Åpning av KunstSkansen

Nylig markerte vi åpningen av KunstSkansen. Tanken bak etableringen i 2012 var et ønske om å gjøre noen av bygningene på Blaker Skanse om til et atelier og produksjonsfelleskap for profesjonelle kunstnere. Dette er flott sted som jeg håper at flere vil oppleve.

Fire og et halvt år senere har over tyve kunstnere sin arbeidsplass på skansen i tillegg til kulturskolen. KunstSkansen på Blaker har mange fortrinn. Den har en idyllisk beliggenhet i et flott kulturlandskap. Her er det nærhet til Guttorm Guttormsgaard samlinger og atelier, her arrangeres det årlige Romeriksspillene, rockekonserter med kjente norske artister og band og mye mer. Dette vil kunne bli et attraktivt sted for publikum og befolkningen på Romerike, i Akershus og hovedstadsregionen.

I arbeidet med Kunstpolitisk plan for Akershus ønsket flere såkalte «kunstfabrikker» der kunstnere og kunsthåndverkere kunne dele kunnskap og kompetanse i et større felleskap til gjensidig nytte for hverandre. Timingen på arbeidet med etablering av KunstSkansen var derfor svært god og et svar på denne utfordringen.

Akershus fylkeskommune er positive til utviklingen av KunstSkansen og vil bidra til en vellykket etablering av dette produksjons- og formidlingsfelleskapet. I løpet av den tiden KunstSkansen har eksistert, har det vært arbeidsplass for mange kunstnere i Akershus, og fylkeskommunen er spesielt positive til at det er gitt plass til kunsthåndverkere og kunstnere som arbeider i store formater. Blaker var tidligere en lærerskole der sløydlærerne i Norge har blitt utdannet. Det er svært gledelig å se at verksteder og redskaper kommer til nytte gjennom både trekunst, keramikk, smia og ulike former for design.

Jeg vil rette en takk til Statsbygg. De har som eier og forvalter av stedet stilt det til disposisjon for kulturelle aktiviteter. Dette muliggjør en flott kombinasjon av kunstproduksjon og formidling, kulturminnevern, historie og mulighet for friluftsliv. 

Både Sørum kommune og Akershus fylkeskommune er i gang med å lage en ny kulturplan. Målet for både kommunen og fylkeskommunen bør være å utvikle visjoner og ambisjoner for KunstSkansen. Vi bør sammen bidra til en videre positiv utvikling av KunstSkansen og hele området rundt Blaker Skansen.

Langsiktig strategi for innfartsparkering

Innfartsparkering er en viktig brikke i kollektivsystemet i Oslo og Akershus og skal være med på å bidra til at kollektivsystemet kan ta store deler av den motoriserte trafikkveksten frem mot 2030. Samtidig er det utfordrende, fordi den griper inn i mange politikkområder.

Vi forventer en høy vekst i antall kollektivreiser de kommende 20 årene. Innfartsparkering skal gjøre kollektivtransportsystemet mer fleksibelt og brukervennlig, og skal bidra til å kompensere for dårlig flatedekning i ytre- og spredtbygde områder. Veksten vil gi økende etterspørsel etter innfartsparkering som vil være vanskelig å tilfredsstille på samme måte som de foregående 20 årene. Det vil si ved å bygge ut nye P-plasser på billige tomter i offentlig eie ved siden av stasjoner og holdeplasser. Ny kapasitet må etter hvert må bygges i vanskelig terreng eller ved å bygge P-hus og lignende. Det er heldigvis fortsatt en del ledige tomter langs jernbanen hvor det planlegges for utbygging slik som Årnes, Eidsvold Verk, Blaker, Jessheim, Hauerseter, Leirsund, Rosenholm eller hvor det utredes tiltak slik som Heggedal, Nerdrum og noen mindre utvidelser i Follo.

Mer raffinerte- og mer kostbare løsninger gir et behov for tydelige mål og strategier for hvordan P-tilbudet skal utvikles, og en tydelig ansvarsdeling mellom de offentlige aktørene. Det er med andre ord nødvendig å finne løsninger som fungerer godt sammen med de andre areal- og transporttiltakene i regionen. I dette ligger det også et behov for å avklare ansvarsforhold og ikke minst samordne innsatsen mellom de ulike aktørene som arbeider med innfartsparkering: Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter AS.

Innfartsparkering gjelder i dag mellom 5-10 % av de kollektivreisende mellom Akershus og Oslo. I hovedsak er det reisende med tog som benytter et slikt tilbud, og andelen er høyest i de ytre delene av Akershus, hvor innfartsparkering gjerne utgjør 25 % av de som reiser med tog. I dag bygges det 300-400 plasser i året langs tog- og metrolinjer på gjenværende tomter i offentlig eie. Den økende andel av ny kapasitet på lengre sikt må bygges langs busslinjene, dels for å fange opp de reisende tidligst mulig i reisekjeden, dels for å avlaste større knutepunkter for trafikk, og dels for å holde kostnadene nede.

Innfartsparkering, også kalt for Park and Ride (P+P) skal gjøre transportsystemet mer effektivt, og som et virkemiddel for å gjøre hverdagen til folk enklere. I begge tilfeller bør hensynet til de som benytter parkering må veies opp mot hensynet til de cirka 90 % av de kollektivreisende fra Akershus til Oslo som ikke benytter P+R.

Kostnadene per plass i P-hus kan være rundt 250 000 kr, som innebærer en årlig kostnad på 15 000 kr per plass. Beløpet kan sammenlignes med årlig tilskuddsbehov per pendler til Ruter/NSB på i størrelsesorden 10 000 kr. En gratis P-plass i et P-hus krever offentlig innsats per reisende med tog eller metro som er 2-3 ganger så høy som en passasjer som reiser uten bruk av P+R, og pengene tas i dag fra de samme budsjettene som kan brukes til å utvikle kollektivtilbudet.

Det er derfor viktig å veie effekten av offentlig budsjettmidler til innfartsparkering opp mot alternativ bruk av de samme midlene innen kollektivtrafikken, slik at man når målet om økte kollektivtrafikkandeler.