen bidra til en videre positiv utvikling av KunstSkansen og hele området rundt Blaker Skansen.

Mago på Eidsvoll Verk

Denne heIgen var det nok en spennende happening på kulturfyrtårnet MAGO på Eidsvoll Verk.  Jeg har stor tro på konseptet og de ulike bygningene Mago B og Traktorstallens muligheter for Eidsvoll Verk som kulturarena

MAGO er et nyetablert produksjons- og visningsrom i den gamle kraftstasjonen på Eidsvoll Verk. Inspirert av Eidsvollsmennene, som kom til ”Værket” fra hele landet denne april-helgen i 1814, skal MAGO være en nasjonal kraftstasjon for nyproduksjon av verk - ikke bare av billedkunstnere, men også komponister, kuratorer, scenekunstnere og skribenter.

Jeg vil berømme det arbeidet som er gjort av prosjektleder Maria Veie Sandvik som har fått til en spennende utstilling for lite midler, og at kunstnerne har stilt opp til en skikkelig dugnad fordi de har stor tro på Mago som et senter for samtidskunst, scenekunst og musikk. De har bidratt langt utover det en kan forvente. De har jobbet dag og natt de siste ukene. Og ikke minst alle de frivillige som har bidratt Ungdomsverket og Coffee Too.

Aktivitet i Mago B og i traktorstallen gir muligheter for Eidsvoll Verk som en flott kulturarena.  Et vellykket kulturelt grunnlovsår er unnagjort og det har gjort at nye mennesker har oppdaget Eidsvoll Verk takket være jubileet. Det som er unikt med Eidsvoll Verk er at publikum kan ta del i fortid, nåtid og framtid innenfor en radius på noen minutters gange. Det kan skje mye spennende fremover på Verket. Vi vil på en plass en annen organisering som gir rom for at vi kan få på plass ekstern privat organisering. Dette regner jeg med vil falle på plass til høsten.

Jeg er sikker på mange vil bli positivt overrasket over utstillingene. Ikke minst uteinstallasjonen som må være midt i blinken for barn, ungdom og familier. Jeg håper at det vil bidra til at folk tar turen ut for å oppleve kunst og historie.

 

Oscarsborg et kulturelt fyrtårn

I Amta 17. juni mener Tom Ullsgård at Frogn kommune ikke har noe ansvar for en eventuell markering av Oscarsborg.  Det er jeg faktisk uenig i. Det er ikke uinteressant for Frogn kommune hva som skjer på dette stedet.

Bakgrunn for saken er at man i felleskap er invitert til en stor minnemarkering om begivenhetene på Oscarsborg 9. april 1940 gjennom konsert og fjernsynsproduksjon. En slik konsert vil utvilsomt bidra til å sette Oscarsborg på kartet, ikke bare som et historisk ikon i norsk historie, men også som en aktuell kulturarena.

 

Det er i denne debatten mange som er opptatt av et eventuelt tak over borggården på Oscarsborg. Jeg mener det ikke er taket som er det viktige, men at Frogn kommune er en aktiv medspiller for Oscarsborg. Kommunens investeringer i forhold til å gjøre Oscarsborg til et kulturelt fyrtårn har til nå vært begrenset. Jeg mener det ville være naturlig at Frogn og Akershus i fellesskap er med på et spleiselag for å fremheve kommune og region.

Dette er et spennende prosjekt, og at det vil kunne bli en flott konsert med et høyt kunstnerisk nivå. Akershus fylkeskommune har lenge arbeidet målrettet med å utvikle Oscarsborg som et kulturelt fyrtårn i Akershus. Dette prosjektet har potensial til å gi mye positiv oppmerksomhet, og således et løft for dette arbeidet.

Akershus har for øvrig behandlet saken i fylkestinget før sommeren hvor det gis tilsagn om støtte på 1,5 mill. kr til prosjektet 9. april 1949 – 2015.  Det forutsettes at Frogn kommune gir minst like stort bidrag og Akershus er positiv til å ha vertskapsrollen for dette arrangementet på Oscarsborg 9. april 2015.

 

Den kulturelle grunnmuren i Akershus

Nylig hadde jeg gleden av å åpne en konferanse for frivillige organisasjoner i Akershus. Denne samlingen hadde et viktig tema på dagsorden nemlig frivilligheten. Akershus, og hovedstadsområdet for øvrig, er område i rivende utvikling. Vi må ikke bare tenke på hva vi skal leve av, men også hva vi skal leve for.

I møte med befolkningsvekst må vi også tenke på gode vilkår for frivilligheten slik at den kan utfolde seg. For å sikre gode oppvekstvilkår og et trygt lokalsamfunn, er et godt tilrettelagt organisasjonsliv en av grunnpilarene. Barne- og ungdomsorganisasjonene er ofte det første møte et barn eller en ungdom har med frivillig arbeid. Medlemskap i organisasjoner kan sees på som et ledd i forståelsen av hvordan et demokrati fungerer og ikke minst har de ulike aktivitetene sin egenverdi. Man spiller fotball eller driver med speiding fordi det er gøy.

Det er naturlig at det i de ulike frivillige organisasjonene er skiftende aktivitet, utskiftninger og mindre aktivitet, men så i neste omgang er det revitalisering av dem. Enten i form av nye folk eller nye oppgaver. Dette er typisk for all frivillighet. Akershus fylkeskommune har i en årrekke støttet de frivillige organisasjonene og vi har spesielt bidratt økonomisk til å yte tilskudd til en sekretariatfunksjon på fylkesnivå eller en paraply, som vi liker å kalle det. Paraplyorganisasjonene er et samlende ledd eller «samtalepartner», opp mot både stat, fylke og kommune.

Vi har en villet og aktiv politikk som går ut på å styrke de frivillige organisasjonene på regionalt nivå. Paraplyene våre skal sikre at alle som er medlemmer, blir hørt. Intensjonen er at saker av betydning videreformidles til regionale politikere og administrasjon. Dette systemet har vist seg bærekraftig til nå. Ikke alle fylker har dette, så det er vi stolte av.

Den nye kulturmeldingen ønsker å dreie oppmerksomheten fra nasjonal institusjonsbygging, mer mot den lokale infrastrukturen. Den nye kulturutredningen snakker om den «kulturelle grunnmuren» i lokalsamfunnene og ønsker å gi et løft til det lokale kulturlivet. Dette er en anerkjennelse av frivilligheten. De frivillige organisasjonene med alt frivillig arbeid er en av mange drivere her. I dette perspektivet blir det da viktig å se koblingen mellom kultur og frivillighet. Aktivitet som utspiller seg rundt de lokale begivenhetene, blir da viktigere. Man ønsker å bidra til flere kulturpolitiske verktøy som har til hensikt å dyktiggjøre befolkningen - for både kulturell deltagelse og skapende virksomhet. Dette er godt nytt.

Jeg håper på et godt engasjement fra frivilligheten selv og andre relevante aktører i dette arbeidet videre. Det er i denne dialogen at vi kan skape gode vekstvilkår og rammebetingelser for frivilligheten. Jeg vil samtidig berømme alle de ulike frivillige organisasjoner for deres viktige arbeid for Akershussamfunnet og for hva vi skal leve for.

 

 

Ja til Kinderegg!

Jeg er glad for at ØBs leder «Kinderegg for unge» 10. august taler varmt for Ungdommens kulturleir (UKL). Dette flotte arrangementet kunne ikke vært gjennomført uten den økonomiske støtten man får fra Akershus fylkeskommune. I lederen er man redd for at man skal stryke støtten på 300.000 til UKL. Dette skyldes nok en misforståelse og jeg kan berolige alle ØBs lesere at det ikke kommer til å skje.

Det er ingen planer om kutt i Akershus fylkeskommune til UKL. Vi kan allerede nå planlegge for å ønske velkommen til Ungdommens Kulturleir 3.-8. august i 2014 på Follo folkehøgskole. For å sitere lederen så kan «de kreative og i mange tilfeller svært talentfulle ungdommene, få sjansen til å oppfylle drømmer, få inspirerende og faglig sterk veiledning av proffe kursledere, få inspirasjon til å fortsette med interessen, møte ungdom med felles evner og interesser og knytte sterke vennskapsbånd» også til neste år.

Årsaken til misforståelsen i ØBs leder ligger nok i at ved dette stortingsvalget er det en diskusjon om kommunesammenslåing og fylkeskommunens framtid. Det er en legitim diskusjon som handler om lokaldemokrati og velferdstilbud rundt om i landet. Den diskusjonen er ikke gjort over natten. Uavhengig av hvilken organisering Stortinget vil kunne lande på i fremtiden så vil nok Ungdommens kulturleir (UKL) bestå i en eller annen form så lenge det finnes engasjement for dette. Dette har med andre ord ikke noe med fylkespolitikerens budsjettarbeid til høsten å gjøre.

Ungdommens kulturleir er et flott tiltak for ungdom i Akershus og arrangeres av Akershus Barne- og Ungdomsråd (ABUR) i samarbeid med Akershus Amatørteaterråd og med støtte fra Akershus fylkeskommune. Her kan ungdom mellom 13 og 17 år fra hele fylket delta på kurs i enten tegneserier, film, teater eller musikal.

Akershus Barne- og Ungdomsråd har over år bygd opp et veldig bra arrangement. Det var den 18. gang dette arrangementet ble gjennomført og den 17. gang på Follo folkehøgskole Årets leir gikk knirkefritt med flotte tilbakemeldinger.

Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Legger ved bilde av leder i ØB 10. august:

 

 

Pilegrimsleden i Akershus

Akershus fylkeskommune tildeler nå midler til utvikling av pilgrimsleden i Akershus. Pilegrimsleden er et nasjonalt prosjekt med kulturhistoriske vandreleder, som fører til Nidarosdomen i Trondheim. 

Akershus fylkeskommune har gjennom egen satsning bidratt til å opparbeide og merke ledene og ønsker å bidra til at ledene holder en høy standard på merking og annen infrastruktur, samt å stimulere til økt bruk av leden i Akershus.

I Akershus går det pilegrimsleder gjennom fylkets tre regioner. Romeriksleden følger den østlige veien ut av Oslo, over Gjelleråsen og Romerike, forbi Eidsvoll mot Hamar. Vestover fra Oslo går Gudbrandsdalsleden, som følger «Gamle Bergenske Hovedvei» gjennom Bærum over Krokskogen til Ringerike og videre mot Hamar. Gjennom Follo går en pilegrimsled fra Østfolds grense gjennom Son, Vestby, Ås og Oppegård, før den følger det gamle veifaret over Grønliåsen og inn til Oslo. Denne veien er merket begge veier slik at det også er mulig å gå sørover mot de store pilegrimsmålene i Europa.

Det er et viktig mål at de historiske veifarene benyttes av flere. Pilegrimsledene går gjennom vakre kulturlandskap og forbi flotte middelalderkirker og kulturminner.  Vandring langs leden er en fin måte å bli kjent med Akershus på. 

Akershus fylkeskommune tildeler penger til aktiviteter knyttet til infrastruktur og utvikling av pilegrimsleden i Akershus, næringsrelatert virksomhet knyttet til pilegrimsleden, eller til aktiviteter som gjør leden bedre kjent. 

Det kan søkes om tilskudd til infrastruktur slik som bruer, klopper, kavler, trapper og annen utbedring av leden. Hvis kommunen står som søker, forutsettes det at de matcher omsøkt beløp med tilsvarende beløp eller egeninnsats.

Det kan også søkes om midler til overnatting og ly slik som tilskudd til herberger og vertshus knyttet til pilegrimsleden. Det kan gis tilskudd til istandsetting, oppgradering og innkjøp av materiell. Tilskudd skal dekke utgifter som ikke dekkes av kulturminnefondet. Det forutsettes at det bevilgede beløp matches gjennom egeninnsats. Det kan også søkes om penger til å sette opp gapahuker eller annen type midlertidig ly eller enkel overnatting langs leden.

Verdt å merke seg så kan menigheter og andre frivillige organisasjoner kan søke tilskudd til å holde kirkene langs pilegrimsleden i Akershus åpne. Det forutsettes at det bevilgede beløp matches gjennom bevilgninger fra kommune, private eller egeninnsats.

Det kan også søkes om penger til pilegrimsrelaterte arrangementer, skilting, brosjyrer, mm.

Les mer her for info og søknadsskjema her: http://www.akershus.no/tema/Aktuelt/arkiv/?article_id=60936

Imponert over Hurdal!

I dag har jeg hatt gleden av å være med på Spark VM utfor i Hurdal. Jeg er imponert over den folkefesten de har skapt. I dag var det masse folk, høy stemning, vinter og sol i Hurdal.

Verdensmesterskapet i spark utfor gikk av stabelen for tredje år på rad. I fjor stilte 700 personer til start, og 4000 deltok på folkefesten i Hurdal sentrum. Jeg tror det var enda flere i dag. De siste årenes oppslutning rundt arrangementet har åpnet øynene til lokalbefolkning og å sette kommunen på dagsorden på en fantastisk måte. Ringvirkningene av dette må man ikke kimse av.

Et arrangement som spark-VM i Hurdal knytter profilering av kommunen, kultur, folkehelse og idretten sammen på en helt unik måte. Jeg tror at de vil få mye igjen for å arrangere et slikt VM. Dere er med på å lage kultur og et miljø  og stolthet over Hurdal. Det er en kjempeverdi som ikke kan måles i kroner i øre.

Dette minner meg også om ”Fristaten Lucky Næroset” som er basert på verdiene humor, fantasi og  galskap har gjort at de har blitt kjent både i inn- og utland for sin måte å tenke annerledes på.

Personlig må jeg si at følelsen av å suse ned Minneåsen på spark var skikkelig moro.  Et kick!

Eidsvoll Verk et kulturelt fyrtårn

Historien om det som skjedde på Eidsvoll i 1814 har en sentral plass i norsk bevissthet og vil stå sentralt i grunnlovsjubileet i 2014. Samtidig har Eidsvoll Verk store muligheter som en sentral opplevelsesarena for kunst, kultur, historie og friluftsliv. Dette ikke bare for Eidsvoll og Akershus, men for hele Norge.

Utvikling av Eidsvoll Verk som kulturelt fyrtårn er forankret Akershus fylkeskommunes arbeid med Kunstpolitisk plan for Akershus. Her er Eidsvoll Verk pekt ut som ett av tre kulturelle fyrtårn i regionen. De andre to er Henie-Onstad Kunstsenter og Oscarsborg. 

Forventningene til det som skal skje på Eidsvoll Verk fram mot og etter grunnlovsjubileet vil kunne mobilisere mye folk og få stor oppmerksomhet. Akershus fylkeskommune har derfor bevilget en million kroner ekstra til arbeidet med utvikling av Eidsvoll Verk til en opplevelsesarena.

Det er derfor i et samarbeid mellom Eidsvoll 1814 og Akershus fylkeskommune utarbeidet et prospekt for området, – ”Kunst og Kraft”. Her synliggjøres potensialet ved Eidsvoll Verk som kulturelt fyrtårn gjennom kunst- og kulturproduksjon gjennom verksteder og kunstfabrikk, utstillinger av politisk kunst, industrihistorie ved Eidsvoll Verk og Andelva, arena for et mangfold av kulturuttrykk og utvikling av Eidsvoll Verk som reiselivsattraksjon.

En viktig premiss for at Eidsvoll Verk skal utvikle seg til å bli et kulturelt fyrtårn ligger i sammenhengen mellom opplevelser av kunst, kultur, historie og friluftsliv. Dette kan oppleves mellom Eidsvollsbygningen, Wergelands Hus, Festiviteten og Vognremissen enten tilknyttet 17. Mai, Demokratifestivalen, julemarkedet, utstillingene på Festiviteten og  Wergelands Hus.  For å få til et dette til samspillet mellom kunst, kultur, historie, friluftsliv og reiseliv er det hevdet at det er nødvendig at Mago B settes i stand som kunsthall.

Mago B er som de fleste vet en gammel kraftstasjon som ligger langs Andelva nær opptil Eidsvollsbygningen og  Wergelands Hus og har med andre ord en unik beliggenhet.  Restaurering av kraftstasjonen Mago B vil være et nytt løft som kan gjøre dette til en arena for visning og formidling av kunst, samt bli et viktig møtested for aktører i norsk kulturliv. Et slikt ressursenter vil ha nasjonal betydning, fungere som en pådriver for utviklingen av regionen og sist, men ikke minst vil det stimulere lokalt kultur- og næringsliv.

Før vi tar det endelige vedtaket må et et slikt arbeid konkretiseres nærmere.  Det må gjøres et omfattende forprosjekt og analysearbeid i rehabilitering av Mago B. Dette arbeidet er kostnadsberegnet til en million kroner hvor man deler av kostnadene etter følgende fordelingsnøkkel: Mago B A/S dekker 50 % av kostnadene, Eidsvoll kommune og Akershus fylkeskommune dekker 25 % hver.

Kunsthaller kjennetegnes ved at de er visningsarenaer som er profesjonelt drevet. En kan derfor se for seg samarbeid med Henie Onstad kunstsenter og Akershus kunstsenter. Den planlagte kunstutstillingen«1814 revisited» som Akershus kunstsenter skal produsere til grunnlovsjubileet, vil gi et bilde av hvilke potensial Mago B har som kunsthall. Ved siden av kunsthall kan bygningen også   inneholde funksjoner tilknyttet pedagogisk virksomhet som kulturskolen og Den kulturelle skolesekken kan ha nytte av, samt inneholde et visningsrom for den industrihistoriske utviklingen langs Andelva. 

Ambisjonen er at anleggene på Eidsvoll Verk skal være ferdig restaurert til jubileet og at det fungerer som kulturelt fyrtårn også etter 2014.

   

Kultur og vekst

Akershus er i sterk utvikling. Vi er opptatt av å møte veksten i befolkning på en slik måte at vi kan bruke utviklingen positivt. Samtidig ønsker vi å ta vare på de gode lokalmiljø slik at de ikke "slukes" av urbaniseringen. Målet er at storbyvekst og urbanisering i Akershus kombineres med gode kulturelle kvaliteter. Akershus fylkeskommune arrangerte derfor nylig konferanse om kulturens plass i by- og tettstedsutvikling .

Akershus vokser og er landets nest største fylke målt i folketall med over 560 000 innbyggere. De senere årene har veksten vært nesten 2 % pr. år og i 2011 var veksten på hele 106.000. Vi har både et fødselsoverskudd og tilflytting fra inn- og utland. Ser vi fremover mot 2030, vil befolkningstallet øke med 170000. Det tilsvarer befolkningen i dagens Trondheim.

Det er mange årsaker til den sterke veksten. Vi kan sikkert alle enes om at Akershus er et godt fylke å bo og leve i. Nærhet til hovedstaden er viktig og på Romerike er også flyplassen avgjørende. Vi er også en del av en verdensomspennende trend hvor folk flytter til byene. 2010 var det første året hvor mer enn 50 % av verdens befolkning bor i byer.

Dette gjør at det skjer en urbanisering i Akershus.  Regionsentrene opplever en sterk vekst. De største kommunesentrene utvikler seg til byer. Fra å være fylke uten byer har de 5 tettstedene Sandvika, Lillestrøm, Jessheim, Ski og Drøbak fått bystatus. I tilegg har også Kolbotn, Asker og Lørenskog fått en urban karakter.

Veksten er stor og den er ikke forbigående. Vi må vente at den fortsetter i mange tiår fremover. Vi har derfor satt i gang arbeidet med en felles areal- og transportplan for Oslo og Akershus. Målet vi har satt oss er en transporteffektiv, arealeffektiv og klimavennlig utbygging i Osloregionen. I denne sammenheng må vi også avveie interessekonfliktene mellom vekst og vern.

I ett av fremtidsscenariene for areal og transportplanen ser vi for oss en ytterligere urbanisering. Dette vil antagelig være både arealeffektivt og transporteffektiv, men i vår streben etter å nå disse målene, må vi ikke glemme at de som skal bo i disse urbaniserte tettstedene skal trives og kunne leve det gode liv der. 

Dette arbeidet må vi løse sammen. Fylkeskommunen, kommunene og private aktører som næringsdrivende og frivillige må samarbeide om å finne gode løsninger for Akershus.

Store muligheter for kulturarvarbeid gjennom EØS

I dag hadde jeg gleden av å åpne en spennende konferanse om mulighetene for kulturarvarbeid gjennom EØS. Akershus fylkeskommune har valgt å sette søkelys på EØS-ordningene nå i høst – forut for EUs tilføring av store midler til kulturavarbeidet i 2012.

Vi er allerede i slutten av 2011 og innen 2014 skal nærmere 15 milliarder norske kroner brukes for å fremme økonomisk og sosial utvikling i de 12 nyeste EU-landene i tillegg til Portugal, Hellas og Spania. Vi vet at kulturarv er høyt prioritert i de fleste mottakerlandene. Det også er et mål å styrke samarbeidet mellom mottakerlandene og Norge. Vi vet at kompetansen på feltet i Norge og Akershus er svært ettertraktet og etterspurt. Prosjektet Riktig Restaurering er et eksempel på dette.

Akershus er et fylke med en rik kulturarv. Vår felles kulturarv bidrar til å styrke særpreg og kvaliteter i lokalsamfunnet, de bygger opp følelsen av tilhørighet for både gamle og nye innbyggere. Slik bidrar den rike kulturarven vi har i Akershus til at dette er et godt sted å bo, arbeide og besøke.

Forvaltningen av denne kulturarven er en stor dugnad. Der eiere av fredete og verneverdige bygg, forhistoriske monumenter, rester etter små hendelser i fortiden og steder forbundet med myter og tradisjoner, gjør en vel så stor innsats som frivillige organisasjoner, kommunene, fylkeskommunen og staten. Det er et fellesansvar, et samfunnsansvar å ivareta denne kulturarven for framtiden, fortelle de gode historiene, begeistre og glede brukerne av kulturarven og tilskuerne til vår historie.

Fylkeskommunen gir råd og veiledning i kjedsommelige plan – og byggesaker, behandler fredningssaker, bistår i istandsetting av bygninger og anlegg. Den har det viktige ansvaret med ivareta vår eldste kulturarv, forminnene. De som er eldre en reformasjonen. Fylkeskommunens arkeologer forvalter disse i forbindelse med alt fra små byggesaker til samfunnsplanlegging. Selv den minste dobbeltgarasje skal de påse at ikke ødelegger minner fra riktig gamle dager.

Dette ansvaret medfører også oppgaver. Det forplikter. Forplikter regionen til å fortelle de gode og riktige historiene. De som utfordrer og fasinerer. Historiene som får folk til å tenke etter og lære. Får folk til å ta kulturarven i bruk. Fortellinger som gjør kulturarven til møteplasser, gir folk en god sosial kapital, involverer og engasjerer.

Denne oppgaven løser fylkeskommunen blant annet ved å tilrettelegge kulturminnene. Formidle historiene. Involvere innbyggere, foreninger og andre offentlige institusjoner. Sette små og store skilt og skjøtte kulturminner i hele fylket.

De siste årene har vi satt i gang flere prosjekter som vi tror og vet at skapt begeistring blant innbyggerne. Blant besøkende og fagfolk. Vi frakter busslaster med skolebarn til Follo museum. Barn som graver ut sin egen kulturarv i jord fraktet fra et senmiddelalder ladested i Son. Alle finner de noe. Riktige gjenstander. Gjennom den kulturelle skolesekken har rundt tre tusen barn bidratt til å forstå sin egen og vår fortid. De har funnet romerske mynter, potteskår, drikkebeger, glassperler og mye annet skrot som i dag er verdifulle vitnesbyrd om det som en gang var middelderens Son. Et prosjekt som har vagt internasjonal interesse.

Fylkeskommunen har i to år nå fokusert på folkehelse, reiseliv og kulturarv. Gjennom å merke, tilrettelegge og oppfordre til bruk av pilegrimsleden. Det er etablert småskala overnattingssteder. Arrangert vandringer til Nidaros. Det er lagt en et stort arbeid for å binde leden sammen med de europeiske ledene. Veien til Rom, Paris og Santiago de Campostella. Disse gamle veifarene, også de Akershus, er blitt en del av de europeiske kulturveiene. Og vi opplever en kraftig økning i bruken av disse for hvert år.

I tre år nå har fylkeskommunene samarbeidet med Høyskolen i Oslo og Akershus. Unge mastergradstudenter. Studenter ved linjen for produktdesign har bidratt med sin kompetanse. Sine ideer og sin studietid for å utvikle moderen måter å tilrettelegge og skilte kulturarven vår. Senest nå pågår et prosjekt der Nes kirkeruin får nye moderne skilt. Et samarbeidsprosjekt som man har fattet interesse for i EU.

Et annet og veldig godt etablert prosjekt er samarbeidet mellom Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus og foredragsrekker som henvender seg til eiere, håndverkere og de som forvalter verneverdig bebyggelse. På den måten står vi bedre skikket til å ivareta det vil alle deler. Vår kulturarv.

Disse og mange andre eksempler fra hele bredden av kulturarvsfeltet er erfaringer vi ser er av stor verdi. Erfaringer og kunnskap vi ønsker å dele med andre – gjennom de mulighetene som er i EØS-samarbeidet.Og tilbake får vi muligheten til å møte mange dyktige aktører som har erfaringer vi vil få del i.

Hvorfor skal man engasjere seg i internasjonalt arbeid? Et enkelt svar på dette er at Akershus fylkeskommune bruker internasjonalt samarbeid for å bidra til god utvikling i regionen og levere gode tjenester til befolkningen. Vi ser internasjonalt samarbeid er et verktøy for dialog, læring og utvikling på alle politikkområder.Vi ser også at vi har en rolle som tilrettelegger for aktører i fylket som vil utvikle seg gjennom internasjonal samhandling.

Vi vet også at om våre virksomheter og organisasjoner skal ha en sjanse til å reagere når utlysningene kommer, må de få tid til å utvikle partnerskap og forankre prosjektene. Målet må være at å engasjere seg i internasjonalt samarbeid gir merverdi, og ikke bare merarbeid. Det krever godt forarbeid.

Hensikten med dagens seminaret er derfor å bidra til at aktuelle kandidater i Akershus er godt forberedt på å utnytte de mulighetene som vil komme i fremtidige utlysninger. Vi vil også at dere skal bli kjent med de som får ansvaret med å forvalte ordningene på norsk side, på kulturfeltet, representert her ved fagansvarlige fra Norsk kulturråd og Riksantikvaren.

Avslutningsvis - det er i stor grad opp til alle aktører inne kulturarvarbeidet, eierne, museene, kommunen, de frivillige organisasjonene, enkeltpersoner og mange fler til å bruke de mulighetene vi har.

For å lese mer om seminaret og EØS-mulighetene. Les her.

Regional Matkultur

Akershus og Østfold omkranser Oslo, og danner tilsammen en region med stor variasjon når det gjelder både natur-, kultur og matopplevelser. Her er et rikt spiskammers for vår lokalproduserte mat på bakgrunn av store skogsområder, åkre, langstrakt kystlinje og fiskerike innsjøer.

Det er korte avstander fra rolige bygder til pulserende byer. I samtlige byer vil du finne spisesteder som serverer kortreist mat og regionale spesialiteter. Tanken er å oppmuntre til økt produksjon og bruk av regional mat som en måte å utvikle småskala forretningsvirksomhet og turisme i alle medlemsregionene.

Vi ønsker å gjøre det enklere for de som ønsker å nyte maten som har sin opprinnelse i vår region. Fylkeskommunen i Akershus har derfor etablert Regional Matkultur; et nettverk for alle aktører innen matsektoren i Østfold, Akershus og Oslo. Medlemmene ønsker å bidra til og vise frem all den gode maten som produseres i vår region. Nærmere 100 restauranter, kafeer, hoteller, gårdsbutikker, små matprodusenter og primærprodusenter er medlemmer i dag.

Les mer om dette her.