Ta vare på matjorda!

I går hadde jeg gleden av å være på det første årsmøte til jordvernforeningen for Oslo og Akershus. Akershus har noe av landets beste landbruksjord og jeg setter derfor pris på å få innblikk i jordvernforeningens arbeid og synspunkter. De målbærer verdier og ansvar for en helt grunnleggende produksjonskultur hvor utviklingen med sterk vekst virkelig berettiger en korrigerende «vaktbikkje».

 De fleste forstår at matproduksjon er grunnleggende viktig. Og de fleste forstår også at det er en sammenheng mellom produksjonsareal og produksjonsmengde. Derfor har jordvern høy prioritet i all arealforvaltning. Akershus og Oslo er det området i landet med sterkest vekst og har en rivende utvikling. 22 kommuner omkranser hovedstaden og gjør det krevende å trygge en helhetlig forvaltning av natur og landbruksverdier.

Avveiing av vekst og vern er en vedvarende utfordring som krever godt overblikk, høy kompetanse, klokskap og fasthet for å trygge fremtidsrettede bærekraftige avveiinger. Det er et politisk ansvar å gjøre de rette valgene. For å sikre at vi gjør det trenger vi nettopp foreninger som Jordvern Oslo og Akershus som løfter fram vesentlige aspekter og er pådrivere for debatt og stiller kritiske spørsmål.

3/4 av klimagassutslippene i Akershus kommer fra veitrafikken. Vi må redusere dette og trygge en utvikling hvor transporten tas med kollektiv, sykkel og gange. For å lykkes med dette må vi bygge mer konsentrert rundt tettstedene. Det kan også ta noe matjord. Planprosessen med vår nye regionale plan for areal- og transport viste at en videreføring av dagens arealutvikling i de 22 kommunene våre ville medført mer nedbygging og en veldig fragmentert og transportskapende utvikling.  33 prosent av nedbygging av matjord skyldes spredt boligbygging.

Fylkestinget skal ivareta mange vernehensyn; kulturminner, biologisk mangfold, friluftsliv og jordvern. Utfordringen er å prioritere langsiktig og bærekraftig i en tid med veldig kraftig vekst. Alle prognoser tilsier at veksten fortsetter. Dette må vi forholde oss til. Norge som nasjon har i lang tid hatt en omforent tilnærming for å trygge bosetting og aktivitet i distriktene.  På tross av en aktiv distriktspolitikk øker veksten i Oslo/Akershus formidabelt. Så dilemmaene vil øke. Derfor blir oppfølgingen a regional plan så viktig. Selv om planen sier at vekst skal gå foran vern i tettstedene, sier den også at vern skal styrkes utenfor tettstedene.

Og vekst går kun foran vern når tre viktige premisser er avklart. Dette er beskrevet slik i planen; Hvis utbyggingshensyn skal gå foran vern av landbruksjord i de prioriterte vekstområdene skal:

1. potensialet for fortetting og transformasjon i vekstområdet være utnyttet
2. nye områder som ønskes tatt i bruk skal ha høy utnyttelse
3. en utvidelse av byggesonen anses helt nødvendig ut fra mål for bolig- og arbeidsplassvekst i prioriterte vekstområdene.

Så selv om den regionale areal- og transportplanen har foretatt en avveiing mellom vekst og vern i tettstedene, innebærer det ikke uten videre at landbruksjord kan vike i forhold til utbyggingsbehov. Det skal i så fall skje ut fra dokumenterte behov og prioriteringer. I en slik situasjon må meninger brytes og løsninger drøftes.  Vi trenger representanter som utfordrer og setter vern på dagsorden. Bare når slike stemmer kommer frem kan vi klare å belyse vesentlige aspekter og trygge gode avgjørelser.

 

 

Viktig seier for jordvern i Vestby

Fylkesutvalgets behandlet på torsdag utbyggingsplaner på Delijordet i Vestby kommunes kommunedelplan. I den forbindelse var det en viktig debatt om jordvern og flertallet i Fylkesutvalget fremmet derfor innsigelse.

Potensialet for fortetting i Vestby sentrum må utnyttes før det åpnes for bygging på dyrket mark: Utbygging på Delijordet er konfliktfylt både i forhold til kulturlandskap, kulturminner og jordvern. En slik utbygging vil kunne undergrave satsingen på å utvikle de mest sentrale områdene i Vestby sentrum.

Sentrumsområdet på Øvre Randem kommer i konflikt med kulturlandskapet ved at gårdstunet på Øvre Randem blir liggende inneklemt og at viktige siktlinjer i landskapsrommet og man fremmet på den bakgrunn innsigelse til området Øvre Randem.

Fylkesutvalget fremmer ikke innsigelse til det foreslåtte parkeringsarealet ved Norwegian Outlet. Da det allerede er åpnet opp for Norwegian Outlet bør man sørge for at disse har greie nok rammevilkår. For å sikre bedre styring mener fylkesutvalget at det må lages planbestemmelser som fastsetter at det kun skal være handel med plasskrevende varer, og som setter begrensning på parkering og allerede etablert detaljhandel i området.

Jordvern og samferdsel i Akershus

I dag hadde keg et et spennede møte med Akershus Bondelag. Tema var nasjonal transportplan - Hvordan kan den bidra til å ta vare på matjorda?

I Norge utgjør jordbruksarealene kun 3 pst. av det totale landarealet. Gjennomsnittlig jordbruksareal som andel av landarealet i verden for øvrig er rundt 10 pst. Norge har 2,2 dekar landbruksjord pr. innbygger, mot 2,7 dekar pr. verdensborger. Klimatiske forhold gjør også at kun en tredjedel av Norges jordareal egner seg til matkornproduksjon. Likevel har det altså over lang tid foregått en høy omdisponering av slike arealer i Norge.

Flyttestrømmen og befolkningsveksten rundt byer og tettsteder i Norge tilsier at det er de mest verdifulle matproduksjonsarealene som vil bli utsatt for det største utbyggingspresset også i framtiden.

Nedbygging av matjord er i de fleste tilfeller irreversibelt. Når huset, kjøpesenteret eller motorveien først står der, får man ikke jordet eller åkeren tilbake, så mye man enn måtte ønske det. De er tapt for alltid. Spørsmålet vi må stille oss, er: Hvordan skal vi greie å skape et større engasjement om jordvernet i den politiske debatten

Det er få land i verden som har et lavere areal fulldyrket jord pr. person enn det Norge har. I følge SSB ble det omdisponert 8 130 dekar dyrket mark i 2009. Arealet fulldyrket jord i Norge er nå er nede på 1,75 daa pr. person.

Nedbygging av matjord er et stort problem. Dette er uheldig både av hensyn til norsk landbruk, miljø og internasjonal matkrise. KrF vil derfor støtte tiltak som begrenser omdisponering av jordressursene våre, og håper dette får bred omtale i en eventuell fremtidig melding.

Bruksnedlegging fører også til at muligheten for å utnytte tilliggende ressurser i utmark blir sterkt redusert, fordi det aktive jordbruket er borte eller redusert til et minimum i noen bygdelag. Dette er særlig uheldig fordi vi i dag importerer kraftfor som tilsvarer 2,5 mill dekar kornjord i utlandet. KrF mener vi må ha et strengt jordvern for å sikre fremtidens generasjoner muligheten for nasjonal matforsyning.

For første gang har man departementet styrket fokuset på jordvern i arbeidet med ny Nasjonal transportplan. For første gang blir det der presisert at det skal tas hensyn til jordvernet i alle faser av planleggingen av utbyggingene. I Statens vegvesens innspill til Nasjonal Transportplan (NTP) heter det:

«Hensyn til jordvernet skal ligge som en av premissene for planleggingen, og ikke komme inn når planen er ferdig behandlet». Fra og med kommende NTP er jordvern et spesifisert kriterium på linje med trafikksikkerhet, og i sitt innspill skriver vegvesenet at «det legges vekt på å begrense og kompensere for inngrepene i hvert enkelt prosjekt. Det er likevel ikke grunn til å tro at inngrepene i dyrket jord vil bli vesentlig lavere enn de har vært tidligere år».

Dette har jeg stor tro på vil gi en annen tilnærming på dette viktige arbeidet.