Behov for flere fagarbeidere!

Det utdannes for få fagarbeidere i Norge. Derfor er det viktig å styrke rekrutteringen til yrkesfag. Fag og svennebrev er et bevis på oppnådd kompetanse. Det er et ettertraktet bevis. Arbeidslivet har behov for flere fagarbeidere i tiden framover, så deres kunnskap er og blir en verdsatt kunnskap.

I 2018 ble det avlagt 2056 fag/-og svenneprøver i Akershus fylkeskommune. Av disse var det 1120 lærlinger og 935 praksiskandidater. Det er en økning på 473 fra 2014 som er en økning vi i Akershus fylkeskommune er svært stolt av.

Vi hadde i en periode en nedgang til søking på yrkesfag over hele fylket. Vi utdannet ikke nok fagarbeidere til samfunnets behov. Da bestemte vi oss for å lage vårt eget yrkesfagløft. Et yrkesfagløft med mål om å øke interessen for yrkesfag, om at flere valgte yrkesfag og at flere gikk ut i lære og tok fagbrev eller svennebrev. I tillegg hadde vi et mål om at flere jenter valgte yrkesfag og lære for en bedre kjønnsbalanse i fagopplæringen.

Vi ser nå at flere søker yrkesfag, flere går ut i lære og flere tar fag eller svenneprøve. Men vi er ikke i mål, og skal jobbe hardt fremover for å nå målene våre. Da er de som tar fag- eller svennebrev viktige ambassadører for oss. Et av tiltakene vi gjør er å lage rollmodellteam som drar rundt til ungdomsskoler for å informere om yrkesvalgene sine. Da bruker vi lærlinger og unge fagarbeidere. Ungdom lærer ungdom. Målet er også her å bruke rollemodeller som har valgt på tvers av det som er vanlig. For eksempel telekommunikasjonslærling Tora eller barn- og ungdomsarbeider Marius. Forskning sier at rollemodeller er viktig når en skal velge yrke. Gi oss et hint dersom du har lyst å bli rollemodell.

I fjor sommer startet vi opp med sommerbyggskole. Her var elever fra 8. og 9. klasse som fikk prøve å bygge gapahuk, å mure, snekre verktøykasse og kjøre anleggsmaskin. Dette er ett eksempel på godt samarbeid mellom skole og opplæringskontor og bransje. Skolen stilte med lærer og lokaler, bransjen stilte med instruktører. Elevene på sommerskolen vil bli invitert tilbake til bygg- og anleggslinja både i 9. og 10. klasse, og de blir invitert til møte med bransjen i 10. klasse. Dette prosjektet vil bli videreført for denne sommeren også, og vi vil også vurdere å starte opp sommerskole i andre fag.

En annen satsing vi gjør i Akershus fylkeskommune er skolekonkurranser. I disse dager foregår fylkesmesterskapene på skolene, og i april skal vi for første gang arrangere skole-NM. Det er i helsefagarbeider, barn- og ungdomsarbeider, og møbelsnekker. Dette er en viktig arena for framtidas fagarbeidere.

Det er veldig viktig å ha mange gode lærebedrifter i fylket vårt, noe vi også har. Derfor har yrkesopplæringsnemnda bestemt at vi i år skal hedre lærebedriftene med å dele ut prisen for årets lærebedrift. Vi er så takknemlige for det gode samarbeidet vi har med både opplæringskontor og lærebedrifter. I flere fag / bransjer har vi også samarbeidet og fått på plass en læreplassgaranti. Vi jobber for at alle kvalifiserte skal få læreplass.

Velger ungdom yrkesfag i utgangspunktet, kan de ved senere påbygging velge og vrake mellom en lang rekke forskjellige retninger. Mulighetene er uendelige, og framtiden vil garantert by på en rekke nye jobber vi ikke kjenner i dag, men som på grunn av den akselererende teknologiske utviklingen vil tvinge seg fram. Da kan en yrkesfagsbakgrunn være like relevant som allmennfag.

Rekordmange fag- og svennebrev

Akershus fylkeskommune har høye ambisjoner for sine elever og lærlinger i videregående opplæring. Elevenes læring og trivsel har førsteprioritet og vi er stolte over at rekordhøye 1833 lærlinger og praksiskandidater besto fag- eller svenneprøven i 2016.

Dette lover godt for arbeidslivet. Over halvparten av bedriftene i Oslo og Akershus sier de har behov for folk med fagbrev. Fire av ti bedrifter i vår region melder om at de vil ha behov for å rekruttere personale med fagskoleutdanning de neste fem årene.

Akershus har en lang og tradisjon for fagopplæring, og har til enhver tid ca. 2500 lærlinger under opplæring i bedrift. Vi har mange gode lærebedrifter i Akershus og godt motiverte lærlinger. Noen fag er store og kjente og har mange lærlinger, som for eksempel elektriker- eller tømrerfaget, mens andre er mindre, kanskje bare med en eller to lærlinger. Totalt har vi nærmere 120 lærefag representert i Akershus.

For å få til en god fag- og yrkesopplæring kreves det et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, opplæringskontorene og yrkesopplæringsnemnda.  Hvert år er det mange ildsjeler som legger ned en stor innsats for å skaffe bransjene dyktige og yrkesstolte kandidater. Jeg tenker her blant annet på lærere i skolene, veiledere og instruktører i lærebedriftene, opplæringskontorene og ansatte i fylkeskommunen. Det er en krevende prosess som ligger bak det de til slutt har oppnådd: Det er hardt arbeid, og slik skal det også være. Likevel: Gleden og stoltheten når man til slutt lykkes, viser at det er verdt innsatsen.

Av avlagte fag- og svenneprøver i Akershus besto om lag 95 % av kandidatene. Dette er resultater som vi er fornøyd med. Stadig flere gjør også som mange av dere her i kveld, og tar fag- eller svenneprøven som praksiskandidat - og derfor har vi i år hele 884 praksiskandidater i tillegg til våre 949 lærlinger. Hele 885 har tatt fagbrevet i voksen alder. Det er intet mindre enn imponerende.

Flere enn tidligere kommer i løpet av livet til å skifte yrker og veksle mellom utdanning og yrke. Men med et fagbrev i bunnen har du mange muligheter enten man vil utvikle deg innenfor faget, ta et mesterbrev eller ta høyere utdanning.  Akershus trenger mange dyktige fagarbeidere, og i et moderne arbeidsliv er vi avhengige av hverandre. Vi lever av hverandres arbeid, og vi lever i et samfunn med betydelige teknologiske endringer. Norge kommer til å mangle fagarbeidere i framtiden. De 1833 kandidatene i Akershus har valgt lurt.

 

 

Velg fagutdanning

Et moderne samfunn trenger alle typer kompetanse, og i Norge har vi et stort underskudd på fagarbeidere. Statistisk Sentralbyrå anslår faktisk at hvis vi ikke gjør noen grep nå vil vi ha en underdekning på 90 000 fagarbeidere om ti år.

Regjeringen har startet en stor satsing på fag- og yrkesfagutdanning, et såkalt yrkesfagløft, som skal sørge for at det blir mer attraktivt å velge yrkesfag, at fagopplæringen blir mer relevant og har god kvalitet, og ikke minst: at det skal finnes nok lærlingeplasser. 

I Akershus følger vi opp det nasjonale Yrkesfagløftet med våre egne mål i tillegg. Blant annet oppmuntrer vi kommunene til å opprette flere læreplasser, og har et mål om at minimum 100 nye kommunale læreplasser skal opprettes innen utgangen av året. I løpet av 2016 skal vi også tilby samme antall læreplasser i egne virksomheter på forskjellige kanter av fylket.

Akershus fylkeskommune har høye ambisjoner på vegne av våre elever og lærlinger, og vi er stolte av de mange talentene vi finner i skolene og lærebedriftene i Akershus.  Et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, opplæringskontorene og yrkesopplæringsnemnda er helt nødvendig for at vi skal kunne tilby en fullverdig fagopplæring.  

Vi har mange gode lærebedrifter i Akershus og godt motiverte lærlinger. Hele 1710 lærlinger og praksiskandidater besto fag- eller svenneprøven i Akershus i 2015. Til enhver tid har vi ca. 2500 lærlinger under opplæring i bedrift. Noen fag er store og kjente og har mange lærlinger, her kan vi nevne elektriker- og tømrerfaget. Andre er små, kanskje bare med en eller to lærlinger, slik som smed- og hovslagerfaget. Totalt har vi over 117 lærefag representert i Akershus som gir en god bredde.

Forrige skoleår besto over 94 % av kandidatene sin fag- eller svenneprøve. Dette er svært gode resultater. Stadig flere gjør også som mange her og tar prøven som praksiskandidat– det vil si at de har dokumentert lang og allsidig praksis i faget, avlagt teorieksamen og bestått den praktiske prøven. Til sammen er det 770 av dere, og dette tallet øker stadig.

Alle som mottar fag- eller svennebrev har jobbet hardt for å fullføre og bestå opplæringen og det ikke en bragd man ikke oppnår helt alene. Hvert år er det mange ildsjeler som legger ned en stor innsats for å skaffe bransjene dyktige og yrkesstolte kandidater. Det er blant annet lærere på skolene, veiledere og instruktørene i lærebedriftene, opplæringskontorene og ansatte i fylkeskommunen.

Norsk arbeidsliv er avhengig av god tilgang på kvalifiserte fagarbeidere.

 

Internasjonalisering av utdanning er viktig

Internasjonalisering av grunnopplæringen er viktig fordi det kan bidra til å øke kvaliteten på opplæringen og fordi det bidrar til at barn og unge blir rustet til å jobbe, studere og bo i et flerkulturelt og globalt samfunn.  

Det var derfor en selvfølge både å takke ja til å være medarrangør til Internasjonaliseringskonferanse for grunnopplæringen 2015 - IKG15 og ikke minst holde en åpning da vi anser konferansen som en viktig arena for erfaringsutveksling og videreutvikling.

Akershus fylkeskommune er Norges største skoleeier for videregående opplæring. Vi har et betydelig ansvar for å sikre at våre ungdommer får tilgang til internasjonal kompetanse. Internasjonalisering har derfor vært en viktig satsing for oss gjennom mange år. Vi har oppfordret våre skoler til å initiere internasjonalt samarbeid, blant annet gjennom EU-programmene. Mange skoler har grepet denne muligheten og har bygget opp et mangfoldig internasjonalt tilbud.

Vi har gradvis styrket det internasjonale arbeidet for å sikre at alle elever og lærlinger får tilgang til internasjonal kunnskap i løpet av sin utdanning. Vår strategiplan om internasjonalisering fastslår at internasjonalisering er et verktøy som kan brukes for å oppnå overordnede opplæringsmål. For oss er det viktig å poengtere at internasjonalisering ikke er en særskilt aktivitet, men en arbeidsmetode innen videregående opplæring. Det er også verdt å nevne at dette også omfatter internasjonalisering hjemme. Det vil si at dette bør angå alle elever og ikke bare de som deltar i ulike former for utveksling.
 
Jeg vil trekke frem noen av våre mest vellykkede tiltak for å vise hvordan vi er aktive utøvere av internasjonale prosjekter for å sikre at internasjonalisering når alle.  Vi har sendt lærlinger fra Oslo og Akershus på arbeidspraksis i Europa siden 1999.  Med midler fra Erasmus + kan lærlinger søke om å ta tre måneder av læretiden sin i en bedrift i et annet europeisk land.  I dag har vi 50 lærlinger fra 20 forskjellige fag som tar deler av læretiden sin i England, Hellas, Irland, Italia, Tyskland, Østerrike, Spania eller Portugal. Fra restaurering av 400 år gamle bindingsverkshus i Tyskland, til hjemmesykepleie i Hellas eller slakteri i Portugal, får ungdommene reflektere over faget sitt fra et annet perspektiv.  De tilegner seg også en helt annen forståelse av norsk kultur og arbeidsliv.

Det andre eksempelet er Erasmus + ansattmobilitet.  I år søkte og fikk Akershus fylkeskommune Erasmus + midler for å sende 40 lærere på kurs, hospitering eller undervisningsopphold i utlandet.  Ved å reise ut og se hvordan lærere i andre land underviser og jobber med temaer som vurderingspraksis og klasseledelse, kan de få nye idéer, perspektiver og innfallsvinkler på jobben sin som de kan dele og reflektere over med kollegaer på egen og andre skoler. 

Det tredje eksempelet er Erasmus + lærerassistenter som gir oss mulighet til å motta europeiske praktikanter som er nyutdanna eller under utdanning i hjemlandet og som kan jobbe på skoler som lærerassistenter.  I Akershus har vi startet et arbeid med å koordinere mottakelsen av slike lærerassistenter, og dette halvåret har 4 av våre videregående skoler en lærerassistent hver. Disse er fortrinnsvis med i språkundervisningen og bidrar til å gjøre språkopplæringen mer relevant, mer inspirerende og av høyere kvalitet. 

Det gode håndverket!

Denne uken hadde jeg gleden å hilse til nye mestere i den flotte Laugsalen på Håndverkeren i Oslo i regi av OHIF. Etter flere år med fagutdanning er mesterbrevet selve kronen på verket innen en solid yrkesutdanning.

Mesterbrev er en garanti for kvalitet, godt håndverk og god utførelse av faglig arbeid – altså et kvalitetsstempel som gir kundene trygghet. For personer med fagbrev eller svennebrev er det å ta mesterbrev en karrierevei som sikrer at fagfolk bli i faget sitt.

Akershus fylkeskommune har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger. Elever og lærlingers kompetanse har førsteprioritet. En grunnleggende idé er å gi best mulige vilkår for mest mulig læring til alle elever og lærlinger. Vi er stolte over at så mange får utdelt sine mesterbrev.

Mesterbrevene er en garanti for at kompetanse videreføres og videreutvikles. Det handler ikke bare om fagkunnskap men også om fagstolthet. Det er en skreddersydd lederutdanning, som holdes oppdatert og dermed øker yrkesfagenes og yrkesutøvelsens status. Mesterbrev er en utdanning for de som ønsker å etablere og drive egen bedrift. Mesterbrevordningen er også en garanti for en god lærlingeordning, samfunnsansvar og rekruttering.

Mesterbrevordningen trådte i kraft i 1987. Lov om mesterbrev avløste da håndverksloven. Samtidig med at lov om mesterbrev ble innført, ble det også utviklet en ny mesterutdanning. Den nye loven gir mestertittelen lovbeskyttelse, slik at bare de med gyldig mesterbrev har rett til å bruke tittelen mester. Da loven ble innført var det 44 fag som ble lagt inn i ordningen, i dag er det 73 fag under ordningen.

Det er en krevende prosess som ligger bak. Det er hardt arbeid, og slik bør det også være. Gleden og stoltheten når man omsider lykkes viser at det var verdt innsatsen.

Uten godt håndverk ville ikke samfunnet fungert. Godt håndverk krever solide fagkunnskaper, kvalitet og yrkesstolthet. Vi trenger nye gode håndverkere hvert eneste år og at mange unge ser de mulighetene som liggere i de forskjellige yrkesfagene.