Region Viken

Den beste løsningen ville vært å slå sammen Oslo og Akershus. Det er ikke politisk mulig. Det verste løsningen må ha vært å splitte Akershus med de konsekvenser det ville fått. Det betyr at Viken var det beste alternativet som man kan få flertall for på Stortinget. Den norske stat er god på kontroll, men ikke på tjenesteproduksjon. Alternativet til regionreform ville vært forvitring av dagens folkevalgte fylker og mer statlig byråkrati på regionalt nivå.

Uten folkevalgt regionnivå blir det mer statlig styring. Det trengs det både et regionalt folkevalgt nivå for å unngå at oppgaver som er for store for kommunene, blir overtatt av staten, men også for at en standardisering av tjenester ikke passer inn i hele landet.  Når staten i det kommende året skal gå gjennom sin oppgaveportefølje, bør en overføring av oppgaver fra statlig til regionalt nivå være naturlig. Norge som stat er ikke annerledes enn andre europeiske land ved at man har tre folkevalgte nivåer.  

Akershus tilnærming er at vi ønsker en større hovedstadsregion der man tenker helhetlig. Dette er svært viktig for blant annet bolig- og arealplanlegging, infrastruktur og samferdsel og næringsutvikling. Områder der det er stort press i dag. Dette er vesentlig både for innbyggernes hverdag og livskvalitet - og for klima- og miljø. Et eksempel på det er at når Oslo og Akershus i fellesskap fikk på plass en felles og strømlinjeformet kollektivløsning, nemlig Ruter, har kollektivtrafikken bare i Akershus økt med 70 %.

Akershus beklager at Oslo ikke ønsker å være med i en felles region, når vi ser hvor viktig det er med samarbeid. Jeg vil imidlertid understreke at vi har fått på plass viktige brikker sammen med Oslo. Ruter, som er nevnt, Oslopakke 3 og felles areal- og transportplan. Jeg mener naturlige fylker i en slik hovedstadsregion primært ville vært Oslo, Østfold og Akershus.

Det kom som et sjokk på oss i Akershus at forslaget om å dele fylke til fordel for Østre og Vestre Viken, sånn over bordet uten noen form for utredning. Det er også underlig at det er representanter fra et nabofylke som foreslår denne delingen. I kommune- og regionreformen, som er vedtatt, har man med hensikt valgt ikke å gå for noen delinger av verken kommuner eller fylker når man tegnet kartet. Det er kun grensejusteringer.  Man innførte derfor nå en helt ny praksis og tankegang rundt reformen når man kan begynne å dele fylker for å skape nye regioner.

Samarbeidet med Oslo trenger ikke å fragmenteres, men å gjøres tettere. Å dele Akershus inn i to fylker, som fort får ulike agendaer og ulik politisk flertall og styring, vil demontere muligheten til å se på helheten sammen med Oslo. Så blir det konkurranse om ressursene i Ruter og Oslopakke 3 mellom Oslo og to fylker på hver sin side av fjorden som gir mer krangling, mindre handling og færre resultater.

Viken blir faktisk bare et middels stort fylke fra 1. januar 2020. Trøndelag, fylkene i Nord-Norge, Innlandet og Vestlandet blir større. Folketallet blir høyt, men heller ikke høyere enn om Akershus hadde gått sammen med Oslo. Store deler av Akershus, Buskerud og Østfold henger sammen i bolig- og arbeidsmarkedet. Kommunikasjonene går inn mot Oslo. Derfor er det fornuftig og riktig å slå sammen fylkene. Jeg finner det naturlig at en større hovedstadsregionen er i en særstilling, både når det gjelder størrelse og antall innbyggere, slik du finner i andre sammenlignbare land.

Vi må også være klar over at vi som regionen konkurrerer med andre hovedstadsregioner og større byregioner i naboland om investeringer og om etablering av nye arbeidsplasser. Diskusjonen er større enn bare interne norske forhold.

 

Akershus demografi og befolkningsvekst

Det er ikke noe nytt at Akershusbefolkningen vokser, men hvordan veksten er fordelt på kommunene, hvem som flytter til fylket og hvorfor er imidlertid spørsmål færre av oss kan besvare. 

 I 2012 økte befolkningen i Akershus med om lag 10 000 mennesker. Fordelingen er imidlertid langt fra lik fra kommune til kommune. I dag er Asker og Bærum desidert størst, men fortsetter veksten som nå er det forventet at Nedre Romerike vil bli større enn disse to kommunene innen 2020. Ullensaker, Sørum og Ås er blant kommunene som opplever størst prosentvis vekst for tiden.

Årsaken til veksten er sammensatt. I 2001 skyldtes befolkningsveksten fødselsoverskudd. I senere år har arbeidsinnvandring bidratt til stor vekst, særlig etter at grensene ble åpnet for europeisk arbeidsinnvandring i 2005. Tilflyttingen til Akershus fra andre fylker øker også, etter hvert som hovedstaden vokser, og vi opplever nå en historisk høy innflytting fra andre fylker.

Akershus er et innvandringssterkt fylke, og Akershus den nest høyeste innvandrerandelen i landet, rett bak Oslo. Aller størst er innvandringen fra Polen, Sverige og Pakistan. Det er også en stor vekst av antall innvandrere fra Litauen, 56 prosent flere i 2012 enn i foregående år.

Selv om det er liten tvil om at Akershus-befolkningen vokser, er det vanskelig å anslå nøyaktig hvor mye større vi skal bli de neste 20 til 30 årene. Akershus kan ha alt fra 675 000 til nærmere 900 000 innbyggere i 2040, avhengig av avgjørelser som tas på nasjonalt og internasjonalt hold. Til tross for dette må det påpekes at mange nye mennesker i fylket ikke nødvendigvis trenger å bety mange nye boliger.

21 prosent av husholdningene i Akershus består av par uten hjemmeboende barn, og 34 prosent er aleneboende. Det er et paradoks at 55 prosent av husholdningene i fylket er små, men at vi har så mange store boliger. På lokalt nivå kan man faktisk ha en sterk befolkningsvekst uten å måtte bygge nye boliger. Dette er også viktig å ha i tankene i den videre by- og tettstedsplanleggingen.