Planlegge for fremtiden

Hvordan vil Akershussamfunnet se ut når vi skal vokse med flere hundre tusen innbyggere og hvordan skal man planlegge for denne veksten. Hvordan skal Akershus-innbyggerne bo, jobbe, leve og reise i fylket i årene som kommer? 

I løpet av de neste 20 årene er det forventet at hovedstadsregionen vil vokse med om lag 350 000 innbyggere.  Akershus fylkeskommune og Oslo kommune inngikk derfor i fjor år et felles regionalt samarbeidet for areal og transport.  

Dette innebærer både muligheter og utfordringer. På den ene siden vil vi videreutvikle knutepunktene og skape levende by- og tettstedssentra hvor det er attraktivt for næringslivsaktører å etablere seg. Samtidig vil vi bevare grønne lunger og jordbruksområder. For meg som politiker er målet at vi må bygge arealeffektivt, samtidig som transportsystemet knytter regionen sammen på en miljøvennlig måte. Plansamarbeidet jobber nå med tre ulike modeller som vil prøve å sørge for dette.

De tre mulige utbyggingsmodellene for Oslo og Akershus skal utarbeides og konsekvensbeskrives i løpet av sommeren 2013. Fra høsten av vil drøftingsfasen begynne, hvor de ulike modellene skal vurderes opp imot hverandre, før endelig planforslag vil være på plass i løpet av 2014.

Hittil har en viktig del av arbeidet vært å reise rundt og fortelle om arbeidet  og det er viktig at vi involverer aktører både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Det betyr ingenting om vi vedtar en regional plan dersom det ikke i neste omgang følges opp av kommuner, fylkeskommuner og stat. 

Skole på byggeplass: En annen læremetode

For noen består skoledagen av klasserom, kritt på tavle og bøker. For andre består dagene av praktiske oppgaver, utplassering og hardt arbeid.

Noen elever trenger en annen form for læring enn det som brukes i videregående skoler. For mange fungerer det ikke å sitte i et klasserom og følge med på en tavle. Noen må ut og jobbe med fysisk arbeid. Skole på byggeplass kan dermed være en løsning.

I Akershus tilbyr plass til de mellom 20 og 23 år, det vil si at de skal gjennom Vg2.  Skole på byggeplass startet første gang i 1997 av storentreprenøren Veidekke. Nå finansieres den av Akershus fylke og Oslo kommune med en klasse med ca. 20 elever i hvert fylke. Tiltaket er fortrinnsvis for dem som har hoppet av videregående skole i alderen 18 til 23 år i Akershus og 16 til 21 i Oslo.

Å samle 20 elever som alle har hoppet av videregående skole eller ikke begynt i praksis, kan være en utfordring. Enkelte i prosjektet har gjort fire forsøk med videregående skole. Det er konsentrasjonen som er et problem for mange. De som har hoppet av fire ganger, er et større ansvar enn den gjennomsnittlige eleven.

Elevene skal gjennom den samme læreplanen som alle andre, men man tilbyr dem annen måte å lære på. Samtidig tilbyr Veidekke praksisplass til de som består. Skole på byggeplass har lokaler ved Eventyrtunet på Lørenskog. Undervisningen foregår i brakker og kombineres med praksisundervisning rett utenfor døra. Skole på byggeplass samarbeider med Jessheim videregående skole som har ansvar for fellesfagene; matte, naturfag, norsk, gym og samfunnsfag. Hver mandag drar faglærere til brakkene for at elevene skal få den samme opplæringen som de som går ved videregående skole.

Matte og naturfag hører til byggfag og i Akershus må guttene gjennom et intensivkurs for å gjøre ferdig Vg1. Vi vil gi elevene en god grunn til å lære matematikk. Argumentasjonen er at elevene skal forstå at de trenger disse fagene i arbeidshverdagen.

I dette prosjektet skal noen av elevene på oppdrag bygge skur og småhytter. Det å være med på et prosjekt fra begynnelse til slutt og se hvordan det foregår er selvsagt morsomt, men det å lage noe som ikke skal rives ned gir også mange en ansvarsfølelse og stolthet over arbeidet sitt og det er svært viktig.

Dette er svært positivt sett i lys av frafallsproblematikken i yrkesrettede fag: For enkelte elever vil denne type praktisk undervisning og læretid gjøre at de fullfører hele utdanningsløpet. For det andre er det i selv en verdi at næringsliv – og arbeidsliv kobles mere mot de videregående skolene.

Satser på ungdom

Fylkestinget i Akershus har vedtatt å opprette fylkeselevråd. Fylkeselevrådet skal være en arena for medvirkning, der ungdom får anledning til å uttale seg i fylkeskommunale saker som angår ungdom, samt å sette egne saker på dagsorden.

Å ha medbestemmelse for eget liv og egen hverdag er en forutsetning for å kunne leve et fullverdig liv. Derfor må barn og unges mulighet til medvirkning og innflytelse styrkes i samfunnslivet.

Akershus mangler i dag et representativt forum for ungdomsrepresentasjon. Fylkeskommunen arbeider med saker som berører ungdom på mange måter. Videregående opplæring vil naturlig være et hovedtema for fylkeselevrådet, men samtidig kan samferdsel, næring og miljø, folkehelse og kultur være aktuelle temaer for fylkeselevrådet.

Dette vil blant annet bidra til en politisk skolering av ungemennesker, gi økt kunnskap til unge i fylket om fylkeskommunens politikk og tjenesteområder. Det vil også gi et naturlig representasjonsgrunnlag i nasjonale, regionale og internasjonale fora der ungdomsrepresentanter for fylket blir invitert.  Like viktig er det at det vil gi politiker et bedre beslutningsgrunnlag til å vedta gode forslag for Akershus.

Dette sees også i sammenheng med det allerede eksisterende fokus på demokratiutvikling i videregående skole.  Akershus har kommet langt i arbeidet med utviklingen av elevdemokrati ved de enkelte skolene. I følge resultater fra Elevundersøkelsen våren 2011 scorer Akershus over landsgjennomsnittet på spørsmål om de mener de har elevdemokrati ved skolen.

Fylkeselevrådet skal starte opp skoleåret 2013-14, og skal bestå av representanter fra de videregående skolene. Det skal opprettes et interimstyre som skal utarbeide forslag til organisering og vedtekter for fylkeselevrådet.