Behov for flere fagarbeidere!

Det utdannes for få fagarbeidere i Norge. Derfor er det viktig å styrke rekrutteringen til yrkesfag. Fag og svennebrev er et bevis på oppnådd kompetanse. Det er et ettertraktet bevis. Arbeidslivet har behov for flere fagarbeidere i tiden framover, så deres kunnskap er og blir en verdsatt kunnskap.

I 2018 ble det avlagt 2056 fag/-og svenneprøver i Akershus fylkeskommune. Av disse var det 1120 lærlinger og 935 praksiskandidater. Det er en økning på 473 fra 2014 som er en økning vi i Akershus fylkeskommune er svært stolt av.

Vi hadde i en periode en nedgang til søking på yrkesfag over hele fylket. Vi utdannet ikke nok fagarbeidere til samfunnets behov. Da bestemte vi oss for å lage vårt eget yrkesfagløft. Et yrkesfagløft med mål om å øke interessen for yrkesfag, om at flere valgte yrkesfag og at flere gikk ut i lære og tok fagbrev eller svennebrev. I tillegg hadde vi et mål om at flere jenter valgte yrkesfag og lære for en bedre kjønnsbalanse i fagopplæringen.

Vi ser nå at flere søker yrkesfag, flere går ut i lære og flere tar fag eller svenneprøve. Men vi er ikke i mål, og skal jobbe hardt fremover for å nå målene våre. Da er de som tar fag- eller svennebrev viktige ambassadører for oss. Et av tiltakene vi gjør er å lage rollmodellteam som drar rundt til ungdomsskoler for å informere om yrkesvalgene sine. Da bruker vi lærlinger og unge fagarbeidere. Ungdom lærer ungdom. Målet er også her å bruke rollemodeller som har valgt på tvers av det som er vanlig. For eksempel telekommunikasjonslærling Tora eller barn- og ungdomsarbeider Marius. Forskning sier at rollemodeller er viktig når en skal velge yrke. Gi oss et hint dersom du har lyst å bli rollemodell.

I fjor sommer startet vi opp med sommerbyggskole. Her var elever fra 8. og 9. klasse som fikk prøve å bygge gapahuk, å mure, snekre verktøykasse og kjøre anleggsmaskin. Dette er ett eksempel på godt samarbeid mellom skole og opplæringskontor og bransje. Skolen stilte med lærer og lokaler, bransjen stilte med instruktører. Elevene på sommerskolen vil bli invitert tilbake til bygg- og anleggslinja både i 9. og 10. klasse, og de blir invitert til møte med bransjen i 10. klasse. Dette prosjektet vil bli videreført for denne sommeren også, og vi vil også vurdere å starte opp sommerskole i andre fag.

En annen satsing vi gjør i Akershus fylkeskommune er skolekonkurranser. I disse dager foregår fylkesmesterskapene på skolene, og i april skal vi for første gang arrangere skole-NM. Det er i helsefagarbeider, barn- og ungdomsarbeider, og møbelsnekker. Dette er en viktig arena for framtidas fagarbeidere.

Det er veldig viktig å ha mange gode lærebedrifter i fylket vårt, noe vi også har. Derfor har yrkesopplæringsnemnda bestemt at vi i år skal hedre lærebedriftene med å dele ut prisen for årets lærebedrift. Vi er så takknemlige for det gode samarbeidet vi har med både opplæringskontor og lærebedrifter. I flere fag / bransjer har vi også samarbeidet og fått på plass en læreplassgaranti. Vi jobber for at alle kvalifiserte skal få læreplass.

Velger ungdom yrkesfag i utgangspunktet, kan de ved senere påbygging velge og vrake mellom en lang rekke forskjellige retninger. Mulighetene er uendelige, og framtiden vil garantert by på en rekke nye jobber vi ikke kjenner i dag, men som på grunn av den akselererende teknologiske utviklingen vil tvinge seg fram. Da kan en yrkesfagsbakgrunn være like relevant som allmennfag.

Ny rekord i Akershus!

Akershus er et fylke med mange talenter og høy kompetanse.  Vi har store ambisjoner for våre elever, lærlinger og praksiskandidater. Vi har en lang og stolt tradisjon for fag-opplæring, og har til enhver tid mer enn 2500 lærlinger i bedrifter. Det er mange gode lære bedrifter i Akershus med godt motiverte lærlinger.

I 2017 ble det også hele 2041 nye utdannede fagarbeidere, som er ny rekord sammenlignet med 1833 kandidater som besto fag- eller svenneprøve i Akershus i 2016. Dette har vi jobbet for lenge, så det er veldig flott. Samfunnet etterspør fagarbeidere, og da er det ekstra gøy å se at vi lykkes. Å få flere til å ta yrkesfag er også viktig for nasjonen. Vi kan trygt si at trenden har snudd og at flere velger yrkesfag. I tillegg bestod 95 prosent av alle lærlingene som gikk opp til fag- eller svennebrevprøven. Det er en krevende prosess som ligger bak det de har oppnådd. Det er hardt arbeid, og slik skal det også være. Likevel: Gleden og stoltheten når man lykkes viser at det var verdt innsatsen.

De som har valgt å ta et fag- eller svennebrev, har alle muligheter for fremtiden og har gjort et godt valg. Ofte at vi ser aviser og andre medier skrive at vi ikke vet hva slags kompetanse vi trenger om 20 til 30 år. Men vi vet med en stor grad av sikkerhet at Norge vil trenge fagarbeidere i årene som kommer.  Vi vet i hvert fall at noen må ta ansvar for barn, ungdom og eldre i fremtiden, mens andre skal bygge husene vi bor i og lage veiene vi kjører på. Nordmenn kommer heller ikke til å slutte å reise, eller ta imot turister fra andre land. Kjøp og salg av tjenester har eksistert i årtusener og vil heller ikke forsvinne.

Kanskje yrkene forandrer seg i fremtiden, men behovet for fagarbeidere vil være der, som det alltid har vært. Med et fagbrev kan du enkelt bygge videre på utdannelsen Både fagskole og høyskole kan være en aktuell vei videre for å møte endringer hvis det skulle være behov.

For å få til en god fag- og yrkesopplæring kreves det et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, opplæringskontorene og yrkesopplæringsnemnda. Akers-hus trenger mange dyktige fagarbeidere, og i et moderne arbeidsliv er vi avhengige av hverandre. Vi lever av hverandres arbeid, og vi lever i et samfunn med betydelige teknologiske endringer. Samfunnet har stor bruk for den kompetansen.

Rekordmange fag- og svennebrev

Akershus fylkeskommune har høye ambisjoner for sine elever og lærlinger i videregående opplæring. Elevenes læring og trivsel har førsteprioritet og vi er stolte over at rekordhøye 1833 lærlinger og praksiskandidater besto fag- eller svenneprøven i 2016.

Dette lover godt for arbeidslivet. Over halvparten av bedriftene i Oslo og Akershus sier de har behov for folk med fagbrev. Fire av ti bedrifter i vår region melder om at de vil ha behov for å rekruttere personale med fagskoleutdanning de neste fem årene.

Akershus har en lang og tradisjon for fagopplæring, og har til enhver tid ca. 2500 lærlinger under opplæring i bedrift. Vi har mange gode lærebedrifter i Akershus og godt motiverte lærlinger. Noen fag er store og kjente og har mange lærlinger, som for eksempel elektriker- eller tømrerfaget, mens andre er mindre, kanskje bare med en eller to lærlinger. Totalt har vi nærmere 120 lærefag representert i Akershus.

For å få til en god fag- og yrkesopplæring kreves det et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, opplæringskontorene og yrkesopplæringsnemnda.  Hvert år er det mange ildsjeler som legger ned en stor innsats for å skaffe bransjene dyktige og yrkesstolte kandidater. Jeg tenker her blant annet på lærere i skolene, veiledere og instruktører i lærebedriftene, opplæringskontorene og ansatte i fylkeskommunen. Det er en krevende prosess som ligger bak det de til slutt har oppnådd: Det er hardt arbeid, og slik skal det også være. Likevel: Gleden og stoltheten når man til slutt lykkes, viser at det er verdt innsatsen.

Av avlagte fag- og svenneprøver i Akershus besto om lag 95 % av kandidatene. Dette er resultater som vi er fornøyd med. Stadig flere gjør også som mange av dere her i kveld, og tar fag- eller svenneprøven som praksiskandidat - og derfor har vi i år hele 884 praksiskandidater i tillegg til våre 949 lærlinger. Hele 885 har tatt fagbrevet i voksen alder. Det er intet mindre enn imponerende.

Flere enn tidligere kommer i løpet av livet til å skifte yrker og veksle mellom utdanning og yrke. Men med et fagbrev i bunnen har du mange muligheter enten man vil utvikle deg innenfor faget, ta et mesterbrev eller ta høyere utdanning.  Akershus trenger mange dyktige fagarbeidere, og i et moderne arbeidsliv er vi avhengige av hverandre. Vi lever av hverandres arbeid, og vi lever i et samfunn med betydelige teknologiske endringer. Norge kommer til å mangle fagarbeidere i framtiden. De 1833 kandidatene i Akershus har valgt lurt.

 

 

Ja til læreplassgaranti

Akershus fylkeskommune og fire opplæringskontorer inngikk nylig en avtale om læreplassgaranti for elever innen bygg og anlegg. Samarbeidsprosjektet vil gi elever som søker yrkesfag et mer forutsigbart utdanningsløp og gi bedre oppfølging i overgangen mellom skole og læretid.

Avtalen er en av vårt arbeid med yrkesfagløftet i Akershus fylkeskommune. Slike avtaler er viktig for å bedre samarbeidet med opplæringskontorene og bedre omdømmet til bransjen. Avtalen er en videreføring av et pilotprosjekt som har pågått i tre år. Bygg- og anleggselever som oppfyller et sett kriterier knyttet til fravær, karakterer og generell motivasjon for faget får en garanti om læreplass ved endt opplæringsløp i skolen.

Når ungdom søker yrkesfag er det en forventning om at de skal kunne ta fag- eller svenneprøve og deretter gå ut i jobb. Så enkelt har det ikke alltid vært, men nå får elever læreplassgaranti. Dette gir elevene en sikkerhet for framtiden, og det har mye å si for rekrutteringen til yrkesfag generelt. Målet er at en slik garanti kommer på plass for alle yrkesfag som tilbys ved de videregående skolene i Akershus.

Opplæringskontorene som skrev under forlengelsen av avtalen var Murmesternes forening Oslo, Opplæringskontoret for tømrerfaget i Oslo og Akershus, Lærling Øst, og Malermesternes opplæringskontor. Avtalen gir et tydelig signal til både elever og foreldre om at så lenge man gjør det man skal på skolen, så blir du tatt i godt imot av arbeidslivet.

En av de største gevinstene vi ser, er at elevene måler seg mot de konkrete kriteriene, og skjerper innsatsen for å nå dem. Vi ser også at garantien begynner å feste seg, og at flere føler det er trygt å søke seg til byggenæringen. Akershus fylkeskommune som skoleeier deltar i prosjektet med sine skoler med byggfag avdeling og lærlingekoordinatorer ved følgende videregående skoler: Eidsvoll, Skedsmo, Nesbru og Vestby videregående skoler.

Da vi startet opp for tre år siden var det en unik avtale og jeg tror det er flere fylkeskommuner som vurderer å inngå lignende typer avtaler. Vi har et ansvar for de som velger yrkesfag får en garanti om at de får fullført opplæringen sin. Dette er den tryggheten som trengs for å velge yrkesfag og samfunnet trenger denne kompetansen. Målsettingen er at tilsvarende avtaler skal signeres innen alle utdanningsprogrammer.

Fylkesmesterskap for helsefagarbeidere

Nylig hadde jeg gleden av å være med på å kåre Akershus beste helsefagarbeider.  Det var en strålende innsats under konkurransen hvor tema var MS, hjernerystelse og lårhalsbrudd. En typisk oppgave som helsefagarbeider møter i hverdagen.

Befolkningen i Norge blir stadig eldre, mange av de som jobber i helse- og omsorgssektoren i dag er snart pensjonister. Dette gjør at vi trenger mange nye helsefagarbeidere – ifølge Statistisk Sentralbyrå 4500 hvert år frem til 2035 for å kunne opprettholde den samme tjenesten i helse- og omsorgssektoren som i dag.  I Akershus alene trenger vi 250 nye helsefagarbeidere årlig. Med andre ord vi har et stort samfunnsmessig behov for den kompetansen de er i ferd med å tilegne seg.

Til tross for det store behovet for helsefagarbeidere, er det for få ungdommer som i dag velger dette yrket. Det er faktisk slik at det er flere elever på helse- og oppvekstfag som velger allmennfaglig påbygning (3. påbygg) enn det er elever som søker læreplass som helsefagarbeider.

Det betyr at kommunene i Akershus må ut til ungdommen og si: «Kom til oss og bli lærling, vi trenger deg!». Det er mange ungdommer som ikke tenker over at kommunen er og kommer til å bli en enda mer spennende arbeidsplass. Store endringer kommer til å skje etter at samhandlingsreformen er på plass, noe som vil skje i løpet av 2014.

De som velger helsearbeiderfaget vil i alle fall oppleve to ting; en spennende arbeidshverdag og den gode følelsen av å bety noe for og å kunne glede andre mennesker. I tillegg vil du utføre et samfunnsmessig svært viktig og nødvendig yrke

 

 

 

Gratulerer til Malin Kolstad Evensen og Emma Lia fra Strømmen videregående skole vant årets fylkesmesterskap i helsefaget og takk til Strømmen videregående skole og Akershus fylkeskommune for bilder.

Best skole i Norden

Den videregående skolen i Akershus er blant de aller beste i Norge. For å sørge for et enda sterkere fokus på kvalitet, godt skolemiljø og økt læringsutbytte for elevene, er det nødvendig å legge listen høyere. Ambisjonen er å bli best i Norden.                                                

Akershusskolen har i de senere årene hatt en meget positiv resultatutvikling på fullført og bestått. Parallelt har det vært satset mye på kompetanseheving av både ledere, lærere og veiledere i bedrift. Viktige tiltak for å få et enda bedre læringsmiljø har også vært gjennomført, eksempelvis ordningen med skolehelsetjeneste og miljøarbeider ved de videregående skolene.

Den videregående opplæringen i Akershus holder høy kvalitet, forankret i et bredt kunnskaps- og læringssyn. Best mulig opplæring for våre egne elever, lærling og lærekandidat er målet i den gode akershusopplæringen.

Visjonen om å bli best i Norden innebærer at det jobbes målrettet for å løfte kvalitetene i Akershusskolen ytterligere. Profesjonalisering av ledere og lærere er et satsningsområde som skal få økt oppmerksomhet, også utover det arbeidet som foregår i forbindelse med Yrkesfagløftet.

 Vi må både videreføre det vi lykkes med, samtidig som vi må være mer innovative. Det tilsier at vi må sørge for at alle elever mestrer utfra sitt ståsted. Dette vil øke motivasjonen til lærere og elever, administrasjon og ledelse. Ambisjonen tilsier en ytterligere satsing på videregående og yrkesfagløftet. Fellesnevneren er økt kompetanse, tilpasset undervisning hvilket tilsier at de dyktigste skal utfordres ytterligere og de som oppleves svakere skal få mindre teori og mer praksis gjennom en bedre tilpasset undervisning.

Akershus fylkeskommune står ovenfor en betydelig utbygging av de videregående skolene i fylket. Det gir oss som skoleeiere en svært god anledning til å samarbeide med de berørte kommunene. Vi kan sammen bygge skoler som kan omfatte både ungdomsskoler og videregående skoler. Slike 8-13 skoler vil innebære et tett samarbeid med kommunene, og kunne gi et bedre tilbud samt bedre økonomi. Overgangen mellom grunnskolen og videregående skole blir enklere og bedre tilpasset elevene.

En god utdanning er avgjørende både for den enkelte, men også for samfunnet. Vi trenger kloke hoder for å lykkes med å skape nye arbeidsplasser og for å trygge vårt velferdssamfunn.

Nytt fagskoletilbud: Veiledning av lærlinger

Fra høsten kommer det et nytt fagskoletilbud i Akershus. Fagskolen Oslo Akershus tilbyr i samarbeid med Bjørkelangen videregående skole studiet «Veiledning av lærlinger». Dette tilbudet er det første av sitt slag i Norge.

Fag- og yrkesopplæringen står overfor store utfordringer i årene framover. Økt rekruttering og statusheving for fagarbeidere er nødvendig for å dekke framtidens behov for faglært arbeidskraft. Samtidig er det også behov for kompetanseheving for instruktører og faglige ledere i bedrift for å sikre kvalitet på arbeidsplassbasert opplæring. Nå møtes dette behovet av fagskoleutdanning en «Veiledning av lærlinger – for instruktører og faglige ledere – med ansvar for opplæring i bedrift».

Akershus fylkeskommune har sammen med Fagskolen Oslo Akershus utviklet et fagskolestudium for instruktører som skal veilede lærlinger i bedrift. Hensikten med vårt initiativ er å styrke kvaliteten på opplæringen i bedrift gjennom å heve kompetanse på instruktører og faglige ledere. Det har vært bred representasjon fra bransjehold i arbeidsgruppen, opplæringskontor, lærebedrift og lærling, skal bidra til å sikre at veilederutdanningen for fagarbeidere utarbeides av fagarbeidere.

Finansieringen av studiet dette første året deler Akershus fylkeskommune og Utdanningsetaten Oslo, siden det ikke finnes noen offentlig finansieringsordning for studiet pr i dag. Studentene dekker kostnadene for egne læremidler.

Dette er en etterspurt kompetanse fra bedriftene. Kunnskapsdepartementet og partene i arbeidslivet har undertegnet en samfunnskontrakt for flere læreplasser. Målet er 20 prosent flere læreplasser fra 2011 til 2015. For å nå dette målet, er det også behov for kvalifiserte veiledere/instruktører i bedrift og ytterligere behov for kompetanseheving.

Utdanningen i ”Veiledning av lærlinger – for instruktører og faglige ledere – med ansvar for opplæring i bedrift” er et 38 ukers deltidsstudium som går over to semestre. Studiet er nettbasert, med fire samlinger a tre dager pr samling. Samlingene er på Bjørkelangen videregående skole. Studiet gir 30 fagskolepoeng. Søknadsfrist er 15. april

Bli helsefagarbeider!

I dag hadde jeg gleden av å åpne temadag på Lillestrøm kulturhus for de som kan tenke seg å bli helsefagarbeider i Akershus. Statistisk Sentralbyrå har beregnet at landet trenger 4500 nye helsefagarbeidere hvert år for å kunne ha den samme tjenesten i helse- og omsorgsektoren som i dag. Nyere beregninger fra SSB viser at det kan bli en underdekning på 57 000 helsefagarbeiderårsverk fram mot 2035.

De som nå jobber innenfor helse- og omsorgssektoren i dag, er snart er pensjonister. Derfor trengs det mange nye. Samtidig blir det flere brukere av helsetjenestene og stadig flere unge under 67 år trenger hjemmesykepleie. Samhandlingsreformen gjør at brukere og pasienter kommer raskere hjem etter behandling på sykehus og trenger tettere oppfølging av hjemmetjenesten. Det gjør at det kan bli behov for flere helsefagarbeidere.

Til tross for det store behovet for helsefagarbeidere, er det for få ungdom som i dag velger dette yrket. Det er faktisk slik at det er flere elever på helse- og oppvekstfag som velger allmennfaglig påbygning (3. påbygg) enn det er elever som søker læreplass som helsefagarbeider.

I Akershus er det årlig behov for 250 nye helsefagarbeidere. Det betyr at kommunene i Akershus må ut til ungdommen og si: «Kom til oss og bli lærling, vi trenger deg!». Det er mange ungdommer som ikke tenker over at kommunen er og kommer til å bli en enda mer spennende arbeidsplass. Store endringer kommer til å skje etter at samhandlingsreformen er på plass, noe som vil skje i løpet av 2014.

Et resultat av Samhandlingsreformen ser ut til å bli en sterk oppgaveforskyvning. Det betyr at helsefagarbeidere vil få flere oppgaver av det som sykepleierne gjør i dag. Det igjen fører til at det blir store muligheter for å ta kurs, etterutdanne eller videreutdanne seg og hospitere i sykehus. Her kan nevnes at vi har fagskoletilbud som en spennende etterutdanningsmulighet for helsefagarbeidere, og noen av tilbudene ligger i Akershus.

Helsefagarbeiderne kan kanskje bli spesialister i forebyggende og helsefremmende arbeid. Hvorfor? Fordi det ikke er noen andre yrkesgrupper som «eier» dette feltet per i dag. De fleste har det som en liten del av jobben, og det blir fort borte i hverdagen. Men forebygging er et av de viktigste innsatsområdene framover og har så stor betydning for folks helse og livskvalitet, og også for samfunnets økonomi. Så her trengs det en yrkesgruppe som satser for fullt med dette som spesialfelt. Det kan bli helsefagarbeiderne!

Når du velger yrke, stiller du deg mange spørsmål: Hva er en spennende jobb? Hvordan kan jeg  få nye oppgaver og lære noe nytt hver dag? Vil jeg føle at jeg mestrer denne jobben? Vil jeg få mulighet til videreutdanning? Jobbe med ulike mennesker?

De som er 17-18 år og står nå overfor viktige valg framover. De som velger helsearbeiderfaget vil i alle fall oppleve to ting; en spennende arbeidshverdag og den gode følelsen av å bety noe for og å kunne glede andre mennesker. I tillegg vil du utføre et samfunnsmessig svært viktig og nødvendig yrke.

Vil bli bedre på fagopplæring

Rogaland er best i landet på fagopplæring i videregående skole.  Med nærmere 5000 lærlinger ute i arbeidslivet, er Rogaland norgesmester på feltet. Det vil Akershus lære av.

Akershus er Norges største skoleeier på videregående nivå. Selv om Akershus har tredje flest lærlinger i landet, har vi fortsatt bare omtrent halvparten så mange som Rogaland. Jeg mener at vi kan gjøre det bedre innenfor fagopplæring og vi må derfor lære av de som er best i landet.  Denne uken reiste vi derfor med en delegasjon fra Akershus fylkeskommune på besøk i Stavanger, blant annet for å få bedre innsyn i satsningen på fagopplæring i videregående skole.

Tallenes tale er klar. Rogaland topper både antall søkere til lærlingplasser og antall elever som faktisk får lære. Ved utgangen av 2012 hadde nærmere 2700 elever fått lærlingkontrakt, et rekordhøyt antall. Samtidig gror det godt bakover i rekkene og man forventer at tallene blir enda bedre neste år.

Fylkesordfører Janne Johnsen mente at det Akershus skal ta med seg fra Rogaland handler om organisering og dimensjonering. Det gode samarbeidet mellom opplæringskontorene, fylkeskommunen og fagforeningene er viktig. Samtidig er man offensive mot bedriftene. De ber næringslivet ta i mot så mange lærlinger som mulig, men samtidig dimensjonerer vi klassene etter den faktiske kapasiteten hos bedriftene. Dette er det bred tverrpolitisk enighet om.

Det er tydelig at de er mer i dialog med bedriftene enn det Akershus er. Her drives et systematisk arbeid vi kan lære mye av.  Resultatene kommer ikke over natta. Fagopplæring har hatt en høy stjerne i Rogaland og de har jobbet målbevisst i mange år med både elever og næringsliv. Selv om Rogaland gjør det bra, vil ikke de ansvarlige i fylket hvile på laurbærene. Dimensjonering etter kapasitet betyr endringer for noen av yrkesfagene.

Allerede har helse- og sosialfagene gjennomgått endringer etter at bare omtrent halvparten av elevene gikk ut i lære, og snart kan medier- og kommunikasjonsfaget stå for tur. På medier- og kommunikasjon er det fire elever som går ut i lære. Det er for lite i forhold den store mengden elever. Resultatet er at de går ut i ingenting, eller velger å studere noe annet. Derfor bør det fjernes som yrkesfag. Medier- og kommunikasjon bør bli en fordypningsmulighet innenfor studiespesialiserende, slik formgiving og idrettsfag er for øyeblikket. Å bruke penger på et yrkesfag hvor det er lite arbeid i andre enden er vanskelig å forsvare .

Hvis elevene ikke får lærlingplass er det mange som slutter. Det er bortkastet tid både for elevene og for samfunnet. Det bør gjøres en omvending i måten folk tenker på om yrkesfag.  Hvorfor er det sånn at vi sier "Ja, men du som er så skoleflink. Du må jo ta allmennfag!" Vi må snu den tankegangen.