Ta vare på matjorda!

I går hadde jeg gleden av å være på det første årsmøte til jordvernforeningen for Oslo og Akershus. Akershus har noe av landets beste landbruksjord og jeg setter derfor pris på å få innblikk i jordvernforeningens arbeid og synspunkter. De målbærer verdier og ansvar for en helt grunnleggende produksjonskultur hvor utviklingen med sterk vekst virkelig berettiger en korrigerende «vaktbikkje».

 De fleste forstår at matproduksjon er grunnleggende viktig. Og de fleste forstår også at det er en sammenheng mellom produksjonsareal og produksjonsmengde. Derfor har jordvern høy prioritet i all arealforvaltning. Akershus og Oslo er det området i landet med sterkest vekst og har en rivende utvikling. 22 kommuner omkranser hovedstaden og gjør det krevende å trygge en helhetlig forvaltning av natur og landbruksverdier.

Avveiing av vekst og vern er en vedvarende utfordring som krever godt overblikk, høy kompetanse, klokskap og fasthet for å trygge fremtidsrettede bærekraftige avveiinger. Det er et politisk ansvar å gjøre de rette valgene. For å sikre at vi gjør det trenger vi nettopp foreninger som Jordvern Oslo og Akershus som løfter fram vesentlige aspekter og er pådrivere for debatt og stiller kritiske spørsmål.

3/4 av klimagassutslippene i Akershus kommer fra veitrafikken. Vi må redusere dette og trygge en utvikling hvor transporten tas med kollektiv, sykkel og gange. For å lykkes med dette må vi bygge mer konsentrert rundt tettstedene. Det kan også ta noe matjord. Planprosessen med vår nye regionale plan for areal- og transport viste at en videreføring av dagens arealutvikling i de 22 kommunene våre ville medført mer nedbygging og en veldig fragmentert og transportskapende utvikling.  33 prosent av nedbygging av matjord skyldes spredt boligbygging.

Fylkestinget skal ivareta mange vernehensyn; kulturminner, biologisk mangfold, friluftsliv og jordvern. Utfordringen er å prioritere langsiktig og bærekraftig i en tid med veldig kraftig vekst. Alle prognoser tilsier at veksten fortsetter. Dette må vi forholde oss til. Norge som nasjon har i lang tid hatt en omforent tilnærming for å trygge bosetting og aktivitet i distriktene.  På tross av en aktiv distriktspolitikk øker veksten i Oslo/Akershus formidabelt. Så dilemmaene vil øke. Derfor blir oppfølgingen a regional plan så viktig. Selv om planen sier at vekst skal gå foran vern i tettstedene, sier den også at vern skal styrkes utenfor tettstedene.

Og vekst går kun foran vern når tre viktige premisser er avklart. Dette er beskrevet slik i planen; Hvis utbyggingshensyn skal gå foran vern av landbruksjord i de prioriterte vekstområdene skal:

1. potensialet for fortetting og transformasjon i vekstområdet være utnyttet
2. nye områder som ønskes tatt i bruk skal ha høy utnyttelse
3. en utvidelse av byggesonen anses helt nødvendig ut fra mål for bolig- og arbeidsplassvekst i prioriterte vekstområdene.

Så selv om den regionale areal- og transportplanen har foretatt en avveiing mellom vekst og vern i tettstedene, innebærer det ikke uten videre at landbruksjord kan vike i forhold til utbyggingsbehov. Det skal i så fall skje ut fra dokumenterte behov og prioriteringer. I en slik situasjon må meninger brytes og løsninger drøftes.  Vi trenger representanter som utfordrer og setter vern på dagsorden. Bare når slike stemmer kommer frem kan vi klare å belyse vesentlige aspekter og trygge gode avgjørelser.

 

 

Kollektivløft på Romerike

Hvordan vil vi at kollektivtilbudet på Romerike skal se ut i fremtiden?

For å sørge for et best mulig tilbud om 30 år, er vi nødt til å starte arbeidet i dag. Hvor kommer trafikkveksten og vil befolkningsveksten medføre endringer i dagens tilbud.

Romerike er den delregionen i Akershus som forventes å få den sterkeste befolkningsveksten i tiden fremover. Derfor er det avgjørende at vi tenker langsiktig og planlegger for fremtidig kollektivtrafikk på Romerike. Vi må få på plass et velfungerende system som kan ta av for befolkningsveksten. Befolkningsveksten vil naturlig gi trafikkvekst, og denne veksten må primært være med kollektivtrafikk, sykkel og gange.

Det er viktig å være i front på klimavennlig transport nasjonalt. Vi har satt et perspektiv på 2030 slik at vi kan jobbe strategisk fremover for å nå disse målene. Når vi samtidig investerer i hydrogenteknologi og Ruter arbeider med elbusser, går kollektivtrafikken på Romerike en god tid i møte.

Kollektivtrafikken er i sterk vekst i Oslo og Akershus, og i 2013 ble det foretatt 309 millioner reiser med kollektivtransport. Det er avgjørende at veksten opprettholdes de neste årene. Derfor har vi bedt om en strategi for arbeidet frem mot 2030. Ruter har opplevd stor vekst de siste årene, og vi vet det blir vanskelig å møte befolkningsveksten.

Fortsatt vekst krever investeringer, og vi gleder oss derfor til å komme i gang med prosjekter som Fornebubane og Ahusbane, men ikke minst en god tverrforbindelse på Romerike. Det krever mer penger til å drifte systemet, men det krever også gode planer.

Bosettingsmønsteret må definere hvor veksten i kollektivtrafikken kommer. Kollektivtrafikk må bygge på de føringene som kommer i areal- og transportplanlegging fremover, slik at vi får prioritert gode kollektivakser i fylket.

Ruter har gjort en god jobb med å få god vekst i kollektivtilbudet, og vi ønsker å fortsette det gode arbeidet fremover.

Planlegge for fremtiden

Hvordan vil Akershussamfunnet se ut når vi skal vokse med flere hundre tusen innbyggere og hvordan skal man planlegge for denne veksten. Hvordan skal Akershus-innbyggerne bo, jobbe, leve og reise i fylket i årene som kommer? 

I løpet av de neste 20 årene er det forventet at hovedstadsregionen vil vokse med om lag 350 000 innbyggere.  Akershus fylkeskommune og Oslo kommune inngikk derfor i fjor år et felles regionalt samarbeidet for areal og transport.  

Dette innebærer både muligheter og utfordringer. På den ene siden vil vi videreutvikle knutepunktene og skape levende by- og tettstedssentra hvor det er attraktivt for næringslivsaktører å etablere seg. Samtidig vil vi bevare grønne lunger og jordbruksområder. For meg som politiker er målet at vi må bygge arealeffektivt, samtidig som transportsystemet knytter regionen sammen på en miljøvennlig måte. Plansamarbeidet jobber nå med tre ulike modeller som vil prøve å sørge for dette.

De tre mulige utbyggingsmodellene for Oslo og Akershus skal utarbeides og konsekvensbeskrives i løpet av sommeren 2013. Fra høsten av vil drøftingsfasen begynne, hvor de ulike modellene skal vurderes opp imot hverandre, før endelig planforslag vil være på plass i løpet av 2014.

Hittil har en viktig del av arbeidet vært å reise rundt og fortelle om arbeidet  og det er viktig at vi involverer aktører både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Det betyr ingenting om vi vedtar en regional plan dersom det ikke i neste omgang følges opp av kommuner, fylkeskommuner og stat.