Har du prøvd diskgolf?

Nå i helgen markerte Eidsvoll Værk Skiklub åpning av Diskgolfparken. Diskgolf eller Frisbeegolf er morsomt. Det er en stadig mer populær aktivitet i Akershus.

Jeg ønsker å gi ros til skiklubben som egentlig er et særidrettslag for hopp, langrenn og kombinert. De har nemlig er et langsiktig arbeid med å legge til rette for et bredt spekter av aktivitetsmuligheter både organisert og egenorganisert. Det er flott at idretten på en slik måte tar et større samfunnsansvar.

Frisbeegolf er en av verdens raskest voksende sporter, og det er ikke tilfeldig.  Bare i USA har over 8-12 millioner mennesker prøvd denne sporten, og det finnes over 7000 registrerte baner i verden. I Norge er det nå mer enn 150 baner spredt rundt i landet og antallet øker fra år til år. I Norge, regner man med at det er mellom 20.000 og 25.000 som spiller hvert år.

Sporten kombinerer på en flott måte fysisk aktivitet, sosialt samspill og friluftsliv. Det er lett å komme i gang med frisbeegolf og det passer for hele familien.  Utstyret er billig og det er gratis å spille på alle banene i Norge.  Man kan spille sammen med andre eller mot seg selv.  Fremfor alt er det en utfordrende, morsom lavterskel idrett som har stort potensial til å trekke blant annet mange ungdommer. Det flotte med denne aktiviteten er at nivået på spillet kan gå fra det helt enkle til det avanserte. For de ambisiøse arrangeres også NM, og Norges Idrettsforbund har siden 2005 ment at nivået tilsier at det settes opp en kongepokal, Men først og fremst håper jeg at denne banen skal gi mye egenorganisert aktivitet samt lek og moro.

 Et av Akershus fylkeskommune sitt hovedmål i den regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er at vi skal være aktive hver dag gjennom hele livet blant annet ved å legge til rette for flere nyskapende og innovative anlegg og aktiviteter. En slik bane er et flott eksempel på akkurat dette og noe vi trenger enda mer av for et stadig mer fysisk aktivt Akershus.

 

Ny organisering av MAGO

Fylkesutvalget i Akershus har nylig sagt ja ny organisering av Mago til et ideelt aksjeselskap. Dette vedtaket ble vedtatt enstemmig og er et svært gledelig vedtak for både Eidsvoll og for kulturtilbudet i Akershus. 

Jeg har stor tro på Mago som et senter for samtidskunst, scenekunst og musikk.  Dette vedtaket legger grunnlaget for å videreutvikle Mago til det kulturelle fyrtårnet det var ment å være på Øvre Romerike gjennom dette legges til rette for ekstern finansiering. Nå må Eidsvoll kommune følge opp.

MAGO er et nyetablert produksjons- og visningsrom i den gamle kraftstasjonen på Eidsvoll Verk som skal være en nasjonal kraftstasjon for nyproduksjon av verk ikke bare av billedkunstnere, men også komponister, kuratorer, scenekunstnere og skribenter.

Aktivitet i Mago B og i traktorstallen gir muligheter for Eidsvoll Verk som en flott kulturarena.  Det som er unikt med Eidsvoll Verk er at publikum kan ta del i fortid, nåtid og framtid innenfor en radius på noen minutters gange.  Det kan skje mye spennende fremover på Verket.

Vedtaket er at MAGO etableres som et ideelt aksjeselskap eid med 50 prosent av Eidsvoll kommune og 50 prosent av Akershus fylkeskommune. De overordnede prinsippene for eierstyring i Akershus fylkeskommune legges til grunn for etableringen, og skal sammen med eierstrategi for selskapet være omforent med øvrige eiere.

Det skal fortsatt være åpent for at flere aktører kan komme inn på eiersiden i MAGO på sikt, i tråd med gjeldende partnerskapsavtale. Dette momentet må framgå av vedtektene. Kostnader som påløper som følge av etableringen tas fra allerede bevilgede midler til prosjektet.  Fremforhandlet avtale og vedtekter forelegges hovedutvalget og fylkesutvalget før MAGO AS registreres og etableres.

Vedtaket gjør det mulig å få plass en annen organisering som gir rom for at vi kan få på plass privat finansiering og muligheter til mer spennende aktivitet. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Kulturelt fyrtårn og opplevelsesarena

Eidsvoll Verk har store muligheter som en opplevelsesarena for kunst, kultur, historie og friluftsliv. Dette ikke bare for Eidsvoll og Akershus, men for hele Norge. Det er nesten ingen i Norge som ikke har hørt om Eidsvoll.

Akershus fylkeskommune skal sammen med Eidsvoll kommune og Mathiesen Eidsvold Værk ANS utvikle Eidsvoll Verk til en opplevelsesarena. Dette vedtok Fylkestinget i sitt møte desember og det skal bevilges 750 000 kr årlig i perioden 2014-2017.

Eidsvoll verk er en av fylkeskommunens satsing på kulturelle fyrtårn. Gjennom partnerskapsavtalen skal det opprettes et prosjektbasert driftsselskap som skal utvikle og drive Mago B og Traktorstallen. Selskapet skal også utvikle reiselivsdestinasjonen, initiere aktiviteter og samordne tilbudene på Eidsvoll verk.

Prosjektet evalueres etter 4 år med den hensikt å avklare hvorvidt prosjektet har de forutsetninger som er nødvendige for å videreføre en permanent drift. Det er derfor viktig at både folk og aktører kjenner sin besøkelsestid.  

Opplevelsesarenaen Eidsvoll verk kan også få en internasjonal dimensjon ved å sette kunst og kultur inn i en sammenheng der det er fokus på menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet. Verdiene er sentrale ved feiringen av Grunnlovsjubileet og blir videreført gjennom satsingen i partnerskapsavtalen.

Forventningene til det som skal skje på Eidsvoll Verk fram mot og etter grunnlovsjubileet vil kunne mobilisere mye folk og få stor oppmerksomhet. Utviklingen av Eidsvoll verk som opplevelsesarena og kulturelt fyrtårn kan derfor få stor betydning for kulturlivet og næringslivet lokalt.

Gjennom gode planer og godt arbeid kan Eidsvoll Verk sammen Eidsvollsbygningen fungere som kulturelt fyrtårn også etter denne prøveperioden.

 

Langsiktig strategi for innfartsparkering

Innfartsparkering er en viktig brikke i kollektivsystemet i Oslo og Akershus og skal være med på å bidra til at kollektivsystemet kan ta store deler av den motoriserte trafikkveksten frem mot 2030. Samtidig er det utfordrende, fordi den griper inn i mange politikkområder.

Vi forventer en høy vekst i antall kollektivreiser de kommende 20 årene. Innfartsparkering skal gjøre kollektivtransportsystemet mer fleksibelt og brukervennlig, og skal bidra til å kompensere for dårlig flatedekning i ytre- og spredtbygde områder. Veksten vil gi økende etterspørsel etter innfartsparkering som vil være vanskelig å tilfredsstille på samme måte som de foregående 20 årene. Det vil si ved å bygge ut nye P-plasser på billige tomter i offentlig eie ved siden av stasjoner og holdeplasser. Ny kapasitet må etter hvert må bygges i vanskelig terreng eller ved å bygge P-hus og lignende. Det er heldigvis fortsatt en del ledige tomter langs jernbanen hvor det planlegges for utbygging slik som Årnes, Eidsvold Verk, Blaker, Jessheim, Hauerseter, Leirsund, Rosenholm eller hvor det utredes tiltak slik som Heggedal, Nerdrum og noen mindre utvidelser i Follo.

Mer raffinerte- og mer kostbare løsninger gir et behov for tydelige mål og strategier for hvordan P-tilbudet skal utvikles, og en tydelig ansvarsdeling mellom de offentlige aktørene. Det er med andre ord nødvendig å finne løsninger som fungerer godt sammen med de andre areal- og transporttiltakene i regionen. I dette ligger det også et behov for å avklare ansvarsforhold og ikke minst samordne innsatsen mellom de ulike aktørene som arbeider med innfartsparkering: Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter AS.

Innfartsparkering gjelder i dag mellom 5-10 % av de kollektivreisende mellom Akershus og Oslo. I hovedsak er det reisende med tog som benytter et slikt tilbud, og andelen er høyest i de ytre delene av Akershus, hvor innfartsparkering gjerne utgjør 25 % av de som reiser med tog. I dag bygges det 300-400 plasser i året langs tog- og metrolinjer på gjenværende tomter i offentlig eie. Den økende andel av ny kapasitet på lengre sikt må bygges langs busslinjene, dels for å fange opp de reisende tidligst mulig i reisekjeden, dels for å avlaste større knutepunkter for trafikk, og dels for å holde kostnadene nede.

Innfartsparkering, også kalt for Park and Ride (P+P) skal gjøre transportsystemet mer effektivt, og som et virkemiddel for å gjøre hverdagen til folk enklere. I begge tilfeller bør hensynet til de som benytter parkering må veies opp mot hensynet til de cirka 90 % av de kollektivreisende fra Akershus til Oslo som ikke benytter P+R.

Kostnadene per plass i P-hus kan være rundt 250 000 kr, som innebærer en årlig kostnad på 15 000 kr per plass. Beløpet kan sammenlignes med årlig tilskuddsbehov per pendler til Ruter/NSB på i størrelsesorden 10 000 kr. En gratis P-plass i et P-hus krever offentlig innsats per reisende med tog eller metro som er 2-3 ganger så høy som en passasjer som reiser uten bruk av P+R, og pengene tas i dag fra de samme budsjettene som kan brukes til å utvikle kollektivtilbudet.

Det er derfor viktig å veie effekten av offentlig budsjettmidler til innfartsparkering opp mot alternativ bruk av de samme midlene innen kollektivtrafikken, slik at man når målet om økte kollektivtrafikkandeler.