Gratulerer med dagen!

Kjære alle sammen - gratulerer med dagen! Dette har så langt vært en fantastisk fin dag, med strålende vær, flotte markeringer, 17. mai-tog med glade barn, samvær med familie og venner. Tidligere i dag har vi - igjen med stor glede og innlevelse - sunget Nasjonalsangen  Ja vi elsker. VI - det er jo alle oss det. Vi er en del av den store flokken.

Vi må ta vare på hverandre, være rause og inkluderende enten vi er store eller små, nye eller gamle landsmenn. Verdier som deltagelse, frihet, åpenhet og toleranse binder oss sammen. Fellesskap og sterke kulturelle bånd gir oss et unikt utgangspunkt for sammen å møte utfordringene i vårt samfunn.

I 1814 kjempet vi i Norge for friheten til å velge. Valgene vi har tatt siden den gang, har skapt det samfunnet vi er så glad i og stolte av i dag. Som medborgere og medmennesker må vi fortsette å ta viktige valg. Vi må gjøre det gjennom aktiv deltagelse. I politiske valg og i familien, i vennekretsen og på skolen, på jobben eller som aktive pensjonister.

I 2014 var det en storstilt feiring av Grunnlovens 200-årsdag. Det ga oss flotte opplevelser, kunnskap og tid til å tenke over grunnleggende verdier i vårt samfunn.  Hvordan skal vi bevare de for ettertiden? Hvordan skal fremtidens samfunn se ut? 

I dag er det 202 år siden Riksforsamlingen på Eidsvoll vedtok Grunnloven. Den er Europas eldste og verdens nest eldste grunnlov som fortsatt er i bruk, og er i dag et samlende symbol for frihet, selvstendighet og demokrati. Grunnloven vi fikk i 1814 var startpunktet for det moderne norske demokratiet; den satte folket i sentrum for statens styre.

Selv om Grunnloven var startpunktet for det norske demokratiet, var den ikke demokratisk i dagens betydning av ordet. Kun et fåtall menn fikk stemmerett i 1814, og kvinner ble avstengt fra å delta ved valg. Det norske folkestyret er med andre ord gradvis blitt utbygget til slik vi kjenner det i dag. Det har vært en lang demokratisk prosess, der enkeltmennesker, arbeiderforeninger, kvinneforeninger, politiske partier og organisasjoner har stått sentralt.

En av Grunnlovens fremste styrker er at den lever i pakt med samfunnsutviklingen. Den er vanskelig å endre, med den kan endres – til sammen over 300 ganger siden 1814. Den symboliserer derfor både kontinuitet og fornyelse.

Etter 202 år med Grunnloven er det viktig ikke bare å feire fortiden, men også å se fremover. Eidsvollsmennene var for sin tid fremtidsrettet og moderne. Vi må også i dag også ha et blikk for hva slags samfunn vi ønsker at fremtidige generasjoner skal bygge videre på.

Akershussamfunnet vokser: i 1950 var det 150 000 innbyggere i Akershus, i løpet av dette året vil det bli 600 000 innbyggere. Fram mot 2030 er det spådd at Akershus vil vokse med nærmere 200 000 nye innbyggere. Vi lever med andre ord i en spennende tid, og det er viktig at våre byer og tettsted utvikler seg på en god måte, som gir gode levekår og muligheter for alle.

Stortinget har foreslått en regionreform som kan gi fylkene en større rolle som samfunnsutvikler. Dagens fylkesgrenser har eksistert siden 1860-tallet og mye tyder på at det kan bli en sammenslåing mellom fylker til ti store regioner i Norge. Regionreformen jobbes det med over det ganske land. Vi gleder oss til det videre arbeidet.

Men akkurat her og nå skal vi ønske hverandre en god 17. mai!

Bedriftsforbundets dag

Nylig hadde jeg gleden av å ønske Bedriftsforbundet til Bedriftsforbundets dag på Eidsvoll. Det er sikkert ikke mange som er klar over at fri næringsetablering var viktig for 200 år siden. Så det er med andre ord ikke et dumt valg å markere nettopp Bedriftsforbundets dag på Eidsvoll.

Norge var i 1813/1814 ruinert økonomisk av krigene fra 1807. Tusener døde av sult og Det var hungersrelaterte sykdommer. Enkelte steder ble kjøpmenn mishandlet i opptøyer og sammenstøt. Gjennomsnittlig levealder 35-40 år. Et Økonomisk system som begunstiget de velhavende. Ikke næringsfrihet. Laugstvang. Staten delte ut monopoler til dem som støttet den og drev selv de store industrianleggene, som f.eks Blaafarveverket og Kongsberg gruver. Bergen var landets største by

Ved inngangen til 1814 var Norge en del av et danskstyrt enevelde. Ett år senere var Norge blitt en egen stat, i en løs union med Sverige, og med Europas mest demokratiske forfatning. Grunnloven i 1814 dannet et viktig grunnlag for den enestående utviklingen Norge har gjennomgått de siste 200 årene: Fra et lutfattig, krigsherjet land i Europas utkant til verdens rikeste (etter Luxembourg). Norge har høyere BNP enn Sverige, selv uten oljen. Praktisk talt null arbeidsløshet. Norge topper også FNs liste over beste land å bo i.

Norge er i dag et høykompetent naturressursland med verdens høyeste inntektsnivå per innbygger. Naturressurser og kompetanse er to hovedfaktorer som er særlig viktige for næringsutvikling og økonomisk velstand. Norge har et konkurransefortrinn gjennom rike natur- og energiressurser. Kompetansen har vi måttet utvikle selv, gjennom erfaring, utdanning forskning og innovasjon. Særlig på forskning og innovasjon har vi et stort potensiale til hevde oss bedre internasjonalt.       

«Den norske modellen» antas gjerne å medvirke til høy produktivitet i norsk arbeidsliv. Betydningen av flate strukturer, gode samarbeidsrelasjoner og effektiv bruk av ansattes kompetanse er godt tilpasset et kunnskapsbasert næringsliv.

Sentralt i Norge står samarbeidet mellom næringsliv, nærings- og arbeidslivsorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner og det offentlige. Næringslivets organisasjoner, som Bedriftsforbundet, har en viktig rolle å spille, og særlig Bedriftsforbundets fokus på småbedriftenes vilkår.

Akershus fylkeskommune arbeider for å nå sine mål i et partnerskap med kommuner, statlig forvaltning, næringsliv, organisasjoner og utdannings- og forskningsinstitusjoner. Vi har som næringspolitisk mål et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Innsatsområder er:

• Innovasjon

• Entreprenørskap

• Internasjonal profilering

Hovedstadsregionen har høyt potensial for verdiskaping. Regionen står sterkt i norsk sammenheng, men internasjonalt kommer regionen relativt dårligere ut. Regionen scorer lavere på internasjonale innovasjonsmålinger enn potensialet tilsier og dårligere enn sammenlignbare storbyregioner i Nord-Europa.

Det er behov for bedre nettverk mellom forskningsmiljøer og bedrifter i regionen. Det er høy etableringsfrekvens i regionen, men svært få har internasjonale ambisjoner. Behovet for risikovillig kapital i tidlig fase er stort i hovedstadsregionen. Regionen mangler «regional kapital» slik andre større byregioner i Norge har.

Fylkeskommunen bruker 4 millioner kroner i året på finansiering av etablererveiledningstjenesten i Akershus. Målet er å bidra til levedyktige etableringer gjennom veiledning og kurs. Dette tilbudet er for enkeltetablerere og småbedrifter.

Akershus fylkeskommune jobber for å oppnå høyest mulig gjennomføringsgrad innen videregående opplæring. Andelen fullført og bestått var på drøyt 82 prosent i 2013. Fylkeskommunen har også fokus på fagopplæring. Overgangen fra skole og ut i lære er en av de største utfordringene for fylkeskommunen.

Bedriftsforbundets næringspolitiske program trekker frem flere av de samme utfordringene og innsatsområdene som gjelder for fylkeskommunen. Det er en styrke at man i Norge i all hovedsak er enige om de store linjene.

Fortiden er del av oss

I dag var det offisiell åpning av grunnlovutstillingen – "1814 Revisited  - The past is still present." Utstillingen er en del av det nasjonale programmet. Vi håper at Grunnlovsjubileet vil vekke en debatt om hvordan Norge kan være et godt samfunn for alle. Det gir oss viktige perspektiver når kunstnere kommenterer og drøfter vårt samfunn og historie.

Visjonen for grunnlovsjubileet 2014 er å skape en engasjerende feiring som gir økt forståelse for folkestyrets utvikling gjennom 200 år, Grunnlovens betydning i dag og demokratiets utfordringer i Norge. Kulturen og kunsten spiller en viktig rolle i utviklingen av samfunnet Norge og vil medvirke til å skape forståelse, integrasjon og opplevelse. Alle programmene tilknyttet jubileet skal ha en åpen og inkluderende tilnærming som gir rom for mangfold, refleksjon, kritikk og debatt.    

Utstillingen 1814 Revisited har nettopp dette som mål. Å gi kunstnere mulighet til å kommentere og drøfte vårt samfunn og historie gjennom sin kunst. Ved å presentere kunstprosjekter fra mange ulike kunstnere vil utstillingen vise til en kunstnerisk bredde som forhåpentligvis vil både berøre, engasjere og inspirere.

Jubileet skal ikke bare ha et tilbakeskuende perspektiv og vektlegge de historiske begivenhetene tilknyttet feiringen, vi må også evne å ta opp temaer som preger vår egen samtid og som gir oss utfordringer i forhold til å forstå hva framtiden vil bringe. Til utstillingen 1814 Revisited er det derfor invitert mange ulike kunstnere som viser oss hvordan de ser på samfunnsutviklingen, både i et historisk, men også et samtidig perspektiv.

Demokratiforståelse og i særdeleshet ytringsfrihet har vært en sterk motivasjon for å delta i Grunnlovsmarkeringen. Vi ønsker at 1814 Revisited skal bidra til å oppfylle og forsterke denne ambisjonen.

Akershus fylkeskommune har sammen med Eidsvoll kommune, Eidsvoll 1814 og Akershusmuseet gjennom lang tid engasjert seg i utvikling av Grunnlovsjubileet både på Eidsvoll og andre steder i fylket. Fylkeskommunen har sammen med Eidsvoll kommune og Mathiesen Eidsvold Værk hatt et spesielt fokus på utvikling av Eidsvoll Verk til et kulturelt fyrtårn og en opplevelsesarena for kunst, kultur, historie og friluftsliv.

 

Vi håper derfor at 1814 Revisited vil være et eksempel på hvordan Eidsvoll Verk kan framstå som dette kulturelle fyrtårnet og samtidig vise hvordan utviklingen i dette området blir i mange år etter at Grunnlovsjubileet er over. Vi ser allerede fruktene av dette arbeidet gjennom alle dere som er her i dag og den publisitet denne utstillingen til nå har fått.

1814 Revisited er et stort prosjekt og en viktig satsning for Akershus fylkeskommune. Uten innsatsen fra Akershus Kunstsenter hadde dette ikke blitt noe av. Jeg vil også takke Mathisen Eidsvold Værk som stiller stedet og lokaler til disposisjon,

 

Forutsetningen for et godt resultat ligger i et godt samspill, jeg vil derfor gratulere Akershus Kunstsenter, alle kunstnerne som bidra med verker i utstillingen og alle dere andre som gjennom smått og stort har bidratt til at vi nå kan åpne utstillingen på Eidsvoll.

 

 

Kulturelt fyrtårn og opplevelsesarena

Eidsvoll Verk har store muligheter som en opplevelsesarena for kunst, kultur, historie og friluftsliv. Dette ikke bare for Eidsvoll og Akershus, men for hele Norge. Det er nesten ingen i Norge som ikke har hørt om Eidsvoll.

Akershus fylkeskommune skal sammen med Eidsvoll kommune og Mathiesen Eidsvold Værk ANS utvikle Eidsvoll Verk til en opplevelsesarena. Dette vedtok Fylkestinget i sitt møte desember og det skal bevilges 750 000 kr årlig i perioden 2014-2017.

Eidsvoll verk er en av fylkeskommunens satsing på kulturelle fyrtårn. Gjennom partnerskapsavtalen skal det opprettes et prosjektbasert driftsselskap som skal utvikle og drive Mago B og Traktorstallen. Selskapet skal også utvikle reiselivsdestinasjonen, initiere aktiviteter og samordne tilbudene på Eidsvoll verk.

Prosjektet evalueres etter 4 år med den hensikt å avklare hvorvidt prosjektet har de forutsetninger som er nødvendige for å videreføre en permanent drift. Det er derfor viktig at både folk og aktører kjenner sin besøkelsestid.  

Opplevelsesarenaen Eidsvoll verk kan også få en internasjonal dimensjon ved å sette kunst og kultur inn i en sammenheng der det er fokus på menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet. Verdiene er sentrale ved feiringen av Grunnlovsjubileet og blir videreført gjennom satsingen i partnerskapsavtalen.

Forventningene til det som skal skje på Eidsvoll Verk fram mot og etter grunnlovsjubileet vil kunne mobilisere mye folk og få stor oppmerksomhet. Utviklingen av Eidsvoll verk som opplevelsesarena og kulturelt fyrtårn kan derfor få stor betydning for kulturlivet og næringslivet lokalt.

Gjennom gode planer og godt arbeid kan Eidsvoll Verk sammen Eidsvollsbygningen fungere som kulturelt fyrtårn også etter denne prøveperioden.

 

Gratulerer med dagen!

17. mai er Norges nasjonaldag.

Denne dagen i 1814 underskrev og beseglet medlemmene av Riksforsamlingen på Eidsvoll landets grunnlov. Det er derfor alltid litt ekstra stas å feire dagen på Eidsvoll.

17. mai er en offisiell flaggdag og offentlig høytidsdag med arbeidsfri i Norge.

Barn og voksne har siden slutten av 1800-tallet feiret dagen mer enn det som er vanlig for mange andre lands nasjonaldagsmarkeringer, blant annet med barnetog. Det er kanskje det jeg forbinder mest med 17. mai. Barn i tog.

Gratulerer med dagen!