Har du prøvd diskgolf?

Nå i helgen markerte Eidsvoll Værk Skiklub åpning av Diskgolfparken. Diskgolf eller Frisbeegolf er morsomt. Det er en stadig mer populær aktivitet i Akershus.

Jeg ønsker å gi ros til skiklubben som egentlig er et særidrettslag for hopp, langrenn og kombinert. De har nemlig er et langsiktig arbeid med å legge til rette for et bredt spekter av aktivitetsmuligheter både organisert og egenorganisert. Det er flott at idretten på en slik måte tar et større samfunnsansvar.

Frisbeegolf er en av verdens raskest voksende sporter, og det er ikke tilfeldig.  Bare i USA har over 8-12 millioner mennesker prøvd denne sporten, og det finnes over 7000 registrerte baner i verden. I Norge er det nå mer enn 150 baner spredt rundt i landet og antallet øker fra år til år. I Norge, regner man med at det er mellom 20.000 og 25.000 som spiller hvert år.

Sporten kombinerer på en flott måte fysisk aktivitet, sosialt samspill og friluftsliv. Det er lett å komme i gang med frisbeegolf og det passer for hele familien.  Utstyret er billig og det er gratis å spille på alle banene i Norge.  Man kan spille sammen med andre eller mot seg selv.  Fremfor alt er det en utfordrende, morsom lavterskel idrett som har stort potensial til å trekke blant annet mange ungdommer. Det flotte med denne aktiviteten er at nivået på spillet kan gå fra det helt enkle til det avanserte. For de ambisiøse arrangeres også NM, og Norges Idrettsforbund har siden 2005 ment at nivået tilsier at det settes opp en kongepokal, Men først og fremst håper jeg at denne banen skal gi mye egenorganisert aktivitet samt lek og moro.

 Et av Akershus fylkeskommune sitt hovedmål i den regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er at vi skal være aktive hver dag gjennom hele livet blant annet ved å legge til rette for flere nyskapende og innovative anlegg og aktiviteter. En slik bane er et flott eksempel på akkurat dette og noe vi trenger enda mer av for et stadig mer fysisk aktivt Akershus.

 

Fremtidas skole

De tre siste årene har har jeg besøkt EnergyCamp. Det er alltid et morsomt oppdrag. Vi lever i en verden som er stadig skiftende, og behovet for fornybare energikilder som solceller og vindkraft vil øke i årene som kommer. Energy Camp er en fin måte for ungdom å oppleve magien i vitenskapen og prøve å løse dagens energiproblemer og ikke minst teste dem ut i virkeligheten.

De siste fire årene har man i slutten av skoleferien gjennomført Energy Camp på Hvam Videregående skole.  Energy Camp er for 14- og 15 åringer er interessert i å lære mer om energi og klimaspørsmål Målet er økt kunnskap om energi, ny teknologi, klimaspørsmål og miljø. Dette lærer man ved blant annet å bygge biogassanlegg, lage solcellebåt, bygge vindmølle, utvinne olje fra oljesand og mye mer.

På årets camp var det over 60 ungdommer som deltok fra hele Akershus, men også andre fylker. Dette betyr en dobling av antall deltakere siden den første energileiren ble arrangert i 2011. Energy Camp er et godt initiativ, og jeg vil berømme alle de som har jobbet mot denne leiren. Dette er et flott samarbeid mellom lærere, kommuner og ikke minst med Canada da lærerkreftene hentes fra University of Alberta. Canada gjør det svært godt i internasjonale skolemålinger og det er ingen grunn til at ikke vi skal lære av de beste.

Det er også et mål å drive skoleutvikling og til å utvikle framtidas skole. I tillegg til Energy Camp arrangerer man også temadag for skoleledere, lærerkurs og en temadag om bruk av teknologi i undervisningen.

Målet er at campen vil gi deltakerne inspirasjon til å lære mer om realfag, naturfag, klima og miljø. Jeg tror at campen også kan få få betydning for utviklingen av Skole-Norge. Ikke bare for de ungdommene som bruker ei uke av ferien på dette tiltaket, men Norge trenger kloke hoder til å finne gode løsninger for framtida. Vi er nødt til å løse fremtidige problemer og denne type undervisning bidrar til å gi ungdommens kompetanse for fremtiden.

 

 

Nordic Public Transport 2014

I kveld hadde jeg gleden av å ønske velkommen til "Nordic Public Transport 2014". som vertskap på vegne av Oslo og Akershus. Den 11.-13. juni arrangeres Nordic Public Transport 2014 i Oslo. Konferansen som kombinerer de to nordiske kollektivtrafikkonferansene Nordisk Lokaltrafikk og InformNorden har i år fått tema: Nye trender som krever nye løsninger.

Her følger min "Welcome address " til deltakerne på årets konferanse:

"I have the honor of welcoming you to Oslo and Akershus. We are proud host of the Nordic Public Transport Conference 2014.

Have a look at the magnificent vista of Oslo and Akershus. Our landscape is beautifully filled with colours – in shades of green and blue. With several cities, rich landscape and a vast population, Oslo and Akershus is a diverse area. On the Oslo fjord we have ferries that are interconnected with busses, trams, metro and even trains are taking advantage of the possibilities in our area.

One of the key factors behind our public transport success is an unprecedented focus on achieving seamless intermodal passenger transport, regardless of transport mode and administrative borders. By establishing at common public transport authority Ruter in 2008 Oslo and Akershus now have a easy-to-use fare and ticket system that are fully intermodal, an understandable rout map and paired whit reasonable fares. These have been our recipe for success.

The result is that more people are traveling by public transport - from 2007 to 2013 we have 36 % more passenger trips and fewer c ar trips. In the same period the population grew by 13 %. On a normal day there are more than one million public transport trips in Oslo and Akershus.

We have set the direction for the public transport network with a clear differentiation between transport modes. In Akershus busses are made up of main routes devoted to non-rail connected areas combined with local routes providing supplementary coverage. At operational hubs, the local busses connect with the rail network and main bus routes. In Akershus in 2013 the success of this policy was visible in the string growth in train trips by 7 % and a more moderate growth in local buss traffic by 2 %.

We are gathered here these two days to share our successes and learn from the mistakes. Our area has benefited from a lot of best-practices - like long term and predictable planning and to prioritize practicability of public transport.

As delegates you have an impressive program for the next two days, and I am sure that you will strengthen the cooperation and facilitate effective joint solutions to make the future of public transport even better.

Thank you and enjoy your stay!"

Det livssynsåpne samfunn?

Rapporten om det livssynsåpne samfunn har fått mye oppmerksomhet og det fortjener den. Det er nesten litt dårlig gjort å konkludere så raskt om denne utredning på så kort tid da utvalget har også mange spennende om hvordan vi bedre kan ivareta trosfriheten for alle mennesker i Norge

Trosfrihet betyr ikke sekularisme og nøytralitet. Nøytralt er ikke det samme som ateisme. Ei heller ikke at man ikke har verdier. Norges har et verdigrunnlag som er basert på den kristne og humanistiske kulturarv. Stålsett-utvalgets undervurderer kirken og kristendommens betydning for Norges og Europas historiske kulturarv

Det å underkjenne dette kan fort gjøre at vi risikerer et verdivakuum manglende forståelse for egen kultur, identitet og religion noe som også kan føre til en feilslått integrering.

Utvalget foreslår å fjerne kirkens rolle ved nasjonale markeringer. I mange sammenhenger ser vi at kirken er et naturlig samlingspunkt. Den 22.juli ble det en spontan samling utenfor domkirken i Oslo. Domkirke ble nasjonens sørgeplass, med minnemarkeringer og et spontant hav av blomster, lys og hilsener utenfor kirken. Det var verdig, åpent og inkluderende. Det viste kirkens relevans i et mangfoldig Norge og det var en naturlig reaksjon som man bør ta vare på.

Utvalget vil også fjerne den kristne og humanistiske arven fra grunnloven og formålsparagrafen i skolen, rett etter at Stortinget i et bredt forlik nylig har vedtatt disse paragrafene. Bakgrunnen for Stortingets vedtak er man kan ikke være nøytral og at de kristne verdiene er dette verdigrunnlaget.

Utvalget foreslår også borgerlig vigsel. Jeg vet at flertallet i KrF støtter ikke dette forslaget om å frata kirken vigselsretten. Det er en fin tradisjon i Norge at folk kan gifte seg i kirken. Jeg er ikke sikker på om det er så galt å endre dette da er ikke så uvanlig i land vi liker å sammenligne oss med, men likevel fungerer ordningen godt og mange benytter seg av den. Jeg ser derimot større grunn til å gi flere vigselsrett enn den norske kirke slik som synagogen, moskeer og andre.

Religion er viktig for mennesker. Det at  mennesker må få uttrykke sin tro, og at tro er en positiv faktor i menneskers liv. Så kan vi helt sikkert ha ulike svar på hvordan dette kan løses