Åpning av Rånåsfoss III

Akershus Energi har gjennomført det største utviklingsprosjektet på 100 år! På Rånåsfoss er det nå installert seks nye aggregater i det gamle kraftverket fra 1922. Vannkraften er bærebjelken i Norges energiforsyning og den er fornybar. Ny teknologi gjør at man nå kan utnytte mer av vannet i Glomma og dermed øke produksjonen. Det vil med andre ord bidra med mer fornybar energi og til det grønne skiftet.

Akershus Energi AS er heleid av fylkeskommunen. Kjernevirksomheten er vannkraftproduksjon, krafthandel og fjernvarme, og normalproduksjonen er 2.300 gigawatt-time. Akershus Energi er en regional utviklingsaktør innen energi og miljø, og investerer i utbygging av fjernvarme og bioenergi i hele fylket. I løpet av de nærmeste årene investerer selskapet over 1 milliard kr på fornybar energi, bl.a. gjennom anlegget i Akershus Energipark på Lillestrøm. Akershus Energi er en viktig utviklingsaktør og bidragsyter for at vi skal nå våre klimamål.

Selskapet har i en årrekke vært en betydelig bidragsyter til viktige fylkeskommunale oppgaver gjennom det utbytte vi får. Akershus Energi sitt første kraftverk stod ferdig i 1922. Kraftverket var et resultat av fylkets ønske om å bygge infrastruktur, og dermed legge til rette for vekst og velstand i landsdelen. Utbyggingen innebar en betydelig økonomisk risiko for fylket og dets innbyggere, og var over en periode på 40 år en tyngende utgiftspost i de fylkeskommunale regnskapene. I flere år bestod rundt halvparten av det fylkeskommunale budsjettet av overføringer til kraftverket.

Akershus Energi tjener i dag penger og forvalter store verdier. Dette er resultatet av en langsiktig strategi med effektivisering for øyet. Åpningen i dag viser at Akershus Energi tar de tunge, men nødvendige investeringene og tenker langsiktig. Dette stemmer godt overens med Akershus Energi sin visjon om å være et nyskapende senter for vannkraft, fjernvarme og annen miljøvennlig energi. Det er også verdt å nevne at Akershus Energi tar et viktig samfunnsansvar for forskning, utvikling og kunnskapsformidling. For eksempel inviteres årlig elever i grunn- og videregående skoler til en opplevelsesrik dag her hos dere på Rånåsfoss og Akershus Energipark inviterer elever i videregående skoler til læring og omvisning.

Akershus energi er viktig for at Akershussamfunnet. Jeg vil derfor gratulere oss ale med et moderne og fremtidsrettet anlegg som er gir oss mer grønn energi.

 

Ja til færre soner og flere reisende

Akershus KrF vil slå sammen sonen mellom Ås og Ski i kollektivtrafikken. Det er en viktig løsning for disse to tettstedene som vokser i sammen og det det er bra for studenten som bor i Oslo, men går på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

I 2011 endret Akershus fylkeskommunene sammen med Oslo kommune pris- og sonestrukturen i våre to fylker. Da gikk man bort fra en pris per strekning, det vil si hvor langt man reiste, til en pris per sone. Det var en kraftig forenkling for de fleste reisende, men for de som mellom Ås og Ski ble det dyrere.

Det er en viktig presisering at den ekstra sonen var aldri anbefalt fra Ruters side og ei heller fra politikerne, men dette var en redsel fra stat og NSB om at flere vil endre reisemønster fordi man da ville reise med bil til Akershus for å reise kollektivt som ville føre til mindre inntekter til NSB.

I 2013 evaluerte Ruter omleggingen i 2011 og i juni i fjor vedtok Akershus fylkesting at forenkling av sonestrukturen har fungert meget bra, men det er enkelte grensetilfeller som bør vurderes nærmere. Dette gjelder særlig i Follo. Det bes om en vurdering av konsekvensene av en eventuell forenkling og hva dette vil kunne føre til kostnadsmessig for Akershus.

Ruter anbefaler derfor en sammenslåing av sonene 2S og 3S som den mest aktuelle justeringen som bør vurderes, dersom en politisk ønsker å bevilge 20 millioner til sonejusteringer. Det vil gi billigere reise for anslagsvis 46 000 ukentlige reiser og ikke minst gi over 3000 nye reiser i uken. Dette er en kostnad som er verdt prisen.

Avslutningsvis et hjertesukk fordi det forhandles nå mellom Ruter med NSB og Samferdselsdepartementet om pris- og sonestrukturen. For at man skal kunne bruke NSBs tog, må Ruter kompensere med NSB med 100 millioner kroner i året. Det betyr egentlig at det er de lokale folkevalgte organer som må betale staten for å gi et bedre tilbud til våre innbyggere. Er det ikke bedre at disse pengene brukes for å gi et bedre tilbud?

Norges første storskala solfangeranlegg

Norges første storskala solfangeranlegg er i dag åpnet  i Akershus EnergiPark ved Lillestrøm. Nærmere 13000 kvm solfangere er utplassert. Areal er på størrelse med to fotballbaner og produserer omtrent 4 GWh energi i året. Det tilsvarer varmeforbruket til 400 husstander. Den maksimale effekten er 10.000 panelovner på en flott soldag.

Noen spør seg om det egner seg å bruke solenergi i Norge, men soldata for Sør-Norge viser at vi har bare 10 % mindre solinnstråling enn sør i Danmark, hvor sol er en stor og viktig energikilde. Solfangeranlegget produserer varmt vann - ikke strøm. Solfangerne er koblet sammen i rekker på 10-15 paneler. Når sola varmer opp vannet i kobberrørene overføres varmen til fjernvarmesentralen. Derfra går varmen videre ut til kundene.

Akershus EnergiPark er en av Europas mest fremtidsrettede løsninger for varmeproduksjon. Med disse solfangere ferdig kan anlegget utnytte gratis energi direkte fra sola. Akershus EnergiPark ble åpnet mai 2011 og har allerede fått internasjonal anerkjennelse, både i FN’s klimarapport og i Rio+20, som en energiløsning til etterfølging. Det har spesielt blitt rettet fokus mot de mange lokale og fornybare energikildene, som gir anlegget en stor energifleksibilitet.

Anlegget produserer allerede varme fra skogsflis, bio-olje, deponigass og varmepumpe og nå har vi tatt i bruk sola. Solfangernes areal er på størrelse med to fotballbaner og produserer omtrent 4 GWh energi i året. Det tilsvarer varmeforbruket til 400 husstander. Den maksimale effekten på anlegget er ca. 7 MW, eller 10.000 panelovner, på en flott soldag. Til tross for kalde og mørke vintermåneder, har det en årsvirkningsgrad på nærmere 45%. Solfangerne reduserer bruken av andre energikilder i sommerhalvåret.

Deler av solfangerarealet er satt av til forskning og utvikling. Man skal blant annet teste ut virkningsgraden ved ulike helningsvinkler på solfangerne og det legges til rette for et eget testfelt, for å forske på flere teknologiløsninger. Videre er det en utfordring å kombinere produksjon ved de ulike energikildene. For å optimalisere produksjonen og kunne lagre energi, er det installert en akkumulatortank på 1,2 millioner liter vann. Denne er en forutsetning for å kunne nyttiggjøre seg av hele produksjonskapasiteten i solfangerne og tar høyde for ulike produksjonsforhold, som vær og årstid og stabiliserer driften i hele anlegget.

Det totale budsjettet for solfangeranlegget er 30 millioner kroner. Akershus Energi har mottatt 50% støtte for å gjennomføre prosjektet, gjennom Enovas støtteprogram for introduksjon av ny teknologi.

Bærekraftig vekst går gjennom fornybar energi. Norge har i tillegg til vannkraft et stort potensial for produksjon av ny fornybar energi fra for eksempel solenergi. Jeg er derfor stolt og glad for Akershus fylkeskommune kan være med på å realisere grønn teknologi som kan gi gode løsninger for klima.  

Infrastruktursatsing på hydrogen

Tilrettelegging for infrastruktur for alternative drivstoff er politisk prioritert i fylkeskommunen. I budsjettet for 2012 ble det bevilget 20 millioner kr til dette formålet. I tillegg har man vedtatt at fylkeskommunen skal bidra økonomisk til å sikre driften av de eksisterende hydrogenstasjonene i en overgangsfase.

Det er viktig å videreutvikle vårt energisystem slik at vi får en sikker og miljøvennlig energiforsyning i fremtiden og at folk får anledning til å skaffe seg energi til en fornuftig pris. Vannkraft og olje har vært fundament for utviklingen av det norske velferdssamfunnet. Norge kan bli en viktig aktør i utviklingen av fornybare energiressurser hvor hydrogen er en energibærer i tillegg til elektrisitet. Min oppfordring til næringslivets aktører er å være med å bidra til å videreutvikle Norge som en fremtidsrettet energinasjon med stor verdiskaping.

Statoil ASA har dessverre valgt å avslutte sitt engasjement innen hydrogen og hydrogenstasjoner, og det nyopprettede Hydrogen Operations AS (HYOP) har overtatt stasjonene for å sikre videre drift, etter avtale med Statoil.  Den vanskelige situasjonen som har oppstått etter at Statoil har trukket seg fra sin hydrogensatsing har skapt behov for å finne nye løsninger, både på kort og lang sikt. Akershus fylkeskommune vil derfor bidra til at det nye selskapet HYOP blir i stand til å gjennomføre etableringsfasen. Alternativet vil være at den infrastrukturen som Statoil har skapt må avvikles. Skjer dette vil det bare være 2 stasjoner tilgjengelig for persontransport (Gaustad og Lillestrøm).

Situasjonen innebærer en risiko for at finansieringsplanen for driften ikke vil bli gjennomført, men situasjonen tilsier at man bør strekke seg langt for å sikre at det ikke skjer brudd i driften av distribusjonen for hydrogen.

Videre prosess for den regionale hydrogenstrategien pågår og vil bli lagt frem til behandling på i fylkestinget i 2013. Strategien vil være grunnlaget for en sak om fylkeskommunen langsiktige engasjement i tilretteleggingen for hydrogen som drivstoff.

Akershus EnergiPark åpnet

Nylig åpnet vi Akershus EnergiPark ved Lillestrøm. Det er et av Europas mest moderne og framtidsrettede fjernvarmesentraler. Energisentralen gir 150 klimanøytrale gigawattimer årlig. Det tilsvarer varmebehovet for 15.000 husstander og vil redusere C02-utslipper med over 30.000 tonn per år.

Energiparken er en sentral del av milliardsatsingen til Akershus fylkeskommune på fornybar energi. Akershus Energi investerer nærmere 500 millioner kroner i Akershus EnergiPark med tilhørende infrastruktur. Akershus Energi planlegger å investere 1 milliard kroner i fjernvarme de kommende årene. Denne investeringen vil grovt regnet kunne redusere CO2 utslippene med 120 000 tonn i året, som utgjør 6 prosent av utslipp i Akershus.

Anlegget benytter skogsflis og andre lokale energikilder; gass fra et lokalt avfallsdeponi, varmepumpe og bioolje. I tillegg kobles anlegget rørmessig sammen med dagens varmepumpe som utnytter kloakken for tre kommuner. Det skal også bygges et storskala solfangeranlegg som varmer opp vann og vil gi vamtvann tilsvarende 4 millioner kilowattimer.

Det er ikke bare et framtidsrettet anlegg, men det er også et stort laboratorium for videre forskning på fornybar energi. Deler av metangassen fra avfallsdeponiet vil bli brukt til fremstilling av hydrogen. Dette skal gjøres i samarbeid med HyNor og forskningsinstituttene på Kjeller.

Energiparken er også tilrettelagt for forskning og undervisning med et eget bygg i tilknytning til sentralen. Høgskolen i Akershus og Oslo vil etablere en egen ingeniørutdanning innen energi og miljø. Energiparken vil bli et fullskala laboratorium for høgskolen og forskningsinstituttene. Akershus EnergiPark er basert på et tett og målrettet samarbeid mellom Akershus Energi, næringsliv og forsknings- og utdanningsinstitusjoner i regionen.

Med lokaliseringen i Lillestrøm inntil Gardermobanen framstår Akershus EnergiPark som et godt synlig fyrtårn innen miljøvennlig energi, der alt ligger til rette for studiebesøk fra inn- og utland gjennom nærheten til Oslo og Hovedflyplassen.