Vi forventer en høy vekst i antall kollektivreiser de kommende 20 årene. Innfartsparkering skal gjøre kollektivtransportsystemet mer fleksibelt og brukervennlig, og skal bidra til å kompensere for dårlig flatedekning i ytre- og spredtbygde områder. Veksten vil gi økende etterspørsel etter innfartsparkering som vil være vanskelig å tilfredsstille på samme måte som de foregående 20 årene. Det vil si ved å bygge ut nye P-plasser på billige tomter i offentlig eie ved siden av stasjoner og holdeplasser. Ny kapasitet må etter hvert må bygges i vanskelig terreng eller ved å bygge P-hus og lignende. Det er heldigvis fortsatt en del ledige tomter langs jernbanen hvor det planlegges for utbygging slik som Årnes, Eidsvold Verk, Blaker, Jessheim, Hauerseter, Leirsund, Rosenholm eller hvor det utredes tiltak slik som Heggedal, Nerdrum og noen mindre utvidelser i Follo.
Mer
raffinerte- og mer kostbare løsninger gir et behov for tydelige mål og
strategier for hvordan P-tilbudet skal utvikles, og en tydelig ansvarsdeling
mellom de offentlige aktørene. Det er med andre ord nødvendig å finne løsninger
som fungerer godt sammen med de andre areal- og transporttiltakene i regionen.
I dette ligger det også et behov for å avklare ansvarsforhold og ikke minst
samordne innsatsen mellom de ulike aktørene som arbeider med innfartsparkering:
Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter
AS.
Innfartsparkering
gjelder i dag mellom 5-10 % av de kollektivreisende mellom Akershus og Oslo. I
hovedsak er det reisende med tog som benytter et slikt tilbud, og andelen er
høyest i de ytre delene av Akershus, hvor innfartsparkering gjerne utgjør 25 %
av de som reiser med tog. I dag bygges det 300-400 plasser i året langs tog- og
metrolinjer på gjenværende tomter i offentlig eie. Den økende andel av ny
kapasitet på lengre sikt må bygges langs busslinjene, dels for å fange opp de
reisende tidligst mulig i reisekjeden, dels for å avlaste større knutepunkter
for trafikk, og dels for å holde kostnadene nede.
Innfartsparkering,
også kalt for Park and Ride (P+P) skal gjøre transportsystemet mer effektivt,
og som et virkemiddel for å gjøre hverdagen til folk enklere. I begge tilfeller
bør hensynet til de som benytter parkering må veies opp mot hensynet til de
cirka 90 % av de kollektivreisende fra Akershus til Oslo som ikke benytter P+R.
Kostnadene
per plass i P-hus kan være rundt 250 000 kr, som innebærer en årlig kostnad på 15
000 kr per plass. Beløpet kan sammenlignes med årlig tilskuddsbehov per pendler
til Ruter/NSB på i størrelsesorden 10 000 kr. En gratis P-plass i et P-hus
krever offentlig innsats per reisende med tog eller metro som er 2-3 ganger så
høy som en passasjer som reiser uten bruk av P+R, og pengene tas i dag fra de
samme budsjettene som kan brukes til å utvikle kollektivtilbudet.
Det er derfor
viktig å veie effekten av offentlig budsjettmidler til innfartsparkering opp
mot alternativ bruk av de samme midlene innen kollektivtrafikken, slik at man
når målet om økte kollektivtrafikkandeler.
