Det viktigste først

De siste 20 årene har det vært fem utredninger om prioritering i spesialisthelsetjenesten. For første gang er det gjennomført en helhetlig gjennomgang av prioriteringsspørsmål for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Et offentlig utvalg som skulle se på prioriteringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester leverte NOU 2018: 16 Det viktigste først. Den er nå på høring. Det foretas prioriteringer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og i tannhelsetjenesten hver eneste dag, og på alle nivåer: faglig, administrativt og politisk nivå. De som foretar disse prioriteringene trenger tydelige kjøreregler for vanskelige valg. Uten tydelige prinsipper, vil fordelingen av helse- og omsorgstjenester bli mer tilfeldig og målet om likeverdig tilgang vil være vanskeligere å oppnå.

Kommunene er grunnmuren i helsetjenesten. For å møte befolkningens fremtidige behov for helsetjenester er det bred politisk enighet om å overføre ansvar og oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. . Dette er en utvikling som også er begrunnet i internasjonal forskning, der det fremgår at styrking av kommunehelsetjenesten fører til bedre behandling, bedre helse og lavere helsekostnader.  Spesialisthelsetjenestens primære utfordring er å prioritere innen helsetjenesten, mens kommunene både må prioritere mellom tjenesteområder og innen de enkelte områdene.

Nasjonale føringer legger til grunn at kommunene tar et større ansvar i utviklingen av pasientens og brukerens helsetjeneste. Dette innebærer at kommunene må håndtere mer akutte og komplekse sykdomstilstander enn før, både som følge av den medisinske utviklingen og oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Nye plikter, større ansvar og flere oppgaver til kommunene må følges av ressurser, myndighet og tillit. 

Det er bred faglig enighet om at rehabilitering i størst mulig grad skal være et ansvar som kommunal helse- og omsorgstjeneste kan ivareta der innbyggerne bor. Det er dokumentert at behandling og rehabilitering i hjemmet gir like gode eller bedre resultater, med noen få unntak.

I Norge dør mange flere i institusjoner enn i andre land det er naturlig å sammenligne med. Politisk er det tatt gode initiativer til nasjonale utredninger, strategier og planarbeid for å styrke mulighetene til å dø hjemme. Det fremgår tydelig at det er nødvendig å bygge kompetanse og tilføre ressurser i kommunene for å imøtekomme innbyggernes ønske om et likeverdig tilbud i hele landet. 

Politisk er det enkelt å kommunisere at mennesker med psykiske lidelser bør prioriteres, fordi de bærer en stor sykdomsbyrde og mister mange gode leveår tidlig i livet.  Det er ikke like enkelt å peke på hvem som skal få mindre. Det er en årrekke gitt nasjonale føringer på at psykisk helse skal prioriteres fremfor somatisk helsetjeneste. Det har vist seg vanskelig å få til.

Livskvalitet, verdighet og mestring vil stå helt sentralt i kommunale helse- og omsorgstjenester. Pasienten skal settes i stand til å mestre sin egen tilstand og leve et så godt liv som mulig med sykdom og funksjonstap. Målet må være et godt helsetilbud i hele landet.

Plan for masseforvaltning i Akershus

Antall innbyggere i Akershus er økende. Det samme gjelder byggeaktiviteten. Det fører til et økende behov for byggeråstoff som pukk og grus, samt økte mengder overskuddsmasser.   Dette legger press på arealer for uttak av ikke fornybare byggeråstoffer og arealer for mottak av overskuddsmasser. I tillegg fører uttak og transport av disse massene til økt miljø- og samfunnsbelastning.

Utkast til Regional plan for masseforvaltning i Akershus skal nå sendes på høring. Den er svar på en etterspørsel etter en langsiktig plan for forvaltning av byggeråstoff og overskuddsmasser i regionen. Akershus fylkeskommune er den første fylkeskommunen som lager en plan både for uttak av byggeråstoff og håndtering av overskuddsmasser.

Mengden med overskuddsmasser som skal håndteres på forsvarlig vis, øker også. De skal håndteres forsvarlig. Samtidig er det et mål å øke gjenbruken av disse massene. Det gjelder særlig rene, naturlige masser, men også ulike typer forurensede masser som ved riktig håndtering kan gjenbrukes i større grad enn i dag. Det vil alltid være behov for arealer til mellomlager, behandling og deponi av overskuddsmasser. Dette behovet må møtes med et regionalt perspektiv i et nært samarbeid med den enkelte kommunen i fylket.

Behovet for planen er oppstått utfra et økende behov for byggeråstoff og arealer for plassering av overskuddsmasser i et fylke med stor befolkningsøkning. Planen skal bidra til å sikre

forekomstene av pukk og grus som er en ikke-fornybar ressurs.

Videre skal den bidra til å sikre at forurensede masser håndteres best mulig, og til økt gjenbruk av ulike overskuddsmasser med vekt på rene, naturlige masser. Miljø- og samfunnsbelastning ved uttak, håndtering og transport av byggeråstoff og overskuddsmasser ivaretas av planen. Et viktig mål med planen er at den skal bidra til enhetlig saksbehandling i kommunene og til å gjøre arbeidet med disse sakene enklere og mer effektivt.

 

Bedre tannhelse?

Stortinget skal i disse dager behandle stortingsmelding om kommunereform hvor Regjeringen blant annet foreslår den offentlige tannhelsetjenesten flyttes fra fylkeskommunene til kommunene. Dette er et forslag som faktisk ikke er utredet. Jeg er også usikker på om det vil gi bedre tjenester.

Det er faktisk den offentlige tjenesten som befolkningen er aller best fornøyd med i dag (EPSI Norge 2014). Tannhelsetjenesten slik den er i dag, får en rating på 84, og en rating over 75 indikerer at befolkningen er meget tilfreds/begeistret. Til sammenligning ligger leger på 75, sykehus og videregående skole på 72, flyselskaper på 66 og politi på 56.

Hvis kommunene får det samme beløpet til fordeling som fylkeskommunene bruker i dag er jeg redd at kommunene snart vil oppdage at det ikke kommer til å dekke deres utgifter. Fylkeskommunene har nemlig stordriftsfordeler på ledelse, innkjøp, vedlikeholdstjenester og rekruttering/ansettelser.

Fylkeskommunene kan drive med større kvalitet og effektivitet på grunn av at et stort miljø kan drive med kvalitetskontroll, kvalitetsutvikling og kostnadskontroll. Ressurser kan overføres mellom tannklinikker i fylket slik at vakanser i stillingene blir mindre avgjørende for tilbudet.

Erfaringene fra forrige gang vi hadde offentlig kommunal tannhelsetjeneste var ikke de aller beste, og i 1984 ble hele den offentlige tannhelsetjenesten flyttet over til fylkeskommunene. Så sent som i 2005 kom NOU 11: Det offentlige engasjement på tannhelsefeltet, hvor utvalget kom med følgende tilråding: Utvalget mener det er et nasjonalt ansvar å sørge for en rimelig behandlingsdekning over hele landet. Det kan vanskelig oppnås med mindre tannhelsetjenesten fortsatt organiseres i robuste enheter under statlig, alternativt fylkeskommunal forvaltning. Ingen i utvalget anbefalte en kommunal modell.

Målet med reformen må ikke være dårligere kvalitet og høyere priser i offentlig tannhelsetjeneste.

Befolkningsveksten gjør at vi må tenke nytt!

Prognosene viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med 350.000 personer i løpet av de neste 20 årene. Antallet arbeidsplasser forventes å øke med 8 000 – 9 000 pr. år. Hvor skal disse menneskene bo, arbeide og hvordan skal de reise i fremtiden? Det er derfor viktig å planlegge arealbruk og transportinvesteringer i sammenheng.

Men Hva hvis vi fortsetter som før?  De siste fem årene har jo veksten i kollektivreiser vært sterkere enn veksten i biltrafikken. I følge Statens vegvesen  kan vi med en videreføring av dagens  trend likevel få opp mot 40% økning i biltrafikken i Oslo i 2030, som igjen kan føre til 70% økt reisetid i rushtid. Det vil ramme næringslivets konkurransekraft, som har fremkommelighetsproblemer i dag. Det vil også være i strid med klimaforliket, i og med at ca. 60% av klimautslipp i Oslo og Akershus kommer fra  veitrafikk. I følge Statens vegvesen måtte det  også bygges opp mot 10 nye felt på  hovedveiene inn mot Oslo, hvis denne  trafikkveksten skulle skje køfritt. Det er selvfølgelig ikke aktuelt på  grunn av kostnader, miljø og inngrep,  men viser samtidig at veibygging ikke kan løse køproblemene

Hovedstadsregionen er i kraftig vekst. Oslo og Akershus er i et skjebnefellesskap når det gjelder å vri transportveksten over fra privatbil til kollektiv, sykkel og gange. Arealutvikling som baserer seg på bilbruk vil i Oslo særlig merkes på bymiljøet gjennom forurensing og lengre køer, og i Akershus på at kollektivtransporten blir dyr å drive og lite effektiv.

Befolkningsveksten gjør at vi må tenke nytt! Oslo kommune og Akershus fylkeskommune legger nå fram et felles planforslag for areal og transport. Vi må prioritere noen byer og tettsteder og utvikle dem til attraktive steder med godt befolkningsgrunnlag, slik at flere får nærhet til godt lokalt handels- og tjenestetilbud og et konkurransedyktig kollektivtilbud. Vi må i hovedsak bygge nye boliger der kollektivtilbudet er best.

Vi må begrense spredt utbygging og nye boligsatellitter, samtidig som dagens bygder og gode bomiljøer skal opprettholdes. Til gjengjeld må vekst i boliger og arbeidsplasser gå foran vernehensyn der kollektivtilbudet er best i enkelte utpekte knutepunkter. På den måten vil det langsiktige tapet av matjord og naturverdier bli mindre enn det dagens kommuneplaner legger opp til. I dette forslaget planlegger vi for høyere tetthet av boliger i noen områder, samtidig som vi styrker vernet utenfor byene og tettstedene.

Det er nødvendig at stat, fylke og kommuner drar i samme retning, og forslaget til felles plan  stiller krav til alle parter. Staten sitter på mange av de positive virkemidlene. Til gjengjeld vil en bærekraftig hovedstadsregion gi betydelige bidrag til Stortingets klimaforlik. Økt boligbehov legger press på matjord og viktige naturverdier, og arealkonfliktene er en av grunnene til at planprosesser drar ut i tid. Selv dagens meget positive utvikling med økte kollektivandeler, gir utfordringer med et veldig finansieringsbehov.

Vi må bruke veksten til å utvikle regionale byer i Akershus som kan motvirke ensidig Oslorettet pendling. Bybåndet mellom Oslo, Lillestrøm, Asker og Ski må ta en stor andel av veksten. Dette området har det beste kollektivtilbudet i regionen, og det er stort fortettingspotensial langs etablerte baner og andre kollektivakser. Vi må gi et løft i løsninger for de myke trafikantene, og sist men ikke minst øke kapasiteten i kollektivtransporten i takt med befolkningsveksten.

Et sterkere kollektivtilbud er helt nødvendig for å gjøre de andre grepene mulig, og her har ikke Oslo og Akershus de økonomiske kreftene som skal til. Ifølge Ruter mangler vi 30 milliarder kroner de neste 10 årene til å overføre personbiltrafikken til et kollektivt tilbud. Det er en stor utfordring som vi ikke kun kan løse med økte gang- og sykkelandeler. Staten må sette Oslo og Akershus i stand til å løse denne oppgaven. En velfungerende og miljøvennlig hovedstadsregion er viktig for hele landet og for vårt bidrag til de globale klimautfordringene.

Gode helsefagarbeidere i Akershus

I dag hadde jeg gleden av å dele ut premien til Akershus beste helsefagarbeider. Konkurranser som å kåre Akershus beste helsefagarbeider er viktig. Vi skjerper oss gjennom konkurranser, kvaliteten øker og konkurranser er med på å heve statusen på helsearbeiderfaget.

Gjennom konkurransen får elevene vist fram sine ferdigheter og kunnskap innen omsorg og helsefagarbeidet. Det er god kvalitet, godt håndverk og god utførelse av et svært viktig arbeid av våre elever. Helsefagarbeidere jobber i nær kontakt med mennesker, dere gir praktisk pleie og omsorg til mennesker som trenger det.

Vi trenger mange dyktige helsefagarbeidere i Akershus, nå og i framtiden og jeg håper at konkurransen i dag virker motiverende for videre karriere og rekruttering. Det kreves hardt arbeid for å bli god. Gleden og stoltheten når man omsider lykkes viser kanskje at det var verdt innsatsen.

Akershus fylkeskommune har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger. Elever og lærlingers kompetanse har førsteprioritet. En grunnleggende idé er å gi best mulige vilkår for mest mulig læring til alle elever og lærlinger.

Vi treger flere helsefagarbeidere. I Akershus er det årlig behov for 250 nye helsefagarbeidere. Det betyr at kommunene i Akershus må ut til ungdommen og si: «Kom til oss og bli lærling, vi trenger deg!». Jeg  vil også utfordre kommunene våre til å ansatte flere fagarbeidere og dem faste og hele stillinger.  

Vinnerne fra Nannestad videregående skole skal representere fylket under yrkes-NM i slutten av oktober i Trondheim. Vinneren i NM kommer på landslaget, yrkeslandslaget og skal representere Norge og helsearbeiderfaget under yrkes-VM i Brasil 2015. La oss håpe Akershus lykkes helt til topp.

Svaret et 15.000 til 20.000, men hva var spørsmålet?

Det er selvsagt lett å være kritisk til forslaget fra Vabo-utvalget. Rundt 100 kommuner med minst 15.000-20.000 innbyggere er blant ekspertenes forslag til den planlagte kommunereformen.  351 av Norges 428 kommuner har en befolkning på under 15.000 personer, 374 er på under 20.000 personer. Jeg mener at vi får se på hva som skal være tjenestetilbudet og deretter om man har riktig størrelse.

Det er ikke naturlig å stille et absolutt krav om innbyggertall eller antall kommuner. Positivt med en kommunereform for å sikre mer robuste kommuner. Rapporten er lite konkret når det gjelder statens oppgaver. Samtidig tydeliggjør ekspertutvalget hvilke forutsetninger kommuner bør ha for å sikre gode tjenester innen for eksempel barnevern, pedagogisk-psykologisk tjeneste og legevakt.  Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner satte ned et ekspertutvalg i januar for å foreslå prinsipper og kriterier for en ny inndeling av landets kommuner.

Et av utvalgets forslag er at kommunene bør ha minst 15.000 – 20.000 innbyggere for å kunne sikre gode fagmiljøer og god oppgaveløsning. I tillegg mener ekspertene at kommuner som deler byområder og der innbyggere og næringsliv til daglig krysser kommunegrenser, bør slås sammen, selv om innbyggertallet er over minimumsgrensen.

Erfaringene fra Danmark viser at selv om har fått sterkere fagmiljø i kommunne er det ikke blitt mer lokaldemokrati. Innbyggerne og geografi må tillegges stor vekt når vi ser på kommunestruktur KrF tror på lokale initiativ. Det bør derfor ikke fastsettes et minsteantall på innbyggere eller et maksantall på kommuner. Utgangspunktet må være innbyggernes behov for godt og nært tjenestetilbud Innbyggerne i den enkelte kommune, de folkevalgte og kommunenes administrasjon er de fremste ekspertene på hva som er en robust kommunestruktur

Jeg tror også at det er viktig at fylkeskommunene ikke svekkes selv om kommunene skal bli sterkere, da mange av kommunene i dag er altfor små til å ta vare på videregående opplæring etter loven eller  hensynet til kollektivtrafikken. Resultatet vil gi dårligere tilbud enn det vi har i dag.

Mindre statlig kontroll og tilsyn, og overføring av ressurser fra statlige etater til kommuner er avgjørende for en vellykket kommunereform. Det viktigste staten kan gjøre selv for å stimulere gode lokale prosesser, er å forplikte seg til at en endret kommunestruktur vil føre til at staten reduserer tilsyn og kontroll, og overfører ressurser fra statlige etater til kommuner. Regjeringen og Stortinget må ta på alvor sin egen argumentasjon om at dette skal være en demokratireform, til beste for innbyggerne.

Bli helsefagarbeider!

I dag hadde jeg gleden av å åpne temadag på Lillestrøm kulturhus for de som kan tenke seg å bli helsefagarbeider i Akershus. Statistisk Sentralbyrå har beregnet at landet trenger 4500 nye helsefagarbeidere hvert år for å kunne ha den samme tjenesten i helse- og omsorgsektoren som i dag. Nyere beregninger fra SSB viser at det kan bli en underdekning på 57 000 helsefagarbeiderårsverk fram mot 2035.

De som nå jobber innenfor helse- og omsorgssektoren i dag, er snart er pensjonister. Derfor trengs det mange nye. Samtidig blir det flere brukere av helsetjenestene og stadig flere unge under 67 år trenger hjemmesykepleie. Samhandlingsreformen gjør at brukere og pasienter kommer raskere hjem etter behandling på sykehus og trenger tettere oppfølging av hjemmetjenesten. Det gjør at det kan bli behov for flere helsefagarbeidere.

Til tross for det store behovet for helsefagarbeidere, er det for få ungdom som i dag velger dette yrket. Det er faktisk slik at det er flere elever på helse- og oppvekstfag som velger allmennfaglig påbygning (3. påbygg) enn det er elever som søker læreplass som helsefagarbeider.

I Akershus er det årlig behov for 250 nye helsefagarbeidere. Det betyr at kommunene i Akershus må ut til ungdommen og si: «Kom til oss og bli lærling, vi trenger deg!». Det er mange ungdommer som ikke tenker over at kommunen er og kommer til å bli en enda mer spennende arbeidsplass. Store endringer kommer til å skje etter at samhandlingsreformen er på plass, noe som vil skje i løpet av 2014.

Et resultat av Samhandlingsreformen ser ut til å bli en sterk oppgaveforskyvning. Det betyr at helsefagarbeidere vil få flere oppgaver av det som sykepleierne gjør i dag. Det igjen fører til at det blir store muligheter for å ta kurs, etterutdanne eller videreutdanne seg og hospitere i sykehus. Her kan nevnes at vi har fagskoletilbud som en spennende etterutdanningsmulighet for helsefagarbeidere, og noen av tilbudene ligger i Akershus.

Helsefagarbeiderne kan kanskje bli spesialister i forebyggende og helsefremmende arbeid. Hvorfor? Fordi det ikke er noen andre yrkesgrupper som «eier» dette feltet per i dag. De fleste har det som en liten del av jobben, og det blir fort borte i hverdagen. Men forebygging er et av de viktigste innsatsområdene framover og har så stor betydning for folks helse og livskvalitet, og også for samfunnets økonomi. Så her trengs det en yrkesgruppe som satser for fullt med dette som spesialfelt. Det kan bli helsefagarbeiderne!

Når du velger yrke, stiller du deg mange spørsmål: Hva er en spennende jobb? Hvordan kan jeg  få nye oppgaver og lære noe nytt hver dag? Vil jeg føle at jeg mestrer denne jobben? Vil jeg få mulighet til videreutdanning? Jobbe med ulike mennesker?

De som er 17-18 år og står nå overfor viktige valg framover. De som velger helsearbeiderfaget vil i alle fall oppleve to ting; en spennende arbeidshverdag og den gode følelsen av å bety noe for og å kunne glede andre mennesker. I tillegg vil du utføre et samfunnsmessig svært viktig og nødvendig yrke.

En ny tradisjon i Akershus

Litteraturfestivalen i Akershus har nå blitt en tradisjon. Det er fjerde året den arrangeres. Gjennom hele uke 43 kan du få med deg små og store arrangementer i alle folkebibliotekene i hele fylket vårt. Det er gledelig stor aktivitet under festivalen som har tilbud for alle målgrupper og de fleste arrangementene er gratis. 

Festivalen er et samarbeid mellom fylket og kommunene. I fokus står de gode opplevelser med utgangspunkt i litteratur. Best mulige bibliotektjenester til innbyggerne i Akershus er et mål, og festivalen er med på å bygge opp under dette ved å vise spennet i tilbudet. Gjennom utarbeidelsen av felles profilerings - og  av markedsføringsmateriell og samt blogg blir dette gjort kjent.

Festivalen viser fram bibliotekene våre. Målet er å spre leseglede og åpne for at flere skal oppdage hva de kan oppleve på et moderne folkebibliotek i tillegg til gratis lån av bøker. Gjennom denne festivalen synliggjør vi biblioteket og mangfoldet i biblioteket. Bibliotekene er et sted hvor alle kan møtes, og hvor det er lav terskel.

Folkebibliotekene har egne lokale program under festivalen, men noen forfattere og forestillinger blir sendt på turné av Fylkesbiblioteket. I år kan man bl.a. møte Trude Teige, Torkil Damhaug, Sigbjørn Mostue og Thomas Enger på turné. Alle disse forfatterne bor i Akershus fylke.

Bibliotekene er viktige kunnskapsbaser og en kilde til aktivitet og opplevelse for den enkelte. Vi må styrke og videreutvikle bibliotekene våre. Det er derfor gledelig å se den nye eBokBib-app som er kommet. og jeg anbefaler den på det varmeste. Det er mange fine bibliotek i Akershus. De kan fungere som litteraturhus,  kunnskapshus og debattarena der hvor vi bor.  Disse funksjonene er med på å opprettholde og videreutvikle  demokratiet vårt.

Nesodden bibliotek åpnet i nye , flotte og moderne Tangenten mai 2012, de skriver på sine hjemmesider: «På de første 12 mnd. i det nye biblioteket har de hatt et besøk på rundt 144.000 og et utlån på 137.000.Til sammenligning hadde de i 2011, det siste hele driftsåret på Skoklefall, besøk på rundt 77.500 og utlån på 122.000.»

Slike lokaler er med på å gi bibliotekene bedre utgangspunkt for å være den møteplassen Bibliotekloven sier de skal være. Formålsparagrafen i bibliotekloven er endret slik at bibliotekenes formidlingsansvar og møteplassfunksjon nå er lovfestet. Folkeopplysningstanken lever med andre ord i beste velgående i folkebibliotekene.

Jeg har lyst til å berømme den innsatsen som gjøres bak slike arrangementer. Det er stort engasjement og mye arbeidsinnsats bak festivalen. I møte med den store befolkningsveksten som Akershus har, er det viktig å skape gode lokale samfunn. Der har biblioteket en viktig funksjon. Det gode samfunn handler ikke bare om noe å leve av, men også noe å leve for.

Les mer her: http://litteraturfestivaleniakershus.blogspot.no

Møteplasser og god folkehelse

Fysisk aktivitet er en kilde ikke bare til god fysisk helse, men også til god psykisk helse. God helse er ikke bare en individutfordring. Det er knyttet til å være akseptert, å bli respektert og å ha samkvem med andre mennesker i lokalsamfunnet. Med en litt bred tilnærming er det innbyggernes liv man skal forsøke å gi best mulige rammer for, da Akershus viktigste ressurs er innbyggerne.

Det er i hverdagens daglige gjøremål, arbeid, skole og fritid at god helse og livskvalitet bygges. Helse er noe alle kan være med å skape, både for seg selv og for andre. God helse er også lett å ta for gitt, helt til helsen og livskvaliteten uteblir. Potensialet i systematisk innsats for å bevare god helse fremfor å reparere sykdom er fortsatt enormt. Tilrettelegging av gode nærmiljø, grønt areal og fritidsaktiviteter, sikring av utdanning og arbeid for alle vil gi fremtidige økonomiske besparelse for akershussamfunnet. I tillegg økes livskvaliteten for innbyggerne.

Sammen skal vi forme fremtidens næringsliv og lokalmiljøer, frivillige organisasjoner og fritidsaktiviteter, og forvalte felles ressurser og offentlige tjenester. Alt fra utvikling av bostedsstruktur til hva slags arbeidsplasser vi skal ha og hvor de skal ligge er med på å påvirke våre relasjoner.

Arbeidslivet krever mye av oss og kanskje mer enn tidligere. En del av de uformelle koblingene mellom mennesker er ikke der på samme måte som tidligere. Det sosiale livet er preget av organiserte aktiviteter for mange av oss.  Dermed er potensialet for ensomhet hvor enkelte faller utenfor og ikke klarer å opprette gode og langvarige relasjoner stort.Det er derfor viktig at vi utvikler arenaer hvor man kan møtes i lokalmiljøene, også utenfor profesjonelle sammenhenger. Samtidig er det ikke slik at fylkeskommunen eller kommuner kan stå ansvarlig for alt. Akershus-innbyggerne skal leve sine liv, men gjennom beslutninger vi og kommunene tar påvirker vi valgmulighetene de har.

Et interessant eksempel er fylkeskommunens spennende satsing på sykling og gange. Ved behandling av økonomiplanen for 2013-2016 ble det vedtatt en offensiv satsing på bygging av nye gang- og sykkelveier på skoleveien og vi arbeider nå med en strategi for hvordan vi skal få flere av innbyggerne våre til å foretrekke sykkel og gange som fremkomstmidler, gjerne sammen med kollektivtrafikk der det er nødvendig. Det er viktig at vi sammen med offensiv utbygging av infrastruktur bidrar til å gjøre innbyggerne oppmerksomme på de mulighetene som ligger i å endre reisevaner både til arbeid og i fritiden.

Hovedstadsregionen sannsynligvis vil vokse med flere hundre tusen mennesker de neste tiårene og gode møteplasser vil bli enda viktigere. Innbyggernes ønsker og behov trolig vil endre seg i takt med den økte innvandringen til Akershus. Det å være med på å forme fremtidens byer og tettsteder slik at de gir rom for verdens høyeste livskvalitet er en fantastisk mulighet. Og vi har potensial for det: De naturgitte forutsetningene er der. Vi har arealer, ressurssterke mennesker og sammenlignet med mange andre land en velstand som gjør dette mulig. 

Høy befolkningsvekst

I 2012 økte befolkningen i Akershus med 10 681 personer. Med en vekst på 1,8 prosent i fjor har Akershus nå over 566 000 innbyggere. Det er med andre ord en fortsatt høy befolkningsvekst. 

De nye tallene fra SSB viser at tilflyttingen fra andre fylker økte, mens antall innflyttere fra utlandet gikk ned sammenlignet med året før. Netto flytting fra innlandet til Akershus gikk opp til 13,8 prosent, fra 2650 til 3017 personer. Ingen andre fylker har like høy nettoflytting fra innlandet som Akershus. Det er hyggelig at så mange ønsker å bo i fylket vårt og tallene fra SSB forsterker inntrykket fra tidligere år om at Akershus et meget attraktivt fylke å bo. Alternativet til at man ikke har befolkningsvekst er mye verre og man skal ikke lenger enn til Hedmark hvor befolkningsvekst er en nødvendig politisk målsetning.

Det er likevel ulik vekst i kommunene. Kommunen med høyest folketall fikk også høyest folketilvekst i 2012, målt som antall personer. Folketilveksten i Bærum, Asker, Skedsmo, Ullensaker og Lørenskog sto til sammen for over halvparten av befolkningsøkningen i fylket. Den høyeste prosentvise veksten finner vi i kommunene Vestby (3,1 prosent), Nittedal (2,4 prosent), Eidsvoll (2,4 prosent), Aurskog-Høland (2,4 prosent) og Ullensaker (2,3 prosent). Det er lavest befolkningsvekst i Enebakk, Hurdal og Nesodden.

Totalt flyttet 31 651 personer til Akershus i 2012, mens 23 924 personer flyttet ut. Det gir en netto innflytting på 7 727 personer, noe som er 442 færre enn i 2011. Netto innvandring fra utlandet gikk ned med 14,7 prosent fra 5519 til 4710 personer i løpet av fjoråret, men innvandring betyr fortsatt mest for folketilveksten i Akershus.

Det er også gledelig med fødselsoverskudd. Det kom 6399 nye akershusborgere til verden i fjor. Antall dødsfall var 3952, slik at fødselsoverskuddet var på 2447 personer – det tredje høyeste i landet. Bare Oslo og Rogaland hadde høyere fødselsoverskudd i fjor, mens fødselsoverskuddet til Hordaland var så å si like stort som i Akershus. Det var fødselsoverskudd i alle landets fylker bortsett fra Østlandsfylkene Hedmark, Oppland og Telemark.

Dette viser at igjen at hovedstadsregionen vokser. Oslo og Akershus hadde 1. januar 2013 over 1,19 millioner innbyggere til sammen. Befolkningsvekst gir selvsagt utfordringer med store behov for ulike type investeringer både i kommunene og i fylket som helhet. Vi må derfor planlegge for å møte veksten ved å ligge i forkant for det er ikke noe som tyder på at veksten vil flate ut. Plansamarbeid mellom Oslo og Akershus har aldri vært viktigere for å takle areal- og transportutfordringer. To av fem bosatte i Akershus har sin arbeidsplass enten i Oslo eller i nabofylker.

Samtidig er det viktig å huske på at denne veksten er en fordel, da den gir muligheten til å utvikle byer og tettsteder for fremtiden. Høy befolkningsvekst, ung befolkning, høy sysselsetting, høyt kunnskapsnivå og gode levekår er viktige fortrinn i konkurranse med de mer sentrale regionene i Europa. Det er avgjørende at vi utnytter disse fortrinnene. I følge prognosene til SSB vil 450 000 flere bo i Oslo og Akershus mot 2040. Mot 2060 kan området få 1,9 millioner innbyggere. Det er derfor viktig å planlegge for å møte veksten.

24 millioner til trygge skoleveger

I dag har jeg hatt gleden av å bevilge 24 millioner til 21 kommuner til viktige tiltak på skoleveien for 2013. I tillegg legger kommunene inn en vesentlig egenandel slik at det blir utløst enda mer midler. Aksjon skoleveg er en ordning der fylkeskommunen gir tilskudd til trafikksikkerhetstiltak på fylkes- og kommunale veger for å bedre trafikksikkerheten i lokalmiljøet.

Midlene skal i hovedsak benyttes til fysiske tiltak på fylkesveger, kommunale- og i noen enkelttilfeller private veger der tiltaket bedrer trafikksikkerheten på barns skoleveg og i deres nærmiljø. Det er også åpnet for at midler kan gå til diverse ikke-fysiske tiltak.

Akershus har i år mottatt i alt 111 søknader fra 21 av de 22 Akershus kommunene. Hurdal kommune har ikke søkt om midler. En endring fra tidligere år er at det er gitt anledning til å søke tilskudd for to år, der det også gis tilsagn for 2014. Det totale søknadsbeløpet fra kommunene er på 38,251 mill. kr for 2013 og på 9,823 mill. kr for 2014. Interessen fra kommunene viser at det er et stort behov for tiltak.

Ved årets innstilling til fordeling av midler har vi tatt utgangspunkt i forbruket i 2012, som hadde et underforbruk på 4,181 mill. kr.  Dette underforbruket er knyttet til prosjekter som har fått tilsagn om midler, men som av ulike grunner ikke ble gjennomført i 2012. De fleste av disse prosjektene er det søkt om og foreslått tilskudd til på nytt i 2013.

I brevet til kommunene er det en forutsetning at tiltakene skal kunne gjennomføres i det året det søkes tilskudd til. Dette betyr at byggeplaner må være klare og grunnerverv gjennomført når søknad sendes. Dette for at vi skal unngår uheldige forsinkelser i framdriften på grunn av dette.

Takket være økt bevilgning fra fylkeskommunen kan det totalt fordeles 24,2 millioner kroner kr til kommunene i Akershus i 2013. I forbindelse med fylkestingets behandling av årsbudsjettet for 2013 og ØP 2013-16, vedtok fylkestinget å øke bevilgningen til Aksjon skoleveg ordningen med 8 millioner mer kr pr år i hele perioden 2013-2016, det vil si totalt 20 millioner hvert år.

I tillegg til det fylkeskommunale tilskuddet legger kommunene ned en betydelig egeninnsats både i form av planlegging og investeringer. Dette er i tråd med hovedintensjonen med ordningen, nemlig at det skal være et ”spleiselag”. Tiltak i forbindelse med fylkesveg kan fullfinansieres gjennom ordningen. Den kommunale egenandelen ligger ellers på minst 20 %, unntatt for veglysprosjekter og for revisjon av kommunale trafikksikkerhetsplaner, der det gis et tilskudd på 50 % av totalkostnaden.

Målet er å gjøre hverdagen tryggere for skolebarna våre.  

Akershus møter fremtiden

Akershus fylke skal være et godt sted å bo og jobbe, også når folketallet vokser med flere hundre tusen. At dette er et område som er så attraktivt at mange ønsker å flytte hit, både fra inn- og utland, er noe vi må se på som en enorm styrke. Veldig mye av det vi holder på med i politikken skjer i et langsiktig perspektiv, men det har skjedd mye i 2012.

Fylkeskommune er mer synlig i nyhetsbildet enn før. Vi har et godt samarbeid med kommunene, og det er et økende engasjement som lokal- og regionalpolitikerne viser for sine innbyggere. Fylkeskommunen er i mange sammenhenger en ressurs for kommunene. Det er ingen grunn til å skjule dette. Likevel mener jeg at Akershus fylkeskommune bør ha som nyttårsforsett for 2013 å bli enda flinkere til å kommunisere dette utad. Vi bygger sten på sten for å lage en region som gir grunnlag for høy livskvalitet for innbyggerne er byggverket. For mange er ikke kjent med fylkeskommunens sentrale rolle på mange områder som betyr noe for dem.

Areal og transportplanleggings arbeidet har kommet godt i gang og  skal danne grunnlag for utviklingen i Akershus på lang sikt. I 2013 skal vi fortsette dette arbeidet. Her må kommunene bli med på et spleiselag, og se arealbruken på tvers av kommunegrensene. Skal lykkes enda bedre må vi sørge for at det vi mener er viktig for Akershus som helhet også blir forankret i hver enkelte kommune.

Det har vært et godt år med samarbeidet med kommunene i Akershus og Oslo kommune. Vi har en rekke samarbeidsarenaer felles med Oslo og vi inngår i et større fellesskap.  Sammen skal vi sørge for at hovedstadsregionen blir et godt sted for våre innbyggere. Jeg har registrert at noen mener at Oslo og Akershus modent for å slås sammen. Etter sammenslåing av Ruter, Oslopakke 3 og nå felles plansamarbeidet vil jeg si at samarbeidet mellom Oslo og Akershus er godt på mange områder. Jeg ser derfor ikke det samme behovet for en sammenslåing.  Flere argumenterer for at større regioner gir bedre kontroll over helsesektoren, men jeg ikke sikker på at det da er større regioner som er svaret.

En av de største oppgaver er å sørge for at alle i fylket får et godt tilbud om videregående utdanning. Det å sikre at unge mennesker får et trygt fundament for videre utdanning eller går ut i arbeid og som skattebetalere bidrar til et større fellesskap, er utrolig viktig. Innen videregående opplæring har vi kommet langt med Ny GIV, med en rekke tiltak for å få flest mulig elever til å gjennomføre og bestå videregående opplæring. Det er et behov for om lag 8 000 nye elevplasser i videregående opplæring de neste 20 årene. Skolebruksplanen skal tilrettelegge for å utvide kapasiteten og dimensjonere og tilpasse utdanningsprogrammene i forhold til behovene. Satsing på yrkesfagene og arbeidet med å få enda flere til å fullføre og bestå blir viktig.

Fylkeskommunen har et hovedansvar for samferdsel, noe som innebærer ansvar for kollektivtrafikk utover jernbane, og et ansvar for at store deler av veinettet vedlikeholdes og utbedres. En del er kanskje ikke fullt ut fornøyde med samferdselsløsningene, men her er det viktig å synliggjøre hva vi faktisk holder på med og at det har skjedd og skjer betydelige forbedringer. I løpet av 2012 er store deler av Akershus nå godt dekket kollektivt, og det gjøres store løft med veiutbygging, gang- og sykkelveier og vedlikehold.  Vi har vi avdekket et stort behov for bygging av gang- og sykkelveier, særlig for å bedre sikkerheten på skoleveiene. Dette vil kreve både tid og penger og fylkestinget bevilget totalt 600 millioner kroner til gang- og sykkelveier de neste fire årene. Oslopakke 3 har blitt en mer bærekraftig pakke, både økonomisk og miljømessig. Oslopakke 3 har større fokus på kollektivtransport, og veisatsingene innebærer også kollektivfelt med bedre framkommelighet for busser, og gang- og sykkelveier.

Vi kan heller ikke glemme alt det viktige arbeidet vi gjør innen kultur, som bidrar å skape stolthet og tilhørighet til Akershus. Det jobbes veldig bra med kultur, kulturminnevern, næringsutvikling og miljø i fylkeskommunen, med stort engasjement.

Utfordringer de neste årene er befolkningsveksten som slår sterkt ut på våre tjenester og ansvarsområder. Det blir flere passasjerer i kollektivtrafikken, mer trafikk på veiene og flere elever i videregående opplæring. Det blir interessant å se hvordan skolene utvikler seg i tiden som kommer, om vi klarer å ha planene klare før elevene kommer og evner å tenke strategisk slik at skolene være skal fortsette å være de fremste i Norge.

Jeg ønsker alle innbyggere i Akershus en riktig god jul og et godt nytt år!

På rett spor, men lite konkret

I går inviterte Liv Signe Navarsete til pressekonferanse om prinsippmeldingen om forholdet mellom staten og kommunene Meld. St. 12 (2011–2012) "Stat og kommune – styring og samspel" som fant sted i Gjøvik. Meldingen blir nok ikke noen kioskvelter, men den fortjener en større oppmerksomhet enn det som var tilfelle.

Meldingen handler om lokaldemokratiet. Velferdsutbygging og samfunnsbygging trenger lokal politisk forankring for å skape de beste løsningene for enkeltmennesker og lokalsamfunn. Stortingsmeldingen om forholdet mellom kommune og stat gir derfor en nyttig oppdatering av hvordan staten styrer kommunesektoren.

Ønsket om å sikre kommunesektoren handlingsrom er klart uttalt. Meldingen slår fast at kommunene skal styres gjennom rammer, ikke gjennom detaljerte regler. Men det varsles få konkrete tiltak i meldingen som i praksis vil kunne styrke det lokale selvstyret i møte med statsforvaltningen. Dette må Stortinget følge dette opp med mer konkrete tiltak når den skal behandle meldingen.

Regjeringen sier at kommunesektoren skal spille en større rolle gjennom konsultasjonsordningen både i lovprosesser og ved utforming av veiledere. Den varsler også at mandatene for de statlige direktoratene skal gjennomsgås, og den gjør klart at det ikke vil være behov for statlige tilsyn hvis den kommunale egenkontrollen er god. Det er viktig at Stortinget sørger for en enda mer forpliktende tekst.

Stortinget må også fastslå enda klarere at tilsynsmengden må begrenses betydelig, i første omgang må tilsyn begrenses til å gjelde kun vesentlige forhold. Jeg mener også at kravet om at det lokale selvstyret beskyttes sterkere i kommuneloven.

Kollektivfelt langs ny Fv 120 kommer

Nylig i Romerikes Blad var Anita Orlund, Skedsmos ordfører, bekymret for at et nytt kollektivfelt langs nye FV 120 fra Åsenhagen/Skedsmokorset kunne bli utsatt et år. Jeg kan da berolige ordfører med at det til høsten 2010 legges frem en sak med egen finansiering om oppstart av kollektivfelt langs ny Fv 120 med planlagt oppstart i 2011. Dermed vil det ikke bli noen utsettelse.

Jeg har registrert at enkelte ønsker å skape støy rundt det faktum at Akershus fylkeskommune må utsette noen av de investeringene vi ønsker å sette gang med fordi vi har milliardgjeld som fordobles på grunn av mange tunge løft. Da er der viktig å tenke langsiktigs slik at man ikke må kutte i tjenestetilbudet i fremtiden. Hvis man kombinerer dette med trangere budsjetter fra regjeringen som følge av de økonomiske utsiktene fremover er det viktig at man er ansvarlig.

Samferdsel er på tross av dette en svært høyt prioritert oppgave i Akershus. Til sammen skal Akershus Fylkeskommune bruke nærmere 8 mrd. kroner til drift og investeringer i kollektiv og vei de neste 4 årene.

Jeg ønsker også å utfordre ordføreren til å gjøre en innsats for Akershus og miljøet. Akershus fylkeskommune ønsker å innføre en storsatsning for å få folk til å bruke kollektivtrafikk ved å redusere antall takstsoner i Akershus fra 88 til tre. Gjennom denne politikken vil det bli både enklere og billigere å reise for de fleste. Denne utfordringen opplever jeg at Samferdselsdepartementet ikke klarer å takle. De velger å problematisere innføringen av nytt takst- og sonesystem, fordi det kan bli for dyrt dersom det får mange flere velger å reise kollektivt. Et dumt utgangspunkt hvis man ønsker å gjøre noe for folk og klima. Finansieringen er på plass, men ikke regjeringen.

Til avslutning har jeg merket med dine partifeller kritiserer fylkeskommunens budsjett når de selv mangler 178 til 190 millioner kroner i sine egne samferdselsbudsjetter.