Asfalt, ikke kosmetikk

«Kosmetikk på veiene» skriver Romerikes Blad i lederen 28. april, og sikter til pengene som skal brukes til asfaltering av fylkesveiene på Romerike. Asfaltering er ikke kosmetikk. 

Asfalt på vei gir bedre framkommelighet, bedre kjørekomfort, mindre støv og økt trafikksikkerhet. Både brukerne, beboerne ved veien og yrkestrafikantene er fornøyd med asfalterte veier. Asfaltering av veier har nesten utelukkende positive effekter, og det gjør at veikapitalen tas vare på og at trafikksikkerheten forbedres. Derfor bruker vi betydelige ressurser på asfaltering.

I Akershus satser vi på samferdsel, både på vei og kollektiv. Dette er nødvendig fordi vi har mye trafikk på veier og fordi vi blir enda flere innbyggere. Vi skal ta vare på veikapitalen og bruker derfor mer penger på vedlikehold for å ta igjen etterslepet i Akershus. Ifølge Statens vegvesen er Akershus best i landet når det gjelder vedlikehold av fylkesveier.

Det er riktig som Romerikes Blad påpeker at vedlikeholdsetterslepet er stort. Selv om veivedlikeholdet i Akershus er bedre etter at fylkeskommunen har overtatt etter staten, må man ha mer midler fordi det fra statens side tidligere har vært for dårlig vedlikehold av veier, broer og tunneler. 

Vi har som mål å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene, og jobber langsiktig for å få det til. Samtidig skal vi bygge gang- og sykkelveier, utvikle et godt kollektivtilbud og bygge gode videregående skoler.

Fylkesordfører Anette Solli (H) og fylkesvaraordfører Lars Birger Salvesen (Krf), Akershus fylkeskommune

 

Ønsker et løft for vedlikehold

Offentlig vedlikehold er viktig, enten det er skoler eller veg. Jeg er derfor glad for fylkesveinettet var den store vinneren i KrFs forslag til Nasjonal transportplan for 2014 – 2023.  Fylkesveiene rundt om om i landet og spesielt i Akershus må bli bedre.

Fylkeskommunene fikk i 2010 overført ansvaret for store deler av det norske veinettet, men de statlige overføringene til vedlikehold av disse veiene har vært altfor lave. Å rette opp i forfallet på fylkesveiene vil koste mellom 45 og 75 milliarder kroner. Spesielt for broer og tunneler viser det seg at det er særlig store etterslep på vedlikehold. Samtidig har størrelsen på kjøretøyer økt, og dette gir spesielle utfordringer.

Selv om Akershus fylkeskommune er blant de som er best i klassen når det gjelder vegvedlikehold, så er det et stort behov for mer penger. Det er et samlet behov for 1, 2 milliarder for å fjerne forfall og gjøre nødvendige oppgraderinger i Akershus. Dette fordi forfall er et trafikksikkerhetsproblem i seg selv, men også fordi befolkningsveksten er så stor at det både må satses på kollektivtrafikk og mer gang- og sykkelveger. Dette finansieres også over fylkesvegbudsjettet.

Jeg mener at staten må følge opp med bevilgninger til fylkeskommunene slik at de er i stand til å ta hånd om vedlikeholdet på en god måte. Spesielt er nye krav til tuneller og vedlikehold av broer og kaier økonomisk krevende. Her er også rassikring sentralt. Det må være et mål at alle offentlige veier skal være sikret mot ras innen 2030. Til og med i Akershus har vi slike utfordringer. Les fylkesvei 33 som går gjennom Feiring. Behovet er ca 500 millioner og jo mer statlig bidrag jo mindre bompenger trenger man for å utbedre veien.

Jeg mener regjeringen nedprioriterer fylkesveiene. I forkant av Senterpartiets landsmøte varslet regjeringen en bevilgning på 10 mrd. kroner til fylkesveinettet, fordelt over ti år. Men så viser det seg at regjeringen tar tilbake betydelige beløp ved å fjerne rentekompensasjonsordningen. Slik gir regjeringen med den ene hånden og tar med den andre. Det trengs en mer offensiv satsing på fylkesveiene. Derfor må man videreføre rentekompensasjonsordningen med en ramme på 1 mrd. kroner årlig de neste ti årene.

Oslopakke 3 gir oss mange muligheter i Akershus , men fremdeles vil vi ha behov for et statlig løft på Glommakryssning ved Fetsund for Riksvei 22 og E18 øst og ikke minst E 18 vest. I tillegg bør man få til tunnelløsning ved Rotnes i Nittedal ved Riksvei  4.  Selv om man bevilget penger i dag så ville man ikke fått bygget disse prosjektene. De er ikke ferdig planlagt. 10 år er normalen, men da har man ikke møtt noen problemer. Dette må halveres. Vil gjerne at Rv 22 kan bli et forsøksprosjekt for dette.

Staten må også ta sitt ansvar for bidrag til baneløsninger. Det er en rar filosofi som sier at det er bilister som skal betale den tyngste infrastrukturen i dette landet. Man trenger mange biler for å finansiere 500.000 kroner per løpemøter for en T-bane/Metroløsning.

19 milliarder trenger vi for å bygge gang og sykkelveier langs alle våre veger. Det er ikke mulig å få til. Konsentrerer man seg om skolevegene kommer man kanskje ned på 7 milliarder. Det sier seg selv at dette er vanskelig. 

Stort vedlikeholdsetterslep

Ved forvaltningsreformen i 2010 overtok fylkeskommunene en betydelig del av vegnettet i Norge slik at fylkeskommunene nå er den største vegeieren. En kartlegging Statens vegvesen har gjort i samråd med fylkeskommunene viser at reparering av fylkesveier på landsbasis samlet vil koste fra 45 til 71 milliarder kroner de neste årene.

En viktig forutsetning for utvikling av landet er en infrastruktur som sikrer framkommeligheten, er trygg og trafikksikker. Det er derfor et betydelig behov for investeringer i dagens fylkesvegnett, som er preget av forfall og et stort vedlikeholdsetterslep. Fylkene må settes i stand til å ta igjen etterslepet i vedlikehold Det innebærer at det må settes av midler i Nasjonal transportplan. Dette gjelder både de ”gamle” og de ”nye” fylkesvegene.

For å hindre ytterligere forfall og derved igjen økte vedlikeholdskostnader, er det behov for å øke rammene slik at fylkeskommunene skal være i stand til å gjøre nødvendige utbedringer og investeringer. Det er også grunn til å påpeke at dagens rammeoverføring ikke i tilstrekkelig grad avspeiler lengden på fylkesvegnettet.

Et viktig moment er det faktum at staten ved gjennomføringen av de ordinære revisjoner av NTP, øker de økonomiske rammene til den statlige infrastrukturen med opptil 45 %. Dette er økninger fylkeskommunene ikke har noen mulighet til å matche og konsekvensen blir en stadig større avstand mellom statlig og fylkeskommunal infrastruktur.

En god del av fylkesvegnettet er svært utsatt for skred, dette gjelder også områder som tidligere ikke har vært vurdert som spesielt skredutsatte vegstrekninger.  En viktig grunn til dette er klimaendringene vi opplever med et stadig våtere klima hvor konsekvensen er økt flom- og skredfare på fylkesvegnettet. Dette betyr at fylkeskommunene får store kostnader til utbedring av skader etter flom og skred, i tillegg blir det behov for en mer robust infrastruktur. Det er viktig at statlige skredsikringsmidler også blir prioritert til å forebygge slike skader.

Kartleggingen viser også at det vil koste ca. 1,2 milliarder kroner å oppgradere fylkesveiene i Akershus. Selv om vi ikke har så stort etterslep som mange andre har Akershus stor trafikk på fylkesveiene og dermed et stort behov for at veiene er framkommelige.

Det er med andre ord behov for å styrke rammeoverføringene til fylkeskommunene betydelig, slik at de vil være i stand til å forvalte vegsystemene på en ordentlig måte.

Fylkeskommunen tar viktige valg for Akershus

I år er det både kommune og fylkestingsvalg. Jeg tror at de fleste er opptatt av skikkelig veistandard, godt kollektivtilbud og kvalitet i den videregående skolen.

La meg gi den noen eksempler. Akershus fylkeskommune er størst på vei. I Akershus har fylkeskommunen ansvar for totalt 1809 km vei. Staten har ansvaret for 419 km. Fylkestinget i Akershus har vedtatt at innen 2015 skal det være gang- og sykkelveier ved alle skolene i Akershus. Det er fylkespolitikerne som prioriterer hva veipengene skal brukes til.

Størst på kollektivtransport. Akershus er en motor i togtransporten i Norge. Over 50 prosent av alle NSBs kunder kommer fra Akershus. Fylkeskommunen har ansvar for kollektivtransport med buss, båt og T-bane/trikk og legger føringer for togtilbudet gjennom planer og økonomi.
Oslo kommune og Akershus fylkeskommune eier i fellesskap Ruter AS. Hittil i år er trafikkveksten på 12,6 prosent. Dette er en trafikkvekst langt over det som var forventet.

Akershus er inne i T-banealderen. Ny Kolsås-bane til omtrent 2 milliarder kroner er åpnet for trafikk til Bekkestua. Banen skal stå ferdig helt frem til Kolsås i 2014. Det er et mål å forlenge T-banen til Lørenskog og Ahus. Planlegging av kollektivløsning til Fornebu er i gang.

Fra 1. oktober reduseres antall takstsoner i Oslo og Akershus fra 77 til 8. Da vil for eksempel prisen på 30-dagersbillett fra Asker, Ski og Lillestrøm reduseres med 290 kroner. Det blir en enklere kollektivhverdag og billigere reiser for de aller fleste. Akershus fylkeskommune øker tilskuddet med 100 millioner kroner pr. år for å finansiere det nye pris- og sonesystemet.

Størst på videregående skole. Akershus er landets største eier av videregående skole med 34 skoler og nesten 21 000 elever. 2,7 milliarder kroner, eller 65 prosent av fylkeskommunens budsjett, går til videregående opplæring. Fylkeskommunen var tidlig ute med å rette søkelyset mot elever som ikke fullfører og består. Akershus er i dag det fylket i Norge med høyest andel elever som fullfører videregående opplæring på normert tid. Den største utfordringen har vi innen yrkesfagene. Det vil kreve et eget yrkesfagløft i årene fremover.

Fylkeskommunen er satt til å forvalte store verdier og til å treffe viktige valg for Akershus. Lar du være å stemme, overlater du til andre å bestemme. Det er ditt valg.

Ja til vedlikehold

Det er ikke nok å bygge nytt – vi må også ta vare på det vegnettet vi har slik at vegene holder den standarden man forventer. I år skal 215 km vei få ny asfalt på Romerike.

Samtidig overtar Peab ansvar for drift av til sammen ca. 629 km veg i kommunene Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Fet, Sørum, Nes, Ullensaker og Eidsvoll. Kontrakten er på 262 mill. kroner og gjelder fra i fem år fra 1. september 2011. Dette dreier seg i hovedsak om driftsoppgaver og mindre vedlikeholdsoppgaver på vegnettet, både for fylkes- og riksveger.

Akershus fylke satser på samferdsel og skal asfaltere 215 kilometer vei på Romerike. Dette er en fordobling fra rekorden i fjor. Vi skal fortsette med et høyt aktivitetsnivå for nettopp å ta vare på fellesskapets verdier og redusere etterslepet på vegdekkene. Asfaltering er langt mer enn kosmetikk. Ny asfalt jevner ut hull og ujevnheter og binder grusunderlaget. Det gjør at vegkapitalen tas vare på og at trafikksikkerheten forbedres.

Akershus fylkeskommune satser vi på samferdsel, både veg og kollektiv til det beste for våre innbyggere. Det er svært gledelig er det at vi har 12 prosent økning i kollektivtrafikken fra i fjor. Det er svært nødvendig å føre en god og aktiv samferdselspolitikk fordi vi har mye trafikk på veger og fordi vi kommer blir enda flere innbyggere i fremtiden.

262 millioner til veger på Romerike

Denne uken markerte vi at Peab overtar ansvaret for driften av vegnettet for Romerike midt. Kontrakten er på 262 mill. kroner og gjelder fra 1. september 2011 og til og med 31. august 2016. Peabs ansvar omfatter til sammen ca. 629 km veg i kommunene Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Fet, Sørum, Nes, Ullensaker og Eidsvoll kommuner.

Dette dreier seg i hovedsak om driftsoppgaver og mindre vedlikeholdsoppgaver på vegnettet og vedlikeholdet gjelder riks- og fylkesveger og gang- og sykkelveger med tilsvarende inndeling.

Dette er den første driftskontrakten Peab har fått i Norge. Dette er derfor en spennende og viktig kontrakt for Peab. Statens vegvesen er fornøyd med å få flere entreprenører inn på driftskontrakter, og Peab har nå vist at de er konkurransedyktige.

Folk har forventninger til at man tar vare på vegnettet og at vegene holder den standarden trafikantene forventer.

Duften av asfalt

Duften av kaffe på terassen og ny asfalt er gode sommeropplevelser. I år kommer det 215 kilometer med ny asfalt på Romerike. Dette er i følge Statens vegvesen rekordmye for vår region. I fjor kom det 106 kilometer. Det var også rekord.

Akershus fylke satser på samferdsel og redusere etterslepet på vegdekkene. Dette gjør at vi utbedrer slitasjen, selv på de dårlige vegene man fikk overført fra staten.

Asfaltering er ikke kosmetikk. Ny asfalt jevner ut hull og ujevnheter og binder grusunderlaget. Det gjør at vegkapitalen tas vare på og at trafikksikkerheten forbedres. Asfalteringen er nå godt i gang og skal være ferdig i løpet av september og jeg oppfordrer alle til å vise hensyn til asfaltarbeiderne.

Fylkeskommunene er faktisk en bedre vegeier enn staten fordi nærheten til vegene gjør at man prioriterer dem. Selv om vegvedlikehold er bra må man ha mer midler pga statens tidligere manglende prioritering av disse vegene, bruer, tuneller og utbygging av midtdelere.

KrF har sammen med V, Frp og H har brukt mye mer penger på vedlikehold nettopp for å ta igjen etterslepet i Akershus. Vi har økt rammene for vedlikehold og mer skal det bli. Det første man gjorde for fire år siden var å bevilge 140 millioner mer på vegvedlikehold på fylkesveiene enn det de rødgrønne partiene gjør. Siden har vi også økt rammene jevnt og trutt.

I Akershus satser vi på samferdsel, både veg og kollektiv. Dette er nødvendig fordi vi har mye trafikk på veger og fordi vi kommer blir enda flere innbyggere. Våre fylkesveger ville hatt status som riksveger andres steder i landet på grunn av trafikkmengden. Denne vegkapitalen skal vi ta vare på til det beste for våre innbyggere.

Mer penger til kollektivtrafikken

KrF mener at vi har gjort et godt budsjett enda bedre. Det er et budsjett vi er stolt over og som vil gi Akershus en god utvikling hvor blant annet øker bevilgningene til kollektivtrafikk i innstillingen til budsjett for 2011-2014.

Flertallet (H, Frp, V og KrF) går inn for å styrke driftsmidler til kollektivtrafikken med 10 millioner kroner i 2011 og 2012, gjennom å redusere avsetningene til OPS-fondet. Det legges opp til at nytt takst- og sonesystem innføres fra 1. september 2011 og det bevilges 100 millioner til dette. Flertallet ber også om at arbeidet med økt brukervennlighet og effektivisering av kollektivtrafikken prioriteres.

Deler av disposisjonsfondet beholdes som buffer for forventet skattesvikt, og inntil 18 millioner av dette settes av til eget miljøfond. Videre foreslår flertallet en tilleggsbevilgning på 25 millioner kroner til vedlikehold av veier. Dette vil gi en bedre trafikksikkerhet og mindre utgifter til vedlikehold på lang sikt. Flertallet ønsker blant annet å øke midlene til etterutdanning av lærere fra 2 til 4 millioner kroner.

Videre foreslår flertallet økte bevilgninger til ulike kulturtiltak. Støtten til skolehelsetjenesten ved de videregående skolene foreslås som en permanent ordning.
Flertallets forslag er innstillingen til fylkestingets møte 16. desember.