Ungt entreprenørskap i Akershus

Jeg er stolt av hvordan de videregående skolene i Akershus jobber med entreprenørskap. Det er viktig for å øke regionens andel av landets verdiskaping og fordi det gjør regionen bedre til å utvikle eksisterende næringsliv og å starte nye bedrifter.

Jeg var nylig på Mailandsmesterskapet Mailand videregående skole utmerket seg positivt gang på gang: Mailand har også blitt fyrtårnskole for entreprenørskap i Akershus, sammen med Frogn og Sandvika videregående skoler. Så at entreprenørskap er en prioritert undervisningsform er tydelig.

Entreprenørskap er i vinden, det er noe de aller fleste har fått med seg, men spørsmålet er kanskje heller: Hvorfor? Fordi dette er en måte å lære på som bare blir mer og mer samfunnsrelevant. Gjennom å samarbeide på tvers av klasser og utdanningsprogram får man et nytt perspektiv på det dere lærer i klasserommet. De lærer å være innovative og finne nye løsninger, ikke minst er det sosialt. I stedet for å være passive mottakere av et budskap tar de aktiv del i egen læring.

Ungdomsbedrifter styrker også kontakten mellom skole og arbeidsliv, ved at man veiledes av mentorer fra lokalt næringsliv, og tilegner måter å jobbe på som dere kommer til å bruke i senere yrkesliv. Ikke minst knytter de kontakter som kan vise seg å være svært verdifulle når dere senere skal søke læreplass eller jobb.

Erfaringen elevene får med seg kommer både dem selv, samfunnet og framtiden til gode. Vi ser gang på gang at entreprenørskap gir mer skolemotivasjon og tryggere elever. I tillegg er det viktig at morgendagens arbeidstakere og arbeidsgivere møter arbeidslivet allerede på skolen

Ved å drive en ungdomsbedrift viser man engasjement og stå på-vilje, egenskaper arbeidsgivere merker seg som positive. De fleste ungdomsbedrifter har jobbet i hele høst for å utarbeide gode forretningsideer. De skal dere profilere bedriften deres, selge varer, konkurrere med andre bedrifter og kanskje til og med få med dere en pris hjem.

Helt uavhengig av om man vinner priser eller ikke, så er det viktigste er de erfaringene man lærer underveis i denne prosessen, de læringsteknikkene og den kunnskapen man tar med seg videre. Veien er målet.

Unik forretningsmodell for innovasjon

Det er viktig å skape arbeidsplasser for at vi skal kunne opprettholde og utvikle vårt velferdssamfunn. Gjennom Akershus Teknologifond (ATF) er det skapt en helt ny forretningsmodell for å tilføre kapital til oppstartselskaper fra forskning. Ved å realisere aksjer i Norsk Innovasjonskapital vil Akershus få 100 millioner kroner som muliggjør finansiering av flere nye forskningsbaserte oppstartselskaper.

Akershus Teknologifond investerer i teknologi med utspring fra forskningsmiljøene i Akershus. Siden etableringen i 2008 har Akershus Teknologifond investert i flere små og mellomstore teknologi- og kunnskapsbedrifter, med fokus på selskaper i en veldig tidlig oppstartsfase. Disse selskapene klarer seg nå på egne bein slik at vi kan realisere aksjer i de selskapene som vi tidligere har satset på. Dette vi gi ytterligere finansiering av flere nye selskaper som er i en svært tidlig oppstartsfase.

Det er gledelig å se hvordan offentlig og privat kapital, i tett samspill med unike forskningsmiljøer, bidrar til næringsutvikling og vekst i Akershusregionen. Dette er en ny bærekraftig forretningsmodell som ytterligere vil forsterke mulighetene for næringsutvikling gjennom kommersialisering av forskningsresultater. Det handler om å bidra til å løse en system- og markedssvikt i Norge og skape et mer internasjonalt næringsliv.

Akershus fylkeskommune, Kjeller Innovasjon og Siva SF utgjør et unikt samarbeid på Kjeller, der forskning og offentlig-privat kapital går hånd i hånd. Med sin innovasjonskompetanse kommersialiserer Kjeller Innovasjon ideer fra forskningsmiljøer og næringsliv i regionen. Deretter utvikler Akershus Teknologifond selskapene videre og bidrar i en kritisk oppstartsfase. Deler av porteføljen kjøpes så av NIK-fondene, som akselerer utviklingen, og bidrar til verdivekst. I siste fase blir selskapene solgt, og kapital blir reinvestert.

Dette samarbeidet bidrar til at resultater av forskning kommer samfunnet til gode. Denne unike fondsstrukturen har nå bevist at forskningsbaserte selskapsetableringer leverer betydelig verdiskaping. Nå kan vi tilbakeføre ressurser og kapital til nye prosjekter og selskaper fra forskningsmiljøene.

Dette bekrefter at det er fullt mulig å koble forskning og kapital i kombinasjon med næringspolitiske ambisjoner i fylket. 

Forhåpentligvis vil flere aktører komme etter og velge Akershusløsningen som har vist seg å gi gode løsninger for å skape nye arbeidsplasser.

Akershus fineste byrom

Nylig hadde jeg gleden av å markere den arkeologisk utgravning av Son torg. Det nye torget er et samarbeidsprosjekt mellom Vestby kommune, Akershus fylkeskommune og historien selv. Med god hjelp av næringslivet og befolkningen i Son. 

Riktignok ikke helt ferdig, men veldig brukbart som torg allerede. Som møteplass er det unikt, det blir et av de fineste byrommene i Akershus! Og dette har kommet til på litt over et år. Akershus fylkeskommune har bevilget 1,3 millioner kroner til prosjektet og har stått for den omfattende arkeologiske undersøkelsen.

Torget har en utforming som peker tilbake på renessansen lik mange andre byer i Europa. I forbindelse med gravearbeider i 2012 avdekket fylkeskommunens arkeologer flere strukturer, bl.a. gateløp og rester av bygninger fra 1600-tallet, som gir ny kunnskap om Sons historie. Noen av strukturene skal integreres i det nye torget, og publikum vil dermed kunne se fysiske spor helt tilbake til 1600-talllet. Et omfattende gjenstandsmateriale har også blitt gravd frem - funn av keramikk, glass, mynter, krittpiper og mye annet som viser Sons tette bånd med kontinentet.

Fylkeskommunens privilegium er å grave under dagens markoverflate for å se ned i vår felles historie. Oppgaven er delegert de regionale myndighetene. Og hvorfor det? Jo, fordi kulturarv er politikk. Kulturminner, fysiske kulturminner gir grunnlag for å ta politiske beslutninger. Det ligger et enstemmig vedtak i fylkestinget bak dette torget. Et vedtak om å gjøre torget til en møteplass på befolkningens og kulturarvens premisser. Noe det er verdt å bruke fellesskapets midler på. 

Det følger et samfunnsansvar når vi som myndighet skal forvalte vår kulturarv. Kommunen har sammen med fylkeskommunen valgt bort asfalt, og heller valgt historien og trivselen. Valget har krevd mot til å fatte et vedtak om noe som vi ikke helt visste hvordan det ville se ut til slutt. Vi visste ikke hvordan historien ville forme torget. Senest forrige uke dukket det som ser ut til å være en brønn opp, der det skulle stå et tre.  

Hvis man er i Son bør man se ut over kuppelsteinene som har ligget her i flere hundre år. Lukke øynene og tenke på lyden av kyr og hester som går på steinene, tresko fra nederlandske sjømenn og kjerrehjul. Det er det vi etterhvert vil formidle, å lage en møteplass mellom gammelt og nytt. Et møtested for tilreisende og fastboende, et sted som skaper nysgjerrighet og gir kunnskap. Og, ikke minst: Bygningene som omkranser torget har fått et byrom de fortjener. De har også stått her siden det sto kyr og drakk av brønnen.

Vi har også tatt et annet valg, og gått utenom den vanlige oppfatningen av arkeologien. Undersøkelsen av Son torg dreier seg i stor grad om undersøkelser av en kulturarv som ikke sikres av lovverket. Den er sikret av en framtidsrettet politikk som skaper ny viten om kulturarven. 

Prosjekter som dette skaper verdier, som identitet, trivsel for folk, opplevelser for besøkende og varige kulturminner for framtiden. 

Det livssynsåpne samfunn?

Rapporten om det livssynsåpne samfunn har fått mye oppmerksomhet og det fortjener den. Det er nesten litt dårlig gjort å konkludere så raskt om denne utredning på så kort tid da utvalget har også mange spennende om hvordan vi bedre kan ivareta trosfriheten for alle mennesker i Norge

Trosfrihet betyr ikke sekularisme og nøytralitet. Nøytralt er ikke det samme som ateisme. Ei heller ikke at man ikke har verdier. Norges har et verdigrunnlag som er basert på den kristne og humanistiske kulturarv. Stålsett-utvalgets undervurderer kirken og kristendommens betydning for Norges og Europas historiske kulturarv

Det å underkjenne dette kan fort gjøre at vi risikerer et verdivakuum manglende forståelse for egen kultur, identitet og religion noe som også kan føre til en feilslått integrering.

Utvalget foreslår å fjerne kirkens rolle ved nasjonale markeringer. I mange sammenhenger ser vi at kirken er et naturlig samlingspunkt. Den 22.juli ble det en spontan samling utenfor domkirken i Oslo. Domkirke ble nasjonens sørgeplass, med minnemarkeringer og et spontant hav av blomster, lys og hilsener utenfor kirken. Det var verdig, åpent og inkluderende. Det viste kirkens relevans i et mangfoldig Norge og det var en naturlig reaksjon som man bør ta vare på.

Utvalget vil også fjerne den kristne og humanistiske arven fra grunnloven og formålsparagrafen i skolen, rett etter at Stortinget i et bredt forlik nylig har vedtatt disse paragrafene. Bakgrunnen for Stortingets vedtak er man kan ikke være nøytral og at de kristne verdiene er dette verdigrunnlaget.

Utvalget foreslår også borgerlig vigsel. Jeg vet at flertallet i KrF støtter ikke dette forslaget om å frata kirken vigselsretten. Det er en fin tradisjon i Norge at folk kan gifte seg i kirken. Jeg er ikke sikker på om det er så galt å endre dette da er ikke så uvanlig i land vi liker å sammenligne oss med, men likevel fungerer ordningen godt og mange benytter seg av den. Jeg ser derimot større grunn til å gi flere vigselsrett enn den norske kirke slik som synagogen, moskeer og andre.

Religion er viktig for mennesker. Det at  mennesker må få uttrykke sin tro, og at tro er en positiv faktor i menneskers liv. Så kan vi helt sikkert ha ulike svar på hvordan dette kan løses