Akershus demografi og befolkningsvekst

Det er ikke noe nytt at Akershusbefolkningen vokser, men hvordan veksten er fordelt på kommunene, hvem som flytter til fylket og hvorfor er imidlertid spørsmål færre av oss kan besvare. 

 I 2012 økte befolkningen i Akershus med om lag 10 000 mennesker. Fordelingen er imidlertid langt fra lik fra kommune til kommune. I dag er Asker og Bærum desidert størst, men fortsetter veksten som nå er det forventet at Nedre Romerike vil bli større enn disse to kommunene innen 2020. Ullensaker, Sørum og Ås er blant kommunene som opplever størst prosentvis vekst for tiden.

Årsaken til veksten er sammensatt. I 2001 skyldtes befolkningsveksten fødselsoverskudd. I senere år har arbeidsinnvandring bidratt til stor vekst, særlig etter at grensene ble åpnet for europeisk arbeidsinnvandring i 2005. Tilflyttingen til Akershus fra andre fylker øker også, etter hvert som hovedstaden vokser, og vi opplever nå en historisk høy innflytting fra andre fylker.

Akershus er et innvandringssterkt fylke, og Akershus den nest høyeste innvandrerandelen i landet, rett bak Oslo. Aller størst er innvandringen fra Polen, Sverige og Pakistan. Det er også en stor vekst av antall innvandrere fra Litauen, 56 prosent flere i 2012 enn i foregående år.

Selv om det er liten tvil om at Akershus-befolkningen vokser, er det vanskelig å anslå nøyaktig hvor mye større vi skal bli de neste 20 til 30 årene. Akershus kan ha alt fra 675 000 til nærmere 900 000 innbyggere i 2040, avhengig av avgjørelser som tas på nasjonalt og internasjonalt hold. Til tross for dette må det påpekes at mange nye mennesker i fylket ikke nødvendigvis trenger å bety mange nye boliger.

21 prosent av husholdningene i Akershus består av par uten hjemmeboende barn, og 34 prosent er aleneboende. Det er et paradoks at 55 prosent av husholdningene i fylket er små, men at vi har så mange store boliger. På lokalt nivå kan man faktisk ha en sterk befolkningsvekst uten å måtte bygge nye boliger. Dette er også viktig å ha i tankene i den videre by- og tettstedsplanleggingen. 

Verdifull kystkultur

I dag hadde jeg gleden av være med å markere overtakelse av det nye Oslofjordmuseet som ligger i Vollen ved Asker.

Det har for Akershus fylkeskommunen vært både et langvarig engasjement og en omfattende satsing som nå materialiserer seg her ved Maudbukta i Vollen, på stedet der båtbyggeren Christian jensen bygget polarskipet Maud for snart 100 år siden. Bak den bygningen som har reist seg og som om få måneder skal huse det nye Oslofjordmuseet og Sjøskolen i Asker, ligger mer en 20 års satsing på kystkultur fra Akershus fylkeskommunes side.

Det var først for noen tiår siden at vår felles kystkultur for alvor begynte å få oppmerksomhet blant våre historikere og museumsfolk. For Akershus sin del kom satsingen for alvor i gang på slutten av 1980-tallet, og fra den gang har det vært en prioritert oppgave for fylkeskommunen å løfte fram dette temaet. Tidlig på 90-tallet fikk Follo Museum rollen som ansvarsmuseum for kystkultur i fylket, og snart ble det museets oppgave å samle en representativ samling av trebåter fra vår del av landet. Begge deler med vesentlig økonomisk tilskudd fra Akershus fylkeskommune.

Det var en viktig oppgave. For i tillegg til at kystkulturen i seg selv lenge hadde fått lite oppmerksomhet, var det lite bevissthet om at nettopp kystkulturen er en svært vesentlig del av historien også i våre områder. En viktig del av vår kulturarv og nyere historie var i ferd med å forsvinne med den rike floraen av trebåter – ikke minst lystbåtene. Det at båtsamlingen økte til både to og fire ganger det antallet som først var tenkt, viser at denne kulturarven virkelig var rikholdig. Det gjorde det også veldig aktuelt å få til en arena der denne innsatsen kunne brukes. Og det er det vi nærmer oss for alvor nå i dag.

Selv om det har gått lang tid fra dette ble dratt i gang, har tiden også bidratt til å foredle prosjektet. Det bygget som nå kan overtas skal nemlig romme noe langt mer enn et trebåtmuseum. Det skal huse nye tilnærminger til så vel kystkulturtemaet som det å drive museum, der det er fjorden selv og bruken av den som står i sentrum. Både i Akershus-sammenheng og i nasjonal sammenheng vil det museet som om noen måneder skal åpnes her derfor representere et betydelig løft.

Ikke minst er dette en spennende bygning fordi den skal romme både en skole og et museum, og at de skal være mer enn bare gode naboer. Her skal det være samarbeid og felles mål. Og da er det på sin plass å bringe våre gratulasjoner også til Sjøskolen i Asker, ved dens elever og lærere, som får et praktfullt bygg å drive sin skole fra – selv om fjorden selv sikkert kommer til å være den viktigste arenaen også i fortsettelsen.

Fylkeskommunen er takknemlig for at Asker kommune har tatt på seg både byggherrerollen og det å eie museumsbygningen. Den som har fulgt slike byggeprosesser, vet at det ikke er lite arbeid som legges ned underveis for å skape den gode arenaen.

Til tross for at fylkeskommunen sammen med Stiftelsen Follo Museum og Asker kommune har investert betydelige midler i bygget som overtas i dag, har ikke alle ønsker og planer vært innenfor de økonomiske mulighetene. Men det har til gjengjeld utløst et betydelig frivillig engasjement, ikke minst for å realisere museumshavnen her ute. Derfor stor takk til dere. Og det er neppe feil å si at uten de frivilliges entusiasme og pådriveri hadde heller ikke museumsbygningen stått her nå.

Jeg ser fram mot åpningen i juni, og takker både utbygger og entreprenør og alle våre gode samarbeidspartnere i både Akershusmuseet, Stiftelsen Follo Museum, Asker kommune og alle dem som har bidratt på mange slags vis. Så ønsker jeg Asker kommune lykke til som eier av dette flotte bygget!

Unge entreprenører i Asker og Bærum

Nylig ble det for første gang i Asker og Bærum arrangert mesterskap for ungdomsbedrifter. 150 elever fra videregående skoler i distriktet deltok i en lokalkonkurranse om kåringen av Asker og Bærums beste ungdomsbedrift. Det var mange gode presentasjoner av unge grundere ble vist i Sandvika og både skole og elever fortjener ros for innsatsen. I tillegg fortjener primus motor Carl Nicolai Bugge Vold, Senterdirektør ved Sandvika Storsenter, skryt for alt det arbeidet de hadde gjort for å få dette til.

Akershus Fylkeskommune satser på ungt entreprenørskaps i utdanningen. Fylkestinget i Akershus vedtok i desember en økt satsing på dette med det mål at Akershus skal være best i landet.

Ungdomsbedrift er Ungt Entreprenørskaps bedriftsprogram i videregående skole. Elevene starter, driver og avvikler sin egen bedrift med lærer som veileder og en mentor fra lokalt næringsliv. Elevene arbeider ut fra reelle ideer og realiserer disse gjennom produksjon, markedsføring og salg. Arbeid med ungdomsbedrift gir konkret kunnskap om bedriftsetablering, men erfaringen bidrar også til å utvikle personlige egenskaper og holdninger.

Tidligere elever vet hvordan de skal sette ideer ut i livet og det gir viktige ferdigheter som arbeidslivet har nytte av. De kan vise til mange gode tiltak og resultater i videregående skole. De siste 10 årene har vi hatt 8000 elever med på ungdomsbedrift som blant annet har startet 728 nye bedrifter i Akershus.

Nasjonale undersøkelser viser også at de som har drevet Ungdomsbedrift har 30 prosent høyere etableringsrate enn de øvrige i samme aldersgruppe. Østlandsforskning har gjennomført en undersøkelse på egenetablering blant personer i alderen 24-25 år. Rapporten viser at blant de som har drevet Ungdomsbedrift på skolen har 17 prosent etablert bedrift eller holder på å etablere.

Konkurransen som foregikk i Sandvika var en god oppvarming til fylkesmesterskapet, som kommer senere i år, og eventuelle bedriftsetableringer senere i livet.

Nye Heggedal jernbanestasjon

Nye Heggedal stasjon blir så mye dyrere enn beregnet.Politikerne i fylkesutvalget ble før helgen orientert om hvorfor. Det er enighet for at prosjektet må bringes i havn og at vi kan ikke stoppe nå. Tog et er en tung kollektivbærer i vårt område

Prosjektet som i 2009 ble beregnet til å koste 67 millioner kroner, har vist seg å bli vesentlig dyrere. En ny beregning viser at prosjektet vil koste 160 millioner kroner, hele 93 millioner kroner mer enn først antatt. Dårlige grunnforhold med kvikkleire og underestimering i kostnadsoverslaget er viktige årsaker til at beregningen ble feil.

Fylkesrådmannen går inn for å dekke de økte kostnadene og anbefaler en modifisert variant av løsningen som allerede er vedtatt. Denne løsningen innebærer at en planlagt rundkjøring erstattes med et t-kryss, og at deler av gang- og sykkelvei erstattes med fortau. Alternativet er anslått å koste 150 millioner kroner.

Til tross for det solide kostnadshoppet, har det aldri vært noe tema å tre ut av prosjektet. Det er gitt stødige signaler om at vi ønsker å gjennomføre dette. Dette er et viktig prosjekt både for oss og for Jernbaneverket. Det er nødvendig for å imøtekomme det nye tilbudet på Spikkestadbanen.

Saken skal opp i fylkesutvalget 24. november, og avgjøres i fylkestinget 15. desember.

Åpning av kollektivfelt og gangveg i Asker!

I dag åpnet vi kollektivfelt og gang- og sykkelveg langs fv. 165 Slemmestadveien mellom Hvalstrand og Holmen. Med dette kollektivfeltet vil busser spare inntil fem minutter på å trafikkere strekningen, mens gang- og sykkelvegen vil bedre sikkerheten og fremkommeligheten for gående og syklende.

I mai 2009 startet arbeidene med å bygge kollektivfelt og gang- og sykkelveg langs Slemmestadvegen mellom Hvalstrand og Holmen. I tillegg er fire private utkjøringer bygget sammen til en felles utkjøring, i tillegg til at Hvalsveien og Syverstadkollen har fått en felles trafikksikker utkjøring i Slemmestadveien. Arbeidene ble ferdigstilt 1. juli 2011.

Seks alleer med toppkarakter i Akershus

Statens vegvesen har kartlagt og klassifisert 290 alleer og trerekker i Oslo og Akershus i en ny rapport. Seks av alleene fikk toppkarakter. Asker har flest med toppkarakter i Akershus.

Alleene og trerekkene er klassifisert fra A til D, der A-alleene er de med størst verdi for både kulturhistorie og landskap. Tre av alleene med toppkarakter ligger i Asker, mens Fet, Ås og Bærum har en A-allé hver. Disse seks er eksempler på svært flotte alleer som har stor kulturhistorisk verdi og stor verdi for landskapet de står i.Vi kan også få flere i fremtiden. Selv de flotteste og største alleene en gang har vært spinkle og nyplanta. Med riktig skjøtsel er det flere av de unge alleene som kan bli fine landemerker når trærne blir større og eldre.

Kartleggingen og klassifiseringen av alleene er en del av miljøarbeidet til vegvesenet. Arbeidet ble startet av Miljøseksjonen i Vegdirektoratet og er et samarbeid mellom Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås, Riksantikvaren og Statens vegvesen. Alle de 290 registrerte alleene og trerekkene har det til felles at de består av minst fem trær av noenlunde samme størrelse, som står ved siden av hverandre på rekke langs en europa-, riks- eller fylkesveg. I en allé står trærne på begge sider av vegen, mens en trerekke er trær på en side av vegen.

Om våren og sommeren lager alleene en grønn og levende ramme rundt vegene våre, de er fargesprakende om høsten og på snørike vinterdager blir grenene hvite. Samlet sett gir trær langs vegen små og store trafikanter en opplevelse av skjønnhet og natur som er svært verdifull.
Trær langs vegen ikke må gå på bekostning av trafikksikkerheten. Trær tett inn til vegen representerer en betydelig trafikksikkerhetsrisiko ved påkjørsel. Vi å derfor derfor ha begge disse hensyn i hodet samtidig, slik at vi oppnår en fornuftig balanse mellom naturopplevelser og trafikksikkerhet for trafikanten.

Les mer hos Statens vegvesen.

Flere syklister og parkeringshus

Nylig åpnet vi Akershus første sykkel-parkeringshus i Asker. Meningen med satsingen er å få gode eksempler på hvordan vi kan løfte sykkelbruken i vår region. Asker er en av fire sykkel-pilotbyer i Akershus og det er hyggelig å se at satsingen allerede nå får synlige spor.

Overraskende for de fleste, men både Dansker og Nordmenn syklet mye på 50-tallet, så kom bilen og sykkelen som fremkomstmiddel for voksne mennesker ble mindre populært i Norge. Byene i Akershus er selvsagt ikke like store som København, men køproblemene og avstandene er ikke så veldig forskjellige. De fleste bilturer vi ønsker å erstatte er bare noen få kilometer lange.
Befolkningen kommer til å øke med rundt 30 %, og det aller meste av tilhørende transportvekst må løses kollektivt. Veinettet og byenes evne til å ta i mot flere biler vil ikke kunne økes tilsvarende. I Asker opplever at bussene allerede i dag blir forsinket av bilkøer inn mot Asker sentrum.

Kollektivandelen på en hverdag mellom Asker/Bærum og Oslo er omtrent 25 % i dag. Dette betyr at hvis kollektivsystemet skal ta det meste av ventet transportvekst, må antall reiser med tog og buss omtrent dobles for å ta unna en ventet trafikkvekst på rundt 30 %. Sammen med Jernbaneverket og NSB planlegger vi for et mye bedre kollektivtilbud, og dette vil særlig gjelde de store stasjonsbyene som Asker og Sandvika som i løpet av noen år vil ha hurtigtogavganger hvert 10. minutt.

Her kommer sykkelen inn i bildet, og behovet for nok P-plasser for sykkel. Det er greit å få plass til noen hundre sykler på overflaten rundt stasjonene, men tusen sykler gir fort kaos. Ved stasjonene i København og andre sykkelbyer i Europa har man måttet finne løsninger i hus og under bakken for få plass til alle syklene i kort avstand til perrongene. Dette kan bli en utfordring også hos oss, og det er derfor viktig for å få testet ut denne løsningen i Asker.

Været er annerledes hos oss enn i København og i Nederland. Det er kanskje ikke mindre regnvær, men det er definitivt mer snø. Vi tror derfor at et innendørs sykkel-P-hus kan ha særlig store nytte i vinterhalvåret. Vi er derfor spente på om vi klarer å få til økt sykling til stasjonen om vinteren.

Terrenget er mange steder brattere hos oss enn i København og Nederland. Kanskje vil sykler med elektrisk hjelpemotorer kan spille en viktigere rolle fremover. Ikke minst i Asker hvor høydeforskjellene kan være en større utfordring enn avstandene. Lette sykler og elektriske sykler er kostbare, og mange vil kvie seg for å sette dem fra seg ved stasjonen. Vi håper derfor at et sykkel P-hus med låssystem og video-overvåkning kan bidra til at flere tør å parkere sykkelen ved stasjonen.

Målet er at vi skal få til et bedre samferdselstilbud både for den enkelte og for miljøet.

ÅPNING AV SYKKEL-PARKERINGSHUS

I dag var det en stor glede for meg - og for Akershus fylkeskommune - å få være med på åpningen av sykkel-parkeringshuset i Asker sentrum. Spesielt hyggelig er det å se at sykkelby-satsingen allerede nå får synlige spor i terrenget!

Asker er jo en av fire sykkel-pilot-byer i Akershus. Meningen med denne satsingen er å få til noen gode eksempler på hvordan vi kan løfte sykkelbruken slik at vi kan nærme oss danske tilstander.

Både Dansker og Nordmenn syklet mye på 50-tallet, så kom bilen og sykkelen som fremkomstmiddel for voksne mennesker ble mindre populært, både i Norge og Danmark. Til og med i København gikk det nedover og de nådde et lavmål på slutten av 1970-tallet hvor bilene dominerte gatebildet fullstendig. Så tok våre nordiske naboer grep og sykkelbruken fikk gradvis en renessanse. I dag er det flere sykler enn biler som kjører til/fra København sentrum i rushtida!

Byene i Akershus er ikke like store som København, men køproblemene og avstandene er ikke så veldig forskjellige. De fleste bilturer vi ønsker å erstatte er bare noen få kilometer lange.

Fylkeskommunen, staten og kommunene har en formidabel, men interessant utfordring de neste 15-20 årene. Befolkningen kommer til å øke med rundt 30 %, og det aller meste av tilhørende transportvekst må løses kollektivt. Veinettet og byenes evne til å ta i mot flere biler vil ikke øke tilsvarende. I Asker opplever våre busser allerede i dag å bli forsinket av bilkøer inn mot Akershus-byen Asker sentrum.

Kollektivandelen på en hverdag mellom Asker/Bærum og Oslo er omtrent 25 % i dag. Dette betyr at hvis kollektivsystemet skal ta det meste av ventet transportvekst, må antall reiser med tog og buss omtrent dobles for å ta unna en ventet trafikkvekst på rundt 30 %.

Sammen med Jernbaneverket og NSB planlegger vi for et mye bedre kollektivtilbud, og dette vil særlig gjelde de store stasjonsbyene som Asker og Sandvika som i løpet av noen år vil ha hurtigtogavganger hvert 10. minutt. Det er derfor sannsynlig at man fram til år 2030 får en dobling av antall togpassasjerer fra Asker og de andre store knutepunktene i Akershus. Her kommer sykkelen inn i bildet, og behovet for nok P-plasser for sykkel.

Alle som har vent seg til å bruke sykkel i hverdagen vet at det skal mye til å konkurrere ut sykkelen når man måler tidsbruken fra dør til dør, og man får lov til å sykle helt fram. Det nye sykkel-P-huset er plassert omtrent oppå plattformen. Det er slik det bør være, og det er slik vi må forsøke å få det til i alle byene i Akershus.

Det er greit å få plass til noen hundre sykler på overflaten rundt stasjonene, men tusen sykler gir fort kaos. Ved stasjonene i København, Malmø og andre sykkelbyer i Europa har man måttet finne løsninger i hus og under bakken for få plass til alle syklene i kort avstand til perrongene. Dette kan bli en utfordring også hos oss, og er derfor glad for å få testet ut denne løsningen i Asker. Dette er et pilotprosjekt hvor vi skal høste erfaringer.

Været er annerledes hos oss enn i København og i Nederland. Det er kanskje ikke mindre regnvær, men det er definitivt mer snø! Vi tror derfor at et innendørs sykkel-P-hus kan ha særlig store nytte i vinterhalvåret. Vi er spente på om vi gjennom dette prosjektet klarer å få til økt sykling til stasjonen om vinteren. Kanskje vi også må gjøre et fremstøt for å få flere til å oppleve hvor fantastisk godt veigrep man får av å sette piggdekk på sykkelen om vinteren?

Terrenget er mange steder brattere hos oss enn i København og Nederland. Kanskje vil sykler med elektrisk hjelpemotorer kan spille en viktigere rolle fremover. Ikke minst i Asker hvor høydeforskjellene kan være en større utfordring enn avstandene. Lette sykler og elektriske sykler er kostbare, og mange vil kvie seg for å sette dem fra seg ved stasjonen. Vi håper derfor at et sykkel-P-hus med låssystem og video-overvåkning kan bidra til at flere tør å parkere sykkelen ved stasjonen.

Jeg vil til slutt få takke Asker kommune og Jernbaneverket for at de har blitt med fylkeskommunen på dette pilotprosjektet. En takk også til Statens vegvesen som har hjulpet oss med planleggingen, og til Tandberg Eiendom som har vist stor velvilje ved å leie ut nødvendig bil-parkeringsplasser i sitt P-hus og tillatt oss å kappe i veggene og gjøre nødvendig bygningstiltak.

Jeg synes dette har blitt et veldig flott parkeringshus!

Utdanningstorg for 10. klassinger med foreldre

Akershus fylkeskommune og de videregående skolene i Asker og Bærum inviterer ungdomsskoleelever og foreldre til stort utdanningstorg. Innen 1. mars skal elevene på 10. trinn velge utdanningsprogram i videregående opplæring.

Det er satt opp egne dager for de forskjellige ungdomsskolene, og også et eget tilbud for minoritetselever med foreldre.

Det vil både være fellesgjennomganger i sal og muligheter til å besøkestands fra alle utdanningsprogram. Dere vil møte engasjerte ledere, rådgivere, faglærere og elever fra de videregående skolene i distriktet.

Det er eget tilbud for minoritetselever med foreldre med tolk i Asker kulturhus tirsdag 11. januar kl. 17.30. Les mer her.

For skolene i Bærum skjer det 12. og 13. januar i Bærum kulturhus og Kommunegården.Les mer her.

Besøk i Asker kommune

I dag har jeg vært på besøk i Asker kommune sammen med Knut Arild Hareide og kommunestyrerepresentant i Asker Hildur Horn Øien.

Det skjer mye spennende i Asker. Det er også utfordringer som man må gripe fatt i. Det er derfor svært nyttig med befaring for å få kunnskap om dette. Samferdsel er alltid en utfordring i vre kommuner.

Her var programmet for dagen:
Kl.09.30 – 11.00: VEAS, Bjerkåsholmen 125, Slemmestad (Vestfjordens avløpsselskap - et interkommunalt renseanlegg for Oslo, Asker og Bærum for renere Oslofjord), orientering og omvisning. Link: http://www.veas.nu/hjem

Kl.11.30 – 13.00: Asker Produkt AS, Gamle Borgen vei 4, Asker. (Etablert for å tilby et arbeidstilbud til yrkeshemmede med ulike forutsetninger og behov som ikke får arbeid på det ordinære arbeidsmarkedet) Orientering og omvisning. Lunsj. Link: http://www.askerprodukt.no/default.aspx?aid=9075679

Kl.13.30 – 14.30: Møte med ordfører Lene Conradi og kommuneledelsen i Asker kommune, rådhuset. Link: http://www.asker.kommune.no/

Kl.14.30 – 16.00: møte med representanter for Asker KrF

Høyt asfaltbudsjett

Årets asfaltbudsjett er høyere enn tidligere.

Akershus fylke satser på å redusere etterslepet på vegdekkene. Dermed vil flere strekninger få nytt dekke i år. Asfalteringen starter i begynnelsen av mai og varer til oktober.

Statens vegvesen skal asfaltere riks- og fylkesveger i Asker og Bærum for 21 millioner kroner. Om lag 25 kilometer tofelts fylkesveger og ca. 12 kilometer kjørefelt på E18 får dermed nytt og tryggere dekke.

Statens vegvesen skal asfaltere riks- og fylkesveger i Follo for 32 millioner kroner. Om lag 58 kilometer får dermed nytt og tryggere dekke.

Større konkurranse i drosjemarkedet

For å styrke konkurransen i Asker/Bærum og på Nedre Romerike ga fylkeskommunen i 2009 0-Taxi(Teletopia) og Taxi 3 Romerike tillatelse til å etablere drosjesentraler. Det ble opprettet 20 nye løyver tilknyttet hver av sentralene.

Målsetning for behovsprøvingen i Akershus er et godt drosjetilbud med høy kvalitet, samt riktig prisnivå og sunn konkurranse. En løyveøkning i Asker/Bærum er forsvarlig. Det er stor vekst i befolkning og arbeidsplasser, høy næringsvirksomhet og mye forbindelse til Oslo tilsier at regionen Asker/Bærum må ha et relativt høyt drosjeløyveantall og kan sammenlignes med andre byer i landet.

Konlusjonen er at Asker og Bærum får 38 drosjeløyver. De tilknyttes 0-TAXI. I tillegg har Taxi 3 Romerike på Nedre Romerike søkt om 10 ordinære drosjeløyver og 5 reserveløyver. De mener at de har for få løyver til å kunne betjene etterspørselen. Fylkesrådmannen har etter fullmakt innvilget søknaden.

Det betyr flere taxier og samt sunnere og større konkurranse i drosjemarkedet.

Ullensaker, Skedsmo og Oppegård og Asker valgt til ”sykkelby”

Akershus fylkeskommune har utnevnt Ullensaker, Skedsmo og Oppegård og Asker til ”sykkelby”. Målet er at flere kommunen vil legge forholdene til rette så flere kan velge sykkel.

Det er viktig å legge til rette for mer miljøvennlig transport, og sykkel er en viktig del av dette. Disse fire kommunene ønsker at flere vil velge sykkel som transportmiddel, enten helt til endepunktet for reisen eller til et kollektivknutepunkt. Da må man legge forholdene til rette, blant annet gjennom god standard på sykkelveinettet og trygg sykkelparkering.

Utvikling av ”sykkelbyer” er en del av sykkelstrategien i Nasjonal transportplan. Målet er at sykkelandelen i Norge skal økes fra 4-5 prosent til 8 prosent i løpet av perioden 2010-2019, og i byene skal sykkeltrafikken dobles.
Kriteriene er at kommunen har en godkjent plan for det overordende sykkelvegnettet og at kommunen er aktiv deltaker i prosjektet, også økonomisk. En ”sykkelby” må også ha over 5000 innbyggere.

Flere av kommunene er godt i gang med arbeidet. Vi håper at utnevnelsen til ”sykkelby” vil hjelpe kommunene videre i arbeidet og andre kommuner i Akershus kan lære av dette.