Akershus i vekst

Prognosene viser at befolkningen i Akershus vil fortsette å vokse mer enn for landet samlet. Vekst er positivt og vitner om en region som er i utvikling. På den annen side gir veksten utfordringer med økt press på arealbruk, økt transportbehov og behov for utbygging av fylkeskommunens tjenester.

Folketallet i Akershus har økt mer enn for landet samlet i mange år. Pr. 01.01.18 var det 614 026 innbyggere i Akershus, en økning på 9 647 fra 2017, som tilsvarer 1,6 prosent. Dette er den største befolkningsøkningen av alle fylkene. Befolkningen i landet økte med 0,7 prosent.

Den vedvarende befolkningsveksten stiller krav til samordnet og langsiktig planlegging. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus legger rammene for hvordan akershussamfunnet skal vokse og utvikles. Planen skal legges til grunn for kommunal, regional og statlig planlegging og prioriteringer. Planen gir retning for en vekst der innbyggerne gis muligheter og livskvalitet, og gode miljøløsninger for arealbruk og transport.

Regionale byer, der befolkningsvekst kan gi kundegrunnlag for bredt handels- og tjenestetilbud, skal ta en høy andel av veksten og få en sterkere rolle i regionen. Disse byene er Jessheim, Lillestrøm, Ski, Ås, Sandvika og Asker. Veksten skal i hovedsak skje langs jernbane- og T- banenettet. I vekstområdene prioriteres vekst foran vern av jordbruksområder og regional grønnstruktur. Utenfor prioriterte vekstområder skal det kunne legges til rette for noe utbygging og vedlikehold for å opprettholde stabile bomiljø. Utenfor vekstområdene prioriteres vern foran vekst.

Forventet befolknings- og arbeidsplassvekst både i Oslo og Akershus tilsier at det vil være et betydelig økt transportbehov i framtiden. Samtidig skal både veinettet og kollektivtrafikken oppleves trygt og tilgjengelig for alle trafikantgrupper. Målet er at veksten i persontransport skal løses med økt gange-, sykkel- og kollektivandel.

Økt befolkning gir flere arbeidsplasser og økte skatteinntekter, men betyr også at flere vil ha behov for offentlige tjenester. Finansiering av investeringer i skoleanlegg og samferdsel vil bli en økonomisk utfordring i årene framover.

Spor for fremtiden

I dag hadde jeg gleden av å ønske velkommen til oppstartseminaret for arbeidet med den regionale planen for kulturminner i Akershus. Akershus har en lang og rik kulturhistorie. Gjennom 11.000 år har mennesker bosatt seg i det som i dag er Akershus. Fra dem som 9000 år før vår tidsregning fulgte iskanten og landet som reiste seg av havet. De bosatte seg på det som da var en øy i skjærgården, på Stunner i dagens Ski kommune.

Gjennom hundrevis av generasjoner frem til oss som lever her i dag, har folk satt spor etter seg. Disse sporene – enten de befinner seg under bakken som arkeologiske kulturminner, eller er godt synlige som bygninger og miljøer fra vår egen tid – er vår forbindelse tilbake til alle dem som har levd før oss. Og den forbindelsen er viktig. For å forstå vår egen tid, og for å gjøre gode valg for fremtiden, må vi forstå hva som har lagt grunnlaget for det samfunnet vi har i dag.

Ansvaret som regional kulturminnemyndighet er derfor en av de viktige oppgavene våre som fylkeskommune. Og det er en rolle som skal bli enda viktigere. Ekspertutvalget som har utredet fylkenes nye oppgaver foreslår å styrke vår kulturminnerolle betydelig, ved å flytte en rekke oppgaver fra Riksantikvaren til oss. Det gir merverdi å forene bevaringsoppgaven med fylkeskommunens rolle som regional samfunnsutvikler, og ved å koble den nært til den folkevalgte styringen som fylkeskommunen og kommunene representerer.

Vi skal ta dette ansvaret. Vi vet at oppgaven er viktig ikke minst i et fylke vårt, som er i hurtig endring. Vi trenger den opplevelsen av identitet, tilhørighet og fellesskap som kulturminnene kan skape. Vi trenger å ta vare på særpreget, både hos oss som fylke og i de enkelte lokalsamfunnene. Vi må bruke dette som en viktig ressurs i utviklingen av gode steder, og som ressurs for både økonomisk, sosial og kulturell verdiskaping. Kanskje fremfor alt vet vi at kulturminner skaper gode opplevelser. Og vi vet at kulturminnene er ikke-fornybare. Det vi ikke klarer å ta vare på, blir borte for alltid.

Samtidig vet vi at vi ikke skal løse oppgaven alene. Vi må løse den sammen med kommunene, med våre samarbeidspartnere hos Riksantikvaren og andre statlige organer, med museene, og ikke minst sammen med eierne og frivilligheten.  For det vi kan gjøre som myndigheter er ikke tilstrekkelig. Vi kan fatte vedtak om å sikre et kulturminne, men det er til liten hjelp om ikke noen stiller opp for å sette det i stand og ta vare på det, og bruke det til kunnskap, historiefortelling og gode opplevelser. Den innsatsen som mange ildsjeler blant eierne og i frivilligheten stiller opp med er avgjørende for å lykkes.

Gjennom et godt planarbeid, der alle partene medvirker, vil vi legge grunnlaget for den gode samhandlingen mellom oss. Derfor har vi ønsket å samle bredest mulig i dag, for å få et best mulig utgangspunkt. Det er viktig at vi får innspill fra alle. Til sammen utgjør dere det fellesskapet som må til for å ta vare på og bruke den verdifulle kulturarven vi forvalter.

Fra 2020, mindre enn to år fra nå, er Akershus del av den nye fylkeskommunen Viken. Da kan en selvsagt spørre om hensikten med å gå inn i et planarbeid nå. Svaret er at vi ikke bør vente med å fornye arbeidet vårt for å ta kulturminnene med i utviklingen. Det vil ta flere år før en felles plan for kulturminnearbeidet i det nye fylket er på plass. Med den raske utbyggingstakten vi opplever i vårt fylke kan viktige kulturminneverdier gå tapt. Dessuten er en planprosess med bred medvirkning viktig i seg selv, for å øke oppmerksomheten om temaet og få gode innspill til retningen videre – langt inn i årene med Viken.

Vi har derfor bestemt oss for å videreføre selve den eksisterende kulturminneplanen som ble vedtatt i 2007. Den er mer enn ti år gammel, men er fremdeles relevant og god. Dermed kan vi konsentrere innsatsen om å gjennomgå strategiene for å nå målene vi har satt oss. Vi skal få på plass et nytt handlingsprogram med tiltak som kan hjelpe oss å innlemme kulturminnehensynene i utviklingen, og vi skal vurdere felles retningslinjer for samarbeidet om dette fremover.

Vi er inne i en spennende tid for fylkeskommunen. En ting er Viken; en annen ting er nye og utvidete oppgaver. På kulturminnefeltet har det, slik jeg nevnte, lenge ligget i kortene at viktige oppgaver skal flyttes fra Riksantikvaren til oss. Jeg ønsker dere lykke med arbeidet til beste for alle de flotte kulturminnene vi skal ha med oss videre, og som skal gjøre det godt å både leve i og besøke både Akershus og Viken.

Rekordmange flytter til Akershus

Aldri har så mange flyttet til Akershus fra andre steder i landet som i 2017. Trenden fra 2106 fortsetter. Oslo er fortsatt det norske fylket som flest flytter til. Den store forskjellen mellom Oslo og Akershus er at veldig mange flere forlater hovedstaden.

De foreløpige tallene for befolkningsutvikling i 2017 er klare og viser en befolkningsvekst for Akershus på ca. 10 000 personer, det vil si 1,6 prosent. Målt i antall er det kun årene 2011 og 2012 som har høyere vekst for Akershus historisk sett, da på 10 600 og 10 150. Det er oppsiktsvekkende og helt nytt at hele 4 kommuner har nær over 4 prosent vekst i 2017 og g vi snakker ikke om småkommuner her; Ullensaker, Lørenskog, Ås og Nannestad.

Hvis man ser på tallene tilbake til 2003 er det bare to tilfeller av befolkningsvekst over 4 prosent i en kommune og da med 4,6 prosent i Sørum i 2008 og 4,6 prosent i Gjerdrum i 2009. Med så sterk vekst i flere kommuner sier det seg selv at Akershus også har flere kommuner enn vanlig med lav vekst. Nesten halvparten av kommunene har under en prosent vekst i 2017. Oslo er for øvrig beregnet til 0,9 prosent vekst og faller derfor under 1 prosent på første gang og svakeste år før 2017 var 2016 med 1,3 prosent vekst.

Grovt forenklet kan vi si at unge barnløse flytter til Oslo for å studere eller jobbe og ut igjen når de har stiftet familie. Barnefamilier som flytter fra Oslo, gjør det gjerne før barna begynner på skolen. En annenviktig årsak til at folk flytter fra Oslo til Akershus, er nok at de får mer for pengene. De får også andre kvaliteter; nærhet til natur, bedre luft og bedre bomiljøer, samtidig som det fortsatt er relativt kort reisevei til byen. Akershus er også det fylket der det bygges flest nye boliger.

Økt boligbygging i Oslo på sikt vil gi bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel, men at en storby som Oslo alltid vil være attraktiv og relativt høyt priset. Akershus kan tilby det mange etterspør; trygge oppvekstsvilkår, gode fritidstilbud og rolige og landlige omgivelser

Sterk elevvekst i Akershus

Det er forventet en sterk vekst i behov for antall elevplasser i videregående skoler i Akershus.
Det er vekst i alle regioner. Ny storregion Viken fra 2020 vil kunne gi utfordringer med hensyn
til struktur, dimensjonering og inntak og det vil derfor bli behov for justeringer. Ny
yrkesfagstruktur kan også medføre behov for tiltak og endringer.

Antall elevplasser i Akershus har vokst hvert år fra 2001. Fra 5800 elever til 23100, dvs. en

vekst på 7300 elevplasser i denne perioden. Inneværende skoleår var det 23500 søkere til
videregående skoler i Akershus. I Oslo var det i år 17200 søkere til skoleplass. Oslo har til
tross for en litt større befolkningsvekst, hatt en langt lavere vekst i behov for elevplasser i
videregående opplæring. Befolkningssammensetningen er forskjellig i de to fylkene, med en
større andel barnefamilier i Akershus. Denne tendensen har forsterket seg, og Akershus har
stor netto tilflytting fra Oslo.

Nye prognoser viser et behov for ytterligere 5600 nye elevplasser mot 2030, i tillegg til at det

allerede har vært en vekst på ca. 300 elevplasser de siste årene. Prognosene som lå som
grunnlag anslo et behov for 4600 nye elevplasser mot 2030. Høyere vekst enn tidligere
beregninger skyldes sammenslåing av Røyken og Hurum med Asker kommune fra 2020, men
det er også en sterkere vekst på nedre Romerike i forhold til forventet. I starten av perioden er
det en forsiktig vekst, i 2020 øker den sterkt som følge av Hurum og Røyken, veksten tiltar
deretter i alle regioner, og allerede i 2026 er det behov for 5000 flere elevplasser sammenliknet
med inneværende skoleår.

Utbygginger av nye og utvidelser av skoler er en krevende oppgave, og har et langt tidsaspekt

fra planleggingsstart til ferdigstillelse. Arbeidet med etablering av ny skole i Ski startet i 2015,
og ny skole kan først stå klar i 2023. Det er derfor viktig å starte arbeidet i tide, samtidig som
det må foretas nødvendige justeringer underveis.

Innvandringen til Norge har gått kraftig ned de siste par årene, og det samme har

innvandringen til Akershus. Innenlands flytting til Akershus har i samme periode økt slik at total nettoflytting til Akershus fortsatt er rekordhøy. Tilflyttingen fra Oslo er høy. Det er en sterk vekst spesielt på Romerike, bare i Skedsmo har veksten siden årtusenskiftet vært på 38 %, og Ullensaker har vokst fra 20.000 til 35.000 innbyggere. I første halvår 2017 fortsatte denne trenden, men innenlands flytting økte mye mer enn fallet i innvandring.

 

Nivået på nettoflytting inkludert innvandring i første halvår har aldri tidligere vært så høyt som i 2017. Antall byggetillatelser for boliger i Akershus er også rekordhøyt. Det er derfor ikke grunnlag for å forvente at fallet i innvandring til Norge vil bety lavere befolkningsvekst i Akershus på kort sikt.

Eidsvoll tannklinikk må ha nye lokaler!

Eidsvoll tannklinikk har 5 behandlingsrom og mangler tilstrekkelig behandlingskapasitet for å
dekke behovet for tannhelsetjenester til befolkningen i området på en god måte. I tillegg til manglende behandlingskapasitet er bygget er lite egnet til tannklinikk og har
dårlig inneklima, slik at det er stort behov for å bygge ny klinikk.

Vi må også ta hensyn til befolkningsveksten som kommer ved planleggingen av ny klinikk. Tannhelsestatus for barn og ungdom tilhørende Eidsvoll tannklinikk er lavere enn gjennomsnittet for fylkeskommunen. Med utgangspunkt i tannhelsestatus og befolkningsvekst er det behov for 9 behandlingsrom i den nye klinikken.

Tjenestetilbudet til befolkningen i øvre deler av Romerike er utfordrende når det gjelder

kapasitet. Kapasiteten på Eidsvoll tannklinikk er maksimalt utnyttet, og det er
ventelister for behandling Ved årsskiftet var det 800 pasienter på venteliste for behandling på
Eidsvoll tannklinikk. For å håndtere kapasitetsproblemene og ivareta et tilfredsstillende
tjenestetilbud, har vært nødvendig å overføre pasientgrupper midlertidig fra Eidsvoll til
Jessheim tannklinikk. Overføringen er kun av midlertidig karakter, fordi befolkningsveksten i Ullensaker er stor, og Jessheim tannklinikk vil ikke ha kapasitet til å betjene de tilførte pasientgruppene mer enn en kort periode.

Det er behov for å bedre tannhelsetilbudet på Eidsvoll. Utjevning av sosiale helseforskjeller og et faglig fullverdig tjenestetilbud er et viktig politisk mål for tannhelsetjenesten. For å nå dette målet er det nødvendig med relativt store tannklinikker som kan gi et bredt faglig tjenestetilbud. En av utfordringene er å tilpasse klinikkapasiteten til økt pasientmengde og å ivareta arbeidsmiljømessige krav.

Hensynet til tilgjengelighet for alle grupper i befolkningen tilsier også at nye tannklinikker bør
plasseres på bakkeplan. Dette er også en lokalisering som anbefales av branntekniske årsaker,
fordi det er krevende å evakuere funksjonshemmede pasienter og personer som er avhengig av
hjelp for å komme seg ut ved en nødsituasjon.

Det er derfor nødvendig at det blir bygget en ny klinikk på Øvre Romerike på Eidsvoll. Investeringskostnaden til ny klinikk for øvre deler av Romerike er anslått til 20 millioner kroner.  Det er ingen grunn til at barn og unge på Øvre Romerike skal ha et dårligere tannhelsetilbud enn andre.

 

Sterk vekst i Akershus

I 2016 økte befolkningen i Akershus med nesten 10 000 innbyggere, som var mest av alle fylkene medregnet Oslo. Veksten er positiv og vitner om en region i utvikling, men gir også økt press på arealer, økt transportbehov og behov for utbygging av fylkeskommunens tjenester innen blant annet utdanning og tannhelse. Heldigvis er vi ikke uforberedt. Vi vedtatt viktige planer for å løse disse utfordringene som nå går inn i en gjennomføringsfase - blant annet regionale planer for areal og transport og idrett, og for fysisk aktivitet og friluftsliv, samt plan for utbygging av videregående skoler fram mot 2030.

Det er gledelig at veksten i antall passasjerer i kollektivtrafikken fortsetter, og er større enn veksten i biltrafikken. Framtidig vekst vil være avhengig av økte investeringer, da eksisterende kapasitet i stor grad er utnyttet. Revidert avtale om Oslopakke 3 skal sikre de nødvendige inntektene og samtidig bidra til at personbiltransporten i Oslo og Akershus ikke øker. Store deler av klimautslippene i Akershus kommer fra transport. Vi har som mål å være et foregangsfylke når det gjelder å innføre utslippsfrie kjøretøyer. Vi må fortsette arbeidet for bedre kapasitet og framkommelighet, og legge til rette for å velge alternativer til bilen der det er mulig. Å sykle til toget er for mange effektivt. I 2016 bidro vi til sykkelhotell ved Asker og Lillestrøm stasjon.

Akershusskolen kommer stadig nærmere målet om at 87 prosent skal fullføre og bestå innen 2018 på videregående skole. Resultatet i skoleåret 2015-16 var 85,4 prosent. Framgangen innen yrkesfagene, som har vært stor de siste årene, har imidlertid stoppet opp. En utfordring vi stadig må jobbe videre med, er at for få elever oppnår yrkeskompetanse. Andelen av elevene på andre trinn som har søkt seg til lære har imidlertid økt betraktelig de siste ti årene, fra 37 til 49 prosent.

Flertallspartiene på Stortinget er blitt enige om hovedtrekkene i en ny regionstruktur fra 2020, hvor Akershus vil inngå i en ny region Viken, sammen med Østfold og Buskerud. Det er ventet beslutning om dette i Stortinget før sommeren 2017, med en viss usikkerhet knyttet til om dette vil være robust ved et eventuelt regjeringsskifte høsten 2017. Det er viktig at vi i Akershus i en eventuell region Viken benytter dette som en positiv mulighet for å gi innbyggerne bedre tjenester, styrke kompetansemiljøene, ta ut effektivitetsgevinster og kunne få tilført nye og interessante oppgaver.

Som følge av befolkningsøkningen står vi som kjent overfor store utfordringer med hensyn til å bygge ut kapasiteten i videregående skole og innen samferdsel. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med å sikre økonomisk handlefrihet nå for å kunne finansiere framtidige behov. En stor takk rettes også til fylkeskommunens nesten 5 000 medarbeidere for de gode resultatene som er oppnådd. Veksten bekrefter Akershus som en attraktiv og dynamisk region. Det gir muligheter!

Velkommen til Akershus!

Akershus er Norges desidert mest populære fylke å bosette seg i. Det viser Statistisk sentralbyrås flyttestatistikk for 2016. I fjor var det 5.700 flere som flyttet til Akershus enn fra. Det er nesten fire ganger så høy "flyttegevinst" som fylke nummer to, Østfold.

Ikke siden slutten av 60-tallet har så mange tatt med pakk og lass, og flyttet til Akershus fra andre steder i landet som i fjor og flest kommer fra Oslo.

En viktig drivkraft er at antall arbeidsplasser har økt raskere enn ellers i landet og ikke minst at Akershus har en gunstig, sentral beliggenhet. Nå bygges det også mer og det lages planer for flere boliger. Telemarksforskings ulike scenarioer for befolkningsutvikling viser at veksten mest sannsynlig vil bli større enn Statistisk Sentralbyrå tidligere har anslått, som tilsier nærmere 700 000 innbyggere i Akershus innen 2030.

Vekst er positivt, og det vitner om en region i utvikling, men det er også en utfordring med økt press på arealbruk, økt transportbehov og utbygging av fylkeskommunens tjenester. Regional plan for areal og transport legger derfor rammene for hvordan akershussamfunnet skal vokse og utvikles. Planens prioritering av vekstområder gir en retning som danner grunnlag for muligheter og livskvalitet, samt gode miljøløsninger for arealbruk og transport. Dette medvirker også til å styrke utviklingen av attraktive byer og tettsteder, preget av identitet og tilhørighet.

Befolkningsveksten skal ikke føre til økt veitrafikk. Dette skal skje dels gjennom planlegging av arealbruk og infrastruktur og dels gjennom tilrettelegging av kollektivtilbudet. Den jevne veksten Akershus har hatt i kollektivtrafikken de siste årene er derfor svært gledelig. Satsingen på kollektivtransport gir resultater. Å bygge ut kollektivtilbudet gir bedre miljø, reduserer bilbruken og gir et enda bedre transporttilbud til kollektivkundene.

Akershus har sterk vekst i antall arbeidsplasser, både i privat og offentlig sektor. I næringslivet har veksten i antall arbeidsplasser vært dobbelt så sterk i Akershus som ellers i landet etter år 2000. Akershus opplever også vekst i alle næringstyper; både de som retter seg mot lokale og regionale markeder og de som er internasjonalt konkurranseutsatt. Fra 2010 til 2015 har antall arbeidsplasser i Akershus økt med 7,2 prosent.

Alle nye innbyggere er hjertelig velkomne til Akershus! 

Akershus i vekst

Akershus er det fylket i landet som, bortsett fra Oslo, har raskest voksende befolkning. Akershus passerte 600 000 innbyggere i august 2016. Akershus vil i 2030 vil kunne ha om lag 760 000 innbyggere. Vekst er positivt, og det vitner om en region i utvikling, men også en utfordring med økt press på arealbruk, økt transportbehov og utbygging av fylkeskommunens tjenester.

Regional plan for areal og transport legger rammene for hvordan akershussamfunnet skal vokse og utvikles. Planens prioritering av vekstområder gir en retning som danner grunnlag for muligheter og livskvalitet, samt gode miljøløsninger for arealbruk og transport. Dette medvirker også til å styrke utviklingen av attraktive byer og tettsteder, preget av identitet og tilhørighet.

Den jevne veksten Akershus har hatt i kollektivtrafikken de siste årene er svært gledelig. Satsingen på kollektivtransport gir resultater. Å bygge ut kollektivtilbudet gir bedre miljø, reduserer bilbruken og et enda bedre transporttilbud til kollektivkundene.

Fra 2010 til 2015 har antall arbeidsplasser i Akershus økt med 7,2 prosent (+17 200). Veksten har faktisk vært størst i privat sektor. Arbeidsplassveksten i Akershus har vært høyere enn i Oslo, Buskerud, Østfold og Vestfold i samme periode.

Akershus fylkeskommune har siden 1990-tallet vært en klimapådriver i nasjonal og internasjonal sammenheng. Klimautslippene skal reduseres til 50 prosent av 1991-nivået innen 2030. Befolkningsveksten skal ikke føre til økt veitrafikk. Dette skal skje dels gjennom planlegging av arealbruk og infrastruktur og dels gjennom tilrettelegging av kollektivtilbudet. Fylkets sykkelstrategi for 2015–2030 har mål om å øke dagens sykkelandel fra 3,5 til 8 prosent. I tillegg er det gjort viktige grep for å sikre en rask overgang til utslippsfri og klimanøytral biltransport og kollektivtrafikk i regionen. Målet er at alle fylkets innbyggere innen 2025 skal ha et utslippsfritt alternativ til fossildrevet bilbruk, i form av hydrogen- og elbiler. Dette vil på sikt begrense klimagassutslippene betydelig, ettersom transportsektoren i dag står for rundt 70 prosent av utslippene i Akershus.  

Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier innen videregående opplæring med over 22 200 elever og nær 4 000 ansatte. Det forplikter oss til å være nasjonalt ledende innenfor videregående opplæring. Vi skal være en pådriver i arbeidet med å gi elever og lærlinger og en fremtidsrettet kompetanse og det brukes 4 milliarder kr til videregående opplæring i 2017. Vi er ledende på nasjonalt nivå når det gjelder å få flere ungdommer til å fullføre og bestå. Et hovedmål for Akershus fylkeskommune er at 87 prosent fullfører og består videregående opplæring innen 2018.  Fylkestinget vedtok i år «Fremtidens skolestruktur mot 2030 – fase 2». Det innebærer en solid skolestruktur med brede og robuste fagmiljøer. Framskrivinger av befolkningstall tilsier et behov for ca. 4 600 flere elevplasser i løpet av de neste 15 år.  

Det er med andre ord ikke kjedelig å være folkevalgt i Akershus. Jeg ønsker dere alle en riktig fin juletid!

Deltakelse og tilhørighet på steder i endring

Akershus er det fylket med størst befolkningsvekst i landet, og står dermed også overfor utfordringer med å skape tilhørighet i fylkets nye byer og tettsteder. I sommer passerte Akershus 600 000 innbyggere, og urbaniseringen setter spor både som fysiske strukturer i form av bygninger og boliger eller som innflyttere med ulik bakgrunn og erfaring.

Verden flytter seg, utvider seg og globaliseres. Store kriser knyttet til flyktninger, klima og miljø, fattigdom, krig, ekstrem urbanisering og vannproblematikk gir også lokale utslag. Endringer i befolkningssammensetninger setter avtrykk og utfordrer by- og tettstedsutviklingen, også her i Norge og i hovedstadsregionen. Befolkningsvekst, urbanisering, migrasjon og demografiske endringer. Dette er stikkord som baner vei for både muligheter og utfordringer i hovedstadsområdet.

Oslo Arkitekturtriennale (OAT) har vektlagt disse utfordringene og har for 2016 valgt overskriften «After Belonging». Målet er å utfordre arkitekter og byplanleggere til å se på hvordan det kan tilrettelegges for nye byformer som skaper tilhørighet for mennesker som har globale røtter.

Som regional planmyndighet og regional utviklingsaktør er det fylkeskommunens oppgave å bidra til en by- og tettstedsutvikling med plass til alle. I Regional planstrategi for Akershus 2013-2016 er det inkluderende lokalmiljøet definert som en hovedutfordring, mens det i Regional planstrategi for Akershus 2017-2020 er foreslått at mangfold skal være et gjennomgående tema i alle planer. Fylkeskommunen skal - med andre ord - ta mangfoldet og utviklingen i fylket på alvor.

Tilhørighet og inkluderende steder vil trolig være avgjørende suksessfaktorer for fremtidens byer og tettsteder. Om det ikke tas høyde for en tilstrekkelig grad av deltakelse og involvering i utviklingsprosesser vil det kunne bidra til negative konsekvenser som segregering, likegyldighet og uro. Tillit og en opplevelse av tilhørighet er grunnleggende momenter i en stabil samfunnsmodell og det er viktig at også fylkeskommunen lykkes med sine prosesser.

Vi må utfordres, opplyses og få konkrete verktøy i prosessen med å skape gode byer og tettsteder.  Vi ønsker derfor å ha en dialog om hvordan vi lykkes med å involvere flere i prosessene med å bygge byer og tettsteder hvor alle skal kunne føle tilhørighet.

Ta vare på matjorda!

I går hadde jeg gleden av å være på det første årsmøte til jordvernforeningen for Oslo og Akershus. Akershus har noe av landets beste landbruksjord og jeg setter derfor pris på å få innblikk i jordvernforeningens arbeid og synspunkter. De målbærer verdier og ansvar for en helt grunnleggende produksjonskultur hvor utviklingen med sterk vekst virkelig berettiger en korrigerende «vaktbikkje».

 De fleste forstår at matproduksjon er grunnleggende viktig. Og de fleste forstår også at det er en sammenheng mellom produksjonsareal og produksjonsmengde. Derfor har jordvern høy prioritet i all arealforvaltning. Akershus og Oslo er det området i landet med sterkest vekst og har en rivende utvikling. 22 kommuner omkranser hovedstaden og gjør det krevende å trygge en helhetlig forvaltning av natur og landbruksverdier.

Avveiing av vekst og vern er en vedvarende utfordring som krever godt overblikk, høy kompetanse, klokskap og fasthet for å trygge fremtidsrettede bærekraftige avveiinger. Det er et politisk ansvar å gjøre de rette valgene. For å sikre at vi gjør det trenger vi nettopp foreninger som Jordvern Oslo og Akershus som løfter fram vesentlige aspekter og er pådrivere for debatt og stiller kritiske spørsmål.

3/4 av klimagassutslippene i Akershus kommer fra veitrafikken. Vi må redusere dette og trygge en utvikling hvor transporten tas med kollektiv, sykkel og gange. For å lykkes med dette må vi bygge mer konsentrert rundt tettstedene. Det kan også ta noe matjord. Planprosessen med vår nye regionale plan for areal- og transport viste at en videreføring av dagens arealutvikling i de 22 kommunene våre ville medført mer nedbygging og en veldig fragmentert og transportskapende utvikling.  33 prosent av nedbygging av matjord skyldes spredt boligbygging.

Fylkestinget skal ivareta mange vernehensyn; kulturminner, biologisk mangfold, friluftsliv og jordvern. Utfordringen er å prioritere langsiktig og bærekraftig i en tid med veldig kraftig vekst. Alle prognoser tilsier at veksten fortsetter. Dette må vi forholde oss til. Norge som nasjon har i lang tid hatt en omforent tilnærming for å trygge bosetting og aktivitet i distriktene.  På tross av en aktiv distriktspolitikk øker veksten i Oslo/Akershus formidabelt. Så dilemmaene vil øke. Derfor blir oppfølgingen a regional plan så viktig. Selv om planen sier at vekst skal gå foran vern i tettstedene, sier den også at vern skal styrkes utenfor tettstedene.

Og vekst går kun foran vern når tre viktige premisser er avklart. Dette er beskrevet slik i planen; Hvis utbyggingshensyn skal gå foran vern av landbruksjord i de prioriterte vekstområdene skal:

1. potensialet for fortetting og transformasjon i vekstområdet være utnyttet
2. nye områder som ønskes tatt i bruk skal ha høy utnyttelse
3. en utvidelse av byggesonen anses helt nødvendig ut fra mål for bolig- og arbeidsplassvekst i prioriterte vekstområdene.

Så selv om den regionale areal- og transportplanen har foretatt en avveiing mellom vekst og vern i tettstedene, innebærer det ikke uten videre at landbruksjord kan vike i forhold til utbyggingsbehov. Det skal i så fall skje ut fra dokumenterte behov og prioriteringer. I en slik situasjon må meninger brytes og løsninger drøftes.  Vi trenger representanter som utfordrer og setter vern på dagsorden. Bare når slike stemmer kommer frem kan vi klare å belyse vesentlige aspekter og trygge gode avgjørelser.

 

 

Interreg et viktig verktøy

Den sterke befolkningsveksten vi nå står overfor, kombinert med et innovativt næringsliv, gir både muligheter og utfordringer. Dette gjelder ikke minst areal- og transportplanlegging, og hvordan dette kan gjøres på en miljømessig bærekraftig måte.

Akershus fylkeskommune ønsker gjennom sitt internasjonale arbeid å bidra til god regional utvikling i Akershus og levere gode tjenester til befolkningen. Internasjonal innsats er dermed et verktøy for å nå målsettinger på alle fylkeskommunens politikkområder. Fylkeskommunens overordnede mål for internasjonalt arbeid er med andre ord at vårt engasjement skal bidra til å realisere våre målsettinger og oppgaveløsninger.

Interreg er ett av de viktigste virkemidlene vi har i den sammenhengen. Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Det ble etablert i 1990 for å styrke samarbeidet mellom naboregioner som var delt av nasjonale grenser innenfor og på grensen av EU. Norge har deltatt i Interreg-samarbeidet siden 1996.

Akershus fylkeskommune har derfor valgt å bruke betydelig mer av våre midler til Interreg enn det vi får fra nasjonale myndigheter til dette formålet. Det gjør vi fordi vi vet at sentrale aktører i regionen, som dere, ser på internasjonalt samarbeid som viktig for å styrke sin posisjon både nasjonalt og internasjonalt. Men det er også viktig fordi det gir en merverdi i form av læring og stimulans internt i organisasjonen.

Merverdien består i løsninger på felles problem, se på nye innfallsvinkler og å dele gode arbeidsmetoder. Gjennom et godt samarbeid og erfaringsutveksling har skandinaviske forsknings og utdanningsinstitusjoner gode forutsetninger for å hevde seg på den internasjonale arenaen.

Vi ser også at utvikling av våre kunnskapsmiljøer er viktig for å sikre vekst og utvikling i regionen. Det har derfor vært en stor glede å følge det gode arbeidet som er lagt ned i forrige Interreg-periode. Her har vi sett hvordan grenseregionalt samarbeid innenfor rammene av Interreg bereder grunnen for kompetanseoverføring som gir alle partene i prosjekter en merverdi som igjen fører til at både institusjonene selv og regionen de tilhører øker sin konkurransekraft. En slik utvikling vil vi i Akershus fylkeskommune mer enn gjerne fortsette å bidra til.

 

Satser på næringslivet

For at Akershus skal hevde seg i den internasjonale konkur­ransen må arbeidet med økt innovasjon og nyskaping fra kunnskapsmiljøene i fylket prioriteres. Dette krever en satsing på by- og tettstedsutvikling, næring og nyskaping, internasjonal profilering og transport.

Vår region vokser svært raskt og er en av de raskest voksende regionene i Europa. Regionen er et nasjonalt kraftsenter for kunnskapsintensive næringer. Nesten 50 % av landets forsknings- og utdanningsaktivitet finnes her, og regionen har det høyeste utdanningsnivået i befolkningen målt opp mot andre europeiske land. Regionens innovasjonspotensial er derfor betydelig.  Til tross for dette scorer regionen relativt lavt i innovasjonsundersøkelser sammenlignet med andre regioner i våre naboland og resten av Nordvest-Europa.

Akershus fylkeskommune har derfor sammen med Oslo kommunen og i tett dialog med partnerskapet i regionen utarbeidet «Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025». Planen skal etablere føringer for hvordan fylkene kan være med på å styrke næringslivets internasjonale konkurranseevne og attraktivitet i samarbeid med forsknings- og kunnskapsmiljøer og det offentlige og ble vedtatt av fylkestinget i juni.

Utfordringene  tilsier at det bør arbeides for å samordne, videreutvikle og etablere samhandlingsarenaer hvor næringsliv, forskningsinstitusjoner, folkevalgte og offentlige aktører kan møtes med formål om å styrke innovasjonsprosessene. På denne måten styrkes også den regionale konkurranseevnen. Det er viktig å ta utgangspunkt i etablerte strukturer og de sterke nærings- og innovasjonsmiljøene i Oslo/Akershus og satse der potensialet er. Samtidig må ikke en slik satsning gå på bekostning av utviklingen av nye framvoksende kunnskapsnæringer.

 Kunnskap er også en helt nødvendig forutsetning for regionens framtidige verdiskapning og velferd. Befolkningen i Oslo/Akershus er blant de høyest utdannede i Europa. Likevel er det behov for å utdanne og tiltrekke seg høyt kvalifisert arbeidskraft i årene framover.  Kunnskapsintensive virksomheter etablerer seg der tilgangen på attraktiv kompetanse er god. Det er således viktig at gründerskap og innovasjonskultur starter tidlig, helt fra barneskoletrinnet og videre gjennom hele utdanningsløpet.

Det er lite som tyder på resten av verden kjenner til Oslo/Akershusregionens gode forutsetninger når det gjelder muligheter for tilgang på kompetanse, nyskaping og innovasjon. Det er viktig at regionen oppfattes som attraktiv. Det vil øke muligheten for å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, beholde dem som allerede er her og trekke til seg investeringer i bedrifter og forskning.

 

Det er ingen grunn til at vi ikke skal lykkes med en aktiv næringspolitikk.

 

Akershus i vekst

Akershus opplever befolkningsvekst og dette medfører behov for flere tjenester og god samfunnsplanlegging. Vi tilrettelegger for at nye skoler bygges og at transportløsninger utvikles. Alt dette krever godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor og langsiktige finansiering.

Akershus er den største skoleeieren i landet på videregående nivå. I de neste 20 årene er det behov for enda flere elevplasser og nye skolebygg. Fylkestinget har over mange år vært opptatt av å få flest mulig elever til å fullføre og bestå. Andelen som fullfører og består er høy, og for skoleåret 2013-14 har vi det beste resultatet siden retten til videregående opplæring ble innført i 1994. Den systematiske satsingen på elevenes læring på våre videregående skoler fortsetter. Det er gledelig å konstatere at hele 83,5 prosent av elevene fullfører og består videregående opplæring. Spesielt gledelig er det å se at framgangen fra året før var størst på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene

Vi har ambisiøse mål om en kraftig reduksjon av klimautslippene. Transport står for hoveddelen av klimautslippene i vår region. Å få flest mulig til å ta kollektivtransport, sykle eller gå er en sentral del av strategien for å oppnå målene. Akershus fylkeskommune har som mål å være et foregangsfylke når det gjelder å innføre utslippsfrie kjøretøyer. Andelen av elbiler i Akershus er i verdenstoppen og vi jobber for at hydrogenbiler skal oppnå en tilsvarende suksess som elbilen har.

Befolkningsveksten i Akershus gir store muligheter til å utvikle byer og tettsteder med arbeidsplasser og gode bomiljøer med lett tilgang til fritidsaktiviteter, friluftsliv og kulturopplevelser. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus skal vedtas i løpet av 2015. Jeg tror planen vil legge et veldig godt grunnlag for hvordan akershussamfunnet kan vokse og utvikles. Planen gir retning for en vekst der innbyggerne gis muligheter og livskvalitet, og en vekst med gode miljøløsninger for arealbruk og transport.

Den jevne veksten vi har hatt i kollektivtrafikken de siste årene er svært gledelig, og viser at satsingen på kollektiv gir resultater. Å bygge ut kollektivtilbudet gir fornøyde kunder, bedre miljø og det demper veksten i biltrafikken. Siden oppstarten av Ruter i 2008, har kollektivtransporten tatt all motorisert trafikkvekst i hovedstadsregionen. Dette er bare begynnelsen på en kraftig vekst i kollektivtrafikken i årene som kommer. Det blir derfor behov for større kapasitet i kollektivtrafikken, bedre framkommelighet for biler og busser, og flere gang- og sykkelveier. Planleggingen av Fornebubanen er godt i gang, og løsninger for bane til Lørenskog/Lillestrøm utredes. For å finansiere de helt nødvendige kollektivinvesteringene i hovedstadsområdet kreves det at staten og private aktører bidrar med betydelige midler.

Det er viktig for demokratiet at innbyggerne har tiltro til at de offentlige midlene vi forvalter gir gode tjenester. Akershus fylkeskommune oppnår gode resultater på de fleste områder. Dette hadde ikke vært mulig uten godt kvalifiserte og motiverte medarbeidere.

Samferdselsplan for Akershus

Akershus har de siste fem år opplevd en høy årlig befolkningsvekst på 1,8 prosent. Det er forventet at denne trenden vil fortsette. Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose tilsier at veksten kan være på opp mot 32 prosent fra 2014 til 2030. Dette fører til økt etterspørsel for kollektivtransporten og økt belastning på infrastrukturen.

Dersom fylkeskommunen skal nå sine mål om økt fremkommelighet for alle trafikantgrupper vil det kreve økt tilbud i kollektivtransporten og bedre tilrettelegging for sykkel og gange. Dersom en får til en overgang i personreiser fra bil til kollektiv vil dette også føre til bedret fremkommelighet for næringstransporten og bidra til å nå klimamålene.

Ruter har siden opprettelsen av selskapet hatt en passasjervekst på 42 prosent. Dette er en utvikling som må fortsette i årene fremover, men som også vil kreve betydelige midler. Målet er at all økning i behovet for motorisert transport skal tas kollektivt Dette krever at kollektivtransporten er så god at det oppfattes som et naturlig alternativ til personbil i de daglige reiser. God fremkommelighet er viktig for kollektivtransportens attraktivitet og konkurranseevne. Fremkommeligheten er i dag ikke god nok og det er behov for forbedringer i Akershus. Det vil alltid være en konflikt mellom de pengene man har til rådighet og hvor godt tilbud man kan gi.

Fremkommelighetsstrategi for buss i Akershus er sendt ut på høring til kommunene og vil være et viktig grep for å øke attraktiviteten og konkurranseevnen til kollektivtransporten. Strategi for innfartsparkering ble behandlet i fylkestinget høsten 2014. Strategien er et viktig ledd i arbeidet med å øke andelen som reiser kollektivt. Strategien har fått tilslutning fra Oslo kommune, NSB og Jernbaneverket. Fylkeskommunen tar det overordnende ansvaret med å koordinere innfartsparkering. I tillegg vil det satses stort på sykkel.

Det skal oppleves trygt og enkelt å ferdes på og langs fylkesvegnettet. Økt utbygging og planlegging av gang- og sykkelveger, samt prioritering av innhenting av vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet er viktig i å nå dette målet. I 2012 ble det gjort en omfattende kartlegging av skolevegene og behovet for tilrettelegging for sykkel og gange i rapporten ‘Trygging av skoleveg’. Denne rapporten ble i 2014 revidert og det ble samtidig lagt frem en tiårig plan for å sikre de farligste skoleveiene i fylket. Dette er en stor oppgave og meget kostnadskrevende, men som vil gjøre skolevegen og lokalsamfunnet tryggere. Dagens standard på fylkesvegnettet skal opprettholdes og forbedres. Den langsiktige målsettingen til fylkeskommunen er at vedlikeholdsetterslepet skal innhentes over de neste 15 år.  

Akershus fylkeskommune har som mål å bidra til økt fremkommelighet og sikkerhet for alle trafikantgrupper og samt være et foregangsfylke innen klima og miljø og bidra til at veksten skjer i tilknytning til kollektivknutepunkter.

 

Akershus vokser, utfordringer og muligheter

Folketallet i Akershus øker stadig og var på 576 000 pr. januar 2014. Befolkningsveksten og et økende transportbehov gir utfordringer både lokalt, regionalt og nasjonalt. Befolkningsveksten i Akershus krever en helhetlig samferdsels- og miljøpolitikk. Men det er også spennende utviklingsmuligheter for akershussamfunnet.

I årene framover blir det behov for større kapasitet i kollektivtrafikken, bedre framkommelighet både for biler og busser, og flere gang- og sykkelveier. Samtidig som veksten skal håndteres, skal vi redusere klimagassutslippene fra veitrafikken. Fossilt drivstoff må byttes ut til fordel for biler og busser med null eller lavt utslipp.

Det gjøres mange gode grep innenfor samferdsel. Antall passasjerer i regionbuss, tog og båt i Akershus vokser hvert år og veksten er større enn veksten i biltrafikken.  Den jevne veksten i kollektivtrafikken som vi har sett de siste årene er gledelig, og noe vi vil fortsette å stimulere til.

Utfordringen nå er å skaffe tilstrekkelig finansiering til de store kollektivutbyggingene vi står overfor. Fornebubanen er under planlegging og skal bygges, det samme gjelder Ahus-banen. Det vil kreve betydelig bidrag fra staten og private aktører. I tillegg skal også ny E18 bygges fra Oslo til Asker.

Det er gjort et omfattende arbeid for å framskynde planlegging av aktuelle gang- og sykkelveiprosjekter i Akershus. Vi har lagt trykk på for en raskere bygging av gang- og sykkelveier, og bevilget ekstra midler til det gjennom økonomiplanen. Vedlikeholdsbehovet på fylkesveiene vil også framover kreve betydelige ressurser. Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus vil, når den er vedtatt høsten 2015, legge viktige føringer for arealbruk og transportløsninger i region.

Vi har også satt oss et ambisiøst mål om å redusere klimautslippene til halvparten av nivået vi lå på i 1990 innen 2030. Akershus fylkeskommune er en drivkraft i innføring av hydrogen som drivstoff, og har våget å gå foran og vise vei. Vi har nylig vedtatt en strategi for tidlig innfasing av hydrogen i regionen, og etablert et strategisamarbeid med Oslo kommune. Teknologien innen hydrogen har kommet langt, men målene kan ikke nås uten økonomiske midler og politisk vilje.

Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier på videregående nivå. Akershus har aldri hatt flere elever i videregående skole enn i 2013 på godt over 21 000. En systematisk satsing på det nasjonale Ny GIV-prosjektet har gitt resultater. Langt flere elever enn tidligere fullfører og består fagene i løpet av et skoleår. Det vil si hele 83 prosent. Med andre ord Akershus er godt over landsgjennomsnittet, og elevene har gode læringsresultater.

Å hindre frafall har lenge vært høyt på den politiske dagsorden, og tiltak og prosjekter gjennom flere år har gitt gode resultater. Arbeidet for at flest mulig består fortsetter med målrettet innsats. Det systematiske arbeidet videreføres gjennom satsingen på «Den gode Akershusskolen». Over 2 600 lærlinger har lærekontrakt, men overgangen fra skole og ut i lære er en kontinuerlig utfordring. Befolkningsveksten vil kreve flere elevplasser de neste 20 årene, og dermed behov for nye videregående skoler.

Fylkeskommunen har et positivt netto driftsresultat, men mye tyder på at veksten i norsk økonomi vil bli mindre de kommende årene. Dette vil gjøre det nødvendig med strammere prioriteringer framover.  Det er derfor viktig at veksten kan møtes med nye tiltak og ikke kutt. Fylkeskommunen har ansvar for viktige oppgaver på flere samfunnsområder. Det er viktig å sikre kompetente og motiverte medarbeidere som bidrar til god oppgaveløsning på alle områder. Det gir oss muligheter til å utvikle enda bedre løsninger for innbyggerne i framtiden.

Ønsker et løft for vedlikehold

Offentlig vedlikehold er viktig, enten det er skoler eller veg. Jeg er derfor glad for fylkesveinettet var den store vinneren i KrFs forslag til Nasjonal transportplan for 2014 – 2023.  Fylkesveiene rundt om om i landet og spesielt i Akershus må bli bedre.

Fylkeskommunene fikk i 2010 overført ansvaret for store deler av det norske veinettet, men de statlige overføringene til vedlikehold av disse veiene har vært altfor lave. Å rette opp i forfallet på fylkesveiene vil koste mellom 45 og 75 milliarder kroner. Spesielt for broer og tunneler viser det seg at det er særlig store etterslep på vedlikehold. Samtidig har størrelsen på kjøretøyer økt, og dette gir spesielle utfordringer.

Selv om Akershus fylkeskommune er blant de som er best i klassen når det gjelder vegvedlikehold, så er det et stort behov for mer penger. Det er et samlet behov for 1, 2 milliarder for å fjerne forfall og gjøre nødvendige oppgraderinger i Akershus. Dette fordi forfall er et trafikksikkerhetsproblem i seg selv, men også fordi befolkningsveksten er så stor at det både må satses på kollektivtrafikk og mer gang- og sykkelveger. Dette finansieres også over fylkesvegbudsjettet.

Jeg mener at staten må følge opp med bevilgninger til fylkeskommunene slik at de er i stand til å ta hånd om vedlikeholdet på en god måte. Spesielt er nye krav til tuneller og vedlikehold av broer og kaier økonomisk krevende. Her er også rassikring sentralt. Det må være et mål at alle offentlige veier skal være sikret mot ras innen 2030. Til og med i Akershus har vi slike utfordringer. Les fylkesvei 33 som går gjennom Feiring. Behovet er ca 500 millioner og jo mer statlig bidrag jo mindre bompenger trenger man for å utbedre veien.

Jeg mener regjeringen nedprioriterer fylkesveiene. I forkant av Senterpartiets landsmøte varslet regjeringen en bevilgning på 10 mrd. kroner til fylkesveinettet, fordelt over ti år. Men så viser det seg at regjeringen tar tilbake betydelige beløp ved å fjerne rentekompensasjonsordningen. Slik gir regjeringen med den ene hånden og tar med den andre. Det trengs en mer offensiv satsing på fylkesveiene. Derfor må man videreføre rentekompensasjonsordningen med en ramme på 1 mrd. kroner årlig de neste ti årene.

Oslopakke 3 gir oss mange muligheter i Akershus , men fremdeles vil vi ha behov for et statlig løft på Glommakryssning ved Fetsund for Riksvei 22 og E18 øst og ikke minst E 18 vest. I tillegg bør man få til tunnelløsning ved Rotnes i Nittedal ved Riksvei  4.  Selv om man bevilget penger i dag så ville man ikke fått bygget disse prosjektene. De er ikke ferdig planlagt. 10 år er normalen, men da har man ikke møtt noen problemer. Dette må halveres. Vil gjerne at Rv 22 kan bli et forsøksprosjekt for dette.

Staten må også ta sitt ansvar for bidrag til baneløsninger. Det er en rar filosofi som sier at det er bilister som skal betale den tyngste infrastrukturen i dette landet. Man trenger mange biler for å finansiere 500.000 kroner per løpemøter for en T-bane/Metroløsning.

19 milliarder trenger vi for å bygge gang og sykkelveier langs alle våre veger. Det er ikke mulig å få til. Konsentrerer man seg om skolevegene kommer man kanskje ned på 7 milliarder. Det sier seg selv at dette er vanskelig. 

Økt framkommelighet er avgjørende

Sterk befolkningsvekst og behov for løsninger av dagens transportsystem vil gi enda større utfordringer framover.

Rundt 2030 vil kapasiteten gjennom Oslo sentrum nærme seg en kritisk grense for kollektivtrafikken. Kapasitetsutfordringene for de ulike transportkorridorene må derfor sees i sammenheng.

Økt framkommelighet og bruk av kollektivsystemet, spesielt mot Oslo i rushtiden, er avgjørende for regionens funksjonalitet. På den annen side er hovedstadsregionen avhengig av velfungerende transportkorridorer.  Det arbeides også for at veksten i personreiser i enda større grad skal foretas med kollektivtransport, sykkel og gange.

Her trenger Akershus fylkeskommune et tett samarbeid med Ruter, Oslo kommune, Statens Vegvesen, Jernbaneverket og flere for å oppfylle forventninger og utnytte muligheter til felles satsing bl.a. via Oslopakke 3, plansamarbeid og andre samarbeidsallianser.

Av fylkene i Norge har Akershus de siste årene hatt størst utslipp av klimagasser målt i volum når vi korrigerer for utslippene fra industri og olje- og gassvirksomheten.  Hovedflyplassen på Gardermoen og trafikken dit forklarer en god del av dette utslippet.

Å redusere klimautslipp fra transport er en stor utfordring. Fylkestinget har ambisjon om at Akershus skal være et klimapolitisk foregangsfylke, og vil bidra til at Osloregionen tar en tydelig rolle i det internasjonale klimaarbeidet.

Presset arealbruk som følge av befolkningsvekst

Akershus har 11 prosent av befolkningen i Norge og fylke vil vokse videre. Det vil presse arealbruken ytterligere rundt om i kommunene våre.

Antallet innbyggere pr. 1.1.2013 var 566 399. Den forventede befolkningsveksten og endringer i befolkningssammensetningen er underliggende drivkrefter for utviklingen i regionen.

Framskrivning fra SSB viser at befolkningstallet totalt i Akershus kan øke med ca. 200 000 mot år 2040. Økningen kommer til å variere fra kommune til kommune. SSB forventer fortsatt stor innenlandstilflytting til Akershus, og sterk innflytting fra utlandet.

Befolkningsveksten vil føre til enda større transportbehov og press på arealbruken. For å kunne bygge ut nye boliger, den tekniske infrastrukturen og nye næringsarealer, bør arealutnyttelsen i flere tettsteder i Akershus effektiviseres.

Igangsatt regionalt areal- og transportplansamarbeid mellom Oslo og Akershus vil gi føringer for utnyttelsesgrad og utbyggingsprinsipper på tvers av kommunene. Utbyggingsmulighetene må avveies mot landbruk, grønne områder og Marka.

Det er en utfordring å sikre at befolkningen får anledning til å drive friluftsliv i nærområdene sine, samt å sikre det biologiske mangfoldet. Den største delen av veksten i boliger og kontorarbeidsplasser bør derfor lokaliseres ved kollektivknutepunkter.