Veksthus for gründere og innovasjonsbedrifter

ScaleUp Lillestrøm er offisielt åpnet, det nye veksthuset for gründere og innovasjonsbedrifter som sikter mot det internasjonale markedet. Kunnskapsbyen Lillestrøm, med støtte av Akershus fylkeskommune og Skedsmo kommune står bak det nye veksthuset. Kjeller Innovasjon med sitt inkubator- og akseleratorprogram er også med på laget sammen med investormiljøer.

Jeg håper ScaleUp i likhet med Business Lillestrøm vil vokse og bli et attraktivt sted å være og benytte både for det etablerte næringslivet i regionen og for oppstartsbedrifter som er i vekst. Dette bidrar til å oppfylle flere av fylkeskommunes mål i den regionale planen for innovasjon og nyskaping bl.a. gjennom å fremme entreprenørskap og utvikling av kunnskapsbaserte vekstbedrifter med internasjonalt potensial.

Kjeller Innovasjon og investorer vil også ha kontorplasser i ScaleUp, noe som er viktig for utviklingen av bedriftene. Dette kan bidra til å bygge bro mellom forskningsmiljø, gründermiljø og etablert næringsliv. En samlokalisering av nye innovative bedrifter som vokser internasjonalt, sammen med etablerte bedrifter, bør kunne gi gode resultater.

En analyse fra Telemarksforskning fra 2018 viser at Nedre Romerike har landets nest høyeste næringsattraktivitet. Dette er et sterkt konkurransefortrinn - og det er derfor viktig at Lillestrøm regionen benytter denne attraktiviteten til å beholde bedrifter som har vekst og utvikling. ScaleUp er et viktig virkemiddel for å oppnå dette.

Dette er et viktig også for andre regioner i Viken og disse erfaringene fra Lillestrøm bør kunne brukes også i andre regioner.  Dette skal være et attraktivt sted å være og benytte både for det etablerte næringslivet i regionen og for oppstartsbedrifter som er i vekst.

Kunnskapsfylket Akershus

Akershus er ledende nasjonalt. Andelen som fullførte og besto økte fra 86,0 prosent i 2015-16 til 86,5 prosent i 2016-17. Dette er det beste resultatet siden retten til videregående opplæring ble innført i 1994.

Langsiktig arbeid gir resultater. Vi planlegger for en videregående opplæring som møter framtidens kompetansebehov og skal møte behovet for økt antall elevplasser. Arbeidsmarkedet trenger alle typer kompetanse, og det er behov for flere med yrkeskompetanse. Det er viktig for oss å tilby en videregående opplæring av høy kvalitet og at flest mulig elever og lærlinger fullfører og består videregående opplæring i skole og bedrift.

Elever, lærlinger og lærekandidater i Akershus skal få en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette ambisiøse mål for egen læring og utvikling. Alle skal oppleve å bli løftet faglig og menneskelig og bli møtt med høye forventinger. Andelen elever som fullfører og består videregående opplæring skal økes til 87 prosent innen 2018.

Akershus er landets største skoleeier innen videregående opplæring. Skoleåret 2017-18 hadde fylkeskommunen 21 893 elever og ca. 3 200 lærere. Ved utgangen av 2017 hadde fylkeskommunen ansvar for 2 909 lærlinger i bedrifter. Fram mot 2030 er det beregnet et behov for ca. 4 700 nye elevplasser. Utbygging av nye skoleanlegg ses i sammenheng med vekst i kommunene, trafikale knutepunkt, by- og tettstedsutvikling og mulighet for samarbeid med kompetansemiljøer som universitetet i Ås og forskningsmiljøene på Fornebu og Kjeller.

I perioden 2018-2021 vil det ferdigstilles større utbygginger av Eikeli, Bleiker, Ås og Sørumsand videregående skoler, med ca. 1 400 nye elevplasser. Utbyggingen av Rud videregående skole prosjekteres og bygges ut med ferdigstillelse til 2022, og nødvendige tomteavklaringer og prosjektering for ny videregående skole på Fornebu gjennomføres med sikte på ferdigstillelse til 2024-2025. Planlegging av ny skole i Ski sentrum er startet, med sikte på ferdigstillelse til 2023, og eksisterende elevplasser på Drømtorp videregående skole integreres i skolen. Ny skole sentralt i Lillestrøm vil bli utredet, og dette blir sett i sammenheng med utbygging av Skedsmo og Lørenskog videregående skoler. Utbyggingene er vedtatt gjennomført i perioden 2017-2024 og er kostnadsberegnet til 5 milliarder kr fram til 2026.

Fylkeskommunens skolestruktur i videregående opplæring skal dekke behovet for økt antall elevplasser, og skal møte framtidens behov for kvalifisert arbeidskraft. Næringsstrukturen har endret seg i regionen, og det stilles stadig større krav om høyere utdanning. Samtidig er det behov for flere med fagbrev, og et stadig mindre behov for ufaglærte. I denne forbindelse er den største utfordringen at for få gjennomfører videregående fagutdanning. I framtidig struktur for skolene, vektlegges en balanse mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsløp.

Kollektivvekst i Akershus

Kollektivtrafikken i Akershus hadde en vekst på 6,1 prosent i 2016. Økningen i Akershus er svært gledelig. En vekst på nesten 70 prosent siden 2007

Trafikktall fra Ruter viser en trafikkvekst på 4,9 prosent i 2016 for regionen vår. Dette tilsvarer 350 millioner påstigninger totalt, hele 16 millioner flere påstigninger enn året før. Det betyr 44 000 flere daglige påstigninger hver eneste dag i fjor. I Oslo var den i 2016 på 4,5 prosent, mens i Akershus var det en trafikkvekst på 6,1 prosent.

Trafikkveksten i Akershus er den største økningen siden innføring av ny pris og sonestruktur i desember 2012. Arbeidshesten i Akershus, bussen, økte med nesten ti prosent. Veksten i Akershus er svært gledelig. Den viser at strategien med å styrke kollektivtilbudet lokalt, gjennom å sikre gode forbindelser til kollektivknutepunkt i regionbyene våre fungerer.

Et attraktivt kollektivtilbud ute i kommunene i Akershus er avgjørende for at vi skal nå målet om å møte veksten i persontransport med gåing, sykling og kollektiv. Overgangen til et mer fleksibelt rutetilbud med bussmating til skinnegående transport gir gode resultater. Det viktigste for Akershus er at flest mulig får et effektivt alternativ til bilen.

Veksten i busstrafikken i 2016 var på 4,4 % for buss; 1,6 % vekst for Oslo og hele 9,6 % for buss i Akershus. Totalt antall påstigninger på buss økte dermed til 147 millioner og står nå for 42 % av alle kollektivreiser i Ruters område.

Det er bussene som frakter flest passasjerer, med 147 millioner påstigninger i 2016. Deretter kommer T-banen med 106 millioner påstigninger, og trikken med 53 millioner.

Størst vekst i 2016 finner vi på T-banen med 11,7 %. T-bane fikk størst vekst. Åpningen av Lørenbanen bidro betydelig til den totale økningen, men det Ruter har gjort på blant annet Kolsåsbanen er å øke frekvensen slik at det nå er avganger hvert kvarter i hele driftsdøgnet.

Båttrafikken utgjør i overkant av 1 % av reisene i Ruters trafikkområde, med 4,6 millioner reiser. Totalt sett har båttrafikken i Ruters område en oppgang på 3 %. Veksten i antallet reisende for tog i Ruters område økte med 0,8 % til 40 millioner reisende og står for om lag 11 % av kollektivreisene i vårt område.

Selv om Oslo og Akershus har Nordens mest fornøyde kollektivpassasjerer, hvor Helsinki kom på andreplass, er det mer å gjøre. Den store befolkningsveksten må møtes med mer kollektivtrafikk. Befolkningsvekst og en videreutvikling av dagens tilbud krever store investeringer, men som vil gi stor nytte tilbake til samfunnet.

Deltakelse og tilhørighet på steder i endring

Akershus er det fylket med størst befolkningsvekst i landet, og står dermed også overfor utfordringer med å skape tilhørighet i fylkets nye byer og tettsteder. I sommer passerte Akershus 600 000 innbyggere, og urbaniseringen setter spor både som fysiske strukturer i form av bygninger og boliger eller som innflyttere med ulik bakgrunn og erfaring.

Verden flytter seg, utvider seg og globaliseres. Store kriser knyttet til flyktninger, klima og miljø, fattigdom, krig, ekstrem urbanisering og vannproblematikk gir også lokale utslag. Endringer i befolkningssammensetninger setter avtrykk og utfordrer by- og tettstedsutviklingen, også her i Norge og i hovedstadsregionen. Befolkningsvekst, urbanisering, migrasjon og demografiske endringer. Dette er stikkord som baner vei for både muligheter og utfordringer i hovedstadsområdet.

Oslo Arkitekturtriennale (OAT) har vektlagt disse utfordringene og har for 2016 valgt overskriften «After Belonging». Målet er å utfordre arkitekter og byplanleggere til å se på hvordan det kan tilrettelegges for nye byformer som skaper tilhørighet for mennesker som har globale røtter.

Som regional planmyndighet og regional utviklingsaktør er det fylkeskommunens oppgave å bidra til en by- og tettstedsutvikling med plass til alle. I Regional planstrategi for Akershus 2013-2016 er det inkluderende lokalmiljøet definert som en hovedutfordring, mens det i Regional planstrategi for Akershus 2017-2020 er foreslått at mangfold skal være et gjennomgående tema i alle planer. Fylkeskommunen skal - med andre ord - ta mangfoldet og utviklingen i fylket på alvor.

Tilhørighet og inkluderende steder vil trolig være avgjørende suksessfaktorer for fremtidens byer og tettsteder. Om det ikke tas høyde for en tilstrekkelig grad av deltakelse og involvering i utviklingsprosesser vil det kunne bidra til negative konsekvenser som segregering, likegyldighet og uro. Tillit og en opplevelse av tilhørighet er grunnleggende momenter i en stabil samfunnsmodell og det er viktig at også fylkeskommunen lykkes med sine prosesser.

Vi må utfordres, opplyses og få konkrete verktøy i prosessen med å skape gode byer og tettsteder.  Vi ønsker derfor å ha en dialog om hvordan vi lykkes med å involvere flere i prosessene med å bygge byer og tettsteder hvor alle skal kunne føle tilhørighet.

Ta vare på matjorda!

I går hadde jeg gleden av å være på det første årsmøte til jordvernforeningen for Oslo og Akershus. Akershus har noe av landets beste landbruksjord og jeg setter derfor pris på å få innblikk i jordvernforeningens arbeid og synspunkter. De målbærer verdier og ansvar for en helt grunnleggende produksjonskultur hvor utviklingen med sterk vekst virkelig berettiger en korrigerende «vaktbikkje».

 De fleste forstår at matproduksjon er grunnleggende viktig. Og de fleste forstår også at det er en sammenheng mellom produksjonsareal og produksjonsmengde. Derfor har jordvern høy prioritet i all arealforvaltning. Akershus og Oslo er det området i landet med sterkest vekst og har en rivende utvikling. 22 kommuner omkranser hovedstaden og gjør det krevende å trygge en helhetlig forvaltning av natur og landbruksverdier.

Avveiing av vekst og vern er en vedvarende utfordring som krever godt overblikk, høy kompetanse, klokskap og fasthet for å trygge fremtidsrettede bærekraftige avveiinger. Det er et politisk ansvar å gjøre de rette valgene. For å sikre at vi gjør det trenger vi nettopp foreninger som Jordvern Oslo og Akershus som løfter fram vesentlige aspekter og er pådrivere for debatt og stiller kritiske spørsmål.

3/4 av klimagassutslippene i Akershus kommer fra veitrafikken. Vi må redusere dette og trygge en utvikling hvor transporten tas med kollektiv, sykkel og gange. For å lykkes med dette må vi bygge mer konsentrert rundt tettstedene. Det kan også ta noe matjord. Planprosessen med vår nye regionale plan for areal- og transport viste at en videreføring av dagens arealutvikling i de 22 kommunene våre ville medført mer nedbygging og en veldig fragmentert og transportskapende utvikling.  33 prosent av nedbygging av matjord skyldes spredt boligbygging.

Fylkestinget skal ivareta mange vernehensyn; kulturminner, biologisk mangfold, friluftsliv og jordvern. Utfordringen er å prioritere langsiktig og bærekraftig i en tid med veldig kraftig vekst. Alle prognoser tilsier at veksten fortsetter. Dette må vi forholde oss til. Norge som nasjon har i lang tid hatt en omforent tilnærming for å trygge bosetting og aktivitet i distriktene.  På tross av en aktiv distriktspolitikk øker veksten i Oslo/Akershus formidabelt. Så dilemmaene vil øke. Derfor blir oppfølgingen a regional plan så viktig. Selv om planen sier at vekst skal gå foran vern i tettstedene, sier den også at vern skal styrkes utenfor tettstedene.

Og vekst går kun foran vern når tre viktige premisser er avklart. Dette er beskrevet slik i planen; Hvis utbyggingshensyn skal gå foran vern av landbruksjord i de prioriterte vekstområdene skal:

1. potensialet for fortetting og transformasjon i vekstområdet være utnyttet
2. nye områder som ønskes tatt i bruk skal ha høy utnyttelse
3. en utvidelse av byggesonen anses helt nødvendig ut fra mål for bolig- og arbeidsplassvekst i prioriterte vekstområdene.

Så selv om den regionale areal- og transportplanen har foretatt en avveiing mellom vekst og vern i tettstedene, innebærer det ikke uten videre at landbruksjord kan vike i forhold til utbyggingsbehov. Det skal i så fall skje ut fra dokumenterte behov og prioriteringer. I en slik situasjon må meninger brytes og løsninger drøftes.  Vi trenger representanter som utfordrer og setter vern på dagsorden. Bare når slike stemmer kommer frem kan vi klare å belyse vesentlige aspekter og trygge gode avgjørelser.

 

 

Satser på næringslivet

For at Akershus skal hevde seg i den internasjonale konkur­ransen må arbeidet med økt innovasjon og nyskaping fra kunnskapsmiljøene i fylket prioriteres. Dette krever en satsing på by- og tettstedsutvikling, næring og nyskaping, internasjonal profilering og transport.

Vår region vokser svært raskt og er en av de raskest voksende regionene i Europa. Regionen er et nasjonalt kraftsenter for kunnskapsintensive næringer. Nesten 50 % av landets forsknings- og utdanningsaktivitet finnes her, og regionen har det høyeste utdanningsnivået i befolkningen målt opp mot andre europeiske land. Regionens innovasjonspotensial er derfor betydelig.  Til tross for dette scorer regionen relativt lavt i innovasjonsundersøkelser sammenlignet med andre regioner i våre naboland og resten av Nordvest-Europa.

Akershus fylkeskommune har derfor sammen med Oslo kommunen og i tett dialog med partnerskapet i regionen utarbeidet «Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025». Planen skal etablere føringer for hvordan fylkene kan være med på å styrke næringslivets internasjonale konkurranseevne og attraktivitet i samarbeid med forsknings- og kunnskapsmiljøer og det offentlige og ble vedtatt av fylkestinget i juni.

Utfordringene  tilsier at det bør arbeides for å samordne, videreutvikle og etablere samhandlingsarenaer hvor næringsliv, forskningsinstitusjoner, folkevalgte og offentlige aktører kan møtes med formål om å styrke innovasjonsprosessene. På denne måten styrkes også den regionale konkurranseevnen. Det er viktig å ta utgangspunkt i etablerte strukturer og de sterke nærings- og innovasjonsmiljøene i Oslo/Akershus og satse der potensialet er. Samtidig må ikke en slik satsning gå på bekostning av utviklingen av nye framvoksende kunnskapsnæringer.

 Kunnskap er også en helt nødvendig forutsetning for regionens framtidige verdiskapning og velferd. Befolkningen i Oslo/Akershus er blant de høyest utdannede i Europa. Likevel er det behov for å utdanne og tiltrekke seg høyt kvalifisert arbeidskraft i årene framover.  Kunnskapsintensive virksomheter etablerer seg der tilgangen på attraktiv kompetanse er god. Det er således viktig at gründerskap og innovasjonskultur starter tidlig, helt fra barneskoletrinnet og videre gjennom hele utdanningsløpet.

Det er lite som tyder på resten av verden kjenner til Oslo/Akershusregionens gode forutsetninger når det gjelder muligheter for tilgang på kompetanse, nyskaping og innovasjon. Det er viktig at regionen oppfattes som attraktiv. Det vil øke muligheten for å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, beholde dem som allerede er her og trekke til seg investeringer i bedrifter og forskning.

 

Det er ingen grunn til at vi ikke skal lykkes med en aktiv næringspolitikk.

 

Akershus i vekst

Akershus opplever befolkningsvekst og dette medfører behov for flere tjenester og god samfunnsplanlegging. Vi tilrettelegger for at nye skoler bygges og at transportløsninger utvikles. Alt dette krever godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor og langsiktige finansiering.

Akershus er den største skoleeieren i landet på videregående nivå. I de neste 20 årene er det behov for enda flere elevplasser og nye skolebygg. Fylkestinget har over mange år vært opptatt av å få flest mulig elever til å fullføre og bestå. Andelen som fullfører og består er høy, og for skoleåret 2013-14 har vi det beste resultatet siden retten til videregående opplæring ble innført i 1994. Den systematiske satsingen på elevenes læring på våre videregående skoler fortsetter. Det er gledelig å konstatere at hele 83,5 prosent av elevene fullfører og består videregående opplæring. Spesielt gledelig er det å se at framgangen fra året før var størst på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene

Vi har ambisiøse mål om en kraftig reduksjon av klimautslippene. Transport står for hoveddelen av klimautslippene i vår region. Å få flest mulig til å ta kollektivtransport, sykle eller gå er en sentral del av strategien for å oppnå målene. Akershus fylkeskommune har som mål å være et foregangsfylke når det gjelder å innføre utslippsfrie kjøretøyer. Andelen av elbiler i Akershus er i verdenstoppen og vi jobber for at hydrogenbiler skal oppnå en tilsvarende suksess som elbilen har.

Befolkningsveksten i Akershus gir store muligheter til å utvikle byer og tettsteder med arbeidsplasser og gode bomiljøer med lett tilgang til fritidsaktiviteter, friluftsliv og kulturopplevelser. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus skal vedtas i løpet av 2015. Jeg tror planen vil legge et veldig godt grunnlag for hvordan akershussamfunnet kan vokse og utvikles. Planen gir retning for en vekst der innbyggerne gis muligheter og livskvalitet, og en vekst med gode miljøløsninger for arealbruk og transport.

Den jevne veksten vi har hatt i kollektivtrafikken de siste årene er svært gledelig, og viser at satsingen på kollektiv gir resultater. Å bygge ut kollektivtilbudet gir fornøyde kunder, bedre miljø og det demper veksten i biltrafikken. Siden oppstarten av Ruter i 2008, har kollektivtransporten tatt all motorisert trafikkvekst i hovedstadsregionen. Dette er bare begynnelsen på en kraftig vekst i kollektivtrafikken i årene som kommer. Det blir derfor behov for større kapasitet i kollektivtrafikken, bedre framkommelighet for biler og busser, og flere gang- og sykkelveier. Planleggingen av Fornebubanen er godt i gang, og løsninger for bane til Lørenskog/Lillestrøm utredes. For å finansiere de helt nødvendige kollektivinvesteringene i hovedstadsområdet kreves det at staten og private aktører bidrar med betydelige midler.

Det er viktig for demokratiet at innbyggerne har tiltro til at de offentlige midlene vi forvalter gir gode tjenester. Akershus fylkeskommune oppnår gode resultater på de fleste områder. Dette hadde ikke vært mulig uten godt kvalifiserte og motiverte medarbeidere.

Økt framkommelighet er avgjørende

Sterk befolkningsvekst og behov for løsninger av dagens transportsystem vil gi enda større utfordringer framover.

Rundt 2030 vil kapasiteten gjennom Oslo sentrum nærme seg en kritisk grense for kollektivtrafikken. Kapasitetsutfordringene for de ulike transportkorridorene må derfor sees i sammenheng.

Økt framkommelighet og bruk av kollektivsystemet, spesielt mot Oslo i rushtiden, er avgjørende for regionens funksjonalitet. På den annen side er hovedstadsregionen avhengig av velfungerende transportkorridorer.  Det arbeides også for at veksten i personreiser i enda større grad skal foretas med kollektivtransport, sykkel og gange.

Her trenger Akershus fylkeskommune et tett samarbeid med Ruter, Oslo kommune, Statens Vegvesen, Jernbaneverket og flere for å oppfylle forventninger og utnytte muligheter til felles satsing bl.a. via Oslopakke 3, plansamarbeid og andre samarbeidsallianser.

Av fylkene i Norge har Akershus de siste årene hatt størst utslipp av klimagasser målt i volum når vi korrigerer for utslippene fra industri og olje- og gassvirksomheten.  Hovedflyplassen på Gardermoen og trafikken dit forklarer en god del av dette utslippet.

Å redusere klimautslipp fra transport er en stor utfordring. Fylkestinget har ambisjon om at Akershus skal være et klimapolitisk foregangsfylke, og vil bidra til at Osloregionen tar en tydelig rolle i det internasjonale klimaarbeidet.

Befolkningen vår viktigste ressurs

Jeg har fått noen tilbakemeldinger at Akershuspolitikere er for positive til befolkningsvekst og at veksten bør stabiliseres. Jeg er enig at rask befolkningsvekst gir en del utfordringer. Dette gjelder både tilrettelegge av infrastruktur slik som veier, kollektivtrafikk, renovasjon og andre kommunale tjenester. 

Mitt poeng er likevel at man bør ikke bare se på alle utfordringer, men også se hvilke muligheter som vekst skaper. Det er ikke endringen i seg selv som er problemet men hvordan vi velger å håndtere den. Vi får mulighet til å forandre og utvikle samfunnet med nye og innovative løsninger i et større i et område med vekst. En økende tilflytting er en ressurs som kan bidra til å styrke velferdsstaten.

 Siden 50 tallet har befolkningen i stadig større grad samlet seg i byer og tettsteder. Dette er en trend som skjer over hele verden.  Årsaken til urbaniseringen skyldes de store mulighetene storbyen kan tilby. I byene er det store valgmuligheter både når det gjelder å finne arbeid, fritidsaktiviteter og underholdning og ikke minst etablere familie.

Takket være blant annet høyt utdannet befolkning regnes Osloområdet som en av de mest innovative og attraktive regionene i Norge å etablere seg i. Det er en økende trend internasjonalt at kunnskapsbaserte bedrifter lokaliserer seg i innovative miljøer hvor tilgangen til attraktiv arbeidskraft er god.

Det er ventet fortsatt stor vekst i sysselsettingen i årene framover, dels som følge av at mange av de kunnskapsbaserte næringene som ventes å ha vekstpotensial, er lokalisert i Oslo og Akershus. Dels som følge av at økt befolkning vil gi grunnlag for flere arbeidsplasser innenfor offentlig og privat tjenesteyting. Tilgangen på kvalifisert og faglært arbeidskraft er svært viktig for framtidig utvikling. Befolkningen vil være vår viktigste ressurs.

Akershus og Oslo har i de siste årene opplevd en historisk vekst i innbyggertall. Fra 2006 til 2011 har Akershus hatt en vekst i befolkning på 8,9 %. SSB har utarbeidet flere framskrivninger av befolkningstallet i Akershus. En framskrivning viser at befolkningstallet kan komme til å øke med 200 000 personer til 2040. Dette tilsvarer en vekst på 37 %  fra 556 254  til 763 892 innbyggere. Selv om SSB sier at det er stor usikkerhet knyttet til denne veksten, særlig om innvandringen er det mye bedre å være forberedt enn det motsatte. Disse framskrivinger er nyttige som tankegods og for å kunne planlegge, men de er ingen spådommer.

Høy befolkningsvekst

I 2012 økte befolkningen i Akershus med 10 681 personer. Med en vekst på 1,8 prosent i fjor har Akershus nå over 566 000 innbyggere. Det er med andre ord en fortsatt høy befolkningsvekst. 

De nye tallene fra SSB viser at tilflyttingen fra andre fylker økte, mens antall innflyttere fra utlandet gikk ned sammenlignet med året før. Netto flytting fra innlandet til Akershus gikk opp til 13,8 prosent, fra 2650 til 3017 personer. Ingen andre fylker har like høy nettoflytting fra innlandet som Akershus. Det er hyggelig at så mange ønsker å bo i fylket vårt og tallene fra SSB forsterker inntrykket fra tidligere år om at Akershus et meget attraktivt fylke å bo. Alternativet til at man ikke har befolkningsvekst er mye verre og man skal ikke lenger enn til Hedmark hvor befolkningsvekst er en nødvendig politisk målsetning.

Det er likevel ulik vekst i kommunene. Kommunen med høyest folketall fikk også høyest folketilvekst i 2012, målt som antall personer. Folketilveksten i Bærum, Asker, Skedsmo, Ullensaker og Lørenskog sto til sammen for over halvparten av befolkningsøkningen i fylket. Den høyeste prosentvise veksten finner vi i kommunene Vestby (3,1 prosent), Nittedal (2,4 prosent), Eidsvoll (2,4 prosent), Aurskog-Høland (2,4 prosent) og Ullensaker (2,3 prosent). Det er lavest befolkningsvekst i Enebakk, Hurdal og Nesodden.

Totalt flyttet 31 651 personer til Akershus i 2012, mens 23 924 personer flyttet ut. Det gir en netto innflytting på 7 727 personer, noe som er 442 færre enn i 2011. Netto innvandring fra utlandet gikk ned med 14,7 prosent fra 5519 til 4710 personer i løpet av fjoråret, men innvandring betyr fortsatt mest for folketilveksten i Akershus.

Det er også gledelig med fødselsoverskudd. Det kom 6399 nye akershusborgere til verden i fjor. Antall dødsfall var 3952, slik at fødselsoverskuddet var på 2447 personer – det tredje høyeste i landet. Bare Oslo og Rogaland hadde høyere fødselsoverskudd i fjor, mens fødselsoverskuddet til Hordaland var så å si like stort som i Akershus. Det var fødselsoverskudd i alle landets fylker bortsett fra Østlandsfylkene Hedmark, Oppland og Telemark.

Dette viser at igjen at hovedstadsregionen vokser. Oslo og Akershus hadde 1. januar 2013 over 1,19 millioner innbyggere til sammen. Befolkningsvekst gir selvsagt utfordringer med store behov for ulike type investeringer både i kommunene og i fylket som helhet. Vi må derfor planlegge for å møte veksten ved å ligge i forkant for det er ikke noe som tyder på at veksten vil flate ut. Plansamarbeid mellom Oslo og Akershus har aldri vært viktigere for å takle areal- og transportutfordringer. To av fem bosatte i Akershus har sin arbeidsplass enten i Oslo eller i nabofylker.

Samtidig er det viktig å huske på at denne veksten er en fordel, da den gir muligheten til å utvikle byer og tettsteder for fremtiden. Høy befolkningsvekst, ung befolkning, høy sysselsetting, høyt kunnskapsnivå og gode levekår er viktige fortrinn i konkurranse med de mer sentrale regionene i Europa. Det er avgjørende at vi utnytter disse fortrinnene. I følge prognosene til SSB vil 450 000 flere bo i Oslo og Akershus mot 2040. Mot 2060 kan området få 1,9 millioner innbyggere. Det er derfor viktig å planlegge for å møte veksten.

Spiller man Jeopardy?

Svaret er sammenslåing av Oslo og Akershus til et felles fylke, men hva er da spørsmålet?

Prognosene viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med 350.000 personer i løpet av de neste 20 årene. Antallet arbeidsplasser forventes å øke med 8 000 –9 000 pr. år. Hvor skal disse menneskene bo, arbeide og hvordan skal de reise i fremtiden er en viktig utfordring, men jeg er ikke enig med Ap sin programkomité som derfor foreslår å utrede et storfylke ved å slå sammen Akershus og Oslo.

Litt lettvint har man i debatten sagt at alt tilsier sammenslåing og ramser opp: transport, bolig, klima. Jeg blir faktisk da litt forundret, da jeg ikke tror at det blir ikke bedre transport. Det blir ikke bygd flere boliger og det å opprette et felles regionråd er neppe heller svaret på klimakrisen. Det vises også NOU "Grenser til besvær" fra 1997 om lokaldemokrati og forvaltning i hovedstadsområdet. Det er spennende lesning for den som er politisk interessert, men jeg tror ikke de svarene lenger er så relevante.

Siden sist så har Oslo og Akershus samordnet seg godt gjennom Ruter som er felles kollektivselskap.  Dette tok sin tid, men nå er det en realitet. Der samordner man kollektivtrafikken for vår region. Det er slik at Oslo og Akershus har oppnådd en formidabel vekst i kollektivtrafikken, og andelen av Oslos befolknings motoriserte reiser er nå om lag 46 %, klart bedre enn i andre norske byområder. Tilsvarende er andelen 20 % for Akershus. Kollektivtrafikkens andeler har økt til tross for en befolkningsøkning på opp mot 10 %. Biltrafikken er også 10% lavere enn i 2007 dersom en tar utgangspunkt i antall innbyggere. Det er riktig at befolkningsveksten gir behov for mer økonomiske tilskudd, men tror ikke den støtten fra Regjering er avhengig av et felles regionråd.

Like viktig er den felles area- og transportplan som både Oslo og Akershus samarbeider om. Den vil for øvrig være ferdig i 2014. Plansamarbeidet har som mandat å utarbeide et forslag til en regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Alle som bor i og rundt Oslo må regne med å bo tettere enn før, og transportutfordringene må hovedsakelig løses av kollektivtilbud. I tillegg må man ikke glemme at forvalter 100 milliarder sammen som følge av Oslopakke 3 samarbeidet. 

En sammenslåing vil være uheldig av flere grunner. Foredelen med Oslo i forhold Akershus er at man har areal og transport på samme hånd. Reguleringsmyndigheten ligger fortsatt i kommunene i Akershus så fremt man ikke vil frata kommunene dette ansvaret vil en ny fylkesstruktur bety at Oslo mister denne samordnende effekten. Hva skal egentlig Oslo med et organ til?

Jeg tror også at for eksempel de kommunene som i dag føler at de er i utkanten av Akershus vil føle dette enda sterkere på kroppen.  Det vil være enda vanskeligere å argumentere for buss på bygda når man sammenligner de med Storbyens problemer. Kommunen i Akershus vil derfor komme fjernere fra det regionale nivået enn det de er i dag.

Hvis man er opptatt av å gjøre strukturelle endringer så burde man kanskje eller starte på kommunenivå. I dag er de fleste av kommunene i Akershus er for små til å ha et 13-årieg skoleløp og de har for liten økonomi til å ha ansvaret for kollektivtrafikken. Kommunesammenslåing bør derfor komme før en eventuell fylkessammenslåing.

Jeg tror faktisk flere av Akershus sine innbyggere ville takket nei til en sammenslåing med Oslo hvis de være med å bestemme.  

Vi trenger Intercity

I EUB 14. januar er Ole E. Leinæs fra Råholt opptatt av samferdsel og Øvre Romerike. Det er et engasjement jeg deler. Jeg er likevel uenig om at man bør ha mindre fokus på dobbeltspor på Intercitystrekningen fordi det ikke hjelper vår region. Jeg tror at vi bør ha to tanker i hode samtidig.  

Regjeringen legger i disse dager siste hånd på stortingsmeldingen om ny nasjonal transportplan. Vår største utfordring er at vår befolkningsvekst gjør at trafikken på Østlandet er nær kollaps. Veier og jernbane er ikke dimensjonert for dagens trafikkvekst, men det er likevel ikke Oslo eller Akershus sine behov som taler for Intercity. Handlet dette bare om oss, kunne mye annet vært viktigere.

En helhetlig utbygging vil binde sammen hele Østlandet til et mer velfungerende bolig- og arbeidsmarked. Vil man spre vekstmulighetene langt bortenfor Osloregionen så må man bygge dobbelt­spor helt til Halden, Lillehammer og Skien. Slik kan vi skape vekst i boligetablering og arbeidsplasser langt utenfor Oslo. Det er bare full utbygging av dobbeltspor i hele Intercity-triangelet som kan gjøre jernbanen til mer enn en pendlermaskin for Osloregionen.

I innlegget vises det også til viktige lokale utfordringer for kollektivtrafikken og jeg er enig at det er dårlige overgangsforhold på Eidsvoll Verk. Ønsker man å vente 15 minutter på stasjonen er man selvsagt velkommen til det. Bakgrunnen for endringene til Ruter var svært få reisende på linje 817. Det var i snitt 5,7 passasjerer per avgang.  Ressursene som ble brukt på 817 er nå derfor flyttet til 811, og det er etablert et tilbud i helger, samt utvidet driftstid i ukedagene.

Ruter har forsøkt å få til overgang til/fra tog på Eidsvoll verk, men det var dessverre ikke mulig, men i 2014 kommer det en togavgang til mellom Eidsvoll/Eidsvoll verk og Oslo. Det gjør at det vil det være enklere å tilpasse tilbudet med buss, også på Eidsvoll verk. Dersom det viser seg at valg av matepunkt var uheldig, er dette noe Ruter er villige til å vurdere på nytt, men det er vanskelig å få til større endringer før ny togavgang i 2014.

Fordel med befolkningsvekst

Akershus har en årlig vekst på om lag to prosent. Dette er en vekst som vil holde seg stabil i overskuelig fremtid, den er ikke forbigående. Samtidig er det viktig å huske på at denne veksten er en fordel, da den gir muligheten til å utvikle byer og tettsteder for fremtiden.

I følge prognosene til SSB vil 450 000 flere bo i Oslo og Akershus mot 2040. Mot 2060 kan området få 1,9 millioner innbyggere. Veksten innebærer utfordringer, både hva det gjelder å skaffe transportmuligheter til en stadig økende befolkning, og å bidra til urbanisering samtidig som man ivaretar grønt- og jordbruksarealer. For få år siden hadde vi ingen byer i Akershus, i dag har vi fem, og det er dermed på høy tid å begynne å tenke bystruktur og byutvikling.

I de kommende årene vil befolkningsveksten naturligvis gi Akershus både muligheter og utfordringer. Areal- og transportplanlegging som skal danne grunnlag for utviklingen på lang sikt. I 2013 skal vi fortsette dette arbeidet. Her må kommunene bli med på et spleiselag, og man må se på  arealbruken på tvers av kommunegrensene.

Med befolkningsøkningen kommer også kravet om bedre offentlig kommunikasjon. Det blir i årene som kommer flere passasjerer i kollektivtrafikken og mer trafikk på veiene og vi må derfor planlegge kollektivutbyggingen sammen med Oslo. Utviklingen av kollektivtilbudet, og da særlig togtilbudet vil ha en viktig urbaniserende effekt for det norske samfunnet i årene som kommer. Det er derfor viktig at man planlegger for boligbygging sammen med gode kollektivmuligheter.

Rommerike har den fordel at man ligger i nærhet til både hovedstad og hovedflyplass. Stadig flere er i ferd med å oppdage dette, og ønsker å flytte til regionen. Man står med andre ord midt oppi problematikken om å utvikle en fremtidsrettet byer som har plass til å vokse.

Det er en utfordring, men også gledelig, at vi forventer en kraftig befolkningsvekst i hovedstadregionen. Vi må forberede oss på veksten, og skape en positiv næringsutvikling og attraktive tettsteder for folk i Akershus.

Høy befolkningsvekst, ung befolkning, høy sysselsetting, høyt kunnskapsnivå og gode levekår er viktige fortrinn i konkurranse med de mer sentrale regionene i Europa. Det er avgjørende at vi utnytter disse fortrinnene. Det er derfor viktig å planlegge for å møte veksten.Det utredes nå tre alternativer for fremtidens Oslo og Akershus:

1) Beholde dagens kommuneplaner. Transportløsning: Lappe på dagens løsninger, mye må baseres på bil og buss. Krever stor satsing på vei.

2) Alternativet «En konsentrert utvikling av byer i Oslo og Akershus». Lillestrøm pekes ut som den med størst potensial. Også Asker/Bondivann/Høn, Jessheim/Gardermobyen og Ski/Ås er vurdert. Transport: Jernbane og T-bane skal være ryggraden. Sterkere tverrforbindelser ute i regionen.

3) Flere nye byer som likevel er mindre enn i byalternativet. Heggedal, Rosenholm/Kolbotn, Minnesund/Langset og Rånåsfoss (nord for Sørumsand) vurderes.

Selve planforslaget skal ligge på bordet i april 2014. Avgjøres høsten 2014.

Regionale FoU-utfordringer

Det er en nasjonal oppgave å legge til rette for at forskningsressursene kommer samfunnet til nytte, bl.a. gjennom innovasjon i næringslivet og gjennom kommersialisering av forskningsresultater. For hovedstadsområdet er det en ubalanse mellom ressursene som fordeles til forskning og virkemidlene for å kunne ta ut dette innovasjonspotensialet. Dette berører også grensesnittet til KRDs arbeid med regional utvikling der hovedstadsfylkene blir tildelt svært begrensede ressurser.

Kunnskapsdepartementet arbeider nå med Stortingsmelding om forskning. De stiller tre åpne spørsmål ellers foreligger det ikke noen utredning eller annet grunnlag for innspill:

·        Hvordan vi best utnytter de ressursene vi investerer i forskning, høyere utdanning og innovasjon.

·         Hvordan vi kan stimulere til enda bedre flyt av kunnskap og kompetanse mellom høyere utdanning, forskning og samfunnet.

·         Hvordan vårt nasjonale system og våre virkemidler bør innrettes for å møte den stadig sterkere internasjonaliseringen av forskning og høyere utdanning

Osloregionens største fortrinn er kompetanseressursene, mangfoldet og diversiteten. Samlet har regionen særegne kompetansemiljøer innenfor områder som miljø- og biovitenskap (life science), energi- og miljøteknologi, IKT, maritime næringer, materialteknologi samt kultur og kreative næringer. I deler av disse miljøene er det utviklet samarbeid og nettverk som bidrar til kompetanseutvikling, innovasjon og nyetableringer på bred front i næringslivet.

Det siste tiåret har Osloregionen stått for 42-48% av landets FoU-utgifter. Regionen har en større andel offentlig FoU enn resten av landet. Økningen i næringslivets FoU har vært svakere i hovedstadsregionen enn ellers i landet. I tillegg er det interessant å påpeke at Oslo fordeler seg lavet på FoU-kostnader pr sysselsatt.

De viktigste høyere utdannings- og forskningsinstitusjonene i Akershus er Universitetet for miljø og biovitenskap, Høgskolen i Oslo/Akershus og universitetsstudiene på Kjeller. De viktigste forskningsinstituttene er Bioforsk og Nofima på Ås, samt Forsvarets forskningsinstitutt, Institutt for Energiteknikk, Norsk institutt for Luftforskning og NORSAR på Kjeller. I tillegg har Akershus universitetssykehus og Sunnaas sykehus en betydelig forskning. SIMULA ligger på Fornebu og driver forskning innenfor kommunikasjonssystemer og software engineering.

Akershus hadde i 2010 13 prosent av landets samlede FoU-utgifter, og var det tredje største fylket etter Oslo og Sør-Trøndelag, målt i FoU-aktivitet. Fra 2001 til 2010 har det ikke vært store endringer i den samlede FoU-aktiviteten i fylket. Det har vært en liten nedgang i næringslivets FoU-aktivitet, og en økt aktivitet i universitets- og høgskolesektoren. FoU-virksomheten i næringslivet varierer betydelig for de ulike delregionene i Akershus. Akershus vest står for totalt 2,4 milliarder kr i egenutført FoU i næringslivet sammenliknet med Øvre Romerike, som står for totalt 17 millioner kr.

På Oslo Innovation Scoreboard (2006), som måler regioners innovasjonspotensial, plasserer Stockholm og Vest-Sverige seg som hhv nr. 1 og 2 blant europeiske regioner, mens Osloregion er nr. 29 blant 215 regioner. Vi har ikke tilgang på nyere data om på regionalt nivå, men Norges posisjon har blitt svekket på den nasjonale indeksen. Fra 2006 til 2011 har Norges posisjon gått fra nr. 9 til 17.

Analyser av regionens innovasjonssystem viser at det er svake nettverk mellom næringslivet og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Det er derfor behov for å styrke virkemidlene som kan fremme denne kontakten. Det kan gjøres på mange måter. Et eksempel er samarbeid mellom FoU og næringsliv om produktutvikling med felles test- og laboratoriefasliteter. Et annet er «internships» der studenter som en del av sitt studium arbeider i perioder i bedrifter. Andre virkemidler som kan spille en viktig rolle er ulike ordninger for mobilitet der personer veksler mellom å arbeide i bedrifter og forskningsinstitusjoner.

På bakgrunn av dette bør Kunnskapsdepartement legge vekt på følgende:

·       Forskningspolitikken må i større grad legge til rette for at for at forskning blir tatt i bruk i næringslivet gjennom teknologioverføring og kommersialisering av forskningsresultater.

·       Samarbeidet med fylkeskommunene gjennom Virkemidler for regional innovasjon og Regionale forskningsfond har utløst nye potensialer og må videreføres og styrkes.

·       FORNY-ordningen må legge til rette for at kommersialiseringsaktørene har mulighet muligheter til å ta risiko ved å utvikle prosjekter i tidlig fase før prosjektene kvalifiserer til prosjektbasert støtte.

·        Styrking av nettverk mellom næringslivet og forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

Behov for bedre vannkvalitet

Utfordringer for vannområdene i Akershus er fremtidig press på vannressursene på grunn av befolkningsvekst, behov for arealbruksendringer som følge av klimatilpasning blant annet i potensielle kvikkleireområde og opprydning av miljøgifter i indre Oslofjord.

Gjennom EUs vannrammedirektiv har landene i EØS-området påtatt seg å gjennomføre et betydelig løft for miljøplanlegging innen vannsektoren. Akershus Fylkeskommune er vannmyndighet for de fem vannområdene Hurdals-vassdraget/Vorma, Øyeren, Leira-Nitelva, Indre Oslofjord Vest og Pura (Bunnefjorden med vassdrag). Vi deltar dessuten i de tre vannområdene Morsa (med Hølenvassdraget), Haldenvassdraget (begge med betydelig areal i Akershus) og Bekkelagsbassenget (primært i Oslo).

De samlede hovedutfordringer for disse 8 vannområdene er som følger:

1.               Befolkningsveksten legger press på areal- og vannbruk. Dette gjelder først og fremst Bekke-lagsbassenget, Leira-Nitelva, Indre Oslofjord Vest, PURA og Morsa.

2.               Produksjon av matkorn bidrar til erosjon og overgjødsling. Dette gjelder først og fremst Haldenvassdraget, Leira-Nitelva, Hurdalsvassdraget/Vorma, Øyeren, PURA og Morsa.

3.               Forurensning som skyldes tidligere næringsvirksomhet, og utlekking fra forurenset grunn. Dette gjelder først og fremst vannområdene rundt Indre Oslofjord: Bekkelagsbassenget, Indre Oslofjord Vest og PURA, men også Leira-Nitelva, Hurdalsvassdraget/Vorma og Morsa.

4.               Klimaendringer endrer risikobildet for jordbruk, bebyggelse og infrastruktur, hvor spesielt ras på grunn av kvikkleire er en problemstilling for Leira-Nitelva, men også Øyeren og nedre del av Hurdalsvassdraget/Vorma.

5.               Miljøgifter som da er et stort problem i indre Oslofjord.

For vannregion Glomma og Akershus fylke vil økende befolkningsvekst med tilhørende utbygning og infrastruktur fort komme i konflikt med ønsket om god vannkvalitet. Både kommuner, forvaltningsmyndigheter, industri og sektormyndigheter vil måtte bidra økonomisk til den oppryddingen og planlegningen som trengs for å få rent vann i regionen. Akershus har likevel muligheten til å møte veksten med tidlig planlegging. Vi kan bidra til at innovative prosesser blir innarbeidet i fremtidens by- og tettstedsplaner. Vi må kombinere rent vann, matproduksjon, kraftproduksjon og befolkningsvekst. Kunnskapen finnes, men viljen til å gjennomføre må samles da det er i dag for lang avstand mellom dagens miljøtilstand og målene om å oppnå god vannkvalitet innen 2021.

Det må også settes spørsmålstegn ved om det er avsatt nok ressurser fra nasjonale myndigheter til å kunne gjennomføre tiltak. Jeg etterlyser derfor større bidrag fra staten til å gjennomføre klassifisering og overvåkningsprogram uten betydelige forsinkelser. Dette er viktige verktøy for å målrette tiltak i det kommende arbeidet med tiltaksanalyse og tiltaksprogram for samtlige vannområder. Gode, målrettede tiltak vil virke dempende på målkonflikter og øke kost-nytte effekten.

Kultur og vekst

Akershus er i sterk utvikling. Vi er opptatt av å møte veksten i befolkning på en slik måte at vi kan bruke utviklingen positivt. Samtidig ønsker vi å ta vare på de gode lokalmiljø slik at de ikke "slukes" av urbaniseringen. Målet er at storbyvekst og urbanisering i Akershus kombineres med gode kulturelle kvaliteter. Akershus fylkeskommune arrangerte derfor nylig konferanse om kulturens plass i by- og tettstedsutvikling .

Akershus vokser og er landets nest største fylke målt i folketall med over 560 000 innbyggere. De senere årene har veksten vært nesten 2 % pr. år og i 2011 var veksten på hele 106.000. Vi har både et fødselsoverskudd og tilflytting fra inn- og utland. Ser vi fremover mot 2030, vil befolkningstallet øke med 170000. Det tilsvarer befolkningen i dagens Trondheim.

Det er mange årsaker til den sterke veksten. Vi kan sikkert alle enes om at Akershus er et godt fylke å bo og leve i. Nærhet til hovedstaden er viktig og på Romerike er også flyplassen avgjørende. Vi er også en del av en verdensomspennende trend hvor folk flytter til byene. 2010 var det første året hvor mer enn 50 % av verdens befolkning bor i byer.

Dette gjør at det skjer en urbanisering i Akershus.  Regionsentrene opplever en sterk vekst. De største kommunesentrene utvikler seg til byer. Fra å være fylke uten byer har de 5 tettstedene Sandvika, Lillestrøm, Jessheim, Ski og Drøbak fått bystatus. I tilegg har også Kolbotn, Asker og Lørenskog fått en urban karakter.

Veksten er stor og den er ikke forbigående. Vi må vente at den fortsetter i mange tiår fremover. Vi har derfor satt i gang arbeidet med en felles areal- og transportplan for Oslo og Akershus. Målet vi har satt oss er en transporteffektiv, arealeffektiv og klimavennlig utbygging i Osloregionen. I denne sammenheng må vi også avveie interessekonfliktene mellom vekst og vern.

I ett av fremtidsscenariene for areal og transportplanen ser vi for oss en ytterligere urbanisering. Dette vil antagelig være både arealeffektivt og transporteffektiv, men i vår streben etter å nå disse målene, må vi ikke glemme at de som skal bo i disse urbaniserte tettstedene skal trives og kunne leve det gode liv der. 

Dette arbeidet må vi løse sammen. Fylkeskommunen, kommunene og private aktører som næringsdrivende og frivillige må samarbeide om å finne gode løsninger for Akershus.

Gratulerer Jessheim som Akershus nyeste by!

Med over 17.000 innbyggere er Jessheim fylkets nyeste og største by. Det at vi får en ny by i Akershus er et resultat av den store veksten vi ser i hovedstads-regionen. Denne veksten kommer til å fortsette, og vi må legge til rette for en positiv utvikling av områdene utenfor Oslo.

Det er en naturlig videreføring av befolkningsveksten at Jessheim nå blir by, da stedet etter hvert oppleves mer som en by enn bare et tettsted. Fremover er det viktig å vise hvilken retning kommunen ønsker å gå. Det er naturlig at Jessheim vil være en selvstendig by og ikke kun et tettsted nær Oslo. Det viser at man ønsker en urban profil. I konkurranse med Oslo er en bystatus er med på å gi Jessheim en større tyngde som et godt sted å bo og for bedrifter å etablere seg.

By og land er gjensidig avhengig av hverandre, og byene må utvikles som gode "motorer" for næringsliv og utvikling i sine regioner. Man bør i større grad se på utvikling av helhetlige nærings- og boligregioner.

Byene og byregionene vil spille en viktig rolle i utviklingen av fremtidens Norge både økonomisk og kulturelt. I dag bor mer enn halvparten av landets befolkning i storbyregionene. Dette krever at det legges til rette for en sunn og god utvikling.

Det å bygge by er ikke bare å bygge hus. Det skal være et godt sted å leve og bo. Det skal være en by for alle. Hovedutfordringen for en by er å legge til rette for at det kan være en god by for alle.

Hvordan takle den sterke veksten?

Akershus største utfordring i åra framover: Hvordan takle den sterke veksten. Det er en trend i hele Europa at folk flytter til byene, men en helt ny trend er at veksten nå er større i Akershus enn i Oslo.

Akershus skal ha inn 180.000 nye innbyggere de neste 20 åra. Det tilsvarer hele Trondheim by. Ett av spørsmålene vi må besvare er hvordan vi skal fordele denne veksten på 22 kommuner. Vi må blant annet konsentrere veksten for å utnytte den infrastrukturen som allerede ligger der. Samtidig skal lokaldemokratiet ivaretas.

Føringene legges i stor grad gjennom det pågående arbeidet med felles areal- og transportplan for Oslo og Akershus. Vi ønsker tettest mulig dialog med kommunene i denne prosessen. Alle kommuner har sine spesielle utfordringer, og det er viktig at kommuneplanene tilpasses arbeidet med regionplanlegging. Vi må spille på lag, og det er viktig at kommunene selv setter av områder til vekst.

Veksten først og fremst bør komme langs jernbanen. Vi må bygge på den infrastrukturen som allerede er der, og må regne med mer bystruktur flere steder. Hovedstoppestedene på toglinjene er klare vekstkandidater. Jo, nærmere Oslo man kommer, desto tettere bør det være. Men det er ikke sikkert alt må ta utgangspunkt i at Oslo er selve knutepunktet. Både Lillestrøm og Jessheim vil etter hvert få en egen tyngdekraft som trekker folk til seg, og vi vil i større grad få innpendling til både Lørenskog, Lillestrøm og andre sentrale steder.

Lillestrøm, Lørenskog og Jessheim er helt åpenbare vekstområder. Vekstpotensialet på Romerike er veldig sterkt og da er kommunenes egne vekstambisjoner viktige. Filosofien er at alle steder må vokse, mens noen steder må legge til rette for en større vekst.  

Det er også en utfordring å utnytte motstrømskapasiteten som ligger i kollektivtrafikken. Samtidig er man opptatt av at det skapes arbeidsplasser der folk bor, for eksempel ved at flere statlige arbeidsplasser kan flyttes litt ut av Oslo sentrum. Da vil flere kunne gå og sykle til jobb, og vi vil kunne minimalisere transportbehovet.

Det er duket for en del arealkonflikter framover.  Et av flere viktige spørsmål blir om man skal bygge i høyden, bygge tettere eller ta i bruk områder som ikke er bebygget og hvor det i utgangspunktet heller ikke er akseptabelt å bygge. Det betyr at markagrensa og dyrkbar jord utfordres. Det er mange som hevder at det ikke vil ikke være mulig å verne om all jord, og det må også være mulig å justere markagrensa når man avveier verneinteresser. Vi har sett eksempler både i Nittedal og Ski på at den nye markaloven slår uheldig ut noen steder.  Det blir med andre ord ikke mangel på debatt fremover.

Hvordan vi håndterer vekst handler både om klima og miljø. Hvordan vi skal utnytte arealene best mulig og ikke minst handler det om livskvalitet for alle dem som skal flytte hit.

Vekst og samferdsel

Akershus fylke er et fylke i vekst. Statistisk sentralbyrå sier at befolkningsveksten fram mot 2040 vil bli en økning på 200 000 personer. Dersom trenden fortsetter vil Osloregionen totalt sett oppleve 40 prosent økning i biltrafikken fram mot 2030. Den kraftige befolkningsveksten kombinert med generell trafikkøkning er en stor utfordring for fylke, men allerede i dagens transportsystem er det kapasitetsproblemer.

I rushtidstoppene om morgenen og kvelden er systemet nær kapasitetstaket og over dette på enkelte strekninger. Dersom en tar høyde for den store fremtidige befolkningsveksten vil det være en svært krevende oppgave å etterkomme transportbehovet ved utbygging av vegsystemet alene. Det vil være lettere å løse dette ved å styrke kollektivtrafikksystemet ved en samordnet transport – og arealplanlegging. Spesielt vil de statelige investeringen i jernbanesystemet og en mer robust finansiering av kollektivtrafikken vil det være avgjørende for at kollektivandelen skal øke i tiden fremover.

Fylkestinget har derfor nylig vedtatt samferdselsplan for Akershus 2012-2015 med en samlet investeringsramme på 2,5 milliarder kroner og nærmere 1,4 mrd. til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet og kollektivtransport.

Til drift av kollektivtrafikk har man bevilget 719 millioner kroner av fylkeskommunens midler. Dette er en økning på 43 millioner kroner for 2012 for å finansiere den forventede passasjerveksten. Driftsmidler fra Oslopakke 3 er på 279 millioner kroner hvert år i perioden. 1,1 milliarder kroner fra bompengene skal gå til Kolsåsbanen og kollektivbetjening Fornebu i perioden.

I tillegg har man målsetninger for reduksjon av klimautslipp og lokale miljøproblemer. Akershus fylkeskommune skal iverksette nye tiltak for å videreutvikle infrastruktur for hydrogenbiler og elbiler, i form av fyllestasjoner og ladepunkter.

Vi må også satse på vegene våre. Trafikksikkerhetstiltak i forbindelse med skoler skal
prioriteres, og det er et mål at alle vesentlige gang- og sykkelveier nær skoler skal være trygget, senest innen 2015. Det er foreløpig satt av en ramme på 303 millioner kroner til gang- og sykkelveier over 4 år. Denne delen kommer til å økes etter hvert som de aktuelle tiltak blir ferdig regulert og kan gjennomføres.

Til drift og vedlikehold av fylkesveier i 2012 settes det av 378 millioner kroner, som blant annet omfatter bevilgninger til dekkelegging. Dette får å vedlikeholde dagens veger og ta igjen dagens etterslep.

Få til et gode resultater for Akershus må vi få til omforente løsninger. Regional enighet er det beste virkemiddel vi rår for å forplikte staten til å møte både fremtiden og dagens utfordringer.

Veksten i Akershus fortsetter

Antall sysselsatte har økt med nesten 20 prosent, hvilket vil si nesten 40.000, mellom 2000 og 2010.

Akershus er det fylket i landet med mest nettoinnflytting fra andre deler av landet. Av totalt 6500 nettoinnflyttere i 2010 kom 2500 av disse fra andre deler av landet, flesteparten fra Oslo.

1. januar i år hadde Akershus 545.653 innbyggere. I løpet av de siste 30 årene har befolkningen økt med om lag 50 prosent eller 175.000 personer. Tendensen ventes å fortsette. Antallet eldre over 67 år forventes å øke med 130 prosent fram til 2040. Også pendlingen inn til Akershus øker kraftig. Antallet Oslo-pendlere har økt med 14.000 fra 2000 til 2010. Dette utgjør en økning på hele 53 prosent.

I 2010 var det totalt 76.616 pendlere til Akershus fra områdene rundt, en økning på 30 prosent fra 2000 til 2010.

Les mer her: http://www.akershus.no/tema/Aktuelt/arkiv/?article_id=53300