Satser på næringslivet

For at Akershus skal hevde seg i den internasjonale konkur­ransen må arbeidet med økt innovasjon og nyskaping fra kunnskapsmiljøene i fylket prioriteres. Dette krever en satsing på by- og tettstedsutvikling, næring og nyskaping, internasjonal profilering og transport.

Vår region vokser svært raskt og er en av de raskest voksende regionene i Europa. Regionen er et nasjonalt kraftsenter for kunnskapsintensive næringer. Nesten 50 % av landets forsknings- og utdanningsaktivitet finnes her, og regionen har det høyeste utdanningsnivået i befolkningen målt opp mot andre europeiske land. Regionens innovasjonspotensial er derfor betydelig.  Til tross for dette scorer regionen relativt lavt i innovasjonsundersøkelser sammenlignet med andre regioner i våre naboland og resten av Nordvest-Europa.

Akershus fylkeskommune har derfor sammen med Oslo kommunen og i tett dialog med partnerskapet i regionen utarbeidet «Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025». Planen skal etablere føringer for hvordan fylkene kan være med på å styrke næringslivets internasjonale konkurranseevne og attraktivitet i samarbeid med forsknings- og kunnskapsmiljøer og det offentlige og ble vedtatt av fylkestinget i juni.

Utfordringene  tilsier at det bør arbeides for å samordne, videreutvikle og etablere samhandlingsarenaer hvor næringsliv, forskningsinstitusjoner, folkevalgte og offentlige aktører kan møtes med formål om å styrke innovasjonsprosessene. På denne måten styrkes også den regionale konkurranseevnen. Det er viktig å ta utgangspunkt i etablerte strukturer og de sterke nærings- og innovasjonsmiljøene i Oslo/Akershus og satse der potensialet er. Samtidig må ikke en slik satsning gå på bekostning av utviklingen av nye framvoksende kunnskapsnæringer.

 Kunnskap er også en helt nødvendig forutsetning for regionens framtidige verdiskapning og velferd. Befolkningen i Oslo/Akershus er blant de høyest utdannede i Europa. Likevel er det behov for å utdanne og tiltrekke seg høyt kvalifisert arbeidskraft i årene framover.  Kunnskapsintensive virksomheter etablerer seg der tilgangen på attraktiv kompetanse er god. Det er således viktig at gründerskap og innovasjonskultur starter tidlig, helt fra barneskoletrinnet og videre gjennom hele utdanningsløpet.

Det er lite som tyder på resten av verden kjenner til Oslo/Akershusregionens gode forutsetninger når det gjelder muligheter for tilgang på kompetanse, nyskaping og innovasjon. Det er viktig at regionen oppfattes som attraktiv. Det vil øke muligheten for å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, beholde dem som allerede er her og trekke til seg investeringer i bedrifter og forskning.

 

Det er ingen grunn til at vi ikke skal lykkes med en aktiv næringspolitikk.

 

Regional plan for innovasjon og nyskaping

Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har vedtatt å utarbeide en felles regional plan for innovasjon og nyskaping i hovedstadsregionen. Planen skal være plattform for arbeidet med næringspolitikken og næringsutviklingen i de to fylkene.

Vi har et ansvar for å bidra til god lokal og regional utvikling. I det ligger tilrettelegging for næringsutvikling og aktivt støtte opp om utviklingstiltak som kan føre til nyskaping, innovasjon, nyetableringer og styrking av eksisterende bedrifter. I nylig vedtatt Kongelig resolusjon forventer regjeringen at fylkeskommunen og kommunene samarbeider om planlegging for verdiskaping, bærekraftig næringsutvikling og innovasjon i partnerskap med næringslivet og regionale og lokale aktører.

Med regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025 ønsker man nettopp å invitere regionens innovasjons-, nærings- og kunnskapsmiljøer til kollektiv innsats for å gi regionen det løftet og den internasjonale oppmerksomhet og anerkjennelse som trengs. Planen har som mål å utnytte regionens vekst og utløse innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talenter, kapital og offentlig sektor, for å oppnå økt verdiskaping og konkurransekraft

Får å få dette til må det være sterke, næringsdrevne klyngeorganisasjoner innenfor våre regionens sterke næringsmiljøer. Vi må fremme entreprenørskap og utvikling av kunnskapsbaserte vekstbedrifter med internasjonalt potensial. Vi må utvikle smarte offentlige løsninger og konkurransefortrinn for næringslivet gjennom innovative offentlige anskaffelser. Det er også viktig å styrke finansiering av kunnskapsbedrifter i tidlig fase samt å øke antallet nyetableringer basert på kommersialisering av forskningsresultater.

Akershus fylkeskommune har et aktivt samarbeid for å styrke og utløse potensialet som ligger i de tyngste kunnskapsmiljøene i fylket, Kjeller, Ahus, Ås og Fornebu/Lysaker. Vi vil sammen med kunnskapsmiljøene, kommunene, forsknings- og næringslivsaktører bidra til økt verdiskapning.

Etableringen av Kjeller Innovasjon og Kunnskapsbyen Lillestrøm har vist seg særlig vellykket, og er nasjonalt ledende på sine områder. Det har skapt ringvirkninger både i vår egen region og i andre deler av landet. Gode ideer fra forskningsmiljøer og næringsliv får bistand i forhold til bedriftsetablering, markedsintroduksjon og finansiering. Kjeller Innovasjon samarbeider tett med næringsliv, myndig heter, forskning og virkemiddelapparat og kan vise til gode resultater i form av verdiskaping.

Akershus KrF vil ha økt næringsutvikling ut av kunnskapsmiljøene i regionen. Vi må jobbe for at flere av nyetableringene skjer i vår region. En hovedutfordring er å gjøre oss enda mer attraktivt for næringslivet, så ringvirkningene fra disse miljøene skaper flere nye arbeidsplasser i regionen.

 

Interreg Öresund-Kattegat-Skagerrak 2014-2020

I dag hadde jeg gleden av å ønske velkommen til en workshop for Interreg Öresund-Kattegat-Skagerrak 2014-2020. Det nye Interreg-programmet er under godkjenning og den første utlysningen av prosjektmidler er ventet primo 2015. I samarbeid med programsekretariatet for ØKS-programmet arrangerer Oslo kommune og Akershus fylkeskommune derfor workshop for prosjektutviklere og potensielle prosjektpartnere.

Akershus fylkeskommune ønsker gjennom sitt internasjonale arbeid å bidra til god regional utvikling i Akershus og levere gode tjenester til befolkningen. Internasjonal innsats er dermed et verktøy for å nå målsettinger på alle fylkeskommunens politikkområder. Mange av utfordringene i Akershus sammenfaller med utfordringer andre steder i Europa. Den sterke veksten, kombinert med et innovativt næringsliv, gir både muligheter og utfordringer for Akershus. Dette gjelder ikke minst areal- og transportplanlegging, og hvordan dette kan gjøres på en miljømessig bærekraftig måte.

For at det internasjonale arbeidet skal nå sine mål må det spisses inn mot relevante hovedutfordringer på hvert enkelt fagområde. Satsingsområdene bør ikke velges fordi de er internasjonale i sin karakter, men fordi fylkeskommunen gjennom internasjonalt arbeid kan styrke sin kompetanse og gjennomføringsevne.

De prioriterte satsingsområdene i strategiperioden for Akershus fylkeskommune er:

- Samferdsel og miljø

- Nærings- og samfunnsutvikling

- Ungdom og opplæring

Men internasjonalt arbeid kan også være et godt verktøy for å påvirke rammebetingelser som ikke avgjøres lokalt, regionalt eller nasjonalt. Ikke minst gjør internasjonal samhandling oss bedre i stand til å forstå og delta i det globaliserte og flerkulturelle samfunnet vi lever i.

Akershus fylkeskommune bruker internasjonalt samarbeid for å bidra til god utvikling i regionen og levere gode tjenester til befolkningen. Internasjonalt samarbeid er et verktøy for dialog, læring og utvikling på alle politikkområder. Internasjonal kompetanse gjør Akershus’ innbyggere bedre rustet til å leve, studere og arbeide i et flerkulturelt og globalisert samfunn. Fylkeskommunens overordnede mål for internasjonalt arbeid er med andre ord at vårt engasjement skal bidra til å realisere våre målsettinger og oppgaveløsninger.

Interreg er ett av de viktigste virkemidlene vi har i den sammenhengen. Vi har derfor valgt å bruke betydelig mer av våre midler til Interreg enn det vi får fra nasjonale myndigheter til dette formålet. Det gjør vi fordi vi vet at sentrale aktører i regionen, som dere, ser på internasjonalt samarbeid som viktig for å styrke sin posisjon både nasjonalt og internasjonalt. Men det er også viktig fordi det gir en merverdi i form av læring og stimulans internt i organisasjonen. Merverdien består i løsninger på felles problem, se på nye innfallsvinkler og å dele gode arbeidsmetoder. Gjennom et godt samarbeid og erfaringsutveksling har skandinaviske forsknings og utdanningsinstitusjoner gode forutsetninger for å hevde seg på den internasjonale arenaen.

Vi ser også at utvikling av våre kunnskapsmiljøer er viktig for å sikre vekst og utvikling i regionen. Det har derfor vært en stor glede å følge det gode arbeidet som er lagt ned i forrige Interreg periode. Her har vi sett hvordan grenseregionalt samarbeid innenfor rammene av Interreg bereder grunnen for kompetanseoverføring som gir alle partene i prosjekter en merverdi som igjen fører til at både institusjonene selv og regionen de tilhører øker sin konkurransekraft. Dette er både viktig for våre institusjoner og for miljøet rundt.

Gjennom godt samarbeid får man frem gode resultater, muliggjør man en økt konkurransekraft for vårt regionale og lokale næringsliv. En slik utvikling vil vi i Akershus fylkeskommune mer enn gjerne fortsette å bidra til sammen med våre samarbeidspartnere.

Bedriftsforbundets dag

Nylig hadde jeg gleden av å ønske Bedriftsforbundet til Bedriftsforbundets dag på Eidsvoll. Det er sikkert ikke mange som er klar over at fri næringsetablering var viktig for 200 år siden. Så det er med andre ord ikke et dumt valg å markere nettopp Bedriftsforbundets dag på Eidsvoll.

Norge var i 1813/1814 ruinert økonomisk av krigene fra 1807. Tusener døde av sult og Det var hungersrelaterte sykdommer. Enkelte steder ble kjøpmenn mishandlet i opptøyer og sammenstøt. Gjennomsnittlig levealder 35-40 år. Et Økonomisk system som begunstiget de velhavende. Ikke næringsfrihet. Laugstvang. Staten delte ut monopoler til dem som støttet den og drev selv de store industrianleggene, som f.eks Blaafarveverket og Kongsberg gruver. Bergen var landets største by

Ved inngangen til 1814 var Norge en del av et danskstyrt enevelde. Ett år senere var Norge blitt en egen stat, i en løs union med Sverige, og med Europas mest demokratiske forfatning. Grunnloven i 1814 dannet et viktig grunnlag for den enestående utviklingen Norge har gjennomgått de siste 200 årene: Fra et lutfattig, krigsherjet land i Europas utkant til verdens rikeste (etter Luxembourg). Norge har høyere BNP enn Sverige, selv uten oljen. Praktisk talt null arbeidsløshet. Norge topper også FNs liste over beste land å bo i.

Norge er i dag et høykompetent naturressursland med verdens høyeste inntektsnivå per innbygger. Naturressurser og kompetanse er to hovedfaktorer som er særlig viktige for næringsutvikling og økonomisk velstand. Norge har et konkurransefortrinn gjennom rike natur- og energiressurser. Kompetansen har vi måttet utvikle selv, gjennom erfaring, utdanning forskning og innovasjon. Særlig på forskning og innovasjon har vi et stort potensiale til hevde oss bedre internasjonalt.       

«Den norske modellen» antas gjerne å medvirke til høy produktivitet i norsk arbeidsliv. Betydningen av flate strukturer, gode samarbeidsrelasjoner og effektiv bruk av ansattes kompetanse er godt tilpasset et kunnskapsbasert næringsliv.

Sentralt i Norge står samarbeidet mellom næringsliv, nærings- og arbeidslivsorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner og det offentlige. Næringslivets organisasjoner, som Bedriftsforbundet, har en viktig rolle å spille, og særlig Bedriftsforbundets fokus på småbedriftenes vilkår.

Akershus fylkeskommune arbeider for å nå sine mål i et partnerskap med kommuner, statlig forvaltning, næringsliv, organisasjoner og utdannings- og forskningsinstitusjoner. Vi har som næringspolitisk mål et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Innsatsområder er:

• Innovasjon

• Entreprenørskap

• Internasjonal profilering

Hovedstadsregionen har høyt potensial for verdiskaping. Regionen står sterkt i norsk sammenheng, men internasjonalt kommer regionen relativt dårligere ut. Regionen scorer lavere på internasjonale innovasjonsmålinger enn potensialet tilsier og dårligere enn sammenlignbare storbyregioner i Nord-Europa.

Det er behov for bedre nettverk mellom forskningsmiljøer og bedrifter i regionen. Det er høy etableringsfrekvens i regionen, men svært få har internasjonale ambisjoner. Behovet for risikovillig kapital i tidlig fase er stort i hovedstadsregionen. Regionen mangler «regional kapital» slik andre større byregioner i Norge har.

Fylkeskommunen bruker 4 millioner kroner i året på finansiering av etablererveiledningstjenesten i Akershus. Målet er å bidra til levedyktige etableringer gjennom veiledning og kurs. Dette tilbudet er for enkeltetablerere og småbedrifter.

Akershus fylkeskommune jobber for å oppnå høyest mulig gjennomføringsgrad innen videregående opplæring. Andelen fullført og bestått var på drøyt 82 prosent i 2013. Fylkeskommunen har også fokus på fagopplæring. Overgangen fra skole og ut i lære er en av de største utfordringene for fylkeskommunen.

Bedriftsforbundets næringspolitiske program trekker frem flere av de samme utfordringene og innsatsområdene som gjelder for fylkeskommunen. Det er en styrke at man i Norge i all hovedsak er enige om de store linjene.

Akershus fineste byrom

Nylig hadde jeg gleden av å markere den arkeologisk utgravning av Son torg. Det nye torget er et samarbeidsprosjekt mellom Vestby kommune, Akershus fylkeskommune og historien selv. Med god hjelp av næringslivet og befolkningen i Son. 

Riktignok ikke helt ferdig, men veldig brukbart som torg allerede. Som møteplass er det unikt, det blir et av de fineste byrommene i Akershus! Og dette har kommet til på litt over et år. Akershus fylkeskommune har bevilget 1,3 millioner kroner til prosjektet og har stått for den omfattende arkeologiske undersøkelsen.

Torget har en utforming som peker tilbake på renessansen lik mange andre byer i Europa. I forbindelse med gravearbeider i 2012 avdekket fylkeskommunens arkeologer flere strukturer, bl.a. gateløp og rester av bygninger fra 1600-tallet, som gir ny kunnskap om Sons historie. Noen av strukturene skal integreres i det nye torget, og publikum vil dermed kunne se fysiske spor helt tilbake til 1600-talllet. Et omfattende gjenstandsmateriale har også blitt gravd frem - funn av keramikk, glass, mynter, krittpiper og mye annet som viser Sons tette bånd med kontinentet.

Fylkeskommunens privilegium er å grave under dagens markoverflate for å se ned i vår felles historie. Oppgaven er delegert de regionale myndighetene. Og hvorfor det? Jo, fordi kulturarv er politikk. Kulturminner, fysiske kulturminner gir grunnlag for å ta politiske beslutninger. Det ligger et enstemmig vedtak i fylkestinget bak dette torget. Et vedtak om å gjøre torget til en møteplass på befolkningens og kulturarvens premisser. Noe det er verdt å bruke fellesskapets midler på. 

Det følger et samfunnsansvar når vi som myndighet skal forvalte vår kulturarv. Kommunen har sammen med fylkeskommunen valgt bort asfalt, og heller valgt historien og trivselen. Valget har krevd mot til å fatte et vedtak om noe som vi ikke helt visste hvordan det ville se ut til slutt. Vi visste ikke hvordan historien ville forme torget. Senest forrige uke dukket det som ser ut til å være en brønn opp, der det skulle stå et tre.  

Hvis man er i Son bør man se ut over kuppelsteinene som har ligget her i flere hundre år. Lukke øynene og tenke på lyden av kyr og hester som går på steinene, tresko fra nederlandske sjømenn og kjerrehjul. Det er det vi etterhvert vil formidle, å lage en møteplass mellom gammelt og nytt. Et møtested for tilreisende og fastboende, et sted som skaper nysgjerrighet og gir kunnskap. Og, ikke minst: Bygningene som omkranser torget har fått et byrom de fortjener. De har også stått her siden det sto kyr og drakk av brønnen.

Vi har også tatt et annet valg, og gått utenom den vanlige oppfatningen av arkeologien. Undersøkelsen av Son torg dreier seg i stor grad om undersøkelser av en kulturarv som ikke sikres av lovverket. Den er sikret av en framtidsrettet politikk som skaper ny viten om kulturarven. 

Prosjekter som dette skaper verdier, som identitet, trivsel for folk, opplevelser for besøkende og varige kulturminner for framtiden. 

Vil bli bedre på fagopplæring

Rogaland er best i landet på fagopplæring i videregående skole.  Med nærmere 5000 lærlinger ute i arbeidslivet, er Rogaland norgesmester på feltet. Det vil Akershus lære av.

Akershus er Norges største skoleeier på videregående nivå. Selv om Akershus har tredje flest lærlinger i landet, har vi fortsatt bare omtrent halvparten så mange som Rogaland. Jeg mener at vi kan gjøre det bedre innenfor fagopplæring og vi må derfor lære av de som er best i landet.  Denne uken reiste vi derfor med en delegasjon fra Akershus fylkeskommune på besøk i Stavanger, blant annet for å få bedre innsyn i satsningen på fagopplæring i videregående skole.

Tallenes tale er klar. Rogaland topper både antall søkere til lærlingplasser og antall elever som faktisk får lære. Ved utgangen av 2012 hadde nærmere 2700 elever fått lærlingkontrakt, et rekordhøyt antall. Samtidig gror det godt bakover i rekkene og man forventer at tallene blir enda bedre neste år.

Fylkesordfører Janne Johnsen mente at det Akershus skal ta med seg fra Rogaland handler om organisering og dimensjonering. Det gode samarbeidet mellom opplæringskontorene, fylkeskommunen og fagforeningene er viktig. Samtidig er man offensive mot bedriftene. De ber næringslivet ta i mot så mange lærlinger som mulig, men samtidig dimensjonerer vi klassene etter den faktiske kapasiteten hos bedriftene. Dette er det bred tverrpolitisk enighet om.

Det er tydelig at de er mer i dialog med bedriftene enn det Akershus er. Her drives et systematisk arbeid vi kan lære mye av.  Resultatene kommer ikke over natta. Fagopplæring har hatt en høy stjerne i Rogaland og de har jobbet målbevisst i mange år med både elever og næringsliv. Selv om Rogaland gjør det bra, vil ikke de ansvarlige i fylket hvile på laurbærene. Dimensjonering etter kapasitet betyr endringer for noen av yrkesfagene.

Allerede har helse- og sosialfagene gjennomgått endringer etter at bare omtrent halvparten av elevene gikk ut i lære, og snart kan medier- og kommunikasjonsfaget stå for tur. På medier- og kommunikasjon er det fire elever som går ut i lære. Det er for lite i forhold den store mengden elever. Resultatet er at de går ut i ingenting, eller velger å studere noe annet. Derfor bør det fjernes som yrkesfag. Medier- og kommunikasjon bør bli en fordypningsmulighet innenfor studiespesialiserende, slik formgiving og idrettsfag er for øyeblikket. Å bruke penger på et yrkesfag hvor det er lite arbeid i andre enden er vanskelig å forsvare .

Hvis elevene ikke får lærlingplass er det mange som slutter. Det er bortkastet tid både for elevene og for samfunnet. Det bør gjøres en omvending i måten folk tenker på om yrkesfag.  Hvorfor er det sånn at vi sier "Ja, men du som er så skoleflink. Du må jo ta allmennfag!" Vi må snu den tankegangen. 

Ny plan for innovasjon og nyskaping

Akershus fylkeskommune har startet opp arbeidet med en regional plan for innovasjon og nyskaping. Planen skal utarbeides som en regional plan etter reglene i Plan- og bygningslovens kapittel 8, og skal erstatte den gamle fylkesdelplanen for Akershus fylkeskommune på områder. I den forbindelse sender vi nå forslag til planprogram regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 ut på høring.

Den nye regionale planen skal være et styringsgrunnlag for stat, fylke, kommuner og næringsliv. Hensikten med planen er å utvikle helhetlige, oppdaterte strategier som omfatter hovedstadsregionen og som bidrar til koordinering, rolledeling og samordning mellom alle aktørene på regionalt og lokalt nivå. En regional plan for innovasjon og nyskaping skal også gi et oppdatert grunnlag for prioritering av fylkenes egne virkemidler, og for virkemidler forvaltet av statlige aktører.

Den regionale planen for innovasjon og nyskaping skal erstatte fylkesplanen fra 2004-2009. Det er derfor ønskelig at flest mulig av aktører i det regionale partnerskapet får eierforhold til prosess og plandokument. Derfor legges det opp til en planprosess med stor grad av involvering av næringsaktører, organisasjoner og offentlige myndigheter. Kvalitet på prosess og involvering tillegges også stor vekt som kvalitet på endelig plandokument.

I forbindelse med oppstarten av planarbeidet skal det utarbeides et eget planprogram. Hensikten med planprogrammet er å klargjøre rammene for det påfølgende planarbeidet. Et forslag til planprogram, det vil si hva man skal utrede, ble behandlet av fylkesutvalget i Akershus i september 2012 og ble sendt ut på høring.

Man bør uttalelser knyttet til alle deler av forslaget til planprogram for en regional plan for innovasjon og nyskaping, men ber særlig om tilbakemeldinger på:  
- forslaget til formål med den regionale planen
- hva slags ambisjoner skal planen ha forutviklingen av  innovasjon og nyskaping i Akershus
- forslaget til innhold og tematiske avgrensninger i planen.
- kunnskapsgrunnlaget– hva vet vi, og hva mangler vi kunnskap om
- forslaget til medvirkningsprosesser – hvordan sikre at alle relevante interesser blir hørt?

Forslaget til planprogram for regional plan for innovasjon og nyskaping  kan hentes elektronisk fra fylkeskommunens hjemmesidefor regional planlegging. Høringsfristen er satt til syv uker. Merknader til forslaget til planprogram sendes skriftlig innen til: postmottak@akershus-fk.no

Gratulerer Jessheim som Akershus nyeste by!

Med over 17.000 innbyggere er Jessheim fylkets nyeste og største by. Det at vi får en ny by i Akershus er et resultat av den store veksten vi ser i hovedstads-regionen. Denne veksten kommer til å fortsette, og vi må legge til rette for en positiv utvikling av områdene utenfor Oslo.

Det er en naturlig videreføring av befolkningsveksten at Jessheim nå blir by, da stedet etter hvert oppleves mer som en by enn bare et tettsted. Fremover er det viktig å vise hvilken retning kommunen ønsker å gå. Det er naturlig at Jessheim vil være en selvstendig by og ikke kun et tettsted nær Oslo. Det viser at man ønsker en urban profil. I konkurranse med Oslo er en bystatus er med på å gi Jessheim en større tyngde som et godt sted å bo og for bedrifter å etablere seg.

By og land er gjensidig avhengig av hverandre, og byene må utvikles som gode "motorer" for næringsliv og utvikling i sine regioner. Man bør i større grad se på utvikling av helhetlige nærings- og boligregioner.

Byene og byregionene vil spille en viktig rolle i utviklingen av fremtidens Norge både økonomisk og kulturelt. I dag bor mer enn halvparten av landets befolkning i storbyregionene. Dette krever at det legges til rette for en sunn og god utvikling.

Det å bygge by er ikke bare å bygge hus. Det skal være et godt sted å leve og bo. Det skal være en by for alle. Hovedutfordringen for en by er å legge til rette for at det kan være en god by for alle.