Hvordan skaffe flere lærebedrifter?

I 2018 ble det avlagt 2056 fag- og svenneprøver i Akershus fylkeskommune. Av disse var det 1120 lærlinger og 935 praksiskandidater. Det er en økning på 473 fra 2014! En økning vi i Akershus fylkeskommune er stolte av.

Akershus hadde i en periode en nedgang til søking på yrkesfag over hele fylket. Vi utdannet ikke nok fagarbeidere til samfunnets behov. Da bestemte vi oss for å lage vårt eget yrkesfagløft. Et yrkesfagløft med mål om å øke interessen for yrkesfag. Flere skulle velge yrkesfag og at flere gikk ut i læra og tok fagbrev eller svennebrev. I tillegg var det viktig at flere jenter valgte yrkesfag og lære og en bedre kjønnsbalanse i fagopplæringen.

Vi ser nå at flere søker yrkesfag, flere går ut i lære og flere tar fag eller svenneprøve. Men vi er ikke i mål, og vi skal jobbe hardt fremover for å nå målene våre. Et av tiltakene vi gjør er å lage rollmodellteam som drar rundt til ungdomsskoler for å informere om yrkesvalgene sine. Da bruker vi lærlinger og unge fagarbeidere. Ungdom lærer ungdom. Målet er også her og bruke rollemodeller som har valgt på tvers av det som er vanlig. For eksempel telekommunikasjonslærling Tora eller barn- og ungdomsarbeider Marius. Forsking sier at rollemodeller er viktig når en skal velge yrke.

Men uten lærebedrifter er ikke dette mulig. For å gi ungdommen vår en skikkelig god fagopplæring må vi ha mange gode lærebedrifter i fylket vårt. Og det har vi. Derfor har Akershus fylkeskommune for første gang delt ut prisen for årets lærebedrift. Ringnes Supply Company gikk av med seieren. Vi er takknemlige for det gode samarbeidet vi har med både opplæringskontor og lærebedrifter. I flere fag / bransjer har vi også samarbeidet og fått på plass en læreplassgaranti. Vi jobber for at alle kvalifiserte skal få læreplass.  Dette arbeidet skal vi selvsagt jobbe videre med i Viken. Vi trenger enda flere lærebedrifter og læreplasser fremover.

Behov for flere fagarbeidere!

Det utdannes for få fagarbeidere i Norge. Derfor er det viktig å styrke rekrutteringen til yrkesfag. Fag og svennebrev er et bevis på oppnådd kompetanse. Det er et ettertraktet bevis. Arbeidslivet har behov for flere fagarbeidere i tiden framover, så deres kunnskap er og blir en verdsatt kunnskap.

I 2018 ble det avlagt 2056 fag/-og svenneprøver i Akershus fylkeskommune. Av disse var det 1120 lærlinger og 935 praksiskandidater. Det er en økning på 473 fra 2014 som er en økning vi i Akershus fylkeskommune er svært stolt av.

Vi hadde i en periode en nedgang til søking på yrkesfag over hele fylket. Vi utdannet ikke nok fagarbeidere til samfunnets behov. Da bestemte vi oss for å lage vårt eget yrkesfagløft. Et yrkesfagløft med mål om å øke interessen for yrkesfag, om at flere valgte yrkesfag og at flere gikk ut i lære og tok fagbrev eller svennebrev. I tillegg hadde vi et mål om at flere jenter valgte yrkesfag og lære for en bedre kjønnsbalanse i fagopplæringen.

Vi ser nå at flere søker yrkesfag, flere går ut i lære og flere tar fag eller svenneprøve. Men vi er ikke i mål, og skal jobbe hardt fremover for å nå målene våre. Da er de som tar fag- eller svennebrev viktige ambassadører for oss. Et av tiltakene vi gjør er å lage rollmodellteam som drar rundt til ungdomsskoler for å informere om yrkesvalgene sine. Da bruker vi lærlinger og unge fagarbeidere. Ungdom lærer ungdom. Målet er også her å bruke rollemodeller som har valgt på tvers av det som er vanlig. For eksempel telekommunikasjonslærling Tora eller barn- og ungdomsarbeider Marius. Forskning sier at rollemodeller er viktig når en skal velge yrke. Gi oss et hint dersom du har lyst å bli rollemodell.

I fjor sommer startet vi opp med sommerbyggskole. Her var elever fra 8. og 9. klasse som fikk prøve å bygge gapahuk, å mure, snekre verktøykasse og kjøre anleggsmaskin. Dette er ett eksempel på godt samarbeid mellom skole og opplæringskontor og bransje. Skolen stilte med lærer og lokaler, bransjen stilte med instruktører. Elevene på sommerskolen vil bli invitert tilbake til bygg- og anleggslinja både i 9. og 10. klasse, og de blir invitert til møte med bransjen i 10. klasse. Dette prosjektet vil bli videreført for denne sommeren også, og vi vil også vurdere å starte opp sommerskole i andre fag.

En annen satsing vi gjør i Akershus fylkeskommune er skolekonkurranser. I disse dager foregår fylkesmesterskapene på skolene, og i april skal vi for første gang arrangere skole-NM. Det er i helsefagarbeider, barn- og ungdomsarbeider, og møbelsnekker. Dette er en viktig arena for framtidas fagarbeidere.

Det er veldig viktig å ha mange gode lærebedrifter i fylket vårt, noe vi også har. Derfor har yrkesopplæringsnemnda bestemt at vi i år skal hedre lærebedriftene med å dele ut prisen for årets lærebedrift. Vi er så takknemlige for det gode samarbeidet vi har med både opplæringskontor og lærebedrifter. I flere fag / bransjer har vi også samarbeidet og fått på plass en læreplassgaranti. Vi jobber for at alle kvalifiserte skal få læreplass.

Velger ungdom yrkesfag i utgangspunktet, kan de ved senere påbygging velge og vrake mellom en lang rekke forskjellige retninger. Mulighetene er uendelige, og framtiden vil garantert by på en rekke nye jobber vi ikke kjenner i dag, men som på grunn av den akselererende teknologiske utviklingen vil tvinge seg fram. Da kan en yrkesfagsbakgrunn være like relevant som allmennfag.

Ungt entreprenørskap i Akershus

Jeg er stolt av hvordan de videregående skolene i Akershus jobber med entreprenørskap. Det er viktig for å øke regionens andel av landets verdiskaping og fordi det gjør regionen bedre til å utvikle eksisterende næringsliv og å starte nye bedrifter.

Jeg var nylig på Mailandsmesterskapet Mailand videregående skole utmerket seg positivt gang på gang: Mailand har også blitt fyrtårnskole for entreprenørskap i Akershus, sammen med Frogn og Sandvika videregående skoler. Så at entreprenørskap er en prioritert undervisningsform er tydelig.

Entreprenørskap er i vinden, det er noe de aller fleste har fått med seg, men spørsmålet er kanskje heller: Hvorfor? Fordi dette er en måte å lære på som bare blir mer og mer samfunnsrelevant. Gjennom å samarbeide på tvers av klasser og utdanningsprogram får man et nytt perspektiv på det dere lærer i klasserommet. De lærer å være innovative og finne nye løsninger, ikke minst er det sosialt. I stedet for å være passive mottakere av et budskap tar de aktiv del i egen læring.

Ungdomsbedrifter styrker også kontakten mellom skole og arbeidsliv, ved at man veiledes av mentorer fra lokalt næringsliv, og tilegner måter å jobbe på som dere kommer til å bruke i senere yrkesliv. Ikke minst knytter de kontakter som kan vise seg å være svært verdifulle når dere senere skal søke læreplass eller jobb.

Erfaringen elevene får med seg kommer både dem selv, samfunnet og framtiden til gode. Vi ser gang på gang at entreprenørskap gir mer skolemotivasjon og tryggere elever. I tillegg er det viktig at morgendagens arbeidstakere og arbeidsgivere møter arbeidslivet allerede på skolen

Ved å drive en ungdomsbedrift viser man engasjement og stå på-vilje, egenskaper arbeidsgivere merker seg som positive. De fleste ungdomsbedrifter har jobbet i hele høst for å utarbeide gode forretningsideer. De skal dere profilere bedriften deres, selge varer, konkurrere med andre bedrifter og kanskje til og med få med dere en pris hjem.

Helt uavhengig av om man vinner priser eller ikke, så er det viktigste er de erfaringene man lærer underveis i denne prosessen, de læringsteknikkene og den kunnskapen man tar med seg videre. Veien er målet.

Bedriftsforbundets dag

Nylig hadde jeg gleden av å ønske Bedriftsforbundet til Bedriftsforbundets dag på Eidsvoll. Det er sikkert ikke mange som er klar over at fri næringsetablering var viktig for 200 år siden. Så det er med andre ord ikke et dumt valg å markere nettopp Bedriftsforbundets dag på Eidsvoll.

Norge var i 1813/1814 ruinert økonomisk av krigene fra 1807. Tusener døde av sult og Det var hungersrelaterte sykdommer. Enkelte steder ble kjøpmenn mishandlet i opptøyer og sammenstøt. Gjennomsnittlig levealder 35-40 år. Et Økonomisk system som begunstiget de velhavende. Ikke næringsfrihet. Laugstvang. Staten delte ut monopoler til dem som støttet den og drev selv de store industrianleggene, som f.eks Blaafarveverket og Kongsberg gruver. Bergen var landets største by

Ved inngangen til 1814 var Norge en del av et danskstyrt enevelde. Ett år senere var Norge blitt en egen stat, i en løs union med Sverige, og med Europas mest demokratiske forfatning. Grunnloven i 1814 dannet et viktig grunnlag for den enestående utviklingen Norge har gjennomgått de siste 200 årene: Fra et lutfattig, krigsherjet land i Europas utkant til verdens rikeste (etter Luxembourg). Norge har høyere BNP enn Sverige, selv uten oljen. Praktisk talt null arbeidsløshet. Norge topper også FNs liste over beste land å bo i.

Norge er i dag et høykompetent naturressursland med verdens høyeste inntektsnivå per innbygger. Naturressurser og kompetanse er to hovedfaktorer som er særlig viktige for næringsutvikling og økonomisk velstand. Norge har et konkurransefortrinn gjennom rike natur- og energiressurser. Kompetansen har vi måttet utvikle selv, gjennom erfaring, utdanning forskning og innovasjon. Særlig på forskning og innovasjon har vi et stort potensiale til hevde oss bedre internasjonalt.       

«Den norske modellen» antas gjerne å medvirke til høy produktivitet i norsk arbeidsliv. Betydningen av flate strukturer, gode samarbeidsrelasjoner og effektiv bruk av ansattes kompetanse er godt tilpasset et kunnskapsbasert næringsliv.

Sentralt i Norge står samarbeidet mellom næringsliv, nærings- og arbeidslivsorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner og det offentlige. Næringslivets organisasjoner, som Bedriftsforbundet, har en viktig rolle å spille, og særlig Bedriftsforbundets fokus på småbedriftenes vilkår.

Akershus fylkeskommune arbeider for å nå sine mål i et partnerskap med kommuner, statlig forvaltning, næringsliv, organisasjoner og utdannings- og forskningsinstitusjoner. Vi har som næringspolitisk mål et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Innsatsområder er:

• Innovasjon

• Entreprenørskap

• Internasjonal profilering

Hovedstadsregionen har høyt potensial for verdiskaping. Regionen står sterkt i norsk sammenheng, men internasjonalt kommer regionen relativt dårligere ut. Regionen scorer lavere på internasjonale innovasjonsmålinger enn potensialet tilsier og dårligere enn sammenlignbare storbyregioner i Nord-Europa.

Det er behov for bedre nettverk mellom forskningsmiljøer og bedrifter i regionen. Det er høy etableringsfrekvens i regionen, men svært få har internasjonale ambisjoner. Behovet for risikovillig kapital i tidlig fase er stort i hovedstadsregionen. Regionen mangler «regional kapital» slik andre større byregioner i Norge har.

Fylkeskommunen bruker 4 millioner kroner i året på finansiering av etablererveiledningstjenesten i Akershus. Målet er å bidra til levedyktige etableringer gjennom veiledning og kurs. Dette tilbudet er for enkeltetablerere og småbedrifter.

Akershus fylkeskommune jobber for å oppnå høyest mulig gjennomføringsgrad innen videregående opplæring. Andelen fullført og bestått var på drøyt 82 prosent i 2013. Fylkeskommunen har også fokus på fagopplæring. Overgangen fra skole og ut i lære er en av de største utfordringene for fylkeskommunen.

Bedriftsforbundets næringspolitiske program trekker frem flere av de samme utfordringene og innsatsområdene som gjelder for fylkeskommunen. Det er en styrke at man i Norge i all hovedsak er enige om de store linjene.