Velkommen til skolestart på videregående i Akershus!

For bare noen uker siden gikk dere på ungdomsskolen, hvor det meste var trygt og kjent. Nå er det ny skole, nye lærere, nye klassekamerater. Men jeg tror dere er klar for nye utfordringer, og det vil gå fint! Jeg vet at det er et godt samarbeid mellom ungdomskolene og videregående skole for å sørge for at dere skal få en god og smidig overgang til videregående opplæring.

Det er mye dere skal finne ut av på kort tid. Selv om det hele kan være litt skummelt, så har dere en stor trøst. Dere er nye her alle sammen. Alle er i samme båt. Og dere kommer til å få nye venner for livet. Det gjelder å være litt åpen og frempå de neste dagene, tørre å ta kontakt. Ikke la det at noen er ulik deg, hindre dere å bli kjent. Det er dere som lager det gode skolemiljøet.

Dere har vært heldige som begynner på videregående skole i Akershus. Samlet sett er den videregående skolen i Akershus blant de aller beste i landet, hvis ikke den beste. Vi er i alle fall best på å få flest til å fullføre videregående opplæring, i forrige skoleår fullførte og bestod 86 prosent i Akershusskolen. Et godt skolemiljø, engasjerte elever og dedikerte lærere betyr mye for det.

Tiden dere får på videregående gir dere grunnlaget for et yrke, få en jobb eller videre studier. Her får dere «trene» på et framtidig yrke eller videre studier.  Dere kommer til å møte mange gode og engasjerte lærere, som vil at hver og en av dere skal lykkes best mulig. Men de kommer samtidig til å stille krav til dere.

De neste årene vil du kjenne at nivået på læringen vil bli høyere. Selvdisiplin er viktig, det er ordentlig dumt å utsette ting til siste liten. Kompetansen du får ved å være til stede på skolen, sammen med karakterene dine, vil være det viktigste du har når du skal søke videre utdanning eller jobb.

Læreren er den viktigste ressursen vi som politikere kan gi dere for å få en vellykket skolegang. Uansett hva dere måtte lure på, så er læreren din venn, husk at læreren er til for å brukes! Det andre som er viktig for en god skolegang, er deg selv!

Akershus fylkeskommune er landets aller største skoleeier på videregående nivå med over 22 000 elever. Vi har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger. Elever og lærlingers kompetanse har førsteprioritet. For fylkespolitikerne er det få saker som engasjerer mer enn skolepolitikken.

Fra 1. januar 2020 vil Akershus slå seg sammen med Østfold og Buskerud til Viken fylkeskommune. Da vil alle de videregående skolene i disse tre fylkene tilhøre den nye Viken fylkeskommune.

Vi legger stor vekt på elevdemokrati og at elevene deltar aktiv i elevrådet. Det kan være et fint talerør videre inn til fylkeselevrådet og fylkespolitikerne. Si fra til oss hvis dere mener noe bærer galt av sted. Fylkestinget har også opprettet et eget elev- lærling- og mobbeombud som dere kan henvende dere til hvis det er noe dere lurer på eller mistrives med.

Lykke til med skolestart og med resten av tiden i videregående opplæring, Bruk mulighetene!

 

Ja til Nav i skolen

Å hindre frafall og sikre varig tilknytning til arbeidslivet er viktig både for den enkelte og for samfunnet. Det er et mål å få alle gode krefter til å trekke sammen i samme retning. Det legges ned store ressurser på å hindre frafall og tilpasse opplæringen slik at den enkelte har mulighet for å fullføre sin videregående opplæring med høyes mulig kompetanse for den enkelte.

Akershus fylkesting har derfor bestemt at NAV i skole videreføres ved Jessheim videregående skole i samarbeid med NAV kontorene ved Ullensaker, Eidsvoll, Nes og Nannestad. De videregående skolene i Akershus fylkeskommune oppfordres til å samarbeide med sine lokale NAV-kontorer etter modell fra Jessheim videregående skole.

Forsøk med NAV-veileder i videregående skole er et samarbeidsprosjekt mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Forsøket finansieres over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett og inngår i «Innsats overfor utsatte unge».

Hensikten med all satsing i videregående opplæring er å hindre frafall og kvalifisere ungdom til videre opplæring og varig tilknytning til arbeidslivet. Fortrinnsvis gjennom kompetansegivende opplæring. Dette gjelder både for elever i skole og ungdom som er falt ut av skole og som i større grad bør få ny sjanse ved tilbakeføring til skole/utdanning for å fullføre påbegynt kompetanse.

At den enkelte får en varig tilknytning til arbeidslivet er samfunnsøkonomisk formålstjenlig, og det fordrer at man evner å samarbeide på tvers av forvaltningsnivåer og etater. Erfaringene fra prosjektet med NAV-veileder i skole viser at vi sammen kan hjelpe flere, og tilpasse tilbudet etter behovet til den enkelte. Både skolen og NAV har virkemidler som kan motivere og tilrettelegge for at ungdommen er i stand til å få kompetansegivende opplæring.

Videre skal NAV utrede mulighetene til å bruke opplæring som arbeidsledighetstiltak. Dette vil kunne innebære at NAV Akershus og Akershus fylkeskommune samarbeider om å utarbeide en tiltakspakke for unge, uten rett til videregående opplæring, for å sikre formalisert kompetanse som kan bidra til varig tilknytning til arbeidslivet.

Etterlengtet oppstart

Nylig var det en etterlengtet oppstart av fagskoleutdanning innfor logistikk og transportfag. Gardermoen-området er et stort nedslagsfelt for logistikk- og transportbedrifter i Norge. Disse bedriftene har lenge savnet et tilbud for oppdatering og oppgradering av sine ansatte samt øke muligheten for å rekruttere og beholde medarbeidere, blant annet for å bli mer konkurransedyktige innen sitt fagfelt. Fagskoleutdanningen er ment å svare på bransjens etterspørsel av kompetanse.

Øvre Romerike Utvikling tok i fjor høst initiativ til et møte med aktuelle bedrifter og organisasjoner samt Akershus fylkeskommune og Fagskolen Innlandet på Gjøvik, med mål å få i gang en høyere utdanning innen logistikk og transport i regionen.

Nå ser vi resultatet av dette samarbeidet. Onsdag 3. september startet første samling for 28 motiverte studenter. Noen nettopp ferdige med fagbrev, andre «gamle» i gamet, men sugne på mer og oppdatert kompetanse. Akershus fylkeskommune står som arrangør, med Fagskolen Innlandet som tilbyder. Samlingene er lokalisert til Jessheim videregående skole, som er stolte over å ha fått nok et studium knyttet til sin portefølje.

Fagskoleutdanning er en tertiærutdanning på lik linje med høyskoler. Det som skiller fagskole fra høyskole, er at det er en praktisk rettet videreutdanning der en knytter teori til praksis, men som hovedsakelig mangler den forskningsbaserte delen en høyskole har. Ved gjennomføring og bestått studium ved Fagskolen Innlandet får du tittelen fagskoleingeniør. Dette er en offentlig godkjent utdanning og kan være en god karrierevei for bl.a. operatører, lagerarbeidere og annen type fagarbeidere innen virksomheter som spedisjon, transport, varehandel, grossisthandel, offentlige virksomheter og eventuelt annen industri.

Denne utdanningen er basert på en etterspørsel fra næringen og utviklet gjennom et samarbeid mellom fagskole, næringen og regionen. Nettopp dette elementet av regional utvikling er fylkeskommunen stolt av å stå bak.

Langsiktig strategi for innfartsparkering

Innfartsparkering er en viktig brikke i kollektivsystemet i Oslo og Akershus og skal være med på å bidra til at kollektivsystemet kan ta store deler av den motoriserte trafikkveksten frem mot 2030. Samtidig er det utfordrende, fordi den griper inn i mange politikkområder.

Vi forventer en høy vekst i antall kollektivreiser de kommende 20 årene. Innfartsparkering skal gjøre kollektivtransportsystemet mer fleksibelt og brukervennlig, og skal bidra til å kompensere for dårlig flatedekning i ytre- og spredtbygde områder. Veksten vil gi økende etterspørsel etter innfartsparkering som vil være vanskelig å tilfredsstille på samme måte som de foregående 20 årene. Det vil si ved å bygge ut nye P-plasser på billige tomter i offentlig eie ved siden av stasjoner og holdeplasser. Ny kapasitet må etter hvert må bygges i vanskelig terreng eller ved å bygge P-hus og lignende. Det er heldigvis fortsatt en del ledige tomter langs jernbanen hvor det planlegges for utbygging slik som Årnes, Eidsvold Verk, Blaker, Jessheim, Hauerseter, Leirsund, Rosenholm eller hvor det utredes tiltak slik som Heggedal, Nerdrum og noen mindre utvidelser i Follo.

Mer raffinerte- og mer kostbare løsninger gir et behov for tydelige mål og strategier for hvordan P-tilbudet skal utvikles, og en tydelig ansvarsdeling mellom de offentlige aktørene. Det er med andre ord nødvendig å finne løsninger som fungerer godt sammen med de andre areal- og transporttiltakene i regionen. I dette ligger det også et behov for å avklare ansvarsforhold og ikke minst samordne innsatsen mellom de ulike aktørene som arbeider med innfartsparkering: Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter AS.

Innfartsparkering gjelder i dag mellom 5-10 % av de kollektivreisende mellom Akershus og Oslo. I hovedsak er det reisende med tog som benytter et slikt tilbud, og andelen er høyest i de ytre delene av Akershus, hvor innfartsparkering gjerne utgjør 25 % av de som reiser med tog. I dag bygges det 300-400 plasser i året langs tog- og metrolinjer på gjenværende tomter i offentlig eie. Den økende andel av ny kapasitet på lengre sikt må bygges langs busslinjene, dels for å fange opp de reisende tidligst mulig i reisekjeden, dels for å avlaste større knutepunkter for trafikk, og dels for å holde kostnadene nede.

Innfartsparkering, også kalt for Park and Ride (P+P) skal gjøre transportsystemet mer effektivt, og som et virkemiddel for å gjøre hverdagen til folk enklere. I begge tilfeller bør hensynet til de som benytter parkering må veies opp mot hensynet til de cirka 90 % av de kollektivreisende fra Akershus til Oslo som ikke benytter P+R.

Kostnadene per plass i P-hus kan være rundt 250 000 kr, som innebærer en årlig kostnad på 15 000 kr per plass. Beløpet kan sammenlignes med årlig tilskuddsbehov per pendler til Ruter/NSB på i størrelsesorden 10 000 kr. En gratis P-plass i et P-hus krever offentlig innsats per reisende med tog eller metro som er 2-3 ganger så høy som en passasjer som reiser uten bruk av P+R, og pengene tas i dag fra de samme budsjettene som kan brukes til å utvikle kollektivtilbudet.

Det er derfor viktig å veie effekten av offentlig budsjettmidler til innfartsparkering opp mot alternativ bruk av de samme midlene innen kollektivtrafikken, slik at man når målet om økte kollektivtrafikkandeler.

Kultur og vekst

Akershus er i sterk utvikling. Vi er opptatt av å møte veksten i befolkning på en slik måte at vi kan bruke utviklingen positivt. Samtidig ønsker vi å ta vare på de gode lokalmiljø slik at de ikke "slukes" av urbaniseringen. Målet er at storbyvekst og urbanisering i Akershus kombineres med gode kulturelle kvaliteter. Akershus fylkeskommune arrangerte derfor nylig konferanse om kulturens plass i by- og tettstedsutvikling .

Akershus vokser og er landets nest største fylke målt i folketall med over 560 000 innbyggere. De senere årene har veksten vært nesten 2 % pr. år og i 2011 var veksten på hele 106.000. Vi har både et fødselsoverskudd og tilflytting fra inn- og utland. Ser vi fremover mot 2030, vil befolkningstallet øke med 170000. Det tilsvarer befolkningen i dagens Trondheim.

Det er mange årsaker til den sterke veksten. Vi kan sikkert alle enes om at Akershus er et godt fylke å bo og leve i. Nærhet til hovedstaden er viktig og på Romerike er også flyplassen avgjørende. Vi er også en del av en verdensomspennende trend hvor folk flytter til byene. 2010 var det første året hvor mer enn 50 % av verdens befolkning bor i byer.

Dette gjør at det skjer en urbanisering i Akershus.  Regionsentrene opplever en sterk vekst. De største kommunesentrene utvikler seg til byer. Fra å være fylke uten byer har de 5 tettstedene Sandvika, Lillestrøm, Jessheim, Ski og Drøbak fått bystatus. I tilegg har også Kolbotn, Asker og Lørenskog fått en urban karakter.

Veksten er stor og den er ikke forbigående. Vi må vente at den fortsetter i mange tiår fremover. Vi har derfor satt i gang arbeidet med en felles areal- og transportplan for Oslo og Akershus. Målet vi har satt oss er en transporteffektiv, arealeffektiv og klimavennlig utbygging i Osloregionen. I denne sammenheng må vi også avveie interessekonfliktene mellom vekst og vern.

I ett av fremtidsscenariene for areal og transportplanen ser vi for oss en ytterligere urbanisering. Dette vil antagelig være både arealeffektivt og transporteffektiv, men i vår streben etter å nå disse målene, må vi ikke glemme at de som skal bo i disse urbaniserte tettstedene skal trives og kunne leve det gode liv der. 

Dette arbeidet må vi løse sammen. Fylkeskommunen, kommunene og private aktører som næringsdrivende og frivillige må samarbeide om å finne gode løsninger for Akershus.

Gratulerer Jessheim som Akershus nyeste by!

Med over 17.000 innbyggere er Jessheim fylkets nyeste og største by. Det at vi får en ny by i Akershus er et resultat av den store veksten vi ser i hovedstads-regionen. Denne veksten kommer til å fortsette, og vi må legge til rette for en positiv utvikling av områdene utenfor Oslo.

Det er en naturlig videreføring av befolkningsveksten at Jessheim nå blir by, da stedet etter hvert oppleves mer som en by enn bare et tettsted. Fremover er det viktig å vise hvilken retning kommunen ønsker å gå. Det er naturlig at Jessheim vil være en selvstendig by og ikke kun et tettsted nær Oslo. Det viser at man ønsker en urban profil. I konkurranse med Oslo er en bystatus er med på å gi Jessheim en større tyngde som et godt sted å bo og for bedrifter å etablere seg.

By og land er gjensidig avhengig av hverandre, og byene må utvikles som gode "motorer" for næringsliv og utvikling i sine regioner. Man bør i større grad se på utvikling av helhetlige nærings- og boligregioner.

Byene og byregionene vil spille en viktig rolle i utviklingen av fremtidens Norge både økonomisk og kulturelt. I dag bor mer enn halvparten av landets befolkning i storbyregionene. Dette krever at det legges til rette for en sunn og god utvikling.

Det å bygge by er ikke bare å bygge hus. Det skal være et godt sted å leve og bo. Det skal være en by for alle. Hovedutfordringen for en by er å legge til rette for at det kan være en god by for alle.

Ja til sykkelvei fra Kløfta til Jessheim

I dag kl 12 skal jeg sykle fra Kløfta til Jessheim. I fjor klarte Staten bare å bygge ut 800 meter, mens fylkeskommunen bygde 36 km meter med gang- og sykkelvei. Siden Staten ønsker å bygge mer enn de får til mener jeg at vi skal forskuttere strekningen mellom Jessheim og Kløfta er Fv 454.

Staten legger opp til å bygge et statlig sykkelvegnett langs de viktigste riksvegrutene. I forbindelse med arbeidet med NTP 2014-23 vil dette statlige sykkelvegnettet bli fastsatt.

Gjennom Romerike er det ikke hensiktsmessig å legge dette sykkelvegnettet langs E6. På lange strekninger vil dette sykkelvegnettet bli lagt langs "gamle E6", som i dag er fylkesveger. På strekningen mellom Jessheim og Kløfta er Fv 454 ("gamle E6") den beste traseen for en slik statlig sykkelveg.

I gjeldende NTP er det lagt inn en oppstartbevilgning i 2013 på denne sykkelvegen. I forbindelse med forarbeidene til statsbudsjettet for 2012 har Statens vegvesen spilt inn at det er mulig å forsere dette prosjektet med en oppstart i 2012.

Anslag på reguleringsplannivå er 53,9 mill. kr (2009-kr). Om dette blir fulgt opp av Regjeringen får vi svar på i oktober.

Gang/sykkelvegen mellom Jessheim og Kløfta er en statlig sykkelveg som blir bygd ut med statlige midler (inklusiv bompenger). I og med at den vil bli liggende langs en fylkesveg vil driftsansvaret ligge på Akershus fylkeskommune.

Avslutningsvis en stor takk til Svein Arne Holst Larsen som siden 1999 har jobbet med denne saken.

Trenger møteplasser på tvers

Har gjennomført tredje løp i UKI-karusellen på Jessheim i går.

Synes det er et glimrende arrangement, hvor unger, tenåringer og voksne møtes på idrettsbanen. Noen løper, noen går, noen deltar i rullestol. Vi trenger møteplasser på tvers av aldre og yrker.

Honnør til Ull-Kisa, som har drevet med dette siden 70-tallet.

Ja til Ringveien og Tverrveien på Jessheim

I dagens fylkesting i Akershus ble det ja til en søknad fra Ullensaker kommune om forskuttering av Ringveien og Tverrveien på Jessheim. Det innebærer at arbeidene med disse to veiene kan starte tidligere enn ellers. Forskuttering betyr at kommunen legger ut penger til veiprosjekter som staten og/eller fylkeskommunen senere skal betale. Ullensaker kommune har fått ja til å forskuttere to anlegg:

Utbedring av en del av Ringveien (fylkesvei 459), fra Trondheimsveien til påkoblingen av den nye Tverrveien. Det er ventet en kraftig økning av trafikken på denne veien i årene framover. Kommunen mener veien må utbedres for å få bedre trafikksikkerhet. Det er planlagt gang- og sykkelvei, fortau og gangfelt. Arbeidene skal etter planen være ferdige i 2013 og er beregnet å koste 30 millioner kroner. Av dette skal kommunen forskuttere fylkeskommunens andel på 15 millioner. Resten forutsettes dekket av en kommunal bevilgning og private utbyggere.

Opparbeiding av den nye Tverrveien, i første omgang fra fylkesvei 174 fram til nye utbyggingsområder øst for jernbanen. Veien skal avlaste dagens veinett, gi bedre framkommelighet for bl.a. buss, gi ny adkomst til Jessheim næringspark og adkomst til ny bebyggelse øst for jernbanen. Denne delen av Tverrveien skal etter planen være ferdig i 2012 og er beregnet å koste 50 millioner kroner. Av dette skal kommunen forskuttere fylkeskommunens og statens andel på 25 millioner. Resten forutsettes dekket av kommunen og private utbyggere.

Jeg er svært glad for at disse veiene kommer på plass gjennom en slik forskuttering. Jessheim vokser raskt, og det er behov for utbedring av infrastrukturen.Trafikken på Ringveien forventes å dobles de neste 15 årene, og dette veiprosjektet vil bedre trafikksikkerheten. Tiltakene er avgjørende for videre utvikling av sentrum og vil gi en bedre og sikrere trafikkflyt i sentrum. Denne utbyggingen er en begynnelse og et stort skritt i riktig retning.

Senere er det planlagt å opparbeide Tverrveien videre fram til Ringveien. Fylkestinget vil se positivt på en eventuell søknad om forskuttering av fullføringen av Tverrveien.