1000års jubileum for Eidsivatinget

Akershus fylkeskommune ønsker å markere Eidsivatinget som ble grunnlagt av Olav den hellige i 1022. Dette prosjektet er viktig for å forstå utviklingen av lovverket og rettstaten i Norge. Dette er relativt ukjent kulturarv som fortjener å bli løftet frem.

Prosjektet er startet og drevet av frivilligheten, nå organisert i foreningen «Eidsivatinget». Organisasjonen «Eidsivatinget» har siden 2016 jobbet aktivt for å løfte fram historien om Eidsivatinget, og planlegger en rekke aktiviteter i perioden fram mot jubileumsåret i 2022. Intensjonen er å dokumentere og formidle kunnskap om, og betydningen av de regionale middelaldertingene og Olav Haraldssons virksomhet på Eid i årene fra 1017-1022.

De regionale tingene og lovverkene er viktig for å forstå utviklingen av rettstaten i Norge. Lagtingene besto av Gulating, Frostating, Eidsivating og Borgarting. Tingets oppgave var å løse konflikter i samfunnet. Eidsivatinget ble grunnlagt av Olav Haraldsson i 1022 og i 2022 feirer Eidsivatinget 1000 år. Eidsivatingloven ble brukt på Eidsivatinget. Fragmenter av denne loven finnes fortsatt bevart, og deler av loven er inkorporert i Magnus Lagabøters Landslov fra 1274.

Akershus opplever sterk by- og tettstedsvekst i hele fylket, og det er viktig å løfte frem kulturarv med særpreg og identitet som kan bidra til å gi tilhørighet og stolthet til steder i rask utvikling. I dette er det vesentlig å ivareta viktige kulturminner og kulturmiljøer. Gjennom å fokusere på kulturarv og å se Eidsivatinget i sammenheng med Pilegrimsleden, Skibladner og Eidsvoll 1814, kan prosjektet bidra til å legge til rette for kulturbasert reiseliv og småskala næringsutvikling.

Fokuset på demokrati, og det at prosjektet i hovedsak er drevet på frivillig basis, gjør det til mer enn et kulturhistorisk prosjekt. Prosjektet har et lokalt, regionalt og nasjonalt fokus, som peker utover Eidsvoll kommune. Ikke minst har det potensial til å skape identitet inn i den nye regionen Viken, fordi lovområdet i middelalder omfattet store deler av Østlandet.

Arbeidet kan også ses i sammenheng med det nasjonale prosjektet «Nasjonaljubileet 2030», som på bakgrunn av stortingsvedtak er under planlegging i regi av Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Her er det lagt opp til en bred markering i årene frem mot 2030, der tingstedsjubileet i 2022 vil være et naturlig element i dette for Akershus og Viken sin del. 

Det er derfor på sin plass å markere vår identitet, tilhørighet, demokrati og medborgerskap basert på kulturarven og utviklingen av folkestyre og rettsstaten.

 

Eidsvoll 1814 - årets museum 2018?

Eidsvoll 1814 er et kjempeflott museum som alle i Eidsvoll og  Akershus er stolt av. Jeg synes likevel de ikke får den oppmerksomhet som de fortjener. Jeg ønsker derfor å nominere Eidsvoll 1814 til "Årets museum 2018"!

Jeg tenker særlig på grunn av planleggingen og gjennomføringen av «Ta over 2017» gjør dem kvalifisert til å bli nominert til Årets museum i 2018. Dette arrangementet utgjorde et høydepunkt for demokratilæringsprosjektet fra Eidsvoll 1814: I forbindelse med Stortingsvalget 2017 tok 80 førstegangsvelgere fra Eidsvoll videregående over Eidsvollsbygningen og hele museumsdriften.

Ta over var i seg selv blant de mest omfattende formidlingstiltakene ved norske museer i 2017 og samtidig den største satsningen på unges medvirkning og co-creation, å skape sammen med publikum. Jeg var imponert over kvaliteten og spennet over den jobben som elevene fra Eidsvoll videregående hadde fått til under «Ta over»-uken. Alt fra skuespill og debatter, men også kantine og ikke minst sosiale medier. Det samarbeidet kledde både Eidsvoll 1814 og Eidsvoll videregående.

Jeg vil derfor å nominere Eidsvoll 1814 som kandidat til Årets museum 2018. http://museumsforbundet.no/…/foresla-kandidater-til-arets-…/

Ja til trygg skoleveg!

Nylig ble fortau på en 750 meter lang strekning langs Finstadvegen i Eidsvoll endelig åpnet. Gledelig å se at vedtaket om å trygge en skoleveg bli virkelighet, et er også mer enn fortau. Området er rasutsatt.  Denne utfordringen ble løst ved at en stabiliserte jordskråningen på strekningen ved å sette opp murer samt benyttet jordnagling. Dette gjør at over 1.000 stålstag er bort opp til 20 meter inn i leirskråningen langs Finstadvegen.  

Før byggingen av fortauet startet, var Finstadvegen mellom Eidsvollvegen og Strandvegen/Bårlidalen bru så smal at mange ikke våget å gå eller sykle på strekningen. Det nye fortauet langs Finstadvegen bedrer fremkommeligheten og trafikksikkerheten for myke trafikanter. Fortauet legger til rette for tryggere skoleveg og at flere kan sykle eller gå fra boligområdene i Bårlidalen til Eidsvoll stasjon og Sundet. Jeg håper at mange nå vi ta i bruk vegen.

Tiltak langs Finstadvegen hadde vært diskutert i lengre tid. Lokale krefter har siden 1985 ønsket fortau langs fv. 502 Finstadvegen i Bårlidalen i Eidsvoll. Det har ikke vært noen uvilje som var årsaken til at prosjektet hadde dratt ut, men mye av årsaken til at prosjektet dro ut i tid, var at prosjektet var teknisk utfordrende.  Det må også sies at fylkeskommunen har overtatt mange av de tidligere øvrige riksveger i 2010 som gjøre at man har større økonomisk motor til å gjennomføre slike prosjekter. Sist, men ikke minst man har laget en plan for å utbedre alle farlige skoleveger i fylket.

Fortauet på den 750 meter lange strekningen er 2,5 meter bredt og ble bygget på østsiden av Finstadvegen. Samtidig som fortauet ble bygget og den rasutsatte skråningen ble stabilisert, har Eidsvoll kommune oppgradert og rehabilitert noen overvanns/avløpsledninger. På hele strekningen mellom Eidsvollvegen og Strandvegen/Bårlidalen bru ble nye veglysstolper satt opp på samme side som det nye fortauet er bygget. Det er også satt opp rekkverk av stål og trevirke på hele strekningen. Tiltakene har en kostnadsramme på 34,6 millioner kroner.

Eidsvoll tannklinikk må ha nye lokaler!

Eidsvoll tannklinikk har 5 behandlingsrom og mangler tilstrekkelig behandlingskapasitet for å
dekke behovet for tannhelsetjenester til befolkningen i området på en god måte. I tillegg til manglende behandlingskapasitet er bygget er lite egnet til tannklinikk og har
dårlig inneklima, slik at det er stort behov for å bygge ny klinikk.

Vi må også ta hensyn til befolkningsveksten som kommer ved planleggingen av ny klinikk. Tannhelsestatus for barn og ungdom tilhørende Eidsvoll tannklinikk er lavere enn gjennomsnittet for fylkeskommunen. Med utgangspunkt i tannhelsestatus og befolkningsvekst er det behov for 9 behandlingsrom i den nye klinikken.

Tjenestetilbudet til befolkningen i øvre deler av Romerike er utfordrende når det gjelder

kapasitet. Kapasiteten på Eidsvoll tannklinikk er maksimalt utnyttet, og det er
ventelister for behandling Ved årsskiftet var det 800 pasienter på venteliste for behandling på
Eidsvoll tannklinikk. For å håndtere kapasitetsproblemene og ivareta et tilfredsstillende
tjenestetilbud, har vært nødvendig å overføre pasientgrupper midlertidig fra Eidsvoll til
Jessheim tannklinikk. Overføringen er kun av midlertidig karakter, fordi befolkningsveksten i Ullensaker er stor, og Jessheim tannklinikk vil ikke ha kapasitet til å betjene de tilførte pasientgruppene mer enn en kort periode.

Det er behov for å bedre tannhelsetilbudet på Eidsvoll. Utjevning av sosiale helseforskjeller og et faglig fullverdig tjenestetilbud er et viktig politisk mål for tannhelsetjenesten. For å nå dette målet er det nødvendig med relativt store tannklinikker som kan gi et bredt faglig tjenestetilbud. En av utfordringene er å tilpasse klinikkapasiteten til økt pasientmengde og å ivareta arbeidsmiljømessige krav.

Hensynet til tilgjengelighet for alle grupper i befolkningen tilsier også at nye tannklinikker bør
plasseres på bakkeplan. Dette er også en lokalisering som anbefales av branntekniske årsaker,
fordi det er krevende å evakuere funksjonshemmede pasienter og personer som er avhengig av
hjelp for å komme seg ut ved en nødsituasjon.

Det er derfor nødvendig at det blir bygget en ny klinikk på Øvre Romerike på Eidsvoll. Investeringskostnaden til ny klinikk for øvre deler av Romerike er anslått til 20 millioner kroner.  Det er ingen grunn til at barn og unge på Øvre Romerike skal ha et dårligere tannhelsetilbud enn andre.

 

Har du prøvd diskgolf?

Nå i helgen markerte Eidsvoll Værk Skiklub åpning av Diskgolfparken. Diskgolf eller Frisbeegolf er morsomt. Det er en stadig mer populær aktivitet i Akershus.

Jeg ønsker å gi ros til skiklubben som egentlig er et særidrettslag for hopp, langrenn og kombinert. De har nemlig er et langsiktig arbeid med å legge til rette for et bredt spekter av aktivitetsmuligheter både organisert og egenorganisert. Det er flott at idretten på en slik måte tar et større samfunnsansvar.

Frisbeegolf er en av verdens raskest voksende sporter, og det er ikke tilfeldig.  Bare i USA har over 8-12 millioner mennesker prøvd denne sporten, og det finnes over 7000 registrerte baner i verden. I Norge er det nå mer enn 150 baner spredt rundt i landet og antallet øker fra år til år. I Norge, regner man med at det er mellom 20.000 og 25.000 som spiller hvert år.

Sporten kombinerer på en flott måte fysisk aktivitet, sosialt samspill og friluftsliv. Det er lett å komme i gang med frisbeegolf og det passer for hele familien.  Utstyret er billig og det er gratis å spille på alle banene i Norge.  Man kan spille sammen med andre eller mot seg selv.  Fremfor alt er det en utfordrende, morsom lavterskel idrett som har stort potensial til å trekke blant annet mange ungdommer. Det flotte med denne aktiviteten er at nivået på spillet kan gå fra det helt enkle til det avanserte. For de ambisiøse arrangeres også NM, og Norges Idrettsforbund har siden 2005 ment at nivået tilsier at det settes opp en kongepokal, Men først og fremst håper jeg at denne banen skal gi mye egenorganisert aktivitet samt lek og moro.

 Et av Akershus fylkeskommune sitt hovedmål i den regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er at vi skal være aktive hver dag gjennom hele livet blant annet ved å legge til rette for flere nyskapende og innovative anlegg og aktiviteter. En slik bane er et flott eksempel på akkurat dette og noe vi trenger enda mer av for et stadig mer fysisk aktivt Akershus.

 

Romerikes første terrengsykkelpark!

Gratulerer til Eidsvoll med Romerikes første terrengsykkelpark!  Anlegget er og et flott anlegg for både organisert idrett og ikke minst til egenorganisert lek og aktivitet.    

Jeg er virkelig imponert over den store dugnadsinnsatsen fra alle hold, og ikke minst de lave kostnadene for dette anlegget. Dette er en flott nyskapning og et forbilledlig frivillighetsprosjekt som kan gi inspirasjon til mange andre i fylket vårt. Det jobbes også nå med et prosjekt i Sørum.

Velvillige grunneiere erfarer vi dessverre ofte ikke er noen selvfølge, men er helt avgjørende for å få til slike arealkrevende prosjekter.  De aktuelle grunneierne skal derfor ha en stor takk for å ha muliggjort dette anlegget. Det samme med det lokale næringsliv og alle frivillige hender. 

I fylkeskommunens regionale plan for fysisk aktivitet idrett og friluftsliv er det akkurat slike anlegg vi ønsker oss enda mer av, da det fyller mange ulike formål i denne planen.  Dette er et viktig anlegg i tråd med fylkeskommens sykkelstrategier, blant annet ved å motivere og trene opp sykkelferdigheter.

Å sykle i terreng utvikler ferdighetene på en flott måte gjennom balanse, koordinasjon og kondisjon, kombinert med flotte naturopplevelser. For Akershus fylkeskommune har det vært en glede over flere år å støtte både frivilligsentralen og turlaget sitt omfattende skilting- og merkingsarbeid, som også har bidratt i dette prosjektet. 

Anlegget ved Eidsvoll Verk skistadion fremstår nå som et flott referanseanlegg i Akershus - med et omfattende sommer og vinteranlegg med skiløyper, nytt rulleskisanlegg og nå også med terrengsykkelpark.

 

 

 

Mago på Eidsvoll Verk

Denne heIgen var det nok en spennende happening på kulturfyrtårnet MAGO på Eidsvoll Verk.  Jeg har stor tro på konseptet og de ulike bygningene Mago B og Traktorstallens muligheter for Eidsvoll Verk som kulturarena

MAGO er et nyetablert produksjons- og visningsrom i den gamle kraftstasjonen på Eidsvoll Verk. Inspirert av Eidsvollsmennene, som kom til ”Værket” fra hele landet denne april-helgen i 1814, skal MAGO være en nasjonal kraftstasjon for nyproduksjon av verk - ikke bare av billedkunstnere, men også komponister, kuratorer, scenekunstnere og skribenter.

Jeg vil berømme det arbeidet som er gjort av prosjektleder Maria Veie Sandvik som har fått til en spennende utstilling for lite midler, og at kunstnerne har stilt opp til en skikkelig dugnad fordi de har stor tro på Mago som et senter for samtidskunst, scenekunst og musikk. De har bidratt langt utover det en kan forvente. De har jobbet dag og natt de siste ukene. Og ikke minst alle de frivillige som har bidratt Ungdomsverket og Coffee Too.

Aktivitet i Mago B og i traktorstallen gir muligheter for Eidsvoll Verk som en flott kulturarena.  Et vellykket kulturelt grunnlovsår er unnagjort og det har gjort at nye mennesker har oppdaget Eidsvoll Verk takket være jubileet. Det som er unikt med Eidsvoll Verk er at publikum kan ta del i fortid, nåtid og framtid innenfor en radius på noen minutters gange. Det kan skje mye spennende fremover på Verket. Vi vil på en plass en annen organisering som gir rom for at vi kan få på plass ekstern privat organisering. Dette regner jeg med vil falle på plass til høsten.

Jeg er sikker på mange vil bli positivt overrasket over utstillingene. Ikke minst uteinstallasjonen som må være midt i blinken for barn, ungdom og familier. Jeg håper at det vil bidra til at folk tar turen ut for å oppleve kunst og historie.

 

Ja til tog fra Dal til Eidsvoll

Nylig har det i lokalavisa vært hevdet at jeg ikke vil ha tog fra Dal til Eidsvoll. Den åpenbare misforståelsen kan jeg herved avkrefte. Det er til og med et samlet Fylkesting som mener dette. Rart å skape en uenighet om noe alle er for.

Det fylkestinget nylig sa nei til var å endre et kart til «regional plan for areal og transport mellom Oslo og Akershus» som allerede var sendt ut på høring til Akershus sine 22 kommuner. Jeg mener det er pussig å endre en sak som er på høring før man har fått innspillene. For øvrig skal denne saken behandle politisk av fylkestinget senere.

Jeg er glad for at man er opptatt av gode samferdselsløsninger. Jeg synes også at det er merkverdig at det er samferdselsdepartement og NSB som bestemmer dette gjennom avtale om kjøp av lokaltogtjenester. I fremtiden bør Ruter og Akershus overta dette ansvar på lik linje med annen kollektivtrafikk. 

Det er med andre ord fortsatt et samlet fylkesting som ønsker at toget skal gå videre fra Dal til Eidsvoll og det står fast uavhengig om man sier nei til å endre en presentasjon i et sakspapir.

 

Elever for framtida

Entreprenørskap er evnen til å se muligheter og gjøre noe med dem. Det handler om å tørre og ville omsette ideer til praktisk handling. Evnen til entreprenørskap kan trenes, og Akershus fylkeskommune jobber sammen Ungt Entreprenørskap (UE) i Akershus for at flest mulig elever skal få entreprenørskapsopplæring.

Nylig hadde jeg gleden av å være jury i Eidsvollmesterskap for ungdoms bedrift. En morsom jobb da det er artig å treffe ungdom å se mange av de fine bedrifter med alt fra mat, negler og bøker til selfiesticks.

Jeg har deltatt på flere av arrangementene og blir imponert over det engasjementet og læringsviljen som legges for dagen. Jeg var imponert over det generelle nivået i konkurransen.  Det er også morsomt å se alt som virker i praksis. Elevene lærer mye av det, og vil være bedre forberedt til fylkesmesterskapet. Men det aller viktigste er at de blir enda bedre forberedt til å kunne bli gründere

Akershus fylkeskommune vil at flest mulig elever i våre videregående skoler skal få muligheten til å jobbe med entreprenørskap og ønske å legge best mulig til rette for at dette skal bli en naturlig del av skolehverdagen.

Det er viktig å gi ungdom med tiltakslyst rammer og muligheter til å starte og lykkes med næringsvirksomhet. Ungt Ungdomsbedrift gir elever i videregående skole erfaring med bedriftsetablering innenfor trygge rammer, og det er ingen kunnskap som sitter så godt hos elevene som den de tilegner seg gjennom egne erfaringer.

Det er faktisk det 13. året Eidsvoll videregående skole gjennomførermesterskap i ungdomsbedrift og jeg gleder meg allerede til neste gang.

Åpning av friluftslivets år

2015 er Friluftslivets år. På tirsdag gikk den offisielle åpningen av stabelen, med arrangementer i hele landet. I Eidsvoll markerte vi dette med en skikkelig nærmiljøtur på Sundtoppen med bålkos og hygge.

Gjennom hele året ønsker vi å vise fram hva Akershus har å by på. Det er både folkehelse, naturopplevelse og sjelero. Det gjør godt å komme seg ut.

Friluftslivet står sterkt i Norge og har høy oppslutning, men det som mye annet noe vi må lære bort til neste generasjon. Å være aktive ute gir oss bedre helse, både fysisk og psykisk. Allemannsretten, retten til å ferdes fritt i utmark er viktig for folkehelsa

En befolkning som er glad i å bruke nærmiljøet og naturen gir oss også en slags forsikring for at natur og miljø blir tatt vare på.

Noen trenger et ekstra dytt for å komme seg ut. Den tøffeste mila kan være dørstokkmila.  I Friluftslivets år er målet å inspirere sofasliterne og andre som synes terskelen er for høy. Over hele landet er frivillige lag og organisasjoner, lokale myndigheter og private aktører klare til å få oss ut.

Målet med Friluftslivets år er å sette varige spor ved at alle deler av befolkningen skal mer ut på tur.

Planer for utbedring av Fv 33

De siste dagers rasutfordringer på fv. 33 har igjen vist for oss alle at det viktig å utbedre vegen. Siden det sikkert ikke er alle som har samme gleden av å lese samferdselsplaner kan jeg opplyse om at Akershus vil utbedre vegen. På tross av manglende vedlikehold og fokus fra tidligere regjeringer, da denne vegen var statlig, har Akershus satt trykk på dette når vegen ble fylkeskommunal i 2010. Målet er at Stortinget skal behandle dette til neste år når planene er klare.

Det er gjennomført en mulighetsstudie for fv. 33 Minnesund – Bjørgo samt utarbeidet en skisse for en finansieringsløsning basert på delvis bompengefinansiering av tiltak på strekningen Skreifjella – Totenvika. Hovedutvalget for samferdsel sluttet seg til forslaget om finansieringsløsning. Aktuelle tiltak i området er Byrudberga tunnel, Skreikampen sør tunnel, tiltak for gående og syklende på strekningen Torgunrud – Hasselbakken og miljøtiltak i Feiring sentrum. 

Arbeid med reguleringsplan for strekningen ved Byrudberga pågår. Reguleringsplanen forventes oversendt til kommunen i slutten av januar og lagt ut til høring. Framdriften på arbeidet med reguleringsplanen er noe forsinket på grunn av utredninger knyttet til vanskelige grunnforhold. Basert på tekniske- og geologiske undersøkelser og vurderinger anbefales det at tunnelen blir 800 meter lang, som er lengre enn antatt i forprosjektet, grunnet fare for steinsprang, ras, og for å unngå dagsone forbi strekningen. Total lengde på vegstrekning, inkludert strekning i tunnel, er ca. 2,4 km. 

Foreløpig kostnadsoverslag for delprosjekt Byrudberga, basert på omlegging og oppgradering av 1 km veg og ca. 500 m tunnel er om lag 194,5 millioner. kr. Nytt anslag basert på teknisk plan, som også vil ta hensyn til anbefalingen om å øke tunnelens lengde.

Det er startet opp arbeid med et forprosjekt/mulighetsstudie for gang- og sykkelveg som skal ferdigstilles våren 2015. Det er tidligere lagt til grunn som et alternativ i prosjektet at det skal bygges sammenhengende gang- og sykkelveg fra Bålsrudvegen til Torgunrud, ca. 8 km. I foreløpig kostnadsoverslag er det lagt til grunn en løpemeterpris på 30 000 på grunn av mange avkjørsler og bratt sideterreng. Kostnaden for å bygge ut gang-/sykkelveg på hele strekningen er foreløpig grovt anslått til 240 millioner kroner.

For Skreikampen foreligger det forprosjekt. Foreløpig anslått kostnad for tunnelen er om lag 170 millioner kroner. Med andre ord må det gjøres mer planarbeid før den strekningen skal utbedres.

Det må også utredes nærmere hvilke miljøtiltak som skal gjennomføres i Feiring sentrum. Inntil videre er det lagt til grunn en kostnad på ca. 25 mill. kr til miljøtiltak. Omfanget på de to investeringspakkene må tilpasses ut fra hvor stor statlig rastilskudd man får fra Regjeringen.

Akershus har fått tildelt planleggingsramme på 55,6 mill. kr (54 mill. 2014-kr) i statlige rassikringsmidler for perioden 2014 – 2017. Rassikringsmidlene er øremerket fv. 33. I tillegg er ca. 2 mill. kr i ubrukt rassikringsramme 2010 – 2013 foreslått overført til fv. 33. Over fylkesvegbudsjettet foreslås en oppstartsbevilgning til byggeplan på 5 mill. kr i 2016, 29,2 mill. kr i 2017 og 21,8 mill. kr i 2018. Restbehovet etter 2018 er anslått til 214 mill. kr. Det er forutsatt at bompengeandelen finansieres av en egen bompengepakke for fv. 33. Vi ønsker at Regjeringens skal gi stor statlig tilskudd som mulig slik at satsen blir så lav som mulig.

For å få benyttet de statlige rasmidlene i 2017 bør proposisjon til Stortinget omfatte Byrudberga-tunnelen, tiltak i Feiring sentrum og en begrenset gang-/sykkelvegbygging sør og nord for Feiring sentrum. Videre framdrift tilsier lokal behandling av bompengeopplegget våren 2015. Et utkast til bompengeproposisjon til Stortinget skal foreligge høsten 2015.  

Kollektivknutepunkt Gardermoen

Det er stadige flere som velger å reise kollektivt, og vi ser resultatene av den satsingen og de prioriteringene vi har gjort de siste årene. Så langt i 2014 har mer enn 1,6 millioner reiser blitt foretatt på Øvre Romerike. Det er 9 % flere reiser så langt i 2014, sammenlignet med hele 2013. Kollektivandelen på spredtbygde Øvre Romerike er så høy som 18 %, og har økt med fem % de siste to årene. Ambisjonen er at den skal øke ytterligere, og det er et politisk mål om at Oslo lufthavn skal ha 75 % kollektivandel.

For å få flere til å reise kollektivt, både til jobb og fritidsformål, så må vi legge til rette for et godt samspill mellom buss og tog. Toget er ryggraden i kollektivtilbudet, med stor kapasitet og mulighet for å frakte passasjerene raskt over lange strekninger.  Bussen utnyttes best ved å frakte folk lokalt, og ved å mate passasjerene til toget. Vi omdisponerer deler av dagens midler kombinert med friske penger, til å styrke busstilbudet til Gardermoen.

Når NSB fra 14. desember vil kjøre halvtimesfrekvens fra Oslo lufthavn både mot Eidsvoll og mot Lillestrøm/Oslo, så vil Ruter styrke Gardermoen som kollektivknutepunkt. Linje 855 vil få koordinert omstigning til tog. Jessheim stasjon, som til nå har vært knutepunktet i regionen, vil ha tilpassede busstider til toget på linje 811, 818 og 855. Linje 811 vil også ha koordinert omstigning på Eidsvoll verk stasjon i begge retninger, mens linje 818 har tilpasset tidene til tog på Eidsvoll stasjon for de avgangene som kjøres dit. 

For å gjøre det lettere å komme seg til Gardermoen med buss, tilpasser vi flere busslinjer. Det vil gi bedre tilgjengelighet for de som jobber på Oslo lufthavn, og gi raske forbindelser videre med tog mot Lillestrøm, Oslo, Skøyen og lenger vestover.  

Med andre fra 14. desember vil Gardermoen bli et viktig kollektivknutepunkt på Øvre Romerike i tillegg til Jessheim.  Ruter forbedrer busstilbudet til hovedflyplassen, samtidig som det blir tre avganger i timen med toget til og fra Oslo lufthavn (OSL) på Gardermoen.  I tillegg må jeg også nevne at de som skal til og fra Oslo også kan bruke flybussekspressen med månedskort eller at man kjøper Ruters enkelt billett før man går om bord. Flybussekspressen er nemlig en grønn regionbuss.

Vi kan få et bedre kollektivtilbud ved å styrke tilbudet lokalt i stedet for ekspresslinjer. Ekspressbussene som kjører helt fra Maura og inn til hovedstaden er populære, men det er kun et fåtall passasjerer som har glede av bussene på morgen og ettermiddag. Bussen stamper i kø både inn og ut av hovedstaden i rushtiden. Ved å omdisponere midlene til å forbedre busstilbudet lokalt fra Maura og Nannestad til Oslo lufthavn, så gir vi et tilbud som langt flere vil ha nytte av på dagtid, kveld og i helgen.
 
Målet er å styrke kollektivtilbudet til beste for brukerne, region og miljøet.

Legger ved et bilde for dem som liker kart:

Bedriftsforbundets dag

Nylig hadde jeg gleden av å ønske Bedriftsforbundet til Bedriftsforbundets dag på Eidsvoll. Det er sikkert ikke mange som er klar over at fri næringsetablering var viktig for 200 år siden. Så det er med andre ord ikke et dumt valg å markere nettopp Bedriftsforbundets dag på Eidsvoll.

Norge var i 1813/1814 ruinert økonomisk av krigene fra 1807. Tusener døde av sult og Det var hungersrelaterte sykdommer. Enkelte steder ble kjøpmenn mishandlet i opptøyer og sammenstøt. Gjennomsnittlig levealder 35-40 år. Et Økonomisk system som begunstiget de velhavende. Ikke næringsfrihet. Laugstvang. Staten delte ut monopoler til dem som støttet den og drev selv de store industrianleggene, som f.eks Blaafarveverket og Kongsberg gruver. Bergen var landets største by

Ved inngangen til 1814 var Norge en del av et danskstyrt enevelde. Ett år senere var Norge blitt en egen stat, i en løs union med Sverige, og med Europas mest demokratiske forfatning. Grunnloven i 1814 dannet et viktig grunnlag for den enestående utviklingen Norge har gjennomgått de siste 200 årene: Fra et lutfattig, krigsherjet land i Europas utkant til verdens rikeste (etter Luxembourg). Norge har høyere BNP enn Sverige, selv uten oljen. Praktisk talt null arbeidsløshet. Norge topper også FNs liste over beste land å bo i.

Norge er i dag et høykompetent naturressursland med verdens høyeste inntektsnivå per innbygger. Naturressurser og kompetanse er to hovedfaktorer som er særlig viktige for næringsutvikling og økonomisk velstand. Norge har et konkurransefortrinn gjennom rike natur- og energiressurser. Kompetansen har vi måttet utvikle selv, gjennom erfaring, utdanning forskning og innovasjon. Særlig på forskning og innovasjon har vi et stort potensiale til hevde oss bedre internasjonalt.       

«Den norske modellen» antas gjerne å medvirke til høy produktivitet i norsk arbeidsliv. Betydningen av flate strukturer, gode samarbeidsrelasjoner og effektiv bruk av ansattes kompetanse er godt tilpasset et kunnskapsbasert næringsliv.

Sentralt i Norge står samarbeidet mellom næringsliv, nærings- og arbeidslivsorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner og det offentlige. Næringslivets organisasjoner, som Bedriftsforbundet, har en viktig rolle å spille, og særlig Bedriftsforbundets fokus på småbedriftenes vilkår.

Akershus fylkeskommune arbeider for å nå sine mål i et partnerskap med kommuner, statlig forvaltning, næringsliv, organisasjoner og utdannings- og forskningsinstitusjoner. Vi har som næringspolitisk mål et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Innsatsområder er:

• Innovasjon

• Entreprenørskap

• Internasjonal profilering

Hovedstadsregionen har høyt potensial for verdiskaping. Regionen står sterkt i norsk sammenheng, men internasjonalt kommer regionen relativt dårligere ut. Regionen scorer lavere på internasjonale innovasjonsmålinger enn potensialet tilsier og dårligere enn sammenlignbare storbyregioner i Nord-Europa.

Det er behov for bedre nettverk mellom forskningsmiljøer og bedrifter i regionen. Det er høy etableringsfrekvens i regionen, men svært få har internasjonale ambisjoner. Behovet for risikovillig kapital i tidlig fase er stort i hovedstadsregionen. Regionen mangler «regional kapital» slik andre større byregioner i Norge har.

Fylkeskommunen bruker 4 millioner kroner i året på finansiering av etablererveiledningstjenesten i Akershus. Målet er å bidra til levedyktige etableringer gjennom veiledning og kurs. Dette tilbudet er for enkeltetablerere og småbedrifter.

Akershus fylkeskommune jobber for å oppnå høyest mulig gjennomføringsgrad innen videregående opplæring. Andelen fullført og bestått var på drøyt 82 prosent i 2013. Fylkeskommunen har også fokus på fagopplæring. Overgangen fra skole og ut i lære er en av de største utfordringene for fylkeskommunen.

Bedriftsforbundets næringspolitiske program trekker frem flere av de samme utfordringene og innsatsområdene som gjelder for fylkeskommunen. Det er en styrke at man i Norge i all hovedsak er enige om de store linjene.

Togtrafikken mellom Dal og Eidsvoll

Åpent brev til samferdselsministeren   

Vi kan ikke ha flere utsettelser for togtrafikken mellom Dal og Eidsvoll

Persontogtrafikken mellom Dal og Eidsvoll stasjon står og faller på ferdigstillelse av vendesporet på Eidsvoll stasjon. Nå står maskinene der, arbeidsfolkene er på plass, de kan gjøre jobben, men får ikke lov. Det vil være både upraktisk og svært fordyrende om arbeidet ikke gjøres ferdig nå.

Fram mot desember 2014 arbeides det på Eidsvoll stasjon, men paradoksalt nok inngår ikke ferdigstilling av vendesporet for Dal-pendelen. Dette vendsporet må på plass før persontogtrafikken mellom Dal og Eidsvoll, og dermed mellom Eidsvoll og Jessheim, kan gjenoppstå. Grunnarbeidene er gjort og signalsystemet er på plass og testet, men sviller, skinner og kjøreledning ligger ikke inne i prosjektet per i dag. Å ferdigstille dette vendesporet samtidig med resten av Eidsvoll-prosjektet, er det mest rasjonelle og ikke minst det mest kostnadseffektive. Å gjøre det nå, i stedet for en fordyrende stykkevis-og-delt-utbygging seinere, er uten tvil det mest fornuftige.

Både Eidsvoll kommune og Akershus fylkeskommune har ved en rekke anledninger bedt om at persontogtrafikken på Hovedbanen mellom Dal og Eidsvoll gjenopprettes. Senest som et enstemmig vedtak i Hovedutvalget for samferdsel i Akershus fylkeskommune (Sak 22/14, Innspill til samferdselsdepartementet):

«Akershus fylkeskommune har ved flere anledninger anmodet om at passasjertrafikken på Hovedbanen mellom Dal og Eidsvoll må gjenoppstå. Skal en i dag reise fra Eidsvoll til Jessheim med kollektiv, må en sette seg på en buss som tar dobbelt så lang tid som toget ville ha tatt. Resultat: Folk kjører bil. Romerike har den laveste kollektivandelen i Akershus. Et togtilbud mellom Eidsvoll og Jessheim vil være et positivt bidrag for å få flere til å reise kollektivt på Romerike. Og slik vil de store investeringene som nå er gjort på Eidsvoll stasjon utnyttes enda bedre. Akershus fylkeskommune ber derfor nok en gang om at persontogtrafikken mellom Dal og Eidsvoll gjenopprettes.»

Eidsvoll og Ullensaker er av de sterkest voksende kommunene i landet, og Jessheim er i ferd med å bli en mellomstor by. Vi anser det som svært viktig å kunne reise kollektivt til slike steder. Raskt, effektivt og komfortabelt. Tog mellom Eidsvoll og Dal og dermed videre til Jessheim gir oss muligheter for akkurat det.

Vi anmoder derfor samferdselsministeren om å bidra til at alt arbeid på Eidsvoll stasjon gjøres ferdig nå, også vendesporet for Dal-pendelen.  

Med vennlig hilsen

Einar Madsen, Ap (ordfører i Eidsvoll)
Finn Terje Tønnessen, Eidsvoll (fylkestingsrepesentant for FrP, Akershus)
Vegard Ellingsen, Eidsvoll (fylkestingsrepesentant for H, Akershus)
Lars Birger Salvesen, Eidsvoll (fylkesvaraordfører i Akershus, KrF)
Ruth Solveig Birkeland, Eidsvoll (fylkestingsrepesentant for SV, Akershus)

Fortiden er del av oss

I dag var det offisiell åpning av grunnlovutstillingen – "1814 Revisited  - The past is still present." Utstillingen er en del av det nasjonale programmet. Vi håper at Grunnlovsjubileet vil vekke en debatt om hvordan Norge kan være et godt samfunn for alle. Det gir oss viktige perspektiver når kunstnere kommenterer og drøfter vårt samfunn og historie.

Visjonen for grunnlovsjubileet 2014 er å skape en engasjerende feiring som gir økt forståelse for folkestyrets utvikling gjennom 200 år, Grunnlovens betydning i dag og demokratiets utfordringer i Norge. Kulturen og kunsten spiller en viktig rolle i utviklingen av samfunnet Norge og vil medvirke til å skape forståelse, integrasjon og opplevelse. Alle programmene tilknyttet jubileet skal ha en åpen og inkluderende tilnærming som gir rom for mangfold, refleksjon, kritikk og debatt.    

Utstillingen 1814 Revisited har nettopp dette som mål. Å gi kunstnere mulighet til å kommentere og drøfte vårt samfunn og historie gjennom sin kunst. Ved å presentere kunstprosjekter fra mange ulike kunstnere vil utstillingen vise til en kunstnerisk bredde som forhåpentligvis vil både berøre, engasjere og inspirere.

Jubileet skal ikke bare ha et tilbakeskuende perspektiv og vektlegge de historiske begivenhetene tilknyttet feiringen, vi må også evne å ta opp temaer som preger vår egen samtid og som gir oss utfordringer i forhold til å forstå hva framtiden vil bringe. Til utstillingen 1814 Revisited er det derfor invitert mange ulike kunstnere som viser oss hvordan de ser på samfunnsutviklingen, både i et historisk, men også et samtidig perspektiv.

Demokratiforståelse og i særdeleshet ytringsfrihet har vært en sterk motivasjon for å delta i Grunnlovsmarkeringen. Vi ønsker at 1814 Revisited skal bidra til å oppfylle og forsterke denne ambisjonen.

Akershus fylkeskommune har sammen med Eidsvoll kommune, Eidsvoll 1814 og Akershusmuseet gjennom lang tid engasjert seg i utvikling av Grunnlovsjubileet både på Eidsvoll og andre steder i fylket. Fylkeskommunen har sammen med Eidsvoll kommune og Mathiesen Eidsvold Værk hatt et spesielt fokus på utvikling av Eidsvoll Verk til et kulturelt fyrtårn og en opplevelsesarena for kunst, kultur, historie og friluftsliv.

 

Vi håper derfor at 1814 Revisited vil være et eksempel på hvordan Eidsvoll Verk kan framstå som dette kulturelle fyrtårnet og samtidig vise hvordan utviklingen i dette området blir i mange år etter at Grunnlovsjubileet er over. Vi ser allerede fruktene av dette arbeidet gjennom alle dere som er her i dag og den publisitet denne utstillingen til nå har fått.

1814 Revisited er et stort prosjekt og en viktig satsning for Akershus fylkeskommune. Uten innsatsen fra Akershus Kunstsenter hadde dette ikke blitt noe av. Jeg vil også takke Mathisen Eidsvold Værk som stiller stedet og lokaler til disposisjon,

 

Forutsetningen for et godt resultat ligger i et godt samspill, jeg vil derfor gratulere Akershus Kunstsenter, alle kunstnerne som bidra med verker i utstillingen og alle dere andre som gjennom smått og stort har bidratt til at vi nå kan åpne utstillingen på Eidsvoll.

 

 

Samarbeid om fylkesveg 33

Nylig hadde jeg gleden av å være med på å etablere "Vegforum Fylkesveg 33 Akershus/Oppland" for den søndre delen av fylkesvei 33. Målet er å sikre helhetlig utbygging av vegen som går gjennom Oppland og Akershus.

Sammen med Oppland har vi tatt initiativ til å etablere et vegforum på tvers av grensene. Målet med vegforumet er at vi i fellesskap mellom Akershus og Oppland skal stå sammen for å få til helhetlig utbygging.  Etter at vegen ble overført fra staten til fylkene i 2010 har vegen fått større politisk oppmerksomhet.

Fylkesveg 33 er under utbygging i Totenvika. Utbyggingen av strekningen Johnsrud – Langsletta på 1, 8 kilometer startet i fjor. Og i juli 2014 markerte Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen siste sprengning i Falkentunnelen. Når denne delstrekningen er ferdig til sommeren, starter utbyggingen videre nordover til Totenvika kirke.

I 2012 fikk Akershus og Oppland i fellesskap utarbeidet en mulighetsstudie for hele veiens lengde fra Bjørgo i Valdres til Minnesund. Oppland er godt i gang, men det er viktig å få en bedre og sikrere veg også på Akerhussiden.

I Akershus er så langt planene klare for utbygging av 1,5 kilometer med tunnel gjennom Byrudberga sør for Feiring. Reguleringsplanen er godkjent av Eidsvoll kommune, staten har bevilget 57 millioner kroner i rassikringsmidler og Akershus fylkeskommune har satt av 125 millioner kroner fordelt på årene 2016 og 2017. Resten er det enighet om å bompengefinansiere.

Vi ønsker å vurdere å få til en utbygging med tunnel også gjennom Skreiberga. Da vil prislappen på Akershus alene komme over 400 millioner kroner. Det vil derfor også vi bli et spørsmål om hvor mye man kan belaste befolkningen med bompenger. Vi vil derfor jobbe for mer statlig finansiering slik at ikke bompengeandelen blir for høy. Det er jo et paradoks at det er fylkene som nå retter opp fortidens synder fra statens side for manglende prioritering og vedlikehold.

Kulturelt fyrtårn og opplevelsesarena

Eidsvoll Verk har store muligheter som en opplevelsesarena for kunst, kultur, historie og friluftsliv. Dette ikke bare for Eidsvoll og Akershus, men for hele Norge. Det er nesten ingen i Norge som ikke har hørt om Eidsvoll.

Akershus fylkeskommune skal sammen med Eidsvoll kommune og Mathiesen Eidsvold Værk ANS utvikle Eidsvoll Verk til en opplevelsesarena. Dette vedtok Fylkestinget i sitt møte desember og det skal bevilges 750 000 kr årlig i perioden 2014-2017.

Eidsvoll verk er en av fylkeskommunens satsing på kulturelle fyrtårn. Gjennom partnerskapsavtalen skal det opprettes et prosjektbasert driftsselskap som skal utvikle og drive Mago B og Traktorstallen. Selskapet skal også utvikle reiselivsdestinasjonen, initiere aktiviteter og samordne tilbudene på Eidsvoll verk.

Prosjektet evalueres etter 4 år med den hensikt å avklare hvorvidt prosjektet har de forutsetninger som er nødvendige for å videreføre en permanent drift. Det er derfor viktig at både folk og aktører kjenner sin besøkelsestid.  

Opplevelsesarenaen Eidsvoll verk kan også få en internasjonal dimensjon ved å sette kunst og kultur inn i en sammenheng der det er fokus på menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet. Verdiene er sentrale ved feiringen av Grunnlovsjubileet og blir videreført gjennom satsingen i partnerskapsavtalen.

Forventningene til det som skal skje på Eidsvoll Verk fram mot og etter grunnlovsjubileet vil kunne mobilisere mye folk og få stor oppmerksomhet. Utviklingen av Eidsvoll verk som opplevelsesarena og kulturelt fyrtårn kan derfor få stor betydning for kulturlivet og næringslivet lokalt.

Gjennom gode planer og godt arbeid kan Eidsvoll Verk sammen Eidsvollsbygningen fungere som kulturelt fyrtårn også etter denne prøveperioden.

 

Bedre trafikksikkerhet med Aksjon skoleveg

I Eidsvoll kommune bygges det nå fortau og bedre veglys på to vegstrekninger, som ble presentert i en flott reportasje i Eidsvoll Ullensaker Blad 17. september. En strekning på Finnbråtavegen skal rustes opp og det bygges nytt fortau og veglys på en strekning langs fylkesvei 177.

Disse prosjektene er finansiert gjennom et spleiselag mellom Eidsvoll kommune og Akershus fylkeskommune via midler fra Aksjon skolevei og ikke av Statens Vegvesen.

Hvert år deler Fylkets trafikksikkerhetsutvalget i Akershus ut midler til kommunene, og i 2013 blir det totalt delt ut 24 millioner kroner. Disse midlene skal gå til fysiske tiltak som bedrer trafikksikkerheten på barns skoleveg og i deres nærmiljø. Statens vegvesen er sekretariat for trafikksikkerhetsutvalget og har ansvar for forberedelse av sakene.

Aksjon skoleveg er et spleiselag mellom kommunene og fylkeskommunen, og kommunenes andel må være på minst 20 prosent. I tillegg må kommunene legge ned en egeninnsats for å gjennomføre tiltakene de får midler til.

Tildelingen av midlene er basert på søknader fra kommunene i Akershus. Mange av kommunene i Akershus har meldt inn behov for tiltak for økt trafikksikkerhet. Det er gjennomført kartlegginger av ulykkespunkter og ulykkesstrekninger i Akershus, både på fylkesveger og riksveger. Dette er et viktig utgangspunkt for vår prioritering av tiltak.

Bedre innfartsparkering

Pendlerparkeringen på Eidsvoll Verk er full, og kapasiteten nærmer seg bristepunktet. Nå er det endelig lys i sikte: Med 2,5 millioner kroner fra Akershus Fylkeskommune øker antall parkeringsplasser med 40 %.

Nylig hadde jeg gleden av å være på befaring på Eidsvoll Verk sammen med Eidsvolls ordfører Einar Madsen, Statens vegvesen og Jernbaneverket for å se på hvordan vi skal løse parkeringsproblemene. I dag har stasjonen 171 parkeringsplasser. Planen for området er å øke kapasiteten med opptil 40 prosent. Statens vegvesen vil prioritere dette prosjektet. Byggeplanen og konkurransegrunnlaget er under utarbeidelse og ventes ferdig før sommerferien.  Målet er anleggsstart tidlig i høst og at man kan bruke plassene i løpet av høsten.

Det har kommet mange henvendelser fra fortvilte og sinte pendlere som har problemer med å finne parkering.  På tross av at Jernbaneverket mente at de nødt til å innføre p-oblat her i fjor for å prioritere pendlerne har man fått mange henvendelser av at folk opplever at det er fullt. Det er derfor gledelig at et godt, offentlig samarbeid vil gi bedre forhold for de reisende fra Eidsvoll Verk.

Ved ruteendringen i desember 2012 ble reisetiden til Oslo kortet ned med 15 minutter fra stasjonen, ved at togene nå kjører Gardermobanen helt inn til Oslo. Dette gir en reisetid på kun 30 minutter og er et svært konkurransedyktig tilbud sammenlignet med andre steder med mye dyrere boligpriser. Det har allerede gitt effekt på antallet reisende.  I 2014 vil man også få to avganger i timen. Det blir enda bedre.

Fylkeskommunen samarbeider med Jernbaneverket om bruk av Oslopakke 3-midler over fylkeskommunens samferdselsbudsjett til utvidelse av innfartsparkeringsanlegg langs jernbanen. Jernbaneverket anbefalte å utvide kapasiteten på Eidsvoll Verk, fordi man forventet økt pågang som en følge av nytt rutetilbud. Vi har derfor innarbeidet dette prosjektet i vårt 2013-budsjett. Det er også en del av en større strategi for å øke antallet innfartsparkeringsplasser i hele Akershus. KrF ønsker å gi kollektivreisende et bedre tilbud.

Eidsvoll Verk og Råholt er et viktig utviklingsområde for Eidsvoll kommune. Eidsvoll Verk er også stasjonen som ligger nærmest Eidsvollbygningen. Ved grunnlovsfeiringen i 2014 vil nok enda flere ta toget til stasjonen.  Eidsvoll kommune er en kommune i vekst, og vi ser et stadig økende behov for parkeringsplasser. I fremtiden vil nok dette behovet øke enda mer, og vi er derfor glade for å kunne få til denne utvidelsen av parkeringsplassen på Eidsvoll Verk. Til beste for miljøet og innbyggerne.

Vi trenger Intercity

I EUB 14. januar er Ole E. Leinæs fra Råholt opptatt av samferdsel og Øvre Romerike. Det er et engasjement jeg deler. Jeg er likevel uenig om at man bør ha mindre fokus på dobbeltspor på Intercitystrekningen fordi det ikke hjelper vår region. Jeg tror at vi bør ha to tanker i hode samtidig.  

Regjeringen legger i disse dager siste hånd på stortingsmeldingen om ny nasjonal transportplan. Vår største utfordring er at vår befolkningsvekst gjør at trafikken på Østlandet er nær kollaps. Veier og jernbane er ikke dimensjonert for dagens trafikkvekst, men det er likevel ikke Oslo eller Akershus sine behov som taler for Intercity. Handlet dette bare om oss, kunne mye annet vært viktigere.

En helhetlig utbygging vil binde sammen hele Østlandet til et mer velfungerende bolig- og arbeidsmarked. Vil man spre vekstmulighetene langt bortenfor Osloregionen så må man bygge dobbelt­spor helt til Halden, Lillehammer og Skien. Slik kan vi skape vekst i boligetablering og arbeidsplasser langt utenfor Oslo. Det er bare full utbygging av dobbeltspor i hele Intercity-triangelet som kan gjøre jernbanen til mer enn en pendlermaskin for Osloregionen.

I innlegget vises det også til viktige lokale utfordringer for kollektivtrafikken og jeg er enig at det er dårlige overgangsforhold på Eidsvoll Verk. Ønsker man å vente 15 minutter på stasjonen er man selvsagt velkommen til det. Bakgrunnen for endringene til Ruter var svært få reisende på linje 817. Det var i snitt 5,7 passasjerer per avgang.  Ressursene som ble brukt på 817 er nå derfor flyttet til 811, og det er etablert et tilbud i helger, samt utvidet driftstid i ukedagene.

Ruter har forsøkt å få til overgang til/fra tog på Eidsvoll verk, men det var dessverre ikke mulig, men i 2014 kommer det en togavgang til mellom Eidsvoll/Eidsvoll verk og Oslo. Det gjør at det vil det være enklere å tilpasse tilbudet med buss, også på Eidsvoll verk. Dersom det viser seg at valg av matepunkt var uheldig, er dette noe Ruter er villige til å vurdere på nytt, men det er vanskelig å få til større endringer før ny togavgang i 2014.