Transportløsninger for Akershus i et internasjonalt perspektiv!

Grovt sett kan vi dele utfordringene for Akershus inn i to. Det ene er å finne gode transportløsninger til og fra jobb og andre steder for i en storbyregion i sterk vekst. Det andre er å begrense klimautslippene ved transport av personer og gods. For Oslo og Akershus utgjør utslippene fra transportsektoren 70% av det totale CO2 utslippet i regionen. Skal vi nå våre klimapolitiske målsetninger blir dermed transportsektoren en nøkkelfaktor.

Internasjonalt samarbeid er viktig knyttet til begge hovedutfordringene. Både gjennom læring, informasjonsutveksling, implementering av nye løsninger og utvikling og etablering av infrastruktur. Oslo og Akershus har utviklet en felles plan for areal og transport (ATP) som skal legge rammene for et effektivt transportsystem der målsetningen fortsatt skal være flere på kollektiv, sykkel og gange. Oslo og Akershus har de siste 10 årene hatt en økning på 70% i kollektivtrafikken. Men det er fortsatt en lang vei å gå før vi er i mål. Både i utarbeidelsen og nå i gjennomføringen av ATP, og i mer konkrete prosjekter knyttet til løsninger i kollektivtrafikken og transportsystemer har internasjonalt samarbeid vært viktig. Det er mange europeiske storbyregioner som tidligere har gått gjennom den transformasjonen vår region har vært i, og er i. Her har vi naturligvis mye vi kan lære om både arealplanlegging og smarte transportløsninger. Slik kompetanseoverføring mellom byer og regioner har vi glede av både gjennom studiebesøk og konkrete prosjekter innenfor rammene av for eksempel INTERREG og Horisont 2020.

Grensekryssende tog er også viktig knyttet til begge hovedutfordringene skissert ovenfor. For å begrense transport på vei av både gods og personer er det veldig viktig at vi har et europeisk jernbanenettverk som er konkurransedyktig både på frekvens, reisetid og pris. Nasjonale transportplaner ser sjelden utover landegrensene. Så her spiller både EU og det regionale nivået en viktig rolle. Over hele Europa samarbeider regioner, gjerne med politisk og økonomisk støtte fra EU, for å påvirke nasjonale myndigheter til bedre samordning og utbygging av jernbane. For vår del er den daglige trafikken av vogntog, som nå er rett i underkant av tre tusen i snitt, over Svinesundbroen og videre inn i Oslo et vesentlig problem. Både knyttet til trafikkavvikling og miljø. For persontrafikk er tog mellom Gøteborg og Oslo, og deretter videre ned i Europa, hverken konkurransedyktig på tid eller frekvens. Her har vi over flere tiår samarbeidet formalisert gjennom Gøteborg-Oslosamarbeidet. Denne innsatsen videreføres, og etter hvert nok overføres til STRING samarbeidet. I dette samarbeidet ser vi hele aksen Hamburg – Oslo under ett. Ikke bare når det gjelder infrastruktur men også innenfor fylkeskommunale politikkområder som blant annet grønn vekst, innovasjon og kultur.   

Når det gjelder reduksjon av CO2 utslipp fra transportsektoren gjennom overgang til nullutslippsløsninger er internasjonalt samarbeid helt avgjørende. Akershus fylkeskommune, kommuner, næringsliv og akademia i regionen har i mange år satset tungt på det grønne skiftet i transportsektoren. Men vår satsning på så vel batterielektriske, hydrogendrevne eller biogass biler, busser og annen tungtransport vil ikke lykkes dersom ikke andre regioner og land satser på det samme. Både privatbilister og næringsliv er helt avhengig av et tilstrekkelig utbygd grensekryssende system for lade og fyllestasjoner. Her har Akershus fylkeskommune og aktører i regionen hatt stor nytte av samarbeid med andre europeiske regioner. Som for eksempel i den europeiske regionale organisasjonen HyER som jobber med fremme av hydrogen og batteri i transportsektoren.

Men det er ikke bare samarbeid om politikkpåvirkning på nasjonalt og europeisk nivå som er viktig. Prosjektsamarbeid for utbygging av nettverket av lade og fylleinfrastruktur er av enormt stor betydning. Her har deltakelse i en rekke EU prosjekter innenfor Horisont 2020 og Interreg vært av stor betydning. Både i form av finansiering, men ikke minst for å sikre effektive korridorer der innsatsen og virkemidlene samordnes. Det er som sagt ikke mulig uten grensekryssende samordning.      

Til slutt vil jeg trekke frem at også luftfart som en del av transportsystemet har sine utfordringer som Akershus har hatt glede av europeisk samarbeid for å løse. Gjennom vårt medlemskap i Airport Regions Conference, ARC, en organisasjon for europeiske regioner med store flyplasser, samarbeider vi med andre regioner for å utvikle løsninger og påvirke politikk for å begrense de miljømessige konsekvensene av å ha en stor flyplass i regionen. Dette inkluderer støyproblematikk. Men vi samarbeider også for å fremme næringsutvikling og andre positive potensialer knyttet til å være vertsregion og lokalsamfunn der flyplassen ligger.    

Transport og mobilitet er i stor grad av natur grensekryssende. Konklusjonen må derfor bli at mange av samfunnsutfordringene knyttet til dette feltet bare kan løses gjennom internasjonalt samarbeid. Det gjelder også den delen av transportsystemet som ikke fysisk krysser landegrenser, slik som kollektivtrafikk. Her trenger man samarbeid for å finne de beste løsningene. Økt digitalisering i transportsektoren har ytterligere aktualisert og forsterket det behovet.   

Miljøvennlig transport

Akershus-regionen er i sterk vekst. Innen 2030 tyder dagens framskrivninger på at det blir 350 0000 flere innbyggere i Akershus. Mer enn 70 prosent av klimagassutslippene i Akershus kommer i dag fra transport. Den antatte befolkningsveksten i vårt område vil medføre økt transportbehov i framtiden.

Akershus fylkeskommune vil bidra til at den forventede trafikkveksten tas med sykkel, gange, kollektivtrafikk og mest mulig fossilfrie og aller helst, utslippsfrie kjøretøyer. Vi ønsker å bidra til en kraftig reduksjon av klimautslipp og lokal luftforurensing. Ett av virkemidlene er å stimulerer til å fase inn kjøretøyer uten utslipp, enten det er hydrogenbiler eller el-biler. Ruter As har som mål at kollektivtrafikken skal være fossilfri innen 2020. Jeg tror det er viktig å satse på flere teknologiske løsninger for null- og lavutslippskjøretøyer.

Fordelen med hydrogenkjøretøy er god rekkevidde og kort fylletid. Det skjer en rask teknologiutvikling innen utslippsfri transport, både basert på brenselcelle og batteri; også  når det gjelder framstilling av hydrogen hvor vi observerer at produksjonen blir stadig mer energieffektiv, og benytter energi som markedet ellers ikke tar i bruk. Mens hydrogenproduksjon fra avfallsgass kan skje uten netto-bruk av energi, er vann-elektrolyse energikrevende. Produksjonen av elkraft i Norge varierer, og i enkelte perioder (under flom) vil det ikke være mulig å selge strøm med fortjeneste. Dette gjelder også energi fra vindkraft og solenergi. I slike perioder vil det være hensiktsmessig å lagre overskuddsenergi i hydrogen som har høy energitetthet.

Når det gjelder miljøaspektet med å produsere nye biler, mener jeg det er fornuftig  at bilproduksjonen legges om til kjøretøyer uten utslipp. Det vil være snakk om en utfasing av vanlige kjøretøyer over tid, som uansett må skiftes ut. Nye el- og hydrogenbiler er enklere og billigere å bygge en vanlige biler, har færre slitedeler og derfor mer driftssikre. Samtidig blir motorene mer effektive. De kan også bygges med sikte på bedre resirkulering. Da blir hele verdikjeden mer miljøvennlig.

Jeg tror vi må satse på flere teknologiske løsninger som lever side om side for å få ned utslippene fra den transporten vi tross alt trenger for at samfunnet skal kunne fungere godt – dette gjelder både for veitrafikk, for tog- og baneløsninger og for sjøtransport.

 

Norges neste industrieventyr?

Det er behov for en nasjonal hydrogenstrategi og et handlingsprogram med øremerkede midler.  Stortinget har vedtatt at det skal utvikles ene hydrogenstrategi, men dette er ikke fulgt opp av Enova. Det er derfor nødvendig med et bedre samarbeid om nullutslipps i transporten nasjonalt og regionalt for å lykkes med å redusere klimautslipp.  

Oslo og Akershus lanserte en felles hydrogenstrategi i 2014. Målet er at vi skal være en foregangsregion for bruk av hydrogen som drivstoff til kjøretøy. Regionen skal bli blant de første som mottar hydrogenbiler når de tilbys markedet og ha tidlig bruk av hydrogenbasert buss. Vi ønsker å vise hvordan overgangen til fossilfri transport kan gjennomføres.

For å oppnå dette, må vi satse på flere energibærere og teknologiløsninger. I vår region vil elektrisitet, hydrogen og biogass være viktige drivstoff. Det finnes allerede pr. i dag fem stasjoner for biler og én for buss i Oslo-regionen, og nye bilprodusenter vil kunne levere et betydelig antall hydrogenbiler i Norge dersom klarsignalet kommer.

I fjor høst ble det omsøkt medfinansiering fra Transnova til etablering av en ny hydrogestasjon i Bærum, samt etablering av et prosjekt med hydrogentaxier fra Hyundai. Bilprodusenten valgte osloregionen som første marked for sine biler på bakgrunn av fremlagte strategi, men vi venter fortsatt på støtte fra staten. Akershus fylkeskommune har satt av penger i budsjettet, og vi venter på en avklaring fra Enova som tilskudd til prosjektene.

Vi er helt avhengig av at nasjonale myndigheter bidrar, for Akershus og Oslo kan ikke dra dette alene.   I dagens situasjon hvor vi kun har et fåtall hydrogenstasjoner, skaper uklarheten om statlig finansiering en vanskelig situasjon. Dette spesielt siden vi nå er inne i den kritiske fasen i prosjektet. I andre land som satser på tidlig introduksjon av hydrogen, blir det lagt til rette med stor andel offentlig finansiering i den tidligste fase.

For å lykkes, er vi avhengig av å opprettholde troverdighet på satsingen overfor bilindustrien, og den henger i en svært tynn tråd når nasjonale myndigheter sender svært uklare signaler om prioritering. Vi ønsker å være internasjonalt ledende i bruk av hydrogen til transport. Norsk teknologiutvikling og leveranse av hydrogen kan bli vårt neste industrieventyr. Det er derfor viktig med fortgang.

http://www.akershus.no/ansvarsomrader/miljo-og-natur/hydrogensatsing/

 

 

Etterlengtet oppstart

Nylig var det en etterlengtet oppstart av fagskoleutdanning innfor logistikk og transportfag. Gardermoen-området er et stort nedslagsfelt for logistikk- og transportbedrifter i Norge. Disse bedriftene har lenge savnet et tilbud for oppdatering og oppgradering av sine ansatte samt øke muligheten for å rekruttere og beholde medarbeidere, blant annet for å bli mer konkurransedyktige innen sitt fagfelt. Fagskoleutdanningen er ment å svare på bransjens etterspørsel av kompetanse.

Øvre Romerike Utvikling tok i fjor høst initiativ til et møte med aktuelle bedrifter og organisasjoner samt Akershus fylkeskommune og Fagskolen Innlandet på Gjøvik, med mål å få i gang en høyere utdanning innen logistikk og transport i regionen.

Nå ser vi resultatet av dette samarbeidet. Onsdag 3. september startet første samling for 28 motiverte studenter. Noen nettopp ferdige med fagbrev, andre «gamle» i gamet, men sugne på mer og oppdatert kompetanse. Akershus fylkeskommune står som arrangør, med Fagskolen Innlandet som tilbyder. Samlingene er lokalisert til Jessheim videregående skole, som er stolte over å ha fått nok et studium knyttet til sin portefølje.

Fagskoleutdanning er en tertiærutdanning på lik linje med høyskoler. Det som skiller fagskole fra høyskole, er at det er en praktisk rettet videreutdanning der en knytter teori til praksis, men som hovedsakelig mangler den forskningsbaserte delen en høyskole har. Ved gjennomføring og bestått studium ved Fagskolen Innlandet får du tittelen fagskoleingeniør. Dette er en offentlig godkjent utdanning og kan være en god karrierevei for bl.a. operatører, lagerarbeidere og annen type fagarbeidere innen virksomheter som spedisjon, transport, varehandel, grossisthandel, offentlige virksomheter og eventuelt annen industri.

Denne utdanningen er basert på en etterspørsel fra næringen og utviklet gjennom et samarbeid mellom fagskole, næringen og regionen. Nettopp dette elementet av regional utvikling er fylkeskommunen stolt av å stå bak.

Kollektivløft på Romerike

Hvordan vil vi at kollektivtilbudet på Romerike skal se ut i fremtiden?

For å sørge for et best mulig tilbud om 30 år, er vi nødt til å starte arbeidet i dag. Hvor kommer trafikkveksten og vil befolkningsveksten medføre endringer i dagens tilbud.

Romerike er den delregionen i Akershus som forventes å få den sterkeste befolkningsveksten i tiden fremover. Derfor er det avgjørende at vi tenker langsiktig og planlegger for fremtidig kollektivtrafikk på Romerike. Vi må få på plass et velfungerende system som kan ta av for befolkningsveksten. Befolkningsveksten vil naturlig gi trafikkvekst, og denne veksten må primært være med kollektivtrafikk, sykkel og gange.

Det er viktig å være i front på klimavennlig transport nasjonalt. Vi har satt et perspektiv på 2030 slik at vi kan jobbe strategisk fremover for å nå disse målene. Når vi samtidig investerer i hydrogenteknologi og Ruter arbeider med elbusser, går kollektivtrafikken på Romerike en god tid i møte.

Kollektivtrafikken er i sterk vekst i Oslo og Akershus, og i 2013 ble det foretatt 309 millioner reiser med kollektivtransport. Det er avgjørende at veksten opprettholdes de neste årene. Derfor har vi bedt om en strategi for arbeidet frem mot 2030. Ruter har opplevd stor vekst de siste årene, og vi vet det blir vanskelig å møte befolkningsveksten.

Fortsatt vekst krever investeringer, og vi gleder oss derfor til å komme i gang med prosjekter som Fornebubane og Ahusbane, men ikke minst en god tverrforbindelse på Romerike. Det krever mer penger til å drifte systemet, men det krever også gode planer.

Bosettingsmønsteret må definere hvor veksten i kollektivtrafikken kommer. Kollektivtrafikk må bygge på de føringene som kommer i areal- og transportplanlegging fremover, slik at vi får prioritert gode kollektivakser i fylket.

Ruter har gjort en god jobb med å få god vekst i kollektivtilbudet, og vi ønsker å fortsette det gode arbeidet fremover.

Hydrogen – fremtidens drivstoff?

Skal vi lykkes med å få til en bedre klimapolitikk i Norge må vi ta i bruk moderne miljøteknologi slik at vi kan få mer miljøvennlig transport. Dette kan gjøres på flere måter og kanskje den mest effektive måten å gjøre dette på er å bruke hydrogen som drivstoff. Fylkestinget i Akershus har derfor vedtatt en strategi for å få flere hydrogenbiler- og busser på veiene i årene framover.

Bilindustrien har siden 1990-tallet snakket om hydrogenbilens gjennombrudd, og selv om teknologien fortsatt er i full utvikling, er flere bilprodusenter nå i gang med produksjon av brenselceller som er små, robuste og effektive. De tåler kulde og gir bilen kraft og rekkevidde omtrent som dagens biler. Når hydrogen produseres med fornybar energi, er driften fossilfri og utslippet ren vanndamp.

Transportutslipp utgjør en økende hoveddel av regionens klimautslipp.  Akershus har derfor sammen med Oslo et felles mål om innen 2030 å redusere klimautslippet til det halve av 1991-utslippet. Dette til tross til tross for stor befolkningsvekst. Fram til 2030 ventes det at fylkene får rundt 300 000 nye innbyggere. Dette vil øke behovet for transport som i dag står for hoveddelen av klimagassutslippet og betydelig luftforurensning i hovedstadsområdet. Derfor har vi et tett samarbeid om løsninger for arealbruk og transport som kan beholde befolkningens mobilitet og samtidig redusere utslipp og forurensning på grunn av samferdsel.

I den politiske strategien har vi en målsetning om at man de neste fire årene får 350 hydrogenbiler, hvorav et betydelig antall drosjer, og minst 30 hydrogenbusser. Drift og videreutvikling av et nettverk med fyllestasjoner for hydrogen i Oslo og Akershus vil være sentralt i denne tidsperioden. Ved slutten av strategiperioden, i 2025, er målet at en eller flere bensinstasjonskjeder tilbyr hydrogen til minst 10.000 biler og 100 busser. For å finansiere denne utbygging av stasjonsnettverket legges det opp til en deling mellom Oslo og Akershus, bidrag fra Transnova og finansiering gjennom deltakelse i EU prosjekter. Det legges også opp til et økende bidrag fra industrielle aktører mot slutten av strategiperioden.

Etter mange års teknologiutvikling mener mange at hydrogenbasert transport ved et kommersielt gjennombrudd. Tre bilprodusenter vil levere hydrogenbiler til markedet i 2015 (Toyota, Hyundai og Honda) og nye tre vil lansere sine i 2017 (Mercedes, Ford og Nissan). I første omgang er denne produksjonen begrenset til personbiler. Men EU er en drivkraft for utvikling av busser, og har som mål at hydrogenbusser introduseres på kommersielle vilkår fra 2020. I dag er 49 hydrogenbusser i drift i EØS-området. Tidligst ute er Japan, California, Korea og Tyskland, som ved utgangen av 2013 til sammen har 77 hydrogenstasjoner og planlegger for 235 stasjoner i 2015. En investeringsbeslutning i Tyskland sikrer oppføring av 100 nye stasjoner innen 2017.

En norsk bilpark med hydrogen fra vannkraft og biogass vil være den minst forurensende i verden. Den raske utviklingen av fossil-uavhengig teknologi vurderes av EU som viktig for næringsutvikling og sysselsetting i EØS-området. Oslo og Akershus har allerede i dag sterke teknologimiljøer som kan hevde seg internasjonalt og i framtiden bidra til regional næringsutvikling knyttet til hydrogenteknologi. Det er derfor viktig at regionen har en aktiv politikk slik at vi kan lykkes med målene om klimakutt og miljøvennlig transport.

Planlegge for fremtiden

Hvordan vil Akershussamfunnet se ut når vi skal vokse med flere hundre tusen innbyggere og hvordan skal man planlegge for denne veksten. Hvordan skal Akershus-innbyggerne bo, jobbe, leve og reise i fylket i årene som kommer? 

I løpet av de neste 20 årene er det forventet at hovedstadsregionen vil vokse med om lag 350 000 innbyggere.  Akershus fylkeskommune og Oslo kommune inngikk derfor i fjor år et felles regionalt samarbeidet for areal og transport.  

Dette innebærer både muligheter og utfordringer. På den ene siden vil vi videreutvikle knutepunktene og skape levende by- og tettstedssentra hvor det er attraktivt for næringslivsaktører å etablere seg. Samtidig vil vi bevare grønne lunger og jordbruksområder. For meg som politiker er målet at vi må bygge arealeffektivt, samtidig som transportsystemet knytter regionen sammen på en miljøvennlig måte. Plansamarbeidet jobber nå med tre ulike modeller som vil prøve å sørge for dette.

De tre mulige utbyggingsmodellene for Oslo og Akershus skal utarbeides og konsekvensbeskrives i løpet av sommeren 2013. Fra høsten av vil drøftingsfasen begynne, hvor de ulike modellene skal vurderes opp imot hverandre, før endelig planforslag vil være på plass i løpet av 2014.

Hittil har en viktig del av arbeidet vært å reise rundt og fortelle om arbeidet  og det er viktig at vi involverer aktører både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Det betyr ingenting om vi vedtar en regional plan dersom det ikke i neste omgang følges opp av kommuner, fylkeskommuner og stat. 

Miljøvennlig transport

Akershus er ett av de ledende fylkene i landet i elektrifisering av vegtransport. Vi har flest forhandlere som selger elbiler (26 st.), flest ladbare biler blant alle fylker (2170 st.), flest etablerte hurtigladepunkter (8 st.) og over 600 etablerte ladepunkter per oktober 2012. Kun Oslo har flere etablerte ladepunkter enn Akershus. Gjennom satsingen vår legger vi til rette for at elbiler skal kunne brukes som et reelt alternativ til fossilbiler i vår region.

Regional planstrategi slår fast at klima og miljø skal være en premiss for all planlegging og utvikling i Akershus fylkeskommune. Klimaplan 2011-2014 har vedtatt ambisiøse mål for utslippskutt. Blant disse har vi satt som mål å være et foregangsfylke innen klima og miljø, og dette implementeres blant annet i klimaplaner i kommunene i fylket. Vi setter også i verk mange tiltak for reduksjon av klimautslipp. Det er derfor viktig at dette også skal gjelde for egen virksomhet.

Utslipp fra transportsektoren er vår største utfordring i Akershus, og tiltak for å substituere fossile tjenestereiser med kollektivtransport, sykkel og gang, og overgang til nullutslippskjøretøy er sentrale tiltak. Fylkeskommunen ønsker derfor å stimulere til redusert klimagassutslipp blant sentraladministrasjonens ansatte. Det legges til grunn at ansatte i størst mulig utstrekning reiser kollektivt på tjenestereiser. Der det er lite hensiktsmessig å reise kollektivt ønsker vi å stimulere til fossilfri transport ved tjenestereiser. Ved å benytte nullutslippsbiler i egen virksomhet, sammen med eksisterende satsing på utvikling av infrastruktur og økt tilrettelegging for bruk av alternative drivstoff, viser vi at vi ønsker å gå foran med et godt eksempel ovenfor både egne ansatte og innbyggere i fylket.

I tråd med politiske føringer og retningslinjer for reduksjon av klimagasser i transportsektoren vil Akershus fylkeskommune etablere en ordning med el-biler til bruk som tjenestebiler for ansatte. Det vil sørge for å gi fylkeskommunens ansatte økt kunnskap om praktisk bruk av fossilfrie bilalternativer, noe som vil være positivt for å øke bevisstheten og engasjementet rundt konkrete praktiske tiltak for Akershus fylkeskommunes vedtatte foregangsrolle på klima og miljø. I første runde går man for innkjøp av to el-biler i første omgang. Ordningen vil bli vurdert utvidet ut fra fremtidig behov.