Miljøvennlig transport

Akershus-regionen er i sterk vekst. Innen 2030 tyder dagens framskrivninger på at det blir 350 0000 flere innbyggere i Akershus. Mer enn 70 prosent av klimagassutslippene i Akershus kommer i dag fra transport. Den antatte befolkningsveksten i vårt område vil medføre økt transportbehov i framtiden.

Akershus fylkeskommune vil bidra til at den forventede trafikkveksten tas med sykkel, gange, kollektivtrafikk og mest mulig fossilfrie og aller helst, utslippsfrie kjøretøyer. Vi ønsker å bidra til en kraftig reduksjon av klimautslipp og lokal luftforurensing. Ett av virkemidlene er å stimulerer til å fase inn kjøretøyer uten utslipp, enten det er hydrogenbiler eller el-biler. Ruter As har som mål at kollektivtrafikken skal være fossilfri innen 2020. Jeg tror det er viktig å satse på flere teknologiske løsninger for null- og lavutslippskjøretøyer.

Fordelen med hydrogenkjøretøy er god rekkevidde og kort fylletid. Det skjer en rask teknologiutvikling innen utslippsfri transport, både basert på brenselcelle og batteri; også  når det gjelder framstilling av hydrogen hvor vi observerer at produksjonen blir stadig mer energieffektiv, og benytter energi som markedet ellers ikke tar i bruk. Mens hydrogenproduksjon fra avfallsgass kan skje uten netto-bruk av energi, er vann-elektrolyse energikrevende. Produksjonen av elkraft i Norge varierer, og i enkelte perioder (under flom) vil det ikke være mulig å selge strøm med fortjeneste. Dette gjelder også energi fra vindkraft og solenergi. I slike perioder vil det være hensiktsmessig å lagre overskuddsenergi i hydrogen som har høy energitetthet.

Når det gjelder miljøaspektet med å produsere nye biler, mener jeg det er fornuftig  at bilproduksjonen legges om til kjøretøyer uten utslipp. Det vil være snakk om en utfasing av vanlige kjøretøyer over tid, som uansett må skiftes ut. Nye el- og hydrogenbiler er enklere og billigere å bygge en vanlige biler, har færre slitedeler og derfor mer driftssikre. Samtidig blir motorene mer effektive. De kan også bygges med sikte på bedre resirkulering. Da blir hele verdikjeden mer miljøvennlig.

Jeg tror vi må satse på flere teknologiske løsninger som lever side om side for å få ned utslippene fra den transporten vi tross alt trenger for at samfunnet skal kunne fungere godt – dette gjelder både for veitrafikk, for tog- og baneløsninger og for sjøtransport.

 

Norges neste industrieventyr?

Det er behov for en nasjonal hydrogenstrategi og et handlingsprogram med øremerkede midler.  Stortinget har vedtatt at det skal utvikles ene hydrogenstrategi, men dette er ikke fulgt opp av Enova. Det er derfor nødvendig med et bedre samarbeid om nullutslipps i transporten nasjonalt og regionalt for å lykkes med å redusere klimautslipp.  

Oslo og Akershus lanserte en felles hydrogenstrategi i 2014. Målet er at vi skal være en foregangsregion for bruk av hydrogen som drivstoff til kjøretøy. Regionen skal bli blant de første som mottar hydrogenbiler når de tilbys markedet og ha tidlig bruk av hydrogenbasert buss. Vi ønsker å vise hvordan overgangen til fossilfri transport kan gjennomføres.

For å oppnå dette, må vi satse på flere energibærere og teknologiløsninger. I vår region vil elektrisitet, hydrogen og biogass være viktige drivstoff. Det finnes allerede pr. i dag fem stasjoner for biler og én for buss i Oslo-regionen, og nye bilprodusenter vil kunne levere et betydelig antall hydrogenbiler i Norge dersom klarsignalet kommer.

I fjor høst ble det omsøkt medfinansiering fra Transnova til etablering av en ny hydrogestasjon i Bærum, samt etablering av et prosjekt med hydrogentaxier fra Hyundai. Bilprodusenten valgte osloregionen som første marked for sine biler på bakgrunn av fremlagte strategi, men vi venter fortsatt på støtte fra staten. Akershus fylkeskommune har satt av penger i budsjettet, og vi venter på en avklaring fra Enova som tilskudd til prosjektene.

Vi er helt avhengig av at nasjonale myndigheter bidrar, for Akershus og Oslo kan ikke dra dette alene.   I dagens situasjon hvor vi kun har et fåtall hydrogenstasjoner, skaper uklarheten om statlig finansiering en vanskelig situasjon. Dette spesielt siden vi nå er inne i den kritiske fasen i prosjektet. I andre land som satser på tidlig introduksjon av hydrogen, blir det lagt til rette med stor andel offentlig finansiering i den tidligste fase.

For å lykkes, er vi avhengig av å opprettholde troverdighet på satsingen overfor bilindustrien, og den henger i en svært tynn tråd når nasjonale myndigheter sender svært uklare signaler om prioritering. Vi ønsker å være internasjonalt ledende i bruk av hydrogen til transport. Norsk teknologiutvikling og leveranse av hydrogen kan bli vårt neste industrieventyr. Det er derfor viktig med fortgang.

http://www.akershus.no/ansvarsomrader/miljo-og-natur/hydrogensatsing/

 

 

Biogass er bra for miljøet

Skal Norge bli et lavutslippssamfunn innen 2050, trenger vi en rekke ulike klimatiltak. Biogass er ett av dem. Biogass er et tiltak som reduserer klimagassutslippene i Norge samtidig som det bidrar til å redusere utslipp av lokal luftforurensning og som kan redusere støyplage fra tunge kjøretøy.

Akershus har betydelige klimagassutslipp og miljøbelastninger på grunn av transport, og vi ønsker derfor et tettere regionalt samarbeid om å fremme løsninger med utslippsfrie og klimagassnøytralt drivstoff. Akershus fylke har kommet langt på tilrettelegging av ladeinfrastruktur og innføring av el-biler. Vi har også vedtatt en ambisiøs strategi for tidlig innfasing av hydrogen som drivstoff. I tillegg til el og hydrogen er biogass et viktig alternativt drivstoff i overgang til lavutslippssamfunnet.

Biogass er en fornybar energikilde som kan produseres av ressurser som blir sett på som biprodukter eller avfall og det er positive miljøeffekter knyttet til både produksjon og anvendelse av biogass. Produksjon og anvendelse av biogass i Norge vil derfor redusere utslipp av klimagasser.

Som regional utviklingsaktør, infrastruktureier og kollektivoperatør er fylkeskommunen viktig for å fremme en positiv utvikling av biogassrelaterte næringer. For å få en helhetlig satsing på dette området vil det være nyttig å vurdere samarbeidsprosjekter med biogassinteressenter i regionen, både offentlige aktører, produsenter og forbrukere.

For å utvikle og styrke produksjon og bruk av biogass i regionen foreslås det å etablere et

fylkeskommunalt samarbeid på Østlandet. Arbeidet er todelt ved at det etableres en
samarbeidsplattform mellom fylkeskommunene rundt Oslofjorden (Biogass Oslofjord), og
deltakelse i Interreg ØKS-prosjektet Biogas2020, med deltakere fra Danmark, Sverige og
Norge. Dette vil utløse EU-finansiering på et viktig satsingsområde.

 Å etablere Biogass Oslofjord vil gi oss en helhetlig oversikt over flere regionale initiativ, som legger grunn også for effektiv kunnskapsoverføring og mulige synergier mellom prosjektene.  Et biogassnettverk på Østlandet vil kunne legge til rette for slikt samarbeid.  Ved å gå inn med inntil 400 000 kr årlig til drift av et regionalt biogassnettverk vil man sikre kontinuerlig fokus på produksjon og bruk av biogass og biogjødsel.

 

Flere regionale aktører har allerede uttrykt interesse for å jobbe med biogass gjennom internasjonale og/eller regionale samarbeid. Akershus fylkeskommune har en viktig rolle somstøttespiller for kommuner og næringsliv på denne typen samarbeidsarenaer. Produksjon og distribusjon av biogass vil i kommende femårsperiode øke betydelig og kunne sikre drivstoff til nyttetransport, en betydelig del av Ruters bussflåte, samt enkelte flåtebrukere som Posten/Bring.

Det er viktig med et tett regionalt samarbeid langs de viktige transportkorridorene, og mener at anledningen bør brukes til å bygge videre på et godt utgangspunkt og markere Norge som en global foregangsnasjon for fossilfri transport. Biogass Oslofjord gjør oss bedre i stand til å møte utfordringer og legge til rette for mer miljøvennlig transport i vår region.

 

Akershus er «hydrogenbilmekka»

Hyundai har pekt ut Norge og Akershus som et av de første markedene for hydrogenbiler i Europa. Dette skyldes at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har arbeidet for tidlig innfasing av hydrogen for transport i regionen. Ved å satse på hydrogen og brenselcelle-teknologi oppnår vi bedre luftkvalitet for befolkningen, samtidig som de globale klimautslippene reduseres.

Bakgrunnen for den regionale satsningen er at transportutslipp står for hoveddelen av klima­gassutslipp og luftforurensning i hovedstadsområdet. Utvikling av et stasjonsnett er en sentral drivkraft for bilprodusentene, som kun vil tilby hydrogenkjøretøy til områder der det finnes en infrastruktur tilgjengelig. Dette omfatter stasjonsutvikling, kollektivtransport og utvikling av støtteordninger.

Bilprodusenten Hyundai har pekt ut Norge som ett av tre land i Europa som førstemarked for deres hydrogenbiler. Dette er på bakgrunn av Akershus satsing på miljøvennlig teknologi. Akershus fylkeskommune vedtok i fjor en strategiplan for hydrogen som drivstoff. Målet er 25.000 hydrogenbiler og 100 busser på veiene innen 2025.

Ingen steder i verden er antallet elbiler per innbyggere høyere enn i Akershus. Nå er altså planen å bli verdensledende også på hydrogenbiler. Som en del av veien mot målet har også Akershus fylkeskommune signert en intensjonsavtale med Gyeonggiprovinsen, hvor Hyundaifabrikken ligger, der ambisjonen er å få til et samarbeid mellom teknologimiljøer i Korea og Akershus.

Førsteprioritet nå er å bygge store, robuste, lett tilgjengelige fyllestasjoner for hydrogenbiler Bilindustrien er avhengige av at vi leverer, og kundene må kunne stole på at det på alle måter lønner seg å investere i en hydrogenbil. I løpet av året kommer de første hydrogenbilene i vanlig salg. I dag er det totalt fem fyllestasjoner for hydrogenbiler i Oslo og Akershus. I år og neste år er planen å bygge en i Lillestrøm og en på Gardermoen.

Hyundai er først ut med serieproduserte hydrogenbiler i Norge og produserer for vanlige forbrukere fra 2015. Skal vi få bilprodusentene til å satse, er vi nødt for å legge til rette for hydrogenbiler fram mot 2025. Etter hvert er planen at det offentlige skal trekke seg mer tilbake, og at markedskreftene skal overta. 

Hydrogen for et bedre klima

Akershus fylkeskommune satser stort på klimavennlige løsninger, og har i mange år jobbet for et godt kollektivtilbud og gode gang- og sykkelveier i fylket. Nå er bruk av hydrogen som er det heteste temaet.

KrF har en visjon om at Norge skal bli et nullutslippssamfunn. De nasjonale utslippene av klimagasser må reduseres med 80 prosent innen 2050. På sikt bør vi bli CO₂-negative. For å greie dette trenger vi ambisiøse delmål. KrF står fast på klimaforlikets mål om å redusere de nasjonale utslippene av klimagasser med 30 prosent innen 2020 sammenlignet med 1990, og at to tredjedeler av utslippsreduksjonene skal tas nasjonalt.

Norge kan ikke kjøpe seg fri fra betydelige innenlandske klimatiltak gjennom internasjonal kvotehandel. Internasjonal handel med klimakvoter bør være et supplerende tiltak, men her er det viktig å arbeide for et stadig mer effektivt system.

Vi er nødt til å gå foran og vise at det er mulig å kutte betydelig i egne utslipp gjennom konkrete tiltak hjemme. En klimavennlig fremtid avhenger av at det foretas endringer på alle sektorer.  Akershus skal derfor være i front når det kommer til hydrogensatsing. Ikke bare i Norge, men også i verden. Dette er veldig spennende, men det blir en krevende jobb.

Oslo og Akershus har allerede verdens tetteste stasjonsnett av tankestasjoner for hydrogen. For at hydrogensatsingen skal slå rot, må også bilbransjen og andre næringer bli med på utviklingen og vi håper at norsk næringsliv kan gjøre seg gjeldende også i internasjonal sammenheng.

Vi ønsker å bidra til å utvikle bedrifter som kan delta på verdensmarkedet. Vi har allerede sterke forskningsinstitutter som jobber med hydrogen, og vi skal utrede strategier for næringsutvikling i regionen. Satsingen har som mål at det innen 2025 vil være 10 000 hydrogenbiler i Oslo og Akershus. I tillegg skal det være 100 busser og et betydelig antall drosjer som kjører på hydrogen i regionen.

Akershus skal være et foregangsfylke innen klima og miljø. Hydrogen er ikke vår eneste løsning, og vi jobber også videre med andre tiltak. Men dette er en spennende mulighet for å etablere et marked for nullutslippsbiler. Fylkeskommunen har hatt et samarbeid med bilprodusenten Hyundai i Korea. Det er flere bilprodusenter som etter hvert kommer på banen, men Hyundai har vært tidligst ute, og kan introdusere hydrogenbiler på det norske markedet allerede neste år. Akershus fylkeskommune har allerede kjøpt en hydrogenbil av Hyundai som vil brukes m tjenestebil.

Gjennom vår investering i hydrogen har vi bidratt til at også andre aktører har kommet på banen og bidratt med betydelige midler for at Oslo og Akershus skal bli store på hydrogen og gode på klimavennlig transport.  Akershus fylkeskommune skal halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030. Dette på tross av befolkningsvekst i regionen.

Felles leserinnlegg fra undertegnnede og leder av Akershus KrFU Astrid-Therese Theisen

 

Hydrogen – fremtidens drivstoff?

Skal vi lykkes med å få til en bedre klimapolitikk i Norge må vi ta i bruk moderne miljøteknologi slik at vi kan få mer miljøvennlig transport. Dette kan gjøres på flere måter og kanskje den mest effektive måten å gjøre dette på er å bruke hydrogen som drivstoff. Fylkestinget i Akershus har derfor vedtatt en strategi for å få flere hydrogenbiler- og busser på veiene i årene framover.

Bilindustrien har siden 1990-tallet snakket om hydrogenbilens gjennombrudd, og selv om teknologien fortsatt er i full utvikling, er flere bilprodusenter nå i gang med produksjon av brenselceller som er små, robuste og effektive. De tåler kulde og gir bilen kraft og rekkevidde omtrent som dagens biler. Når hydrogen produseres med fornybar energi, er driften fossilfri og utslippet ren vanndamp.

Transportutslipp utgjør en økende hoveddel av regionens klimautslipp.  Akershus har derfor sammen med Oslo et felles mål om innen 2030 å redusere klimautslippet til det halve av 1991-utslippet. Dette til tross til tross for stor befolkningsvekst. Fram til 2030 ventes det at fylkene får rundt 300 000 nye innbyggere. Dette vil øke behovet for transport som i dag står for hoveddelen av klimagassutslippet og betydelig luftforurensning i hovedstadsområdet. Derfor har vi et tett samarbeid om løsninger for arealbruk og transport som kan beholde befolkningens mobilitet og samtidig redusere utslipp og forurensning på grunn av samferdsel.

I den politiske strategien har vi en målsetning om at man de neste fire årene får 350 hydrogenbiler, hvorav et betydelig antall drosjer, og minst 30 hydrogenbusser. Drift og videreutvikling av et nettverk med fyllestasjoner for hydrogen i Oslo og Akershus vil være sentralt i denne tidsperioden. Ved slutten av strategiperioden, i 2025, er målet at en eller flere bensinstasjonskjeder tilbyr hydrogen til minst 10.000 biler og 100 busser. For å finansiere denne utbygging av stasjonsnettverket legges det opp til en deling mellom Oslo og Akershus, bidrag fra Transnova og finansiering gjennom deltakelse i EU prosjekter. Det legges også opp til et økende bidrag fra industrielle aktører mot slutten av strategiperioden.

Etter mange års teknologiutvikling mener mange at hydrogenbasert transport ved et kommersielt gjennombrudd. Tre bilprodusenter vil levere hydrogenbiler til markedet i 2015 (Toyota, Hyundai og Honda) og nye tre vil lansere sine i 2017 (Mercedes, Ford og Nissan). I første omgang er denne produksjonen begrenset til personbiler. Men EU er en drivkraft for utvikling av busser, og har som mål at hydrogenbusser introduseres på kommersielle vilkår fra 2020. I dag er 49 hydrogenbusser i drift i EØS-området. Tidligst ute er Japan, California, Korea og Tyskland, som ved utgangen av 2013 til sammen har 77 hydrogenstasjoner og planlegger for 235 stasjoner i 2015. En investeringsbeslutning i Tyskland sikrer oppføring av 100 nye stasjoner innen 2017.

En norsk bilpark med hydrogen fra vannkraft og biogass vil være den minst forurensende i verden. Den raske utviklingen av fossil-uavhengig teknologi vurderes av EU som viktig for næringsutvikling og sysselsetting i EØS-området. Oslo og Akershus har allerede i dag sterke teknologimiljøer som kan hevde seg internasjonalt og i framtiden bidra til regional næringsutvikling knyttet til hydrogenteknologi. Det er derfor viktig at regionen har en aktiv politikk slik at vi kan lykkes med målene om klimakutt og miljøvennlig transport.

Satser på hydrogen

Akershus fylkeskommune satser på å bli ledende innen innføring av hydrogen-teknologi i trafikken. Flere fyllstasjoner for hydrogen skal komme i Akershus.Vi satser på hydrogen i form av fyllstasjoner. Det er jo ingen vits i å kjøre hydrogenbil hvis du ikke får fylt den noe sted.

Neste år skal de første helt utslippsfrie hydrogenbussene settes inn i trafikk mellom Oppegård og Oslo. Samtidig åpner to fyllstasjoner i Akershus der busser og biler kan tanke det miljøvennlige drivstoffet. Vi etablerer én for buss sammen med Oslo på Rosenholm, og vi etablerer nå en på Kjeller i Skedsmo som skal være åpen til jul. Det er allerede en fyllstasjon på Økern i Oslo.

Den ligner en elbil, og den summer som en. Men en viktig detalj skiller den ombygde turkise thinkbilen fra originalen. Et blankt lokk på døra. Hydrogentanken gjør at denne bilen kan gå dobbelt så langt For når batteriet nærmer seg halvtomt vil hydrogenet starte å lade batteriet.

Nå vil vi legge til rette for at flere biler av denne typen kan rulle ut på veiene. Dette utvikles stadig. I Norge finnes det foreløpig bare rundt 30 eksemplarer. Men flere bilprodusenter er i ferd med å utvikle hydrogenbiler for det kommersielle markedet, deriblant større personbiler. Hydrogen kan være en av framtidas løsning for å få ned klimautslippene. De er jo egentlig de eneste som er nullutslippsbiler, hydrogen gir kun fra seg vann. Vi vet at åtti prosent av CO2-utslippene kommer fra transportsektoren, så vi er nødt til å gjøre noe med transportmidlene.

Akershus ønsker å være et foregangsfylke som skal bidra til å minske utslippene. Allerede har Akershus bevilget 35 millioner kroner til bestilling av hydrogenbusser. Disse bygges nå i Nederland og skal settes inn prøvetrafikk mellom Kolbotn og Oslo på nyåret. Allerede har H, V, Frp og KrF satt av 20 millioner kroner til neste år for å hjelpe hydrogenteknologien fram og da på Kjeller.

Oslo, EU og staten er blant samarbeidspartnere når det nye prosjektet nå skal starte opp. Jeg opplever imidlertid at regjeringen er for passiv og kjører med én fot på bremsen. Jeg synes det går for sakte med den satsingen vi må gjøre. Hvis den norske stat ved regjeringen hadde vært like frempå som EU er, hadde vi hatt en helt annen finansiering enn den vi har i dag. Jeg savner en statlig norsk satsing som monner.

Akershus EnergiPark åpnet

Nylig åpnet vi Akershus EnergiPark ved Lillestrøm. Det er et av Europas mest moderne og framtidsrettede fjernvarmesentraler. Energisentralen gir 150 klimanøytrale gigawattimer årlig. Det tilsvarer varmebehovet for 15.000 husstander og vil redusere C02-utslipper med over 30.000 tonn per år.

Energiparken er en sentral del av milliardsatsingen til Akershus fylkeskommune på fornybar energi. Akershus Energi investerer nærmere 500 millioner kroner i Akershus EnergiPark med tilhørende infrastruktur. Akershus Energi planlegger å investere 1 milliard kroner i fjernvarme de kommende årene. Denne investeringen vil grovt regnet kunne redusere CO2 utslippene med 120 000 tonn i året, som utgjør 6 prosent av utslipp i Akershus.

Anlegget benytter skogsflis og andre lokale energikilder; gass fra et lokalt avfallsdeponi, varmepumpe og bioolje. I tillegg kobles anlegget rørmessig sammen med dagens varmepumpe som utnytter kloakken for tre kommuner. Det skal også bygges et storskala solfangeranlegg som varmer opp vann og vil gi vamtvann tilsvarende 4 millioner kilowattimer.

Det er ikke bare et framtidsrettet anlegg, men det er også et stort laboratorium for videre forskning på fornybar energi. Deler av metangassen fra avfallsdeponiet vil bli brukt til fremstilling av hydrogen. Dette skal gjøres i samarbeid med HyNor og forskningsinstituttene på Kjeller.

Energiparken er også tilrettelagt for forskning og undervisning med et eget bygg i tilknytning til sentralen. Høgskolen i Akershus og Oslo vil etablere en egen ingeniørutdanning innen energi og miljø. Energiparken vil bli et fullskala laboratorium for høgskolen og forskningsinstituttene. Akershus EnergiPark er basert på et tett og målrettet samarbeid mellom Akershus Energi, næringsliv og forsknings- og utdanningsinstitusjoner i regionen.

Med lokaliseringen i Lillestrøm inntil Gardermobanen framstår Akershus EnergiPark som et godt synlig fyrtårn innen miljøvennlig energi, der alt ligger til rette for studiebesøk fra inn- og utland gjennom nærheten til Oslo og Hovedflyplassen.

Hydrogen - fremtidens drivstoff?

Hydrogen er en av flere mulige energibærere for fremtiden. Hydrogen kan produseres klimanøytralt og kan bli en potensiell energibærer til erstatning for fossile brennstoff som olje og gass i fremtiden. Utbygging av hydrogen pumpestasjoner og satsingen på hydrogenbusser til bruk i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, har gjort hovedstadsregionen ledende på dette feltet internasjonalt.

Økt oppmerksomhet og kunnskap er en forutsetning hvis hydrogen skal bli en kommersiell suksess. Akershus tar derfor en ledende rolle i utviklingen av ny miljøteknologi, og ulike hydrogenprosjekter vil skaffe oss erfaring. Fylkestinget har vedtatt at Akershus skal være et klimapolitisk foregangsfylke. 80 prosent av klimagassutslippene i Oslo og Akershus kommer fra transportsektoren, og derfor er hydrogenbuss-prosjekter ett av flere viktige tiltak for å nå målsettingen. Vi har startet med flere viktige regionale miljøprosjekter.

Les resten av kronikken her.

Hydrogenbusser til Akershus

Hydrogen kan bli en av fremtidens viktigste energibærere. Derfor har KrF sammen med V, H og Frp i Akershus vært opptatt av å se på mulighetene for bruk hydrogen. Vi setter derfor i gang et forsøk med hydrogenbusser som vil gå i ordinær rutedrift.

Ruter har valgt Air Liquide som leverandør av hydrogenstasjon til HyNOR OBuss-prosjektet som vil bli plassert på Rosenholm bussanlegg. HyNor prosjektet omfatter Ruter, Akershus fylkekommune, Oslo kommune og miljøstiftelsen ZERO. Energibæreren hydrogen vil bli produsert lokalt på Rosenholm bussanlegg ved elektrolyse av vann, med strøm fra fornybare kilder. Det er i tillegg valgt 5 hydrogenbusser. I utgangspunktet vil hydrogenbussene bli brukt på linje 81A (Sofiemyr-Solli). Det belgiske firmaet Van Hool ble valgt som leverandør av busser.

Bruk av hydrogen gjør det mulig å redusere dagens avhengighet av fossilt brensel samtidig som det kan gi økt bruk av fornybare energikilder. Jeg er glad for at vi kan bidra til å utvikle nullutslippsteknologi til transport. Dette setter vår region i front på miljøvennlig utvikling. Hydrogen som energibærer kan bli svært viktig i et framtidig energisystem fordi bruken av hydrogen ikke medfører miljøskadelige utslipp til luft, og forbrenningsproduktet fra hydrogen er primært vann.

Ny teknologi er dyr i starten. Disse bussene er ikke et hyllevareprodukt, men de vil representere en betydelig videreutvikling i forhold til tidligere kjente generasjoner av hydrogenbusser. For å utvikle en omfattende bruk av hydrogen er det viktig at hydrogen blir akseptert av næringsliv og husholdninger som en sikker energibærer samtidig som det må finnes pålitelig utstyr for anvendelse av hydrogen hos brukeren.

Transportsektoren peker seg ut som den sektoren hvor det først synes å kunne være aktuelt med mer omfattende bruk av hydrogen. Økte miljøkrav har akselerert arbeidet med å utvikle mer miljøvennlige kjøretøyer og renere drivstoffer. Fremdeles er det barrierer som må forseres før hydrogen kan tas i vanlig bruk. Demonstrasjonsprosjekter er et viktig verktøy for å synliggjøre bruk av hydrogen for publikum, men også for å kunne prøve ut teknologien i vanlig drift.

Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Norges Forskningsråd og Transnova har enten bevilget eller gitt tilsagn om nærmere 100 millioner kroner til prosjektet. I tillegg er det gitt 40 millioner kroner i støtte fra EU.

Hydrogenstasjonen til Rosenholm er i rute

Air Liquide er valgt som leverandør av hydrogenstasjon til HyNOR Oslo Buss-prosjektet. Hydrogenstasjonen vil bli plassert inne på Rosenholm bussanlegg. Energibæreren hydrogen vil bli produsert lokalt på Rosenholm bussanlegg ved elektrolyse av vann, med strøm fra fornybare kilder .

HyNor Oslo Buss, som omfatter Ruter, Akershus fylkekommune, Oslo kommune og miljøstiftelsen ZERO, skal iverksette et demonstrasjonsprosjekt med nyutviklede, ikke-kommersielle hydrogenbusser. Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Norges Forskningsråd og Transnova har enten bevilget eller gitt tilsagn om nærmere 100 millioner kroner til prosjektet. I tillegg er det gitt 40 millioner kroner i støtte fra EU.

Ruter har valgt leverandør av hydrogenstasjon. Det franske firmaet Air Liquide ble valgt som leverandør etter en tilbudskonkurranse.

Hydrogenbusser til Oslo og Akershus

Hydrogen kan bli en av fremtidens viktigste energibærere. Derfor har KrF, V, H og Frp i Akershus vært opptatt av å se på mulighetene for bruk hydrogenbusser i vanlig drift. Dette har vi lyktes med. Vi setter i gang et forsøk med hydrogenbusser som vil gå i ordinær rutedrift.

Det er nå valgt 5 hydrogenbusser. I utgangspunktet vil hydrogenbussene bli brukt på linje 81A (Sofiemyr-Solli). Det belgiske firmaet Van Hool ble valgt som leverandør etter en tilbudskonkurranse Bruk av hydrogen gjør det mulig å redusere dagens avhengighet av fossilt brensel samtidig som det kan gi økt bruk av fornybare energikilder.

KrF er glad fot at vi kan bidra til å utvikle nullutslippsteknologi til transport. Dette setter vår region i front på miljøvennlig utvikling. Hydrogen som energibærer kan bli svært viktig i et framtidig energisystem fordi bruken av hydrogen ikke medfører miljøskadelige utslipp til luft, og forbrenningsproduktet fra hydrogen er primært vann.

Ny teknologi er dyr i starten. Disse bussene er ikke et hyllevareprodukt, men de vil representere en betydelig videreutvikling i forhold til tidligere kjente generasjoner av hydrogenbusser. Prisen pr buss er ca 11 millioner kroner, hvilket er 4 ganger prisen på en tilsvarende buss med dieselmotor.

For å utvikle en omfattende bruk av hydrogen er det viktig at hydrogen blir akseptert av næringsliv og husholdninger som en sikker energibærer samtidig som det må finnes pålitelig utstyr for anvendelse av hydrogen hos brukeren.

Transportsektoren peker seg ut som den sektoren hvor det først synes å kunne være aktuelt med mer omfattende bruk av hydrogen. Økte miljøkrav har akselerert arbeidet med å utvikle mer miljøvennlige kjøretøyer og renere drivstoffer. Fremdeles er det barrierer som må forseres før hydrogen kan tas i vanlig bruk. Demonstrasjonsprosjekter er et viktig verktøy for å synliggjøre bruk av hydrogen for publikum, men også for å kunne prøve ut teknologien i vanlig drift.

Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Norsk Forskningsråd og Transnova har bevilget nærmere 100 millioner kroner til prosjektet. I tillegg deltar man i en felles europeisk søknad om midler fra EU.

Ruter har også utlyst en konkurranse for bygging og drift av hydrogenstasjon. Hydrogen vil bli produsert lokalt på Rosenholm bussanlegg ved elektrolyse av vann, med strøm fra fornybare kilder. Samme sted vil også bussene bli stasjonert. Konkurransen om bygging og drift av hydrogenstasjonen er i sluttfasen