Økt samarbeid på Østlandet

På nasjonalt nivå vil det være ulike interesser mellom ulike landsdeler når det gjelder prioriteringer. Det er derfor viktig at hele Østlandet har evne til å opptre samlet og tydelig. Osloregionens Europakontor, Samarbeidsalliansen Osloregionen og Østlandssamarbeidet er tre organisasjoner som på hver sin måte arbeider med regionens utfordringer. Organisasjonene har et felles mål om å bidra til vekst og utvikling av regionen. Dette gjør det egentlig nokså naturlig at man samarbeider tett  og samlokalisering blir da et viktig og riktig virkemiddel.

I 2014 ble det satt i gang et arbeid med sikte på å styrke det regionale samarbeidet i Osloregionen, der ulike modeller for organisering av Osloregionens Europakontor, Samarbeidsalliansen Osloregionen og Østlandssamarbeidet ble vurdert. Det ble konkludert med at organisasjonene  i stedet for å slås sammen skulle søke tettere samarbeid og samlokalisering. 1. januar 2017 ble samlokaliseringen er realitet.

Jeg er trygg på at et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom de tre organisasjonene vil kunne bidra til økt gjennomslagskraft for Østlandet både nasjonalt og internasjonalt. Det blir lettere å lykkes når man drar lasset sammen. Samlokaliseringen skaper også et større fagmiljø og bidrar til at hver enkelt organisasjon blir mindre sårbar. Dette er positivt.

Kompetanseutvikling og innovasjon, internasjonal profilering, klima og miljø, transport og areal er eksempler på oppgaver der man har felles interesser og mål, men også ulike innfallsvinkler og vektlegging. Fylkeskommunene og Oslo kommune har et særskilt ansvar for regional samferdselspolitikk. Erfaringer bl.a. fra arbeid med Østlandspakka og prioritering av InterCity har vist at man får økt gjennomslagskraft når man står sammen.

Internasjonalt samarbeid blir stadig viktigere.  Samferdselsløsninger er stadig oftere grenseoverskridende. Internasjonal profilering blir også viktigere for at regionen skal lykkes med å tiltrekke seg de mest attraktive arbeidstakere, de dyktigste forskere og de mest innovative virksomheter. Både for Osloregionen og Østlandssamarbeidet er det i denne sammenheng positivt å ha fått medarbeidere fra Osloregionens Europakontor inn i kontorfellesskapet. Samarbeidet med ORE i forbindelse med ØS sitt formannskap i BSSSC er et godt eksempel på hva man kan få til når man samarbeider tett.

Akershus satser på Simula

80 prosent av norske bedrifter har mindre enn fem ansatte. Disse bidrar med avgjørende verdiskaping for landet, og det er viktig med gode rammebetingelser som gir denne typen virksomheter muligheter til å overleve og vokse. Småbedriftene er en viktig kilde til omstilling og nyskaping i norsk næringsliv. Her vil Simula være en viktig faktor for at disse bedriftene skal kunne lykkes.

Det er derfor gledelig og positivt at Fylkestinget i Akershus med stort flertall har bevilget inntil 1 mill. kroner til Simula på Fornebu for gjennomføring av det såkalte SIKT-prosjektet. SIKT står for Satsing IKT, og dreier seg om gründerstøtte og nettverksutvikling. Fylkeskommunen har gjennom Regionalt Innovasjonsprogram i flere år støttet arbeidet med å gi gründere innen IKT god oppfølging og kompetanse.

Gjennom Forskningsrådets særlige satsing på innovasjon har Simula gitt bedrifter mulighet til å gå inn i små prosjekter, samtidig som de også har fått støtte til å søke seg videre i nasjonalt og internasjonalt virkemiddelapparat. Det har lenge vært et hull i regional klyngeutvikling at man ikke har hatt et regionalt IKT-nettverk. Støtten har vært avgjørende for å starte oppbyggingen av et nettverk innen IKT.

Programmet Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon (VRI) er inne i sitt siste år, og støtten til Simula gjennom dette programmet bortfaller. Fylkestinget ser derfor at denne støtten vil bidra
til at den viktige klynge- og inkubatordriften rettet mot IKT-næringen fortsetter.

Simula på Fornebu er et av Norges mest suksessrike forskningsmiljøer. Sterke krefter vil slå

senteret sammen med Universitetet i Oslo (UiO) og flytte det til Blindern. Men det vil ikke Simula som mener at dagens statlige eierskap og organisasjonsform har vært avgjørende for de resultatene Simula har oppnådd, og at det må beholdes hvis de skal nå målet om å bli et internasjonalt ledende forskningslaboratorium.

KrF vil gi gründere gode vilkår for å starte egen virksomhet. KrF vil stimulere til innovasjon og utvikling ved å styrke Forskningsrådets ordninger. Samtidig er det et mål å utvikle ordninger som enda bedre kan treffe de aller minste bedriftene som kan slite med finansiering av små forsknings- eller utviklingsprosjekter.

Lars Salvesen, KrF, fylkesvaraordfører

Finn Tellsgård, Asker KrF, medlem av Akershus’ Hovedutvalg for plan, næring og miljø

Velkommen til Innovasjonscamp!

I dag hadde jeg glede av å ønske velkommen til Akershus fylkesfinale "Energi for fremtiden».  Det var ca. 100 elever fordelt på 20 lag, som alle er vinnere fra sine respektive videregående skoler: Dønski, Frogn, Lillestrøm, Mailand, Nes, Sandvika, Ski, Valler, Vestby og Ås som skal konkurrere om å finne gode energiløsninger for fremtiden.  I fylkesfinalen kåres hvilke to lag som skal representere Akershus i den nasjonale finalen i Trondheim 8. til 10. februar.

I samarbeid med Ungt Entreprenørskap har Akershus fylkeskommune vært vertskap for denne konkurransen, som nå har fått nytt navn og heter Innovasjonscamp, i en årrekke. Dette gjør vi fordi vi, som skoleeier av de videregående skolene i Akershus, har troen på konkurranse som læremetode.

Innovasjonscamp stimulerer til økt kreativitet, dere blir flinkere til å samarbeide og fordele arbeidsoppgaver mellom dere. De lærer å innhente informasjon og fremføre et budskap på en måte som overbeviser mottakeren. Ikke minst lærer dere å prøve og feile, det er viktig læring i dét også.

Alle elevene som deltar i fylkesfinalen har allerede vist at de har disse egenskapene, ved å konkurrere med medelever på skolene de kommer fra, og kvalifisere seg videre til fylkeskonkurransen. Dagens tema for oppgaven var «energi for fremtiden».

Det å finne nye og mer miljøvennlige måter å produsere og bruke energi på er utrolig viktig for at vi skal kunne takle de klimautfordringer vi nå står overfor, nasjonalt og internasjonalt. Enova, som står bak dagens oppdrag, har jobbet med omlegging til miljøvennlige energiløsninger i Norge siden 2001. I dag møter dere også jurymedlemmer som jobber innenfor feltet fornybar energi i Akershus.

Hvem vet om ikke noen av dagens elever også kommer til å jobbe med dette i fremtiden? En ting er i alle fall sikkert: Dette er et fremtidsrettet og samfunnsnyttig tema, og de som velger å utdanne seg innen denne retningen vil få spennende karrieremuligheter.

 

Unik forretningsmodell for innovasjon

Det er viktig å skape arbeidsplasser for at vi skal kunne opprettholde og utvikle vårt velferdssamfunn. Gjennom Akershus Teknologifond (ATF) er det skapt en helt ny forretningsmodell for å tilføre kapital til oppstartselskaper fra forskning. Ved å realisere aksjer i Norsk Innovasjonskapital vil Akershus få 100 millioner kroner som muliggjør finansiering av flere nye forskningsbaserte oppstartselskaper.

Akershus Teknologifond investerer i teknologi med utspring fra forskningsmiljøene i Akershus. Siden etableringen i 2008 har Akershus Teknologifond investert i flere små og mellomstore teknologi- og kunnskapsbedrifter, med fokus på selskaper i en veldig tidlig oppstartsfase. Disse selskapene klarer seg nå på egne bein slik at vi kan realisere aksjer i de selskapene som vi tidligere har satset på. Dette vi gi ytterligere finansiering av flere nye selskaper som er i en svært tidlig oppstartsfase.

Det er gledelig å se hvordan offentlig og privat kapital, i tett samspill med unike forskningsmiljøer, bidrar til næringsutvikling og vekst i Akershusregionen. Dette er en ny bærekraftig forretningsmodell som ytterligere vil forsterke mulighetene for næringsutvikling gjennom kommersialisering av forskningsresultater. Det handler om å bidra til å løse en system- og markedssvikt i Norge og skape et mer internasjonalt næringsliv.

Akershus fylkeskommune, Kjeller Innovasjon og Siva SF utgjør et unikt samarbeid på Kjeller, der forskning og offentlig-privat kapital går hånd i hånd. Med sin innovasjonskompetanse kommersialiserer Kjeller Innovasjon ideer fra forskningsmiljøer og næringsliv i regionen. Deretter utvikler Akershus Teknologifond selskapene videre og bidrar i en kritisk oppstartsfase. Deler av porteføljen kjøpes så av NIK-fondene, som akselerer utviklingen, og bidrar til verdivekst. I siste fase blir selskapene solgt, og kapital blir reinvestert.

Dette samarbeidet bidrar til at resultater av forskning kommer samfunnet til gode. Denne unike fondsstrukturen har nå bevist at forskningsbaserte selskapsetableringer leverer betydelig verdiskaping. Nå kan vi tilbakeføre ressurser og kapital til nye prosjekter og selskaper fra forskningsmiljøene.

Dette bekrefter at det er fullt mulig å koble forskning og kapital i kombinasjon med næringspolitiske ambisjoner i fylket. 

Forhåpentligvis vil flere aktører komme etter og velge Akershusløsningen som har vist seg å gi gode løsninger for å skape nye arbeidsplasser.

Regionale FoU-utfordringer

Det er en nasjonal oppgave å legge til rette for at forskningsressursene kommer samfunnet til nytte, bl.a. gjennom innovasjon i næringslivet og gjennom kommersialisering av forskningsresultater. For hovedstadsområdet er det en ubalanse mellom ressursene som fordeles til forskning og virkemidlene for å kunne ta ut dette innovasjonspotensialet. Dette berører også grensesnittet til KRDs arbeid med regional utvikling der hovedstadsfylkene blir tildelt svært begrensede ressurser.

Kunnskapsdepartementet arbeider nå med Stortingsmelding om forskning. De stiller tre åpne spørsmål ellers foreligger det ikke noen utredning eller annet grunnlag for innspill:

·        Hvordan vi best utnytter de ressursene vi investerer i forskning, høyere utdanning og innovasjon.

·         Hvordan vi kan stimulere til enda bedre flyt av kunnskap og kompetanse mellom høyere utdanning, forskning og samfunnet.

·         Hvordan vårt nasjonale system og våre virkemidler bør innrettes for å møte den stadig sterkere internasjonaliseringen av forskning og høyere utdanning

Osloregionens største fortrinn er kompetanseressursene, mangfoldet og diversiteten. Samlet har regionen særegne kompetansemiljøer innenfor områder som miljø- og biovitenskap (life science), energi- og miljøteknologi, IKT, maritime næringer, materialteknologi samt kultur og kreative næringer. I deler av disse miljøene er det utviklet samarbeid og nettverk som bidrar til kompetanseutvikling, innovasjon og nyetableringer på bred front i næringslivet.

Det siste tiåret har Osloregionen stått for 42-48% av landets FoU-utgifter. Regionen har en større andel offentlig FoU enn resten av landet. Økningen i næringslivets FoU har vært svakere i hovedstadsregionen enn ellers i landet. I tillegg er det interessant å påpeke at Oslo fordeler seg lavet på FoU-kostnader pr sysselsatt.

De viktigste høyere utdannings- og forskningsinstitusjonene i Akershus er Universitetet for miljø og biovitenskap, Høgskolen i Oslo/Akershus og universitetsstudiene på Kjeller. De viktigste forskningsinstituttene er Bioforsk og Nofima på Ås, samt Forsvarets forskningsinstitutt, Institutt for Energiteknikk, Norsk institutt for Luftforskning og NORSAR på Kjeller. I tillegg har Akershus universitetssykehus og Sunnaas sykehus en betydelig forskning. SIMULA ligger på Fornebu og driver forskning innenfor kommunikasjonssystemer og software engineering.

Akershus hadde i 2010 13 prosent av landets samlede FoU-utgifter, og var det tredje største fylket etter Oslo og Sør-Trøndelag, målt i FoU-aktivitet. Fra 2001 til 2010 har det ikke vært store endringer i den samlede FoU-aktiviteten i fylket. Det har vært en liten nedgang i næringslivets FoU-aktivitet, og en økt aktivitet i universitets- og høgskolesektoren. FoU-virksomheten i næringslivet varierer betydelig for de ulike delregionene i Akershus. Akershus vest står for totalt 2,4 milliarder kr i egenutført FoU i næringslivet sammenliknet med Øvre Romerike, som står for totalt 17 millioner kr.

På Oslo Innovation Scoreboard (2006), som måler regioners innovasjonspotensial, plasserer Stockholm og Vest-Sverige seg som hhv nr. 1 og 2 blant europeiske regioner, mens Osloregion er nr. 29 blant 215 regioner. Vi har ikke tilgang på nyere data om på regionalt nivå, men Norges posisjon har blitt svekket på den nasjonale indeksen. Fra 2006 til 2011 har Norges posisjon gått fra nr. 9 til 17.

Analyser av regionens innovasjonssystem viser at det er svake nettverk mellom næringslivet og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Det er derfor behov for å styrke virkemidlene som kan fremme denne kontakten. Det kan gjøres på mange måter. Et eksempel er samarbeid mellom FoU og næringsliv om produktutvikling med felles test- og laboratoriefasliteter. Et annet er «internships» der studenter som en del av sitt studium arbeider i perioder i bedrifter. Andre virkemidler som kan spille en viktig rolle er ulike ordninger for mobilitet der personer veksler mellom å arbeide i bedrifter og forskningsinstitusjoner.

På bakgrunn av dette bør Kunnskapsdepartement legge vekt på følgende:

·       Forskningspolitikken må i større grad legge til rette for at for at forskning blir tatt i bruk i næringslivet gjennom teknologioverføring og kommersialisering av forskningsresultater.

·       Samarbeidet med fylkeskommunene gjennom Virkemidler for regional innovasjon og Regionale forskningsfond har utløst nye potensialer og må videreføres og styrkes.

·       FORNY-ordningen må legge til rette for at kommersialiseringsaktørene har mulighet muligheter til å ta risiko ved å utvikle prosjekter i tidlig fase før prosjektene kvalifiserer til prosjektbasert støtte.

·        Styrking av nettverk mellom næringslivet og forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

Ny plan for innovasjon og nyskaping

Akershus fylkeskommune har startet opp arbeidet med en regional plan for innovasjon og nyskaping. Planen skal utarbeides som en regional plan etter reglene i Plan- og bygningslovens kapittel 8, og skal erstatte den gamle fylkesdelplanen for Akershus fylkeskommune på områder. I den forbindelse sender vi nå forslag til planprogram regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 ut på høring.

Den nye regionale planen skal være et styringsgrunnlag for stat, fylke, kommuner og næringsliv. Hensikten med planen er å utvikle helhetlige, oppdaterte strategier som omfatter hovedstadsregionen og som bidrar til koordinering, rolledeling og samordning mellom alle aktørene på regionalt og lokalt nivå. En regional plan for innovasjon og nyskaping skal også gi et oppdatert grunnlag for prioritering av fylkenes egne virkemidler, og for virkemidler forvaltet av statlige aktører.

Den regionale planen for innovasjon og nyskaping skal erstatte fylkesplanen fra 2004-2009. Det er derfor ønskelig at flest mulig av aktører i det regionale partnerskapet får eierforhold til prosess og plandokument. Derfor legges det opp til en planprosess med stor grad av involvering av næringsaktører, organisasjoner og offentlige myndigheter. Kvalitet på prosess og involvering tillegges også stor vekt som kvalitet på endelig plandokument.

I forbindelse med oppstarten av planarbeidet skal det utarbeides et eget planprogram. Hensikten med planprogrammet er å klargjøre rammene for det påfølgende planarbeidet. Et forslag til planprogram, det vil si hva man skal utrede, ble behandlet av fylkesutvalget i Akershus i september 2012 og ble sendt ut på høring.

Man bør uttalelser knyttet til alle deler av forslaget til planprogram for en regional plan for innovasjon og nyskaping, men ber særlig om tilbakemeldinger på:  
- forslaget til formål med den regionale planen
- hva slags ambisjoner skal planen ha forutviklingen av  innovasjon og nyskaping i Akershus
- forslaget til innhold og tematiske avgrensninger i planen.
- kunnskapsgrunnlaget– hva vet vi, og hva mangler vi kunnskap om
- forslaget til medvirkningsprosesser – hvordan sikre at alle relevante interesser blir hørt?

Forslaget til planprogram for regional plan for innovasjon og nyskaping  kan hentes elektronisk fra fylkeskommunens hjemmesidefor regional planlegging. Høringsfristen er satt til syv uker. Merknader til forslaget til planprogram sendes skriftlig innen til: postmottak@akershus-fk.no