Transportløsninger for Akershus i et internasjonalt perspektiv!

Grovt sett kan vi dele utfordringene for Akershus inn i to. Det ene er å finne gode transportløsninger til og fra jobb og andre steder for i en storbyregion i sterk vekst. Det andre er å begrense klimautslippene ved transport av personer og gods. For Oslo og Akershus utgjør utslippene fra transportsektoren 70% av det totale CO2 utslippet i regionen. Skal vi nå våre klimapolitiske målsetninger blir dermed transportsektoren en nøkkelfaktor.

Internasjonalt samarbeid er viktig knyttet til begge hovedutfordringene. Både gjennom læring, informasjonsutveksling, implementering av nye løsninger og utvikling og etablering av infrastruktur. Oslo og Akershus har utviklet en felles plan for areal og transport (ATP) som skal legge rammene for et effektivt transportsystem der målsetningen fortsatt skal være flere på kollektiv, sykkel og gange. Oslo og Akershus har de siste 10 årene hatt en økning på 70% i kollektivtrafikken. Men det er fortsatt en lang vei å gå før vi er i mål. Både i utarbeidelsen og nå i gjennomføringen av ATP, og i mer konkrete prosjekter knyttet til løsninger i kollektivtrafikken og transportsystemer har internasjonalt samarbeid vært viktig. Det er mange europeiske storbyregioner som tidligere har gått gjennom den transformasjonen vår region har vært i, og er i. Her har vi naturligvis mye vi kan lære om både arealplanlegging og smarte transportløsninger. Slik kompetanseoverføring mellom byer og regioner har vi glede av både gjennom studiebesøk og konkrete prosjekter innenfor rammene av for eksempel INTERREG og Horisont 2020.

Grensekryssende tog er også viktig knyttet til begge hovedutfordringene skissert ovenfor. For å begrense transport på vei av både gods og personer er det veldig viktig at vi har et europeisk jernbanenettverk som er konkurransedyktig både på frekvens, reisetid og pris. Nasjonale transportplaner ser sjelden utover landegrensene. Så her spiller både EU og det regionale nivået en viktig rolle. Over hele Europa samarbeider regioner, gjerne med politisk og økonomisk støtte fra EU, for å påvirke nasjonale myndigheter til bedre samordning og utbygging av jernbane. For vår del er den daglige trafikken av vogntog, som nå er rett i underkant av tre tusen i snitt, over Svinesundbroen og videre inn i Oslo et vesentlig problem. Både knyttet til trafikkavvikling og miljø. For persontrafikk er tog mellom Gøteborg og Oslo, og deretter videre ned i Europa, hverken konkurransedyktig på tid eller frekvens. Her har vi over flere tiår samarbeidet formalisert gjennom Gøteborg-Oslosamarbeidet. Denne innsatsen videreføres, og etter hvert nok overføres til STRING samarbeidet. I dette samarbeidet ser vi hele aksen Hamburg – Oslo under ett. Ikke bare når det gjelder infrastruktur men også innenfor fylkeskommunale politikkområder som blant annet grønn vekst, innovasjon og kultur.   

Når det gjelder reduksjon av CO2 utslipp fra transportsektoren gjennom overgang til nullutslippsløsninger er internasjonalt samarbeid helt avgjørende. Akershus fylkeskommune, kommuner, næringsliv og akademia i regionen har i mange år satset tungt på det grønne skiftet i transportsektoren. Men vår satsning på så vel batterielektriske, hydrogendrevne eller biogass biler, busser og annen tungtransport vil ikke lykkes dersom ikke andre regioner og land satser på det samme. Både privatbilister og næringsliv er helt avhengig av et tilstrekkelig utbygd grensekryssende system for lade og fyllestasjoner. Her har Akershus fylkeskommune og aktører i regionen hatt stor nytte av samarbeid med andre europeiske regioner. Som for eksempel i den europeiske regionale organisasjonen HyER som jobber med fremme av hydrogen og batteri i transportsektoren.

Men det er ikke bare samarbeid om politikkpåvirkning på nasjonalt og europeisk nivå som er viktig. Prosjektsamarbeid for utbygging av nettverket av lade og fylleinfrastruktur er av enormt stor betydning. Her har deltakelse i en rekke EU prosjekter innenfor Horisont 2020 og Interreg vært av stor betydning. Både i form av finansiering, men ikke minst for å sikre effektive korridorer der innsatsen og virkemidlene samordnes. Det er som sagt ikke mulig uten grensekryssende samordning.      

Til slutt vil jeg trekke frem at også luftfart som en del av transportsystemet har sine utfordringer som Akershus har hatt glede av europeisk samarbeid for å løse. Gjennom vårt medlemskap i Airport Regions Conference, ARC, en organisasjon for europeiske regioner med store flyplasser, samarbeider vi med andre regioner for å utvikle løsninger og påvirke politikk for å begrense de miljømessige konsekvensene av å ha en stor flyplass i regionen. Dette inkluderer støyproblematikk. Men vi samarbeider også for å fremme næringsutvikling og andre positive potensialer knyttet til å være vertsregion og lokalsamfunn der flyplassen ligger.    

Transport og mobilitet er i stor grad av natur grensekryssende. Konklusjonen må derfor bli at mange av samfunnsutfordringene knyttet til dette feltet bare kan løses gjennom internasjonalt samarbeid. Det gjelder også den delen av transportsystemet som ikke fysisk krysser landegrenser, slik som kollektivtrafikk. Her trenger man samarbeid for å finne de beste løsningene. Økt digitalisering i transportsektoren har ytterligere aktualisert og forsterket det behovet.   

Interreg et viktig verktøy

Den sterke befolkningsveksten vi nå står overfor, kombinert med et innovativt næringsliv, gir både muligheter og utfordringer. Dette gjelder ikke minst areal- og transportplanlegging, og hvordan dette kan gjøres på en miljømessig bærekraftig måte.

Akershus fylkeskommune ønsker gjennom sitt internasjonale arbeid å bidra til god regional utvikling i Akershus og levere gode tjenester til befolkningen. Internasjonal innsats er dermed et verktøy for å nå målsettinger på alle fylkeskommunens politikkområder. Fylkeskommunens overordnede mål for internasjonalt arbeid er med andre ord at vårt engasjement skal bidra til å realisere våre målsettinger og oppgaveløsninger.

Interreg er ett av de viktigste virkemidlene vi har i den sammenhengen. Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Det ble etablert i 1990 for å styrke samarbeidet mellom naboregioner som var delt av nasjonale grenser innenfor og på grensen av EU. Norge har deltatt i Interreg-samarbeidet siden 1996.

Akershus fylkeskommune har derfor valgt å bruke betydelig mer av våre midler til Interreg enn det vi får fra nasjonale myndigheter til dette formålet. Det gjør vi fordi vi vet at sentrale aktører i regionen, som dere, ser på internasjonalt samarbeid som viktig for å styrke sin posisjon både nasjonalt og internasjonalt. Men det er også viktig fordi det gir en merverdi i form av læring og stimulans internt i organisasjonen.

Merverdien består i løsninger på felles problem, se på nye innfallsvinkler og å dele gode arbeidsmetoder. Gjennom et godt samarbeid og erfaringsutveksling har skandinaviske forsknings og utdanningsinstitusjoner gode forutsetninger for å hevde seg på den internasjonale arenaen.

Vi ser også at utvikling av våre kunnskapsmiljøer er viktig for å sikre vekst og utvikling i regionen. Det har derfor vært en stor glede å følge det gode arbeidet som er lagt ned i forrige Interreg-periode. Her har vi sett hvordan grenseregionalt samarbeid innenfor rammene av Interreg bereder grunnen for kompetanseoverføring som gir alle partene i prosjekter en merverdi som igjen fører til at både institusjonene selv og regionen de tilhører øker sin konkurransekraft. En slik utvikling vil vi i Akershus fylkeskommune mer enn gjerne fortsette å bidra til.