Sterk elevvekst i Akershus

Det er forventet en sterk vekst i behov for antall elevplasser i videregående skoler i Akershus.
Det er vekst i alle regioner. Ny storregion Viken fra 2020 vil kunne gi utfordringer med hensyn
til struktur, dimensjonering og inntak og det vil derfor bli behov for justeringer. Ny
yrkesfagstruktur kan også medføre behov for tiltak og endringer.

Antall elevplasser i Akershus har vokst hvert år fra 2001. Fra 5800 elever til 23100, dvs. en

vekst på 7300 elevplasser i denne perioden. Inneværende skoleår var det 23500 søkere til
videregående skoler i Akershus. I Oslo var det i år 17200 søkere til skoleplass. Oslo har til
tross for en litt større befolkningsvekst, hatt en langt lavere vekst i behov for elevplasser i
videregående opplæring. Befolkningssammensetningen er forskjellig i de to fylkene, med en
større andel barnefamilier i Akershus. Denne tendensen har forsterket seg, og Akershus har
stor netto tilflytting fra Oslo.

Nye prognoser viser et behov for ytterligere 5600 nye elevplasser mot 2030, i tillegg til at det

allerede har vært en vekst på ca. 300 elevplasser de siste årene. Prognosene som lå som
grunnlag anslo et behov for 4600 nye elevplasser mot 2030. Høyere vekst enn tidligere
beregninger skyldes sammenslåing av Røyken og Hurum med Asker kommune fra 2020, men
det er også en sterkere vekst på nedre Romerike i forhold til forventet. I starten av perioden er
det en forsiktig vekst, i 2020 øker den sterkt som følge av Hurum og Røyken, veksten tiltar
deretter i alle regioner, og allerede i 2026 er det behov for 5000 flere elevplasser sammenliknet
med inneværende skoleår.

Utbygginger av nye og utvidelser av skoler er en krevende oppgave, og har et langt tidsaspekt

fra planleggingsstart til ferdigstillelse. Arbeidet med etablering av ny skole i Ski startet i 2015,
og ny skole kan først stå klar i 2023. Det er derfor viktig å starte arbeidet i tide, samtidig som
det må foretas nødvendige justeringer underveis.

Innvandringen til Norge har gått kraftig ned de siste par årene, og det samme har

innvandringen til Akershus. Innenlands flytting til Akershus har i samme periode økt slik at total nettoflytting til Akershus fortsatt er rekordhøy. Tilflyttingen fra Oslo er høy. Det er en sterk vekst spesielt på Romerike, bare i Skedsmo har veksten siden årtusenskiftet vært på 38 %, og Ullensaker har vokst fra 20.000 til 35.000 innbyggere. I første halvår 2017 fortsatte denne trenden, men innenlands flytting økte mye mer enn fallet i innvandring.

 

Nivået på nettoflytting inkludert innvandring i første halvår har aldri tidligere vært så høyt som i 2017. Antall byggetillatelser for boliger i Akershus er også rekordhøyt. Det er derfor ikke grunnlag for å forvente at fallet i innvandring til Norge vil bety lavere befolkningsvekst i Akershus på kort sikt.

Åpning av fv 380 Bråteveien

I dag markerte vi en gledelig omlegging av fv 380 Bråteveien som nå blir tofelts med tosidig gang- og sykkelvei som kobler seg på en rundkjøring ved Bråte bru. Dette er veldig bra for Strømmen ettersom Bråtejordet vil ta unna mye av veksten. Her får vi både en nærhet til marka og kollektivtilbudene, samtidig som dagens befolkning vil få forbedret den samme tilgjengeligheten.

Den nye Bråteveien skjære r vers over Bråtejordet og binde Skjetten nærmere Strømmen stasjon. Prisen på den nye veien er over 80 millioner kroner, der Skedsmo tar 2/3-deler og Akershus fylkeskommune resten av regningen. Den nye Bråteveien blir fylkeskommunal mens den gamle veistrekningen omklassifiseres til kommunal vei.

Bomiljøet for dem som bor langs statsråd Ihlens vei og Martin Linges vei vil bli vesentlig forbedret når ny vei over Bråtejordet er bygget.

For ungdomsskolen som åpnet høsten 2014 vil veien opp fra Strømmen sikre elevene en trygg skolevei. Ovenfor den nye ungdomsskolen vil deler av veien gå over i en 60 meter lang bru for å gjøre minst mulig inngrep i det bølgende landskapet. Vi ønsker å ha linjer med grønt opp fra Strømmen og mot Bråteskogen. Bråte gård skal ivaretas, og vi vil få mye grøntareal her og et idrettsområde øverst mot lysløypa.  Boligdelen av jordet er nå regulert til ca. 550 boliger, eller ca. 2.000 personer.

En stor takk til Statens vegvesen, PEAB og Skedsmo kommune i forbindelse med dette prosjektet.

Norges største kjøpesenter

I dag hadde jeg gleden av å være med på nyåpningen av Strømmen Storsenter som nå ble Norges største kjøpesenter. Strømmen Storsenter blir nesten dobbelt stå stort når den nye delen og med sine 203 butikker fordelt på 65 000 kvadratmeter vil senteret være Norges største i antall butikker.

Over 800 nye hel- og deltidsstillinger skapes med utvidelsen av senteret, og totalt vil mer enn 2000 mennesker jobbe på Strømmen Storsenter etter den 25. oktober. Det er også viktig at det nå å skape nye arbeidsplasser akkurat her som Strømmen Stål og Strømmens Værksted i sin tid holdt til med alle sine industriarbeidsplasser.

Strømmen Storsenter er et etablert begrep på Romerike, og med utbyggingen tror senterledelsen at senteret skal bli en handelsdestinasjon for folk fra Oslo, og egentlig hele Østlandet. De ønsker også å stoppe noe av handelslekkasjen fra Romerike til både Oslo og Sverige, blant annet ved at Strømmen Storsenter får størst utvalg på mote, interiør og sport. 

Noe som vil skille Strømmen Storsenter fra en rekke andre kjøpesentra i landet er at det satses stort på små nisjebutikker. De ønsker å skape et populært møtested for hele familien, og vil blant annet ha en egen handlegate bestående av en rekke nisjebutikker. Dette i tillegg både til nasjonale og internasjonale kjeder. Denne kombinasjonen med små og store butikker har man stor tro på. 

Flere lokale kremmere med blant annet interiørbutikken. I tillegg skal nye og flotte lekerom, ammerom, hyggelige fellesarealer og en scene tilrettelagt for større arrangementer gjøre Strømmen Storsenter til en handelsdestinasjon for hele Østlandet. Pågangen fra butikkeiere har vært stor og se sier at kunne sikkert ha leid ut senteret tre ganger. Senterledelsen innrømmer at de har vært kresne når det gjelder hvilke butikker de ønsker å ha på senteret for å få den rette miksen av de internasjonale kjedene og de lokale nisjebutikkene.

Må ut med en ekstra million etter byggeblemme

Offentlige og private virksomheter som brukes av allmennheten har en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Men i Lillestrøm gikk det nok litt for fort i svingene under opparbeidingen av Storgata - selv om intensjonene var de aller beste om å gjøre den universelt utformet.

Etter å ha anlagt ei ledelinje som ble betraktet som direkte farlig for blinde og svaksynte, må arbeidet gjøres om igjen.Storgata kostet i utgangspunktet 60 millioner kroner.

Min erfaring med den nye Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft i 2009 viser at det ikke er nok å følge en mal. Det er i mange tilfeller viktig å bruke erfaringene fra ulike brukergruper for å se om dette vil fungere i praksis
Det er kanskje ikke mulig for noen politiker, saksbehandler eller fagutdannet å ha all nødvendig kunnskap om hvilke hindringer mennesker med funksjonshemming møter og hvordan hindringene kan fjernes. Funksjonshemmedes erfaringskunnskap er nødvendig i en dialog mellom myndighetene og funksjonshemmede og deres organisasjoner for å finne de gode løsningene.

For å få til dette er det nødvendig med en god og planlegging, og kontakt og samarbeid på tvers av sektorer og kommunens organisering.Dårlige løsninger med behov for utbedringer i ettertid blir ofte resultatet når hensynet til funksjonshemmede blir glemt i utrednings- og planleggingsarbeidet.Skedsmo kommune skulle nok gjerne ha brukt millionen til noe helt annet. Men det er prisen kommunen etter alt å dømme vil bevilge for å rette opp ei byggeblemmen i Storgata i Lillestrøm.

Den nye loven er et gode, men vi har ikke nådd målet før vi er kommet så langt at ingen ser eller legger merke til at omgivelsene våre er utformet og tilrettelagt for alle.

Miljøgate Strømmen

I dag åpner vi Miljøgate Strømmen. Statens vegvesen har nå ferdigstilt Miljøgate Strømmen og dette markeres med en enkel åpningsseremoni i Strømsveien ved Folkets hus fredag 27. august kl. 14.00.

Miljøprioritert gjennomkjøring, som er den betegnelsen Vegvesenet bruker, er ca. 900 m lang, og fremstår nå med ny beplantning, nytt veglys, langsgående parkering og gatevarme i fortausarealene. Miljøgate Strømmen er et viktig element i å gjøre Strømmen til et triveligere byområde.

Det er samtidig lagt nye kommunale vann- og avløpsrør i Strømsveien, og bebyggelsen langs Strømsveien er knyttet til de nye vann og avløpsrørene.

Samlet kostnad for prosjektet er ca. 70 millioner kroner. Dette inkluderer ca. 10 millioner kroner i kommunale vann- og avløpsledninger og kabelarbeider i gategrunn.

De resterende ca. 60 millioner kroner er finansiert med midler fra Akershus fylkeskommune og Skedsmo kommune.

Forundret over RB i Ahussaken

I RB har det vært debatt om Ahusbanen. Banen er et godt prosjekt for fremtiden, men vi har fått en rapport som sier at det er en utfordring for banen med dårlig kundegrunnlag. Den utfordringen skal vi ta det i felleskap slik at det blir et godt prosjekt.

Jeg registrerer derfor med undring at RBs politisk redaktør Hansen konkluderer 4. juni med at jeg ”ikke setter endelig bom for miljøvennlig T-bane på Romerike. Desto større blir vel forundringen når RBs leder 5. Juni konkluderer med at uttalelser fra undertegnende ”tyder på at flertallet har bestemt seg for å legge T-baneplanene på is”.

Jeg kan derfor berolige alle om at dette ikke er tilfelle og at saken verken har vært til politisk behandling i gruppemøter eller politiske organer. Det er med andre ord en avsporing fra RB i en ellers altfor viktig sak. Oppfordrer også samtidig opposisjonen til å lese den faglige rapporten som er laget før de kommenterer den.

Utfordring med dårlig kundegrunnlag for banen må vi ta og alle aktører må gjøre det vi kan for at dette skal bli et godt prosjekt. Da nytter det ikke å benekte virkeligheten. Bakgrunnen er en rapport som er bestilt for å synliggjøre mulige løsninger for en fremtidsrettet transportløsning for Lørenskog og det nye universitetssykehuset. Det blir jo bare dumt hvis Lørenskog kommune, Skedsmo kommune og Oslo kommune ikke møter denne rapporten positivt og sørger for at bor nok folk som kan bruke denne banen.

Jeg har ingen tro på at Samferdselsdepartement, Riksrevisjon eller for den saks skyld andre eksterne vil si at en 4 milliarders investering er riktig hvis banen ikke har et godt kundegrunnlag. En ekstern rapport vil da stoppet banen.
Å bygge T-bane er en kostbar løsning så det er nødvendig å se en slik løsning i sammenheng med passasjergrunnlaget. Skal vi greie å forsere dette, må vi få Stortinget til å vedta et nytt finansieringssystem for bygging og drift av kollektivtransporten i Norge. Ahusbanen er et tiltak i det lokale forslaget til Oslopakke 3 med vedtatt oppstart etter 2020. Dette gir oss tid til å foreta en grundig vurdering av løsningsalternativer.

Jeg har tro på en god baneløsning til Ahus og dette skal vi få til i felleskap.

Folk flytter til Akershus

Oslo-folk rømmer byen, mens folk både fra Oslo og andre steder i landet i stedet bosetter seg i Akershus. Aller flest velger Ullensaker. Ullensaker flyttet nesten 50 flere inn enn ut i 2009. Dette viser den ferske flyttestatistikken fra Statistisk Sentralbyrå.

Befolkningen i Ullensaker kommune har økt med rundt 50 prosent etter byggingen av Oslo lufthavn på Gardermoen. Da første fly tok av fra hovedflyplassen på Gardermoen i 1998, bodde det under 20.000 mennesker i flyplasskommunen Ullensaker. I år ventes antall ullsokninger å passere 30.000. I fjor var det bare Bergen som hadde større netto innflytting fra andre steder i landet enn Ullensaker, Rundt Gardermoen vil det blir etablert nærmere 50.000 arbeidsplasser i årene fram mot 2040. Jessheim kommer til å vokse til en av Norges ti største byer fram mot 2050-2060.

Bak Ullensaker er det Oslos store nabokommuner Skedsmo og Bærum som har størst netto tilflytting fra andre steder i landet. I forhold til folketallet er derimot Gjerdrum og Sørum de mest populære på Akershus-lista.

Oslo hadde derimot en netto utflytting til andre kommuner på 620 mennesker i 2009. Til gjengjeld hadde Oslo en netto innvandring fra utlandet på over seks tusen personer. Også Hurdal og Nannestad hadde større innenlands utflytting enn innflytting.

Befolkningsvekst er summen av fødselsoverskudd, netto innenlands tilflytting og netto innvandring fra utlandet. Les mer på Statistisk sentralbyrås nettsider.

Les også på Nrk Østlandsendingens sider.

Ullensaker, Skedsmo og Oppegård og Asker valgt til ”sykkelby”

Akershus fylkeskommune har utnevnt Ullensaker, Skedsmo og Oppegård og Asker til ”sykkelby”. Målet er at flere kommunen vil legge forholdene til rette så flere kan velge sykkel.

Det er viktig å legge til rette for mer miljøvennlig transport, og sykkel er en viktig del av dette. Disse fire kommunene ønsker at flere vil velge sykkel som transportmiddel, enten helt til endepunktet for reisen eller til et kollektivknutepunkt. Da må man legge forholdene til rette, blant annet gjennom god standard på sykkelveinettet og trygg sykkelparkering.

Utvikling av ”sykkelbyer” er en del av sykkelstrategien i Nasjonal transportplan. Målet er at sykkelandelen i Norge skal økes fra 4-5 prosent til 8 prosent i løpet av perioden 2010-2019, og i byene skal sykkeltrafikken dobles.
Kriteriene er at kommunen har en godkjent plan for det overordende sykkelvegnettet og at kommunen er aktiv deltaker i prosjektet, også økonomisk. En ”sykkelby” må også ha over 5000 innbyggere.

Flere av kommunene er godt i gang med arbeidet. Vi håper at utnevnelsen til ”sykkelby” vil hjelpe kommunene videre i arbeidet og andre kommuner i Akershus kan lære av dette.

Kollektivfelt langs ny Fv 120 kommer

Nylig i Romerikes Blad var Anita Orlund, Skedsmos ordfører, bekymret for at et nytt kollektivfelt langs nye FV 120 fra Åsenhagen/Skedsmokorset kunne bli utsatt et år. Jeg kan da berolige ordfører med at det til høsten 2010 legges frem en sak med egen finansiering om oppstart av kollektivfelt langs ny Fv 120 med planlagt oppstart i 2011. Dermed vil det ikke bli noen utsettelse.

Jeg har registrert at enkelte ønsker å skape støy rundt det faktum at Akershus fylkeskommune må utsette noen av de investeringene vi ønsker å sette gang med fordi vi har milliardgjeld som fordobles på grunn av mange tunge løft. Da er der viktig å tenke langsiktigs slik at man ikke må kutte i tjenestetilbudet i fremtiden. Hvis man kombinerer dette med trangere budsjetter fra regjeringen som følge av de økonomiske utsiktene fremover er det viktig at man er ansvarlig.

Samferdsel er på tross av dette en svært høyt prioritert oppgave i Akershus. Til sammen skal Akershus Fylkeskommune bruke nærmere 8 mrd. kroner til drift og investeringer i kollektiv og vei de neste 4 årene.

Jeg ønsker også å utfordre ordføreren til å gjøre en innsats for Akershus og miljøet. Akershus fylkeskommune ønsker å innføre en storsatsning for å få folk til å bruke kollektivtrafikk ved å redusere antall takstsoner i Akershus fra 88 til tre. Gjennom denne politikken vil det bli både enklere og billigere å reise for de fleste. Denne utfordringen opplever jeg at Samferdselsdepartementet ikke klarer å takle. De velger å problematisere innføringen av nytt takst- og sonesystem, fordi det kan bli for dyrt dersom det får mange flere velger å reise kollektivt. Et dumt utgangspunkt hvis man ønsker å gjøre noe for folk og klima. Finansieringen er på plass, men ikke regjeringen.

Til avslutning har jeg merket med dine partifeller kritiserer fylkeskommunens budsjett når de selv mangler 178 til 190 millioner kroner i sine egne samferdselsbudsjetter.