Ja til trygge skoleveger!

Nylig markerte vi åpningen av ny veg på Dal i Eidsvoll kommune. Trafikksikre skoleveier er viktig. Jeg vil gratulere alle med ny gang- og sykkelvei. Jeg håper den blir godt brukt i årene framover.

For å få flere barn og unge til å gå eller sykle til skolen bør man også se hvordan man kan legge til rette for gode og attraktive løsninger som gjør en skolevei trygg. Den nye gang- og sykkelvegen på Dal bedrer trafikksikkerheten og fremkommeligheten for myke trafikanter.

Byggingen har vært en del av Akershus fylkeskommune sin satsing på sikrere skoleveier. Dette prosjektet har hatt høy prioritet i rapporten "Trygging av skoleveger", og dermed et prosjekt fylkestinget har prioritert for trygging av skoleveier. 

Anlegget innbyr til at flere kan ta i bruk sykkelen som et alternativt transportmiddel. Vi har både som mål å trygge skoleveiene i Akershus, og å øke sykkelandelen. Målet er at mer av trafikkveksten skal tas med sykkel og gange.

Hensikten med planen var å gi en sammenhengende gang- og sykkelveg fra Dal til Hagamoen og legge til rette for mer gang- og sykkeltrafikk til og fra Dal skole, fritidsaktiviteter og Dal Stasjon. Det er nå bygd 1,1 km gang- og sykkelveg langs fv. 503 Finstadvegen mellom Skytterseter og Kvennvegen.

Jeg vil takke Statens vegvesen og entreprenør Brødrene Nordahl og alle andre som har bidratt, med et godt gjennomført prosjekt og et flott anlegg. Viktigst av alt, gratulerer til skolebarn og innbyggerne som har fått en tryggere vei for alle.

Åpning gang- og sykkelveg fv. 175 Auli-Haga

I dag markerte vi åpningen av den nye gang- og sykkelvegen mellom Auli og Haga stasjon på 2. km. Med denne gang- og sykkelvegen er det sammenhengende gang- og sykkelveg fra Auli boligfelt til Haga stasjon.  Den nye gang- og sykkelvegen inngår i en fem kilometer lang gang- og sykkelveg langs fv. 476 og fv. 175.

Den nye gang- og sykkelvegen bedrer trafikksikkerheten og fremkommeligheten for myke trafikanter. Byggingen har vært en del av Akershus fylkeskommune sin satsing på sikrere skoleveg. Trafikksikre skoleveier er viktig. For å få flere barn og unge til å gå eller sykle til skolen bør man også se hvordan man kan legge til rette for gode og attraktive løsninger som gjør en skolevei trygg.

I 2013 ble det vedtatt en 10-årig handlingsplan for å sikre de strekningene som anses for å være farligst for skolebarn i Akershus. Grunnlaget for handlingsplanen var Statens vegvesens rapport fra 2012 «Trygging av skoleveger i Akershus».

De høyest prioriterte strekninger er listet opp i 10-års-planen, og denne strekningen er blant disse. Totalt står 78 prosjekter på listen over de høyest prioriterte strekningene. 50 av disse strekningene er på Romerike.

Vi er godt i gang med dette arbeidet. Totalt for Akershus er det i løpet av de siste 5 årene bygget ferdig 22 strekninger, 14 er under bygging, for 8 jobbes det med byggeplan og for 9 arbeides det med tekniske planer og reguleringsplaner. Vi håper å kunne bygge mange prosjekter i denne planen innen 2024.

Jeg vil takke statens vegvesen region Øst, NCC og alle andre aktører som har bidratt, med et godt gjennomført prosjekt og et flott anlegg. Nå håper jeg alle at alle vil bruke den flotte gang- og sykkelvegen med glede.

Første spadestikk for ny gang- og sykkelveg i Nes

I dag markerte vi at bygging av 1,3 km. ny gang- og sykkelveg langs fv. 175 mellom Haga stasjon og Munkerudteiet i Nes er i gang. Hovedformålet med tiltaket er å bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten for de myke trafikantene.

Gang- og sykkelvegen legges på østsiden av fylkesvegen og starter 200 m sør for avkjøringen til Haga stasjon - Stasjonsvegen - og knyttes til gang- og sykkelveg langs fylkesveg 478 ved Munkerudteiet. Etter at prosjektet er ferdig, vil det være sammenhengende gang- og sykkelveg fra Haga stasjon til Støverud med skole og idrettsanlegg. På sikt vil gang- og sykkelvegen planlegges videreført til Auli (2,3 km).

Det vil gi et godt tilbud til myke trafikanter i området og gi god tilknytning til jernbanen ved Haga stasjon. Anlegget vil få nytt veilys på hele strekningen, busslommer oppgraderes, og nytt vann- og avløpssystem legges i gangveien i samarbeid med Årnes vannverk.

Prosjektet har en kostnadsramme på 38,6 mill. kr og er planlagt åpnet mot slutten av 2016. Statens vegvesen har i samarbeid med Nes kommune utarbeidet reguleringsplan for 1,3 km. gang- og sykkelveg langs fv. 175 på strekningen Haga stasjon – Munkerudteiet. Statens vegvesen er byggherre på vegne av Akershus fylkeskommune som finansierer gang- og sykkelvegen.

Gleder meg allerede til åpningen i 2016.

Åpning av fv 380 Bråteveien

I dag markerte vi en gledelig omlegging av fv 380 Bråteveien som nå blir tofelts med tosidig gang- og sykkelvei som kobler seg på en rundkjøring ved Bråte bru. Dette er veldig bra for Strømmen ettersom Bråtejordet vil ta unna mye av veksten. Her får vi både en nærhet til marka og kollektivtilbudene, samtidig som dagens befolkning vil få forbedret den samme tilgjengeligheten.

Den nye Bråteveien skjære r vers over Bråtejordet og binde Skjetten nærmere Strømmen stasjon. Prisen på den nye veien er over 80 millioner kroner, der Skedsmo tar 2/3-deler og Akershus fylkeskommune resten av regningen. Den nye Bråteveien blir fylkeskommunal mens den gamle veistrekningen omklassifiseres til kommunal vei.

Bomiljøet for dem som bor langs statsråd Ihlens vei og Martin Linges vei vil bli vesentlig forbedret når ny vei over Bråtejordet er bygget.

For ungdomsskolen som åpnet høsten 2014 vil veien opp fra Strømmen sikre elevene en trygg skolevei. Ovenfor den nye ungdomsskolen vil deler av veien gå over i en 60 meter lang bru for å gjøre minst mulig inngrep i det bølgende landskapet. Vi ønsker å ha linjer med grønt opp fra Strømmen og mot Bråteskogen. Bråte gård skal ivaretas, og vi vil få mye grøntareal her og et idrettsområde øverst mot lysløypa.  Boligdelen av jordet er nå regulert til ca. 550 boliger, eller ca. 2.000 personer.

En stor takk til Statens vegvesen, PEAB og Skedsmo kommune i forbindelse med dette prosjektet.

Det glatte lag

Romerikes blad den 21. januar og andre har i den senere tid vært svært opptatt av problemet med dårligere brøyting i år og da spesielt på Romerike.  Konklusjonen fra flere hold er at snøbrøytingen ikke er god nok. Jeg ønsker derfor å ta opp saken i hvovedutvalg for samferdsel.

Selv om at man alltid skal kjøre etter forholdene, er det viktig at brøyting og strøing sørger for framkommelighet og trafikksikkerhet.

Ønsker derfor å få et svar på om åres brøyting tilfredsstiller de krav som er satt i Akershus, om det er eventuelle endringer i rutiner for denne vinteren og om det nødvendige krav om mindre salting har fått uhensiktsmessige følger?

Har du tilbakemeldinger på årets brøyting vil jeg gjerne høre dem.

Trygge skoleveger

Akershus fylkeskommune har bevilget 33 millioner kroner til 101 ulike trafikksikkerhetstiltak langs veiene i fylket. Tildelingen av midlene er basert på søknader fra kommunene i Akershus og det er mange gode tiltak som nå blir realisert.

Tildelingen til «aksjon skoleveg” i 2014 er gjort ut fra kommunenes egne prioriteringer og er et spleiselag mellom kommunene og fylkeskommunen. Kommunenes andel må være på minst 20 prosent. I tillegg må kommunene legge ned en egeninnsats for å gjennomføre tiltakene de får midler til. Før kommunene sender søknad, skal de ha utarbeidet byggeplaner og gjennomført grunnerverv. Videre er det kommunene som gjennomfører de konkrete tiltakene. Lokal eierskap er viktig for resultatet.

Årlig deles det ut midler gjennom ordningen «Aksjon skoleveg». Disse midlene skal gå til fysiske tiltak som bedrer trafikksikkerheten på barns skoleveier og i deres nærmiljø. Det er også åpnet for at midler kan gis til diverse ikke-fysiske tiltak som revisjon av kommunal trafikksikkerhetsplan og lokale trafikksikkerhetskampanjer på skoler. Gjennom budsjettprioriteringer har H, Frp, V og KrF sørget for at denne ordningen har blitt styrket.  

Årets bevilgning er på 22 millioner kroner. I tillegg kommer midler som ikke ble brukt i fjor. Mindreforbruk i 2013 skyldes i hovedsak mangel på ressurser i kommunene. I utgangspunktet gir dette 28,477 mill. kr. til fordeling i 2014, men for å unngå et forventet underforbruk av aksjon skolevegmidler i 2014 er det i tillegg vedtatt en ekstra tildeling på 4,4 millioner kroner. Kommunene får ikke pengene før tiltakene er gjennomført. På slutten av året kontrollerer Statens vegvesen at prosjektene er gjennomført slik at kommunene får utbetalt pengebevilgningen.

Interessen fra kommunene viser at det fortsatt er et stort behov for tiltak langs fylkes- og kommunalvegnettet. Vi har i år mottatt søknader om 116 tiltak fra 19 av de 22 kommunene i Akershus. Hurdal, Frogn og Nannestad kommune har ikke søkt om midler. Jeg håper de kommer med gode søknader til neste år. Å trygge barns skoleveg er viktig.

Bedre trafikksikkerhet med Aksjon skoleveg

I Eidsvoll kommune bygges det nå fortau og bedre veglys på to vegstrekninger, som ble presentert i en flott reportasje i Eidsvoll Ullensaker Blad 17. september. En strekning på Finnbråtavegen skal rustes opp og det bygges nytt fortau og veglys på en strekning langs fylkesvei 177.

Disse prosjektene er finansiert gjennom et spleiselag mellom Eidsvoll kommune og Akershus fylkeskommune via midler fra Aksjon skolevei og ikke av Statens Vegvesen.

Hvert år deler Fylkets trafikksikkerhetsutvalget i Akershus ut midler til kommunene, og i 2013 blir det totalt delt ut 24 millioner kroner. Disse midlene skal gå til fysiske tiltak som bedrer trafikksikkerheten på barns skoleveg og i deres nærmiljø. Statens vegvesen er sekretariat for trafikksikkerhetsutvalget og har ansvar for forberedelse av sakene.

Aksjon skoleveg er et spleiselag mellom kommunene og fylkeskommunen, og kommunenes andel må være på minst 20 prosent. I tillegg må kommunene legge ned en egeninnsats for å gjennomføre tiltakene de får midler til.

Tildelingen av midlene er basert på søknader fra kommunene i Akershus. Mange av kommunene i Akershus har meldt inn behov for tiltak for økt trafikksikkerhet. Det er gjennomført kartlegginger av ulykkespunkter og ulykkesstrekninger i Akershus, både på fylkesveger og riksveger. Dette er et viktig utgangspunkt for vår prioritering av tiltak.

FOTGJENGERFELT

I EUB 25. juni er det det en misvisende bildekommentar om at undertegnende mener at «trafikksikkerhet for fotgjengere må prioriteres, men ikke nødvendigvis ved fotgjengerfelt».

Det stemmer nok ikke, men dessverre er det slik at mange fotgjengere føler seg så trygge når de går i gangfeltet at de glemmer å se seg for når de krysser gaten. Dette kan føre til ulykker.

Akershus fylkeskommune sammen Statens vegvesen har derfor valgt å kjøre en holdningskampanje for å gjøre de gående mer oppmerksomme.  Det er faktisk tryggere å gå over veien når man er forsiktig enn å gå over veien uten å se seg for.

Se til venstre, så til høyre og så en gang til venstre før man går over veien!

Urbane livreddere

I dag hadde gleden av å markere starten på kampanjen ”Urban Lifeguards”.  Bakgrun for denne kampanjen er at 70 % av alle ulykker med myke trafikanter skjer når de krysser veien, og i over 80 % av alle ulykkestilfeller ser ikke bilisten fotgjengeren.

Livreddere slik vi kjenner dem fra stranden, blir nå en realitet i gatebildet.  Akershus fylkeskommune sammen med Statens vegvesen tar et uvanlig grep for å forebygge ulykker der gående ikke ser seg for. De neste ukene vil de sette opp livreddertårn på sentrale steder i Akershus. Akershus blir sammen med Oslo de første stedene i verden som innfører livreddere på gaten etter modell fra stranda.

Akershus fylkeskommune vektlegger framkommelighet og trafikksikkerhet for alle trafikanter. Utbygging av gang- og sykkelveier i Akershus prioriteres. Fylkestinget har vedtatt å avsette 668 millioner kroner til utbygging av gang- og sykkelveier over en 4-årsperiode.

Tilrettelegging for mer sykling og gåing allerede fra tidlig alder bidrar både til redusert bilbruk og bedret folkehelse. Fylkeskommunen gjennomfører årlig en rekke trafikksikkerhetstiltak, det gis tilskudd til Aksjon skolevei, hvor midlene går til trafikksikkerhetstiltak på fylkes- og kommunale veier for å bedre trafikksikkerheten i lokalmiljøet og på skoleveier spesielt.

Gå til skolen, tryggere skolevei er en ordning der en voksen følger to eller flere grunnskolebarn til og fra skolen, bussen eller gjennom et trafikkert område. Fylket driver også et holdningsskapende arbeid blant ungdom, vi sikrer veier og gangfelt og vi arbeider for å få ned fartsgrensen på strekninger som er utsatt for ulykker.

Mange fotgjengere føler seg så trygge når de går i gangfeltet at de glemmer å se seg for når de krysser gaten. Dette kan føre til ulykker. Vi har derfor valgt å bruke de neste sommerukene på å plassere ut «Urban lifeguards» for å gjøre de gående mer oppmerksomme.

Vi vet at 12 % av fotgjengere i Akershus har blitt påkjørt av bil. Dette er et skremmende høyt tall som bekrefter hvor viktig det er at også fotgjengere blir flinkere til å se seg for. Jeg håper tilstedeværelsen til de urbane livredderne vil gjøre folk enda mer oppmerksomme når de krysser gaten. Det er dessuten et morsomt innslag i gatebildet som vil skape positiv oppmerksomhet rundt et alvorlig tema.

Livredderne vil være i aksjon i Oslo og Akershus blant annet Lillestrøm, Akershus og Ski fra 6.-15. juni.  Jeg ønsker å berømme Urban Lifeguards med kreative budskap om trafikksikkerhet. De har først og fremst hen rolle som opplysningsarbeidere, og at det er budskapene dere formidler som skal redde liv, ikke hvordan man håndterer faktiske nødsituasjoner.

Trafikksikkerhet til forgjengere må prioriteres og det er både viktig og morsomt at Statens vegvesen tar i bruk nye virkemidler for å få ned ulykkesstatistikken.

Bedre innfartsparkering

Pendlerparkeringen på Eidsvoll Verk er full, og kapasiteten nærmer seg bristepunktet. Nå er det endelig lys i sikte: Med 2,5 millioner kroner fra Akershus Fylkeskommune øker antall parkeringsplasser med 40 %.

Nylig hadde jeg gleden av å være på befaring på Eidsvoll Verk sammen med Eidsvolls ordfører Einar Madsen, Statens vegvesen og Jernbaneverket for å se på hvordan vi skal løse parkeringsproblemene. I dag har stasjonen 171 parkeringsplasser. Planen for området er å øke kapasiteten med opptil 40 prosent. Statens vegvesen vil prioritere dette prosjektet. Byggeplanen og konkurransegrunnlaget er under utarbeidelse og ventes ferdig før sommerferien.  Målet er anleggsstart tidlig i høst og at man kan bruke plassene i løpet av høsten.

Det har kommet mange henvendelser fra fortvilte og sinte pendlere som har problemer med å finne parkering.  På tross av at Jernbaneverket mente at de nødt til å innføre p-oblat her i fjor for å prioritere pendlerne har man fått mange henvendelser av at folk opplever at det er fullt. Det er derfor gledelig at et godt, offentlig samarbeid vil gi bedre forhold for de reisende fra Eidsvoll Verk.

Ved ruteendringen i desember 2012 ble reisetiden til Oslo kortet ned med 15 minutter fra stasjonen, ved at togene nå kjører Gardermobanen helt inn til Oslo. Dette gir en reisetid på kun 30 minutter og er et svært konkurransedyktig tilbud sammenlignet med andre steder med mye dyrere boligpriser. Det har allerede gitt effekt på antallet reisende.  I 2014 vil man også få to avganger i timen. Det blir enda bedre.

Fylkeskommunen samarbeider med Jernbaneverket om bruk av Oslopakke 3-midler over fylkeskommunens samferdselsbudsjett til utvidelse av innfartsparkeringsanlegg langs jernbanen. Jernbaneverket anbefalte å utvide kapasiteten på Eidsvoll Verk, fordi man forventet økt pågang som en følge av nytt rutetilbud. Vi har derfor innarbeidet dette prosjektet i vårt 2013-budsjett. Det er også en del av en større strategi for å øke antallet innfartsparkeringsplasser i hele Akershus. KrF ønsker å gi kollektivreisende et bedre tilbud.

Eidsvoll Verk og Råholt er et viktig utviklingsområde for Eidsvoll kommune. Eidsvoll Verk er også stasjonen som ligger nærmest Eidsvollbygningen. Ved grunnlovsfeiringen i 2014 vil nok enda flere ta toget til stasjonen.  Eidsvoll kommune er en kommune i vekst, og vi ser et stadig økende behov for parkeringsplasser. I fremtiden vil nok dette behovet øke enda mer, og vi er derfor glade for å kunne få til denne utvidelsen av parkeringsplassen på Eidsvoll Verk. Til beste for miljøet og innbyggerne.

Midtrekkverk på fylkesveger

Trafikksikkerhet er en svært viktig del av samferdselspolitikken. De fleste trafikkulykker i Akershus skjer på fylkesvegene. Den dominerende ulykkestypen for drepte og hardt skadde er møteulykker, deretter utforkjøringsulykker. Tiltak som midtrekkverk er derfor fornuftig og har god effekt for å nå målet om 0 drepte i vegtrafikken i Akershus.

Forskning viser at mulighetene for å overleve en frontkollisjon øker vesentlig i hastigheter under 70 km/t. På bestilling fra Akershus fylkeskommune er det derfor blitt laget rapporten "Mulighetsstudie - Midtrekkverk og forsterket midtmerking på fylkesveger i Akershus" av Trafikkseksjonen i vegavdeling Akershus, Statens vegvesen. Den tar for seg fylkesveger som kan være aktuelle for midtrekkverk og forsterket midtmerking.

Utvelgelseskriteriet er at vegen har stor trafikk og dermed stor risiko for møteulykker og utforkjøringsulykker. På veger med mer enn 6000 kjøretøy i døgnet og fartsgrense over 70 km/t er det ønskelig med midtrekkverk for å unngå møteulykker. Med midtrekkverk blir det også færre utforkjøringsulykker. Dessverre er det ingen fylkesveger i Akershus, der en kan bygge midtrekkverk uten å utvide vegen i bredden. Det vil derfor være store kostnader knyttet til å bygge midtrekkverk på fylkesveger. Akershus har 52,5 km med fylkesveg med mer enn 6000 kjøretøy i døgnet. Det vil koste nærmere en milliard kroner, dersom det skal bygges midtrekkverk. Enda mer, dersom en samtidig skal gi gående og syklende et eget tilbud.

Et alternativ til å bygge midtrekkverk er å forsterke midtmerkingen, det vil si å merke opp ekstra bred gul stripe og legge inn profilering. Det gir ingen fysisk hindring mot møteulykker, men bidrar til lavere risiko. Det er heller ingen av de aktuelle vegene som uten videre har tilstrekkelig vegbredde til. Det er da lagt til grunn et breddebehov for forsterket midtmerking på 8,5 m fra skulderkant til skulderkant og 10,5 m for å anlegge fysisk midtdeler. Selv bred forsterket midtmerking vil ved dette breddekravet som regel kreve en utvidelse på 1 – 1,5 m på de fleste strekninger, der dette kunne være et aktuelt tiltak. Slike mindre utvidelser kan fort bli nesten like kostbare som noe ekstra bredde, på grunn av nødvendig omlegging av vegens drenering, nærhet til konstruksjoner med mer. Med tanke på kostnadene for forsterket midtmerking er det derfor ofte bedre å utvide noe mer dersom dette gir mulighet for å anlegge fysisk midtdeler med en gang.

På de 21 undersøkte strekningene har det i perioden 2007-2011 inntruffet 54 utforkjøring og møteulykker med i alt 80 skadde personer. Strekningene er på til sammen 52,5 km. Det er gledelig nok kun en dødsulykke, ingen meget alvorlig skadde og 11 alvorlig skadde. De resterende 68 personene er kun lettere skadd. De anslåtte totalkostnadene dersom alle skulle utbedres ligger på kroner 935 millioner. Dette utgjør i snitt kroner 17,8 millioner per km veg.

KrF mener at anleggelse av midtrekkverk bør prioriteres, der risikoen for møte- og utforkjøringsulykker er høy og faren for gjentakelser er tilsvarende. Ulykkestettheten varierer mye på de undersøkte strekningene, og det er naturlig å vektlegge dette i prioriteringen slik at velger de viktigste områdene først.

Stort vedlikeholdsetterslep

Ved forvaltningsreformen i 2010 overtok fylkeskommunene en betydelig del av vegnettet i Norge slik at fylkeskommunene nå er den største vegeieren. En kartlegging Statens vegvesen har gjort i samråd med fylkeskommunene viser at reparering av fylkesveier på landsbasis samlet vil koste fra 45 til 71 milliarder kroner de neste årene.

En viktig forutsetning for utvikling av landet er en infrastruktur som sikrer framkommeligheten, er trygg og trafikksikker. Det er derfor et betydelig behov for investeringer i dagens fylkesvegnett, som er preget av forfall og et stort vedlikeholdsetterslep. Fylkene må settes i stand til å ta igjen etterslepet i vedlikehold Det innebærer at det må settes av midler i Nasjonal transportplan. Dette gjelder både de ”gamle” og de ”nye” fylkesvegene.

For å hindre ytterligere forfall og derved igjen økte vedlikeholdskostnader, er det behov for å øke rammene slik at fylkeskommunene skal være i stand til å gjøre nødvendige utbedringer og investeringer. Det er også grunn til å påpeke at dagens rammeoverføring ikke i tilstrekkelig grad avspeiler lengden på fylkesvegnettet.

Et viktig moment er det faktum at staten ved gjennomføringen av de ordinære revisjoner av NTP, øker de økonomiske rammene til den statlige infrastrukturen med opptil 45 %. Dette er økninger fylkeskommunene ikke har noen mulighet til å matche og konsekvensen blir en stadig større avstand mellom statlig og fylkeskommunal infrastruktur.

En god del av fylkesvegnettet er svært utsatt for skred, dette gjelder også områder som tidligere ikke har vært vurdert som spesielt skredutsatte vegstrekninger.  En viktig grunn til dette er klimaendringene vi opplever med et stadig våtere klima hvor konsekvensen er økt flom- og skredfare på fylkesvegnettet. Dette betyr at fylkeskommunene får store kostnader til utbedring av skader etter flom og skred, i tillegg blir det behov for en mer robust infrastruktur. Det er viktig at statlige skredsikringsmidler også blir prioritert til å forebygge slike skader.

Kartleggingen viser også at det vil koste ca. 1,2 milliarder kroner å oppgradere fylkesveiene i Akershus. Selv om vi ikke har så stort etterslep som mange andre har Akershus stor trafikk på fylkesveiene og dermed et stort behov for at veiene er framkommelige.

Det er med andre ord behov for å styrke rammeoverføringene til fylkeskommunene betydelig, slik at de vil være i stand til å forvalte vegsystemene på en ordentlig måte.

Bedre kunnskap om vegvedlikehold

Akershus fylkesting ønsker å gjennomføre forsøk på hvordan vi kan salte mindre, men samtidig ta vare på trafikksikkerheten.  I den forbindelse er Erik Grønsleth i Indre 14. januar opptatt av vegvedlikehold og bekymret for forsøket med redusert salting på Romerike. Jeg kan berolige med at både Statens vegvesen og Akershus fylkeskommune er meget opptatt av godt vegvedlikehold og mener det absolutt er viktig med trygge vinterveier i hele Akershus.

Bakgrunn for forsøket med redusert salting er at saltforbruket på norske vinterveier har eksplodert de siste årene. Sist vinter ble det brukt 240.000 tonn salt på landets veier, mens tallet for fem år siden var 165.000 tonn. Bare på Romerike ble det strødd over 18.000 tonn salt sist vinter.

Den viktigste grunnen til at vinterveier saltes er hensynet til trafikksikkerheten, men salt har fått mye pepper de siste årene. Forurensing av vann og vegetasjon, skader på bruer og tunneler, bil- og bremseskader og trafikkfarlig saltsørpe er noe av det saltet får skylden for.  Det er derfor behov for innstramminger. Det er derfor ønskelig at forbruket kan halveres, dvs på tilsvarende nivå som 2003, hvis det settes inn begrensninger og innføres nye tiltak på ulike veistrekninger.

Fylkestinget er derfor glad for at Statens vegvesen setter i gang flere tiltak som vil redusere saltforbruket hvor gjennomføres forsøk med overgang til lavere vinterdriftsstandard uten salting på veier med ÅDT under 3000. Samtidig skal det også iverksettes nye saltinstruksen med tydelige krav til når og hvordan det skal saltes, men samtidig ta vare på trafikksikkerheten på best mulig måte.

Målet er å redusere veisaltingen til et minimum, og øke innsatsen for andre tiltak som kan bedre framkommelighet og gi økt trafikksikkerhet.  Målet er å få til bedre kunnskap og løsninger som er til beste for miljøet.

Les mer om saken her: http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6434278.ece

Samferdselsutfordringer

I EUB den 24. oktober er Ingebjørg Korsmo opptatt gode løsninger av samferdsel og kollektiv som fungerer i folks hverdag. Dette er et engasjement som jeg deler. I den forbindelse ble jeg også utfordret med tre konkrete spørsmål som jeg ønsker å svare på.  

Det første spørsmålet gjelder rutetilbudet for kollektiv i Akershus som blir endret fra og med 9. desember. Dette skyldes Ruters ønske om forbedringer i kollektivtilbudet inkludert bedre samspill mellom buss og tog i forbindelse med endringen av togtilbudet på Østlandet.

Ved ruteendringen 9 desember endres linje 811 (Eidsvoll-Jessheim) med flere avganger og drift i helgene. Dette for å gjøre linje 811 mulig å bruke for flere. Mange som i dag tar 817 til Eidsvoll verk må ta linje 811 til Jessheim i stedet for og bytte til tog der. Foreløpig er togtidene slik at vi ikke klarer å koordinerer buss med tog på både på Jessheim og Eidsvoll verk. Ruter ønsket virkelig å få det til, men der var dessverre ikke mulig. Derfor ble Jessheim prioritert som byttepunkt i denne omgang. Dette må vi derfor komme tilbake til ved en eventuell senere endring av togtilbudet.

Det andre spørsmålet gjelder er at Jernbaneverket har besluttet å innføre en oblatordning ved jernbanestasjonene ved henholdsvis Eidsvoll og Eidsvoll Verk. Fylkeskommunen har ikke vært delaktig i arbeidet med innføringen. Det er Jernbaneverket som har kommet frem til at en slik ordning vil bedre parkeringsløsningen ved disse stasjonene. Ordningen vil prioritere pendlerne, da det i dag kan være noe fremmedparkering. 10 prosent av plassene vil kunne benyttes av reisende uten periodebillett mot en avgift. Vi starter nå opp en prosess hvor vi inviterer blant annet Jernbaneverket hvor vi skal samordne innfartsparkeringspolitikken i Akershus.

Det siste spørsmålet gjelder at det mangler lys på Carsten Ankers veg fordi Eidsvoll kommune ikke har prioritert å anlegge veglys på strekningen.  Veglys på "gamle fylkesveger" med lavere trafikk enn 3000 i årsdøgntrafikk er kommunenes ansvar. Fartsgrense 60 km/t på denne strekningen er i samsvar med gjeldende fartsgrensekriterier fra Statens vegvesen, da strekningen ikke kan defineres som tettbygd strøk. Fartskontroller er politiets ansvar, men jeg kan godt tenke meg en befaring for å se på dette nærmere.

Det er med andre ord flere gode spørsmål og svarene viser også med tydelighet at det er behov for samordning i samferdselspolitikken og at flere av spørsmålene trenger mer tid for å løses.  

Samfunnets beste investering

Det er svært viktig at barn- og unge skal ha en trygg skolevei. Barna våre skal komme seg trygt til og fra skolen. Når barnet går til skolen får det både frisk luft og fysisk aktivitet.  Er det flere som går, blir det også færre biler på skoleveien. Det gjør skolens nærmiljø tryggere og triveligere.

Jeg er derfor svært glad for at RB den 31. oktober er enig med KrF at det er viktig å satse på barn og unge ved å trygge skoleveger. Det et stort behov for gang- og sykkelveger både som trafikksikkerhet og som tiltak for bedre folkehelse i Akershus.

Å bygge flere gang og sykkelveger har høy politisk prioritert. I forslaget til fylkesrådmann vil man neste årene bruke 354 mill. kr. på gang og sykkelveger i fylket. Dette er med andre ord det området i tillegg til kollektiv som prioriteres høyest i fylkesrådmannens forslag. KrF ønsker likevel å styrke dette betydelig og regner med å få støtte til dette av H, V og Frp slik at dette kan bli vedtatt.

Det må god planlegging til slik at det er trygt å ferdes for de aller mykeste trafikantene. Jeg tror at det er svært overraskende for mange at selv om behovet er stort er det likevel ikke nok ferdige planer fra kommunene og Statens vegvesen. Vi har derfor bedt administrasjonen og Statens vegvesen ha fult trykk på planlegging. Det tar tid å få frem ferdige prosjekter og det jobbes aktivt for å få ferdigstilt nye g/s veg prosjekter slik at disse viktige tiltakene kan realiseres. De har også en stor utfordring å skaffe nok byggherreressurser til å gjennomføre prosjektene.

Ved en kraftig forsering av flere gang og sykkelveger vil det helt klart være Romerike som får flest prosjekter da de har de største behovene, men avslutningsvis vil jeg påpeke som fylkespolitikere er vi folkevalgt for hele Akershus og vil advare mot at vi ikke skal tenke på utvikling for hele fylket.  

Mindre salt på veiene i Akershus

Fylkestinget har i dag behandlet tiltak for å begrense saltbruk på fylkesveiene. Denne strategien vil redusere saltbruken med 20 til 30 %. Strategien er et nødvendig første skritt i arbeidet for å redusere saltbruken på veiene våre.

Bakgrunn for saken er at saltforbruket på norske vinterveier har eksplodert de siste årene. Sist vinter ble det brukt 240.000 tonn salt på landets veier, mens tallet for fem år siden var 165.000 tonn. Bare på Romerike ble det strødd over 18.000 tonn salt sist vinter.

Den viktigste grunnen til at vinterveier saltes, er hensynet til trafikksikkerheten. Men saltet har fått mye pepper de siste årene. Forurensing av vann og vegetasjon, skader på bruer og tunneler, bil- og bremseskader og trafikkfarlig saltsørpe er noe av det saltet får skylden for.  Det er derfor behov for innstramminger. I dag kan det virke som om det saltes også når det ikke er nødvendig å salte. Saltforbruket kan halveres hvis det settes inn begrensninger og innføres nye tiltak på ulike veistrekninger.

Fylkestinget er derfor glad for at Statens vegvesen setter i gang flere tiltak som vil redusere saltforbuket.  Det vil bli bedre mekanisk fjerning av snøen. Det gjennomføres også en overgang til lavere vinterdriftsstandard uten salting på veier med ÅDT under 3000. Samt iverksettes den nye saltinstruksen med tydelige krav til når og hvordan det skal saltes.

Fylkestinget ber også fylkesrådmannen komme tilbake med en ny sak som redegjør nærmere for hvordan SaltSMART sine anbefalinger om krav til driftskontrakter som belønner god vinterdrift med lavt saltforbruk kan implementeres i Akershus og hvilke økonomiske konsekvenser dette vil ha. Samme saken bør ha en oversikt over når driftskontraktene skal fornyes. Det bes om at saken også belyser hvordan nye kontrakter sikrer at naturmangfoldsloven overholdes.

For øvrig vil man at man vurderer om det på enkelte gang- og sykkelveger ikke skal strøs på deler av vegen slik at det blir mulig å benytte spark.

Regionale bompengeselskaper

Det har vært en kraftig vekst i bompengeprosjekter de siste årene. Norge har nå 47 bompengeselskaper med aktiv innkreving. Ytterligere åtte er ventet å komme til de neste to-tre årene. Vegdirektoratet ønsker nå en drastisk reduksjon i antall bompengeselskaper. De anbefaler maksimalt ett selskap per fylke og oppfordrer også flere fylker til å gå sammen i regionale selskaper.

Jeg støtter rapporten i at tallet på bompengeselskaper bør reduseres kraftig. Vi bør også vurdere mer regionale strategier både for utbygging og bompengeinnkreving.

I dag er det nesten like mye bompenger som offentlige midler til riksveiprosjekter. I følge Regjeringens NTP 2010­2019 er det totalt for perioden regnet med annen finansiering på om lag 60 mrd. kr på riksvegnettet. Bompenger vil med andre ord fortsatt være nødvendig for å sikre finansiering av nye veiprosjekter. Stort sett mener alle partier på Stortinget at bompenger er en viktig finansieringskilde, men at bompengeprosjekter skal være lokalt forankret, og følge nytteprinsippet: Det skal komme de som betaler til gode.

Det er jo likevel et stort paradoks at den lokale forankringen kommer av at Regjering og Storting ikke følger opp med bevilgninger. Til slutt blir det et spørsmål om man ønsker bedre vei eller ikke. Mitt svar er da ja til bedre infrastruktur.

Regionale bompengeselskaper kan gi en mer ryddig forvaltning av sektoren og klare økonomiske gevinster skriver Vegdirektoratet i en rapport til Samferdselsdepartementet. Rapporten om bompengeselskaper er laget av en prosjektgruppe i Vegdirektoratet. Den går inn for å samle de ulike bompengeprosjektene i fylkeskommunale eller regionale selskaper med ansvar for flere prosjekter. Det skal også gi en betydelig forenkling av dagens uoversiktlige pris- og rabattordninger skriver prosjektgruppen.

Drifts- og administrasjonskostnadene utgjør i dag omlag 12 pst av inntektene. Det må kontinuerlig arbeides for å få disse kostnadene ned, men mye av kostnadene skyldes også rigide krav fra Storting og Regjering om rentekrav, rentesikring og rentenivå sammen med hvilke tekniske løsninger man har bestemt fra Statens vegvesen sin side.

For å innfri et EU-direktiv vil det bli obligatorisk med brikke for automatisk bompassering for alle tunge kjøretøyer over 3.500 kilo, men man bør også vurdere av obligatorisk brikke for alle kjøretøy. I den vurderingen bør man se på erfaringene med tunge kjøretøyer og man må avlare om man støter på personvernhensyn.

Etter ny organisering vil en kunne komme ned i 19 selskap eller færre. Tanken er at man i fremtiden kan fylkeskommunene skal samle alle bompengeprosjektene sine i et bompengeselskap, mens dagens organisering i hovedsak innebærer et selskap per prosjekt.

Disse frigjorde inntektene ved mer effektiv drift kan enda mer veg eller forkorte innkrevingsperioden for bompengeprosjektene. Målet må være mer veg for hver krone.

Lisa gikk til skolen

Men flere enn Lisa bør gå til skolen. Å gå til skolen er bra for folkehelsa og god klimapolitikk. Men skal barna gå til skolen, må vi være sikre på at de komme trygt frem. 

For å få flere elever til å bruke beina eller sykle til skolen har Akershus fylkesting vedtatt at alle skoleveier langs fylkesveier skal være trygge i løpet av 2015. Men før man kan gjøre skoleveiene tryggere, må man finne ut hvilke skoler og veier det gjelder rundt om i kommunene i Akershus. Dette kartlegges nå av statens vegvesen. For at vi skal få gjort noe med farlige skoleveier må også kommunene regulere ferdig prosjektene slik at man vet hvor mye de koster og slik at man vet at prosjektene kan gjennomføres.

I dag har alle grunnskolelever rett til gratis skoleskyss dersom de bor over en viss avstand fra skolen. For 1.-klassinger er avstanden to kilometer, mens den for 2.- til 10.-klassinger er fire kilometer. Vi håper at tryggere skoleveier vil gjøre det enklere å velge beina eller sykkelen. Det vil også før til redusert behov for skoleskyss innenfor gangavstand til skolene.

Det er også med særlig med tanke på å øke den fysiske aktiviteten hos barn at man mener det er viktig å gå til skolen. En kartlegging Norges idrettshøgskole har gjort for Helsedirektoratet viser at om lag 40 prosent av seksåringene og 65 prosent av niåringene og 15-åringene går eller sykler til skolen. Hver fjerde førsteklassing blir kjørt til skolen selv om avstanden er mindre enn 500 meter, har Transportøkonomisk institutt tidligere påvist. Kommunene bør vurdere å legge begrensninger på kjøring rundt og i nærheten av skolene. Det må bygges sammenhengende gang- og sykkelveier for at skolebarna kan få en trygg skolevei. Det er både sunnere, tryggere og mer miljøvennlig at barna går til skolen.

KrF har foreslått en egen Barnas transportplan som en del av Nasjonal Transportplan.  Trygg skolevei, sikre soner med redusert fart og restriksjoner for biltrafikk rundt skolene, flere gang- og sykkelveier, underganger, sikre holdeplasser med fysiske tiltak og systematisk trafikkopplæring i skole og barnehage er tiltak som ligger i forslaget.

Det er også foreslått økte bevilgninger slik at det kan bygges flere gang- og sykkelveier. Vi vil ha en statlig belønningsordning for gang- og sykkelvei. Dette skal være en ordning der staten bevilger ekstra penger til de kommuner og fylker som øker sykkelandelen.

Mange foreldre kjører barna sine selv om det ikke er nødvendig. Foreldre må selvsagt gjøre det de mener er best for barna, men vi håper at tryggere skoleveier vil gjøre det lettere å sende barna på skolen på egen hånd.

Minst mulig bruk av veisalt

Fylkestinget i Akershus vil at bruk av veisalt skal reduseres til et minimum på veiene i fylket.

Vegsalting kan gi miljøskader, rustangrep og ha flere uheldige skadevirkninger. Vegsalting i Akershus har økt dramatisk de senere år. Dette er en uheldig utvikling som ikke kan fortsette. Det er derfor nødvendig at det iverksettes tiltak som sikrer at det ikke benyttes mer satt enn nødvendig for å oppnå ønsker effekt på vegbanen.

I den forbindelse behandlet fylkestinget den 26. mars et innbyggerinitiativ hvor det ble det fremmet en sak om bruk av veisalt.

Fylkestinget ser at forbruket av veisalt har økt betydelig i Akershus de siste årene og at denne utviklingen er uheldig. Fylkeskommunen skal derfor ha som mål å redusere veisaltingen til et minimum, og øke innsatsen for andre tiltak som kan bedre framkommelighet og gi økt trafikksikkerhet. Når fjerning av is og snø i veibanen er nødvendig bør det mest miljøvennlige middelet benyttes sier fylkestinget.

Fylkestinget ber Statens vegvesen dokumentere utviklingen i saltbruk, og at det i nye kontrakter settes krav til å holde saltbruken minimal. Fylkestinget ber videre om en sak som belyser i hvilken grad fylkeskommunen kan unngå salting. Saken skal redegjøre for merutgifter ved valg av andre løsninger enn salting.

Målet er å få til bedre løsninger som er til beste for miljøet.

Åpning av gang- og sykkelveg langs Trondheimsvegen i Eidsvoll

Denne uken hadde jeg gleden av å åpne ny gang- og sykkelveg langs Trondheimsvegen i Eidsvoll sammen med avtroppende ordfører Terje Teslo.

Disse to gang- og sykkelvegene har en lengde på 2,6 kilometer. Ved bruk av kommunale samleveger, blir det med disse to gang- og sykkelvegene sammenhengende gang- og sykkelveg langs gamle E6 fra Dal til Tømte rett sør for Stensby. Disse to gang- og sykkelvegene koster rundt 15 millioner kroner.

Gang- og sykkelvegene på strekningene Carsten Ankersveg-Vestvangvegen og Smestadgutua-Dokkenmoen er trafikksikkerhetstiltak som er bygget i forbindelse med E6-utbyggingen gjennom Eidsvoll. Som følge av at bomstasjoner settes i drift på E6, forventes det at noen trafikanter velger å kjøre Trondheimsvegen i stedet for E6. På strekningen Smestadgutua-Dokkenmoen er det ventet at antall kjøretøy i døgnet vil stige fra ca. 2.100 til 3.500, mens økningen langs Trondheimsvegen mellom Carsten Ankersveg og Vestvangvegen vil stige fra ca. 6.600 til ca. 8.000. Som følge av denne trafikkveksten er det et krav om å bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter slik som gående og syklende.

Samtidig som gang- og sykkelvegen er bygget, har entreprenøren bygget fire busslommer på strekningen og støyskjermet fem boliger. Gang- og sykkelvegen har også fått belysning. Videre har noen adkomster blitt erstattet av nye atkomstveger for å bedre trafikksikkerheten. Samtidig som Statens vegvesen har gjennomført disse tiltakene, har Eidsvoll kommune i egen regi lagt nye vann- og avløpsledninger på deler av strekningen.

Det er firmaet Brødrene Nordahl AS fra Feiring som bygget gang- og sykkelvegen på strekningen Smestadgutua-Dokkenmoen, mens Åge Hvaerstad fra Sør-Fron har bygget strekningen Carsten Ankersveg-Vestvangvegen. Haverstad startet arbeidet i oktober 2010, og ved årsskiftet kunne det settes trafikk på denne gang- og sykkelvegen. Strekningen ble imidlertid ikke asfaltert før i august 2011. Brødrene Nordahl AS bygget strekningen Smestadgutua-Dokkenmoen i perioden juni-oktober 2011.

Statens vegvesen har også bygget følgende trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet i Eidsvoll kommune i forbindelse med E6-utbyggingen:
- Oppgradert Piro-krysset med en rundkjøring og fortau langs fv. 508.
- Gang- og sykkelveg langs Trondheimsvegen mellom Dokkenmoen og Tømte/Åslivegen-Stensby.
- Opphøyde gangfelt og fartshumper i Trondheimsvegen mellom rundkjøring ved Dal skole og kryss med fv. 504
- I tillegg er gang- og sykkelveg/miljøgate under bygging i Langset sentrum. Dette er et spleiselag mellom Statens vegvesen og Eidsvoll kommune. Miljøgaten med bl.a. gang- og sykkelveg åpner første halvår 2012.