Brukervennlig Årnes stasjon

Endelig åpnet ny Årnes stasjon med ny undergang under jernbanen. Målet er å øke antall parkeringsplasser for de reisende. Like viktig er dette god tettstedsutvikling av Årnes sentrum.

Det er en etterlengtet utvidelse av parkeringsområdet rundt Årnes stasjon. Anlegget omfatter ny rampe/gangveg fra rundkjøringa ved stasjonen ned til ny kulvert under jernbanen, trapper med varmekabler fra kulvertåpning opp til dagens plattform og 80 nye innfartsparkeringsplasser på motsatt side av jernbanesporene i forhold til dagens parkering. Belysning og beplantning er også inkludert i prosjektet.

Det er viktig å bygge flere parkeringsplasser for pendlere med toget, da det er mange som parkerer inne i sentrum på grunn av manglende kapasitet ved stasjonen. Flere parkeringsplasser gjør det også enklere å reise kollektivt istedenfor å pendle med bil.

Dette er også viktig tettstedsutvikling for Årnes. Kulverten vil også styrke samspillet mellom sentrum og friluftsområdet ved brygga og langs Årnestangen. Jeg tror det vil bli svært positivt å knytte sentrum og elva nærmere sammen.

Prosjektet er et ja til pendlerparkering, tettstedsutvikling og universell utforming av Årnes i Nes kommune. Nå er dette tiltaket endelig åpnet og jeg håper jeg at det vil bli godt brukt og til glede for alle i Nes.

Langsiktig strategi for innfartsparkering

Innfartsparkering er en viktig brikke i kollektivsystemet i Oslo og Akershus og skal være med på å bidra til at kollektivsystemet kan ta store deler av den motoriserte trafikkveksten frem mot 2030. Samtidig er det utfordrende, fordi den griper inn i mange politikkområder.

Vi forventer en høy vekst i antall kollektivreiser de kommende 20 årene. Innfartsparkering skal gjøre kollektivtransportsystemet mer fleksibelt og brukervennlig, og skal bidra til å kompensere for dårlig flatedekning i ytre- og spredtbygde områder. Veksten vil gi økende etterspørsel etter innfartsparkering som vil være vanskelig å tilfredsstille på samme måte som de foregående 20 årene. Det vil si ved å bygge ut nye P-plasser på billige tomter i offentlig eie ved siden av stasjoner og holdeplasser. Ny kapasitet må etter hvert må bygges i vanskelig terreng eller ved å bygge P-hus og lignende. Det er heldigvis fortsatt en del ledige tomter langs jernbanen hvor det planlegges for utbygging slik som Årnes, Eidsvold Verk, Blaker, Jessheim, Hauerseter, Leirsund, Rosenholm eller hvor det utredes tiltak slik som Heggedal, Nerdrum og noen mindre utvidelser i Follo.

Mer raffinerte- og mer kostbare løsninger gir et behov for tydelige mål og strategier for hvordan P-tilbudet skal utvikles, og en tydelig ansvarsdeling mellom de offentlige aktørene. Det er med andre ord nødvendig å finne løsninger som fungerer godt sammen med de andre areal- og transporttiltakene i regionen. I dette ligger det også et behov for å avklare ansvarsforhold og ikke minst samordne innsatsen mellom de ulike aktørene som arbeider med innfartsparkering: Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter AS.

Innfartsparkering gjelder i dag mellom 5-10 % av de kollektivreisende mellom Akershus og Oslo. I hovedsak er det reisende med tog som benytter et slikt tilbud, og andelen er høyest i de ytre delene av Akershus, hvor innfartsparkering gjerne utgjør 25 % av de som reiser med tog. I dag bygges det 300-400 plasser i året langs tog- og metrolinjer på gjenværende tomter i offentlig eie. Den økende andel av ny kapasitet på lengre sikt må bygges langs busslinjene, dels for å fange opp de reisende tidligst mulig i reisekjeden, dels for å avlaste større knutepunkter for trafikk, og dels for å holde kostnadene nede.

Innfartsparkering, også kalt for Park and Ride (P+P) skal gjøre transportsystemet mer effektivt, og som et virkemiddel for å gjøre hverdagen til folk enklere. I begge tilfeller bør hensynet til de som benytter parkering må veies opp mot hensynet til de cirka 90 % av de kollektivreisende fra Akershus til Oslo som ikke benytter P+R.

Kostnadene per plass i P-hus kan være rundt 250 000 kr, som innebærer en årlig kostnad på 15 000 kr per plass. Beløpet kan sammenlignes med årlig tilskuddsbehov per pendler til Ruter/NSB på i størrelsesorden 10 000 kr. En gratis P-plass i et P-hus krever offentlig innsats per reisende med tog eller metro som er 2-3 ganger så høy som en passasjer som reiser uten bruk av P+R, og pengene tas i dag fra de samme budsjettene som kan brukes til å utvikle kollektivtilbudet.

Det er derfor viktig å veie effekten av offentlig budsjettmidler til innfartsparkering opp mot alternativ bruk av de samme midlene innen kollektivtrafikken, slik at man når målet om økte kollektivtrafikkandeler.

Bedre innfartsparkering

Pendlerparkeringen på Eidsvoll Verk er full, og kapasiteten nærmer seg bristepunktet. Nå er det endelig lys i sikte: Med 2,5 millioner kroner fra Akershus Fylkeskommune øker antall parkeringsplasser med 40 %.

Nylig hadde jeg gleden av å være på befaring på Eidsvoll Verk sammen med Eidsvolls ordfører Einar Madsen, Statens vegvesen og Jernbaneverket for å se på hvordan vi skal løse parkeringsproblemene. I dag har stasjonen 171 parkeringsplasser. Planen for området er å øke kapasiteten med opptil 40 prosent. Statens vegvesen vil prioritere dette prosjektet. Byggeplanen og konkurransegrunnlaget er under utarbeidelse og ventes ferdig før sommerferien.  Målet er anleggsstart tidlig i høst og at man kan bruke plassene i løpet av høsten.

Det har kommet mange henvendelser fra fortvilte og sinte pendlere som har problemer med å finne parkering.  På tross av at Jernbaneverket mente at de nødt til å innføre p-oblat her i fjor for å prioritere pendlerne har man fått mange henvendelser av at folk opplever at det er fullt. Det er derfor gledelig at et godt, offentlig samarbeid vil gi bedre forhold for de reisende fra Eidsvoll Verk.

Ved ruteendringen i desember 2012 ble reisetiden til Oslo kortet ned med 15 minutter fra stasjonen, ved at togene nå kjører Gardermobanen helt inn til Oslo. Dette gir en reisetid på kun 30 minutter og er et svært konkurransedyktig tilbud sammenlignet med andre steder med mye dyrere boligpriser. Det har allerede gitt effekt på antallet reisende.  I 2014 vil man også få to avganger i timen. Det blir enda bedre.

Fylkeskommunen samarbeider med Jernbaneverket om bruk av Oslopakke 3-midler over fylkeskommunens samferdselsbudsjett til utvidelse av innfartsparkeringsanlegg langs jernbanen. Jernbaneverket anbefalte å utvide kapasiteten på Eidsvoll Verk, fordi man forventet økt pågang som en følge av nytt rutetilbud. Vi har derfor innarbeidet dette prosjektet i vårt 2013-budsjett. Det er også en del av en større strategi for å øke antallet innfartsparkeringsplasser i hele Akershus. KrF ønsker å gi kollektivreisende et bedre tilbud.

Eidsvoll Verk og Råholt er et viktig utviklingsområde for Eidsvoll kommune. Eidsvoll Verk er også stasjonen som ligger nærmest Eidsvollbygningen. Ved grunnlovsfeiringen i 2014 vil nok enda flere ta toget til stasjonen.  Eidsvoll kommune er en kommune i vekst, og vi ser et stadig økende behov for parkeringsplasser. I fremtiden vil nok dette behovet øke enda mer, og vi er derfor glade for å kunne få til denne utvidelsen av parkeringsplassen på Eidsvoll Verk. Til beste for miljøet og innbyggerne.

Dal stasjon i ny drakt

I dag åpner vi den nye Dal stasjon i Eidsvoll kommune. Formålet er å få enda flere kollektivreisende. Det har også vært viktig i byggeprosjektet å ruste opp stasjonsområdet på Dal, med blant annet tydelig skille mellom fotgjengere, busser og parkering.

Ved å bygge ut innfartsparkering og å skape gode fortausløsninger på Dal
får vi bedret forholdene for de kollektivreisende. Den nye kollektivterminal på stasjonsområdet har blitt flott og håper at den får mange fornøyde brukere.

Prosjektet har omfattet bygging av:
- Ny enkel bussterminal på stasjonsområdet
- 59 (inkludert 4 handikapplasser) innfartsparkeringsplasser med fast dekke
- “Kyss og reis”-avstigning/taxiholdeplass
- Fortausløsninger langs fylkesvegen og på terminal-/stasjonsområdet
- En liten park
- Veglys på hele området

Anlegget har fått en estetisk og god utforming, med andre ord en “ansiktsløfting”. Det er lagt vekt på universell utforming, slik at det skal fungere best mulig for alle trafikanter. Det gjenstår noe avsluttende arbeid, blant annet beplanting som vil bli utført til våren.

Entreprisen var på 6,3 mill. kr. Kontrakt ble inngått i juni 2011. Fristen for ferdigstillelse ble satt til 1. november 2011.Kostnadsanslaget (byggeplan) fra januar i år var på 10,6 mill.kr. Sluttoppgjøret er ennå ikke foretatt og det gjenstår fortsatt noe arbeid, men ut fra prognosen ser det ut som at kostnadsoverslaget på byggeplanen holder.

Flere P-plasser for pendlere

I den senere tid har både Romerikes Blad og Torild Jørgensen fra Venstre tatt opp behovet for flere innfartsparkeringsplasser. Det er jeg helt enig. Skal vi få flere til å reise kollektivt og møte den befolkningsveksten som kommer må satse på innfartsparkering. Dette gir fleksibilitet når det gjelder avreisetidspunkt, og muligheter for levering og henting av barn i skole og barnehage og andre gjøremål på vei til og fra arbeid.

Hovedutvalget for samferdsel har vedtatt strategi for innfartsparkering. Der skal vi tredoble antall innfartsparkeringsplasser innen år 2030. Målet er å øke tallet fra 8000 plasser til 18.000. Innfartsparkering skal gjøre kollektivtransportsystemet mer fleksibelt og brukervennlig, og skal bidra til å kompensere for dårlig flatedekning i ytre- og spredtbygde områder.

De siste årene har vi hatt en stor vekst i kollektivtrafikken og i fjor var det første gangen vi så en større vekst der enn i biltrafikken. For å fortsette den utviklingen trenger vi blant annet flere innfartsparkeringsplasser. Prognoser viser at Akershus vil øke sitt innbyggertall med 30 prosent innen år 2030. Hoveddelen av denne veksten må møtes med kollektivtrafikk.

Å bygge 10.000 nye plasser krevet et økonomisk løft, men dette vil også by på praktiske utfordringer og krever et godt samarbeid mellom kommune, jernbaneverket og fylke. Det er trangt om plassen rundt mange jernbanestasjoner i fylket, mens ved andre steder er det lettere å få til. I tillegg må man også satse på muligheter for å parkeringsplasser ved busstopp.

God frekvens for kollektivtransporten ved innfartsparkeringen er naturligvis viktig. Satsing på innfartsparkering må derfor skje der hvor vi kan gi et godt kollektivtilbud. Samtidig må det legges vekt på informasjon, gangavstander og trygghet mot hærverk og tyveri. Målet er at flere folk skal kjøre kollektivt.

Satsing på innfartsparkering

Skal vi få flere til å reise kollektivt og møte den befolkningsveksten som kommer må satse på innfartsparkering. Dette gir fleksibilitet når det gjelder avreisetidspunkt, og muligheter for levering og henting av barn i skole og barnehage og andre gjøremål på vei til og fra arbeid.

Hovedutvalget for samferdsel har derfor vedtatt strategi for innfartsparkering. Der skal vi tredoble antall innfartsparkeringsplasser innen år 2030. Vi skal øke tallet fra 8000 plasser til 18.000. Innfartsparkering skal gjøre kollektivtransportsystemet mer fleksibelt og brukervennlig, og skal bidra til å kompensere for dårlig flatedekning i ytre- og spredtbygde områder.

De siste årene har vi hatt en stor vekst i kollektivtrafikken og i fjor var det første gangen vi så en større vekst der enn i biltrafikken. For å fortsette den utviklingen trenger vi blant annet flere innfartsparkeringsplasser. Prognoser viser at Akershus vil øke sitt innbyggertall med 30 prosent innen år 2030. Hoveddelen av denne veksten må møtes med kollektivtrafikk.

Å bygge 10.000 nye plasser krevet et økonomisk løft, men dette vil også by på praktiske utfordringer og krever et godt samarbeid mellom kommune, jernbaneverket og fylke. Det er trangt om plassen rundt mange jernbanestasjoner i fylket, mens ved andre steder er det lettere å få til. I tillegg må man også satse på muligheter for å parkeringsplasser ved busstopp.

God frekvens for kollektivtransporten ved innfartsparkeringen er naturligvis viktig. Satsing på innfartsparkering må derfor skje der hvor vi kan gi et godt kollektivtilbud. Samtidig må det legges vekt på informasjon, gangavstander og trygghet mot hærverk og tyveri. Målet er at flere folk skal kjøre kollektivt.