Fagfolk for framtida

Stortingsmeldingen «Fagfolk for fremtiden» legger opp til en styrking av fagskolene hvor Akershus fylkeskommunene skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte ansvarsområder.

Mens universitetene, høyskolene og videregående opplæring har hatt store reformer og uttalte politiske mål om økt adgang, har fagskolene i større grad vokst frem som et resultat av behov i arbeidsmarkedet og studentenes etterspørsel. I tall utgjør fagskolen en liten del av det norske utdanningssystemet, med vel 15 000 studenter i alt. Det er rundt 230 000 elever og lærlinger i videregående opplæring, hvorav 39 000 lærlinger, og 250 000 studenter ved universiteter og høyskoler. Fagskoleutdanningen er likevel viktig ettersom den utdanner spesialiserte yrkesutøvere med høy kompetanse til mange bransjer.

Fylkestinget i Akershus behandlet innspill til stortingsmeldingen i mars. Det var bred tilslutning om hovedlinjene i Stortingsmeldingen i Akershus. Det er et godt utgangspunkt både når det gjelder å løfte betydningen av høyere yrkesfaglig utdanning i fremtiden, og med tanke på sluttbehandlingen i Stortinget. I fylkestingets innspill framheves utvidede studentrettigheter og tildeling av studiepoeng til fagskolestudenter som viktig for å heve fagskolens status som høyere yrkesfaglig utdanning.

Sammen med andre tiltak i stortingsmeldingen vil dette være med å synliggjøre fagskolen som et godt alternativ for fagfolk for fremtiden, og for nærings- og arbeidslivet som i stigende grad etterspør høyere yrkesfaglig utdanning.  I tillegg til fylkeskommunalt eierskap til offentlige fagskoler, styrket finansiering av fagskolesektoren, og ivaretakelse av fagskolens egenart som viktige faktorer for videreutvikling av fagskolene.

Det er ønskelig at flere gjennomfører fagskoleutdanning i fremtiden, og derfor er kvalitet, egenart og fagskolenes plass i utdanningssystemet viktig. Stortingsmeldingen gir et løft til fagskolesektoren på disse områdene.  Det er viktig at fagskolen framstår som en tydelig utdanningsvei hvor fagskolens egenart består i dens yrkesorientering og arbeidslivsrelevans.

I tillegg til en praktisk tilnærming til utdanning er det et viktig særtrekk ved fagskolen at den kan tilby kompetanseheving i passende stykker og biter gjennom hele yrkeskarrieren, tilpasset studentens livssituasjon og arbeidslivets behov. 

En framtidig fagskole eller faghøyskole må være et fleksibelt tilbud i alle faser av livet, og gjerne etter at søkerne har tilbrakt år som godt kvalifiserte yrkesutøvere med fagbrev eller andre kvalifikasjoner som ballast.  Det trengs flere dyktige og kompetente yrkesutøvere på byggeplassene og på verkstedgulvet. Disse har vi også for få av.

Nytt fagskoletilbud: Veiledning av lærlinger

Fra høsten kommer det et nytt fagskoletilbud i Akershus. Fagskolen Oslo Akershus tilbyr i samarbeid med Bjørkelangen videregående skole studiet «Veiledning av lærlinger». Dette tilbudet er det første av sitt slag i Norge.

Fag- og yrkesopplæringen står overfor store utfordringer i årene framover. Økt rekruttering og statusheving for fagarbeidere er nødvendig for å dekke framtidens behov for faglært arbeidskraft. Samtidig er det også behov for kompetanseheving for instruktører og faglige ledere i bedrift for å sikre kvalitet på arbeidsplassbasert opplæring. Nå møtes dette behovet av fagskoleutdanning en «Veiledning av lærlinger – for instruktører og faglige ledere – med ansvar for opplæring i bedrift».

Akershus fylkeskommune har sammen med Fagskolen Oslo Akershus utviklet et fagskolestudium for instruktører som skal veilede lærlinger i bedrift. Hensikten med vårt initiativ er å styrke kvaliteten på opplæringen i bedrift gjennom å heve kompetanse på instruktører og faglige ledere. Det har vært bred representasjon fra bransjehold i arbeidsgruppen, opplæringskontor, lærebedrift og lærling, skal bidra til å sikre at veilederutdanningen for fagarbeidere utarbeides av fagarbeidere.

Finansieringen av studiet dette første året deler Akershus fylkeskommune og Utdanningsetaten Oslo, siden det ikke finnes noen offentlig finansieringsordning for studiet pr i dag. Studentene dekker kostnadene for egne læremidler.

Dette er en etterspurt kompetanse fra bedriftene. Kunnskapsdepartementet og partene i arbeidslivet har undertegnet en samfunnskontrakt for flere læreplasser. Målet er 20 prosent flere læreplasser fra 2011 til 2015. For å nå dette målet, er det også behov for kvalifiserte veiledere/instruktører i bedrift og ytterligere behov for kompetanseheving.

Utdanningen i ”Veiledning av lærlinger – for instruktører og faglige ledere – med ansvar for opplæring i bedrift” er et 38 ukers deltidsstudium som går over to semestre. Studiet er nettbasert, med fire samlinger a tre dager pr samling. Samlingene er på Bjørkelangen videregående skole. Studiet gir 30 fagskolepoeng. Søknadsfrist er 15. april

Natur- og kulturbasert entreprenørskap

Gledelig nytt fagskoletilbud i Akershus. Fra høsten utvides fagskoletilbudet innen landbruk med Natur og kulturbasert entreprenørskap. Kompetansen er etterspurt av næringen og innholdet i utdanningen er utarbeidet i samarbeid mellom representanter fra næringen, Hvam videregående skole og Fagskolen Innlandet.

Fagskole er en tertiærutdanning og et alternativ til høgskole, og skal gi kompetanse som kan tas i bruk i arbeids- og næringslivet uten ytterligere opplæringstiltak. Dette studiet retter seg mot de som ønsker yrkesfaglig spisskompetanse i utvikling av natur- og kulturbaserte næringer utover tradisjonelt jord- og skogbruk. Her følger studentene prosessen fra idé til bedrift, med alle nødvendige støttefag.

Utdanningen er viktig fordi den gir kompetanse innen forretningsutvikling og bruk av verktøy for å utvikle næringsvirksomhet på gården utover tradisjonelt jord- og skogbruk. Dette kan være videreutvikling av eksisterende næringer, eller skape næring ut av uutnyttede ressurser med basis i landbrukets natur- og kulturbaserte råvarer og stedegne ressurser. Samspill med andre sektorer og næringer vil ha en sentral plass i utdanningen.

Utdanningen er også i tråd med Stortingsmelding nr 9 "Velkommen til bords" hvor enn strategi er å videreutvikle mer robuste og flere lønnsomme nye næringer og nye virksomheter, noe som forutsetter at alle ressurser i bygda og i landbruket tas i bruk.

I emnet Fra idé til bedrift vil studentene utarbeide en fullstendig forretningsplan for et valgt case, samt ta for seg etiske rammer og utviklingstrender for produksjonen. Etter endt utdanning skal Agrotekniker innen natur- og kulturbasert entreprenørskap ha spesialkompetanse innen entreprenørskap, og skal kunne lede og drifte et foretak der nye næringer og videreforedling av tradisjonelle landbruksprodukter utgjør en vesentlig del av virksomheten.

Hvam videregående skole har fra før fagskolestudiet i Planteproduksjon og driftsledelse. Begge studiene starter september 2015 og er 1-årig fagskole gjennomført som deltidsstudium over 2 år på Hvam. Hvert studium kan kombineres med en arbeidssituasjon, og det er lagt opp ti ca 10 samlinger pr studieår. På samlingene vil det være ordinær klasseundervisning, praktiske øvelser, gårdsbefaringer/ekskursjoner, oppgaveløsning og fordypningsoppgave.

Fagskoletilbudene på Hvam gir dybdekunnskap i utvikling og drift av et foretak innenfor landbruket og andre natur- og kulturbaserte næringer. Det kreves ikke studiekompetanse for å komme inn, men det kreves fullført utdanning innen naturbruksprogrammet på vgs-nivå eller tilsvarende realkompetanse.

Det er Fagskolen Innlandet som i samarbeid med Akershus fylkeskommune og Hvam videregående skole tilbyr to deltidsstudier innen landbruk fra høsten 2015. Søknadsfristen er 15. april.

Etterlengtet oppstart

Nylig var det en etterlengtet oppstart av fagskoleutdanning innfor logistikk og transportfag. Gardermoen-området er et stort nedslagsfelt for logistikk- og transportbedrifter i Norge. Disse bedriftene har lenge savnet et tilbud for oppdatering og oppgradering av sine ansatte samt øke muligheten for å rekruttere og beholde medarbeidere, blant annet for å bli mer konkurransedyktige innen sitt fagfelt. Fagskoleutdanningen er ment å svare på bransjens etterspørsel av kompetanse.

Øvre Romerike Utvikling tok i fjor høst initiativ til et møte med aktuelle bedrifter og organisasjoner samt Akershus fylkeskommune og Fagskolen Innlandet på Gjøvik, med mål å få i gang en høyere utdanning innen logistikk og transport i regionen.

Nå ser vi resultatet av dette samarbeidet. Onsdag 3. september startet første samling for 28 motiverte studenter. Noen nettopp ferdige med fagbrev, andre «gamle» i gamet, men sugne på mer og oppdatert kompetanse. Akershus fylkeskommune står som arrangør, med Fagskolen Innlandet som tilbyder. Samlingene er lokalisert til Jessheim videregående skole, som er stolte over å ha fått nok et studium knyttet til sin portefølje.

Fagskoleutdanning er en tertiærutdanning på lik linje med høyskoler. Det som skiller fagskole fra høyskole, er at det er en praktisk rettet videreutdanning der en knytter teori til praksis, men som hovedsakelig mangler den forskningsbaserte delen en høyskole har. Ved gjennomføring og bestått studium ved Fagskolen Innlandet får du tittelen fagskoleingeniør. Dette er en offentlig godkjent utdanning og kan være en god karrierevei for bl.a. operatører, lagerarbeidere og annen type fagarbeidere innen virksomheter som spedisjon, transport, varehandel, grossisthandel, offentlige virksomheter og eventuelt annen industri.

Denne utdanningen er basert på en etterspørsel fra næringen og utviklet gjennom et samarbeid mellom fagskole, næringen og regionen. Nettopp dette elementet av regional utvikling er fylkeskommunen stolt av å stå bak.

Fagskoleutdanning i Logistikk og transport

Romerike, som favner Alnabru – Gardermoen aksen og hovedflyplassen på Gardermoen, har det tunge og vesentlige logistikkmiljøet i Norge. Da ideen om å lokalisere en videreutdanning i logistikk i dette miljøet ble det positivt mottatt av alle aktuelle parter fra det private næringsliv til offentlig skole og forvaltning.

Bransjen har pekt på behovet for økt kompetanse i en sektor som stadig blir mer komplisert og teknologisk innrettet. Fagskoleutdanningen er ment å svare på bransjens etterspørsel av kompetanse og innholdet i utdanningen speiler logistikkbransjens framtidige kompetansebehov.

Fagskoleutdanning i Logistikk og transport er en videreutdanning for fagarbeidere. Fagbrev i logistikkoperatør og yrkessjåfør er mest relevant søkergrunnlag. Lang praksis i transportsektoren uten fagbrev kan også kvalifisere for opptak, dvs. innen lager eller ekspedisjon i varehandel og produksjonsindustrien, i offentlig samferdsel, i terminalvirksomheter knyttet til havner, flyplasser eller vegtransport. 

Fagskolen Innlandet planlegger å igangsette fagskoleutdanning i Logistikk og transport på Øvre Romerike fra august 2014. Utdanningen skal gjennomføres på Jessheim vg.skole. Initiativet til denne utdanningen er kommet fra næringslivet og politikere på Romerike. Utviklingen av opplæringstilbudet og profileringen er et samarbeid mellom logistikkbransjen på Østlandet, Fagskolen Innlandet og Akershus fylkeskommune.

Parallelt med etableringen av fagskoleutdanningen vil Jessheim vg.skole også tilby kurs for ufaglærte operatører. Dette er et såkalt praksiskandidatkurs som vil være tilrettelagt for voksne som ikke har fagbrev, men som har minimum 4 års erfaring fra bransjen. Dette kurset er en forberedelse til eksamen og fagprøve. Og etter bestått fagprøve er veien åpen for en fagskoleutdanning.

Hovedinnholdet i studiet er logistikk som omfatter produksjonslogistikk og Supply chain management foruten temaer i transportøkonomi, økonomistyring i verdikjeder, befraktning, spedisjon og jus. Studiet gir også et bredt grunnlag fagmessig med vekt på økonomi, ledelse, markedsføring og i tillegg opplæring i fagområder som nyskapning, entrepenørskap, salg og forhandlingsteknikk, prosjektadministrasjon og real- og kommunikasjonsfag.

Gjennom utdanningen får studentene god kontakt med det aktuelle næringslivet ved fagseminar, bedriftsstudier, ekskursjoner og hovedprosjekt. Utdanningen gir erfaringsmessig et bredt nedslagsfelt av jobbmuligheter. Oppgaver og ansvarsområder ligger blant annet som mellomleder i funksjoner som innkjøp, internlogistikk, distribusjon, befraktning, spedisjon, logistikkledelse, logistikkansvar innen offshore, helseinstitusjoner, kollektivtrafikk.

Fagskoleutdanningen i Logistikk på Jessheim gjennomføres over fire år på deltid, og organiseres med 3 samlinger (av tre dager) per halvår. Dette tilrettelegger for at ansatte i bransjen kan kombinere full jobb med deltidsstudium.

Fagskoleutdanninger er korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Fagskolen har fagarbeidere som målgruppe og er et yrkesrettet alternativ til høyskole og universitet. Fylkeskommunen er gjennom Lov om fagskoleutdanning  gitt ansvar for forvaltning og tilrettelegging av tilbud lokalt og regionalt innenfor prioriterte samfunnsområder. Fagskoleutdanning i Logistikk og transport vil være den første utdanning på tertiærnivå (nivå over videregående opplæring) på Øvre Romerike i offentlig regi.

Se også oppslag om dette i RB 9.5. 2014