Resultater, økonomi og Viken

Akershus fylkeskommune har i 2017 vært en solid tjenesteleverandør innen videregående opplæring, tannhelse, samferdsel og kultur. Vi har bærekraftig utvikling som mål og bidrar til utviklingen av akershussamfunnet blant annet innen miljø, samfunnsplanlegging og folkehelse. Akershus har den største befolkningsveksten i landet og vi planlegger for framtiden. Fra 2020 opphører Akershus fylkeskommune som eget forvaltningsnivå og blir en del av Viken fylkeskommune sammen med Østfold og Buskerud.

Skoleåret 2017-18 hadde fylkeskommunen 21 893 elever og ca. 3 200 lærere. Ved utgangen av 2017 hadde fylkeskommunen ansvar for 2 909 lærlinger i bedrifter. Andelen som fullførte og besto økte fra 86,0 prosent i 2015-16 til 86,5 prosent i 2016-17. Dette er det beste resultatet siden retten til videregående opplæring ble innført i 1994. Arbeidsmarkedet trenger alle typer kompetanse, og det er behov for flere med yrkeskompetanse. Det er viktig for oss å tilby en videregående opplæring av høy kvalitet og at flest mulig elever og lærlinger fullfører og består. Her er Akershus ledende nasjonalt.

 

Ruter kan vise til totalt 371 millioner reiser i Oslo og Akershus i 2017. I Akershus har det vært en vekst i antall påstigninger på 5,3 prosent i 2017. Ca. 59 millioner reiser ble foretatt med regionbuss i Akershus. Dette er en vesentlig økning og kan ses i sammenheng med styrking av busstilbudet i regionen. Satsingen på kollektivtransport demper veksten i biltrafikken, gir bedre miljø og fornøyde kunder. Vi må fortsette arbeidet for bedre kapasitet og framkommelighet i kollektivtrafikken, og legge til rette for å velge alternativer til bilen der det er mulig,

Selv om Viken fylkeskommune skal stå på bena 1. januar 2020, betyr det ikke at det nye hovedkontoret vil være innflytningsklart. Trolig vil det ta enda ett år før man kan begynne med å flytte administrasjonen fra Galleriet til enten Lysaker eller Sandvika. Fellesnemda har lagt retningslinjer om at det skal opprettes et mindre kontor i Østfold, der ¼ av ansatte skal jobbe.

KrF har på Stortinget gjort en god jobb med regionreform og folkevalgt styring. Reformen er en unik mulighet for fylkeskommunene til å få en sterk og tydelig rolle som samfunnsutvikler, til beste for innbyggerne. Fylkeskommunen kan spille en viktig rolle der staten blir for stor, og kommunene for små. Fylkeskommunen kan spille staten og kommunene gode, slik at virkemidlene brukes best mulig for innbyggerne.

Hovedutfordringen for AFKs økonomiske handlingsfrihet de neste fire årene er at en stadig større andel av AFKs frie inntekter vil måtte gå til å dekke økte finanskostnader som følge av store og økende investeringsbehov. Økonomiske framskrivinger viser at lånegjelden kan øke fra 3 mrd. kr til rundt 10 mrd. kr dersom skoleinvesteringer knyttet til skolestrukturprosjektet, samt investeringer knyttet til den 10-årige gang- og sykkelveiplanen skal gjennomføres og lånefinansieres fullt ut. Dette er ikke økonomisk bærekraftig. Det blir nødvendig å tilpasse investeringene og de økte driftsutgiftene til fylkeskommunens inntekter. Siden dette ikke kan gjøres i løpet av kort tid, har den økonomiske tilpasningen startet og vil gradvis innfases i den kommende 4-års perioden.

Høsten 2019 vil Viken fylkeskommunes investeringsbudsjett legges fram og behandles i politiske organer. Pr i dag er det ikke grunnlag for å vurdere nivå og omfang på Vikens investeringsbudsjett. Akershus fylkeskommune fortsetter planleggingen av investeringsprosjekter innenfor videregående opplæring og samferdsel i henhold til eksisterende vedtatte planer og politiske vedtak. Vi skal sørge for at Viken skal ta gode valg til beste for sine innbyggere.

 

 

 

 

Grenseløse muligheter

Gjennom alle tider har mennesker flyttet seg etter mat og utkomme.  Grenseområdene mellom Norge og Sverige fungerer som utvidede bo- og arbeidsregioner som gir økte muligheter til arbeid og inntekt.  

På norsk side finner vi grensekommuner og mange dynamiske omlandskommuner til Oslo – som har stor innpendling fra svensk side. Det er viktig for Region Värmland, Akershus og Hedmark fylkeskommuner at man gjør det man kan for å bygge ned grensehindre.

Etter det vi er kjent med løftes grenseoverskridende samferdselssamarbeid opp på den politiske dagsorden – med samtaler på ministernivå. Dialog på tvers av grensen for å bygge ned grensehindre og dermed bidra til vekst og utvikling er bra! På norsk side er den regionale togtrafikken et nasjonalt ansvar. Staten må ta ansvar for hele grensetrafikken – inkludert det regionale tilbudet Karlstad-Oslo. De løsninger som er forutsetning for å oppnå et velfungerende tilbud, må derfor løses av de som har ansvar for togproduksjon.

Hedmark fylkeskommune deltar i medfinansieringen av grensetrafikken Karlstad-Oslo 2013-2018 under forutsetning av at det kan videreføres et attraktivt reiseopplegg, som gjennom trafikktall viser at det anses velfungerende av brukerne. Dette er ikke tilfelle etter omleggingen fra og med desember 2012. På bakgrunn av dette ser vi at man må reforhandle avtalen.

Det er tre vesentlige momenter som må løses gjennom reforhandling:

- Gjennomgående tog

- Riktige tidtabeller

- Pris/billettering

I regjeringserklæringen er det nordiske samarbeidet vektlagt i flere sammenhenger. En

togforbindelse mellom våre to lands hovedsteder, som samtidig er grunnlaget for å utvikle
grenseområdet til et regionalt bo- og arbeidsmarked, må være et godt praktisk samarbeidsprosjekt! Kostnaden for et bedret gjennomgående tilbud Karlstad-Oslo er skissert til ca. 6 mill. kroner, som man må fordele mellom Norge og Sverige.

Med dette ser vi frem til konstruktive og positive tilnærminger fra politisk ledelse i Norge og Sverige for å bygge ned grensehindre og vise i praksis at vi får til et godt grensekryssende togtilbud!

Tomas Riste

Ordförande, Region Värmland

Anne Karin Torp Adolfsen

Fylkesråd, Hedmark Fylkeskommune

Lars Salvesen

Fylkesvaraordfører, Akershus Fylkeskommune

Interreg Svergie-Norge

Interreg Sverige-Norge-programmet er et viktig instrument for øst-vest-samarbeidet. Programmet er et ressurseffektivt system som bidrar til endringer og investeringer i utvikling, kompetanse og kunnskap.

Interreg har vært, og er, et viktig verktøy for å øke integrasjonen mellom Norge og Sverige. I inneværende programperiode (2007-2013) er det igangsatt 51 hoverprosjekter og 40 små- og initieringsprosjekter med til sammen 75 forskjellige norske og svenske prosjekteiere. Utviklingsprosjektene har hatt et samlet omfang på omlag 335 millioner kroner.

Det er viktig at Interreg benyttes til å forsterke regionale satsinger og at Interreg integreres mest mulig med regionenes øvrige utviklingsarbeid og virkemiddelforvaltning. Blant annet derfor mener regionene at Sverige-Norge-programmet også etter 2013 bør opprettholdes med dagens delprogrammer; Nordens Grønne Belte, Indre Skandinavia og Grenseløst Samarbeid.

Alternativet er å fjerne delprogrammene som vil gi en for stor forskjell melom de ulike regionene til å bruke riktig virkemiddel. Det er stor forskjell mellom Nord-Trøndelag og Akershus eller for den saks skyld Østfold i problem og utfordringer.

Men det betyr ikke at det ikke er rom for forbedringer. Det bør være en forenklet beslutningsstruktur. Styringskomitten og Overvåkningskomiteen bør derfor slås sammen slik som man har i tilsvarende samarbeid. Dette er det enighet om i alle delprogrammene.

Alle Interreg-programmer er nå i prosesser for å velge 4-5 prioriteringer blant EUs 11 utpekte satsingsområder. Av de 11 vil jeg ha følgende satsingsområder i det kommende Sverige-Norge-programmet:

* Styrke forskning, teknikkutvikling og innovasjon

 * Øke konkurransekraften i SMBer

 * Støtte overgangen til en klimavennlig økonomi i alle sektorer

 * Beskytte miljø og fremme en bærekraftig utnyttelse av ressurser

 * Fremme bærekraftig transport og fjerne flaskehalser i viktige infrastrukturnett

 * Å investere i utdanning, ferdigheter og livslang læring

 

Figur over Interreg Svergie-Norge

Regionale FoU-utfordringer

Det er en nasjonal oppgave å legge til rette for at forskningsressursene kommer samfunnet til nytte, bl.a. gjennom innovasjon i næringslivet og gjennom kommersialisering av forskningsresultater. For hovedstadsområdet er det en ubalanse mellom ressursene som fordeles til forskning og virkemidlene for å kunne ta ut dette innovasjonspotensialet. Dette berører også grensesnittet til KRDs arbeid med regional utvikling der hovedstadsfylkene blir tildelt svært begrensede ressurser.

Kunnskapsdepartementet arbeider nå med Stortingsmelding om forskning. De stiller tre åpne spørsmål ellers foreligger det ikke noen utredning eller annet grunnlag for innspill:

·        Hvordan vi best utnytter de ressursene vi investerer i forskning, høyere utdanning og innovasjon.

·         Hvordan vi kan stimulere til enda bedre flyt av kunnskap og kompetanse mellom høyere utdanning, forskning og samfunnet.

·         Hvordan vårt nasjonale system og våre virkemidler bør innrettes for å møte den stadig sterkere internasjonaliseringen av forskning og høyere utdanning

Osloregionens største fortrinn er kompetanseressursene, mangfoldet og diversiteten. Samlet har regionen særegne kompetansemiljøer innenfor områder som miljø- og biovitenskap (life science), energi- og miljøteknologi, IKT, maritime næringer, materialteknologi samt kultur og kreative næringer. I deler av disse miljøene er det utviklet samarbeid og nettverk som bidrar til kompetanseutvikling, innovasjon og nyetableringer på bred front i næringslivet.

Det siste tiåret har Osloregionen stått for 42-48% av landets FoU-utgifter. Regionen har en større andel offentlig FoU enn resten av landet. Økningen i næringslivets FoU har vært svakere i hovedstadsregionen enn ellers i landet. I tillegg er det interessant å påpeke at Oslo fordeler seg lavet på FoU-kostnader pr sysselsatt.

De viktigste høyere utdannings- og forskningsinstitusjonene i Akershus er Universitetet for miljø og biovitenskap, Høgskolen i Oslo/Akershus og universitetsstudiene på Kjeller. De viktigste forskningsinstituttene er Bioforsk og Nofima på Ås, samt Forsvarets forskningsinstitutt, Institutt for Energiteknikk, Norsk institutt for Luftforskning og NORSAR på Kjeller. I tillegg har Akershus universitetssykehus og Sunnaas sykehus en betydelig forskning. SIMULA ligger på Fornebu og driver forskning innenfor kommunikasjonssystemer og software engineering.

Akershus hadde i 2010 13 prosent av landets samlede FoU-utgifter, og var det tredje største fylket etter Oslo og Sør-Trøndelag, målt i FoU-aktivitet. Fra 2001 til 2010 har det ikke vært store endringer i den samlede FoU-aktiviteten i fylket. Det har vært en liten nedgang i næringslivets FoU-aktivitet, og en økt aktivitet i universitets- og høgskolesektoren. FoU-virksomheten i næringslivet varierer betydelig for de ulike delregionene i Akershus. Akershus vest står for totalt 2,4 milliarder kr i egenutført FoU i næringslivet sammenliknet med Øvre Romerike, som står for totalt 17 millioner kr.

På Oslo Innovation Scoreboard (2006), som måler regioners innovasjonspotensial, plasserer Stockholm og Vest-Sverige seg som hhv nr. 1 og 2 blant europeiske regioner, mens Osloregion er nr. 29 blant 215 regioner. Vi har ikke tilgang på nyere data om på regionalt nivå, men Norges posisjon har blitt svekket på den nasjonale indeksen. Fra 2006 til 2011 har Norges posisjon gått fra nr. 9 til 17.

Analyser av regionens innovasjonssystem viser at det er svake nettverk mellom næringslivet og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Det er derfor behov for å styrke virkemidlene som kan fremme denne kontakten. Det kan gjøres på mange måter. Et eksempel er samarbeid mellom FoU og næringsliv om produktutvikling med felles test- og laboratoriefasliteter. Et annet er «internships» der studenter som en del av sitt studium arbeider i perioder i bedrifter. Andre virkemidler som kan spille en viktig rolle er ulike ordninger for mobilitet der personer veksler mellom å arbeide i bedrifter og forskningsinstitusjoner.

På bakgrunn av dette bør Kunnskapsdepartement legge vekt på følgende:

·       Forskningspolitikken må i større grad legge til rette for at for at forskning blir tatt i bruk i næringslivet gjennom teknologioverføring og kommersialisering av forskningsresultater.

·       Samarbeidet med fylkeskommunene gjennom Virkemidler for regional innovasjon og Regionale forskningsfond har utløst nye potensialer og må videreføres og styrkes.

·       FORNY-ordningen må legge til rette for at kommersialiseringsaktørene har mulighet muligheter til å ta risiko ved å utvikle prosjekter i tidlig fase før prosjektene kvalifiserer til prosjektbasert støtte.

·        Styrking av nettverk mellom næringslivet og forsknings- og utdanningsinstitusjoner.